Elektrisk brudeferd i Hardanger
Foto: Tidemand/ Gude (Wikimedia Commons), Norled
Nettselskap og bærekraftig transport:

Elektrifisering som svir

Nettregulering og bransjestruktur • Energi

I løpet av de neste tre årene skal 70 fergestrekk elektrifiseres. Det svir på pungen for de som er så (u)heldige å ha elektriske ferger i sine områder. Fornybarløftet må følges av regelendring for anleggsbidrag.

Tenk deg å ta en Brudeferd i Hardanger, på et fergedekk uten dieseldunst og kaffekopper som skvulper over i takt med motordunkene. Det blir snart en realitet, i tråd med Stortingets bestilling av storstilt elektrifisering av fergestrekk. De neste tre årene skal 70 elektriske slike fergestrekk settes i drift.

Det kan ikke annet enn applauderes at Norge tar i bruk et av våre absolutte konkurransefortrinn: Ren og fornybar kraft. Ikke bare gjør det bruk av en bærekraftig innsatsfaktor vi har overflod av. En storstilt elektrifisering av transportsektoren er også helt nødvendig for at vi skal nå forpliktelser vi har påtatt oss ved å tilslutte oss EUs utslippskuttregime.

Når man blendes av store og gode tanker, gremmes man imidlertid desto mer når man ser flokene som oppstår når tankene skal settes ut i livet. Når Stortinget i 2015 bestilte elektrifisering av fergestrekk, ble regjeringen samtidig bedt om å besvare et vanskelig spørsmål: Hvem skal betale for utbygging av el-infrastrukturen? Her har man kommet til kort. I dag svir dette store fornybarløftet på pungen til energiselskapene.

Kutt i effektivitet og inntektsramme

I henhold til dagens regulering straffes selskapene økonomisk dersom det bygges mer nett enn nødvendig. Derfor er nettet gjerne svakt hvor fergestrekkene går, som regel over fjordarmer som er tynt befolket på begge sider. Når en ferge skal lade i løpet av de få minuttene i kai, snakker vi om ladebehov i megawatt. Da må det en storstilt oppgradering av nettet i området til, eventuelt bygging av plasskrevende og dyre batteribanker.

Går man for oppgradering av nettet er det snakk om kabler, gjerne over fjorden, til en skyhøy meterpris. Skulle selskapene betalt for disse selv, ville det gått hardt utover egenkapitalen eller krevd store lån. Det er derfor vanlig å be fergeselskapet/ veivesenet betale for forsterkningen av nettet i form av anleggsbidrag. Imidlertid er det slik at reguleringen «straffer» selskap som finansierer prosjekter med slike anleggsbidrag. Da synker selskapet i effektivitetsmålingen, noe som går ut over det økonomiske resultatet i bedriften.

Trekk i inntektsrammen: 7,5 millioner

Under denne ukens KSU (Kraftsystemutredning)-seminar på Hamar fikk vi se konkrete eksempler på hvordan regelverket slår uheldig ut. Mørenett skal i årene fremover sørge for en storstilt elektrifisering av fergene. Når selskapet da skal gjøre sitt for å oppfylle Stortingets vedtak, merkes det godt: I følge selskapets egne beregninger fører elektrifisering av 10 fergestrekk ved anleggsbidrag til tre prosent lavere effektivitet. Slik effektivitetsmodellen er skrudd sammen, vil dette føre til et trekk i inntektsrammen på 1,8 prosent, noe som utgjør drøyt 7,5 millioner.

Elektrifisering av ferger er bare en begynnelse. Skal man nå målet om at bare nullutslippsbiler er i salg fra 2025, kreves tunge investeringer i hurtigladestasjoner landet rundt – og tilsvarende tunge investeringer i forsterkinger i nettet. Mange hurtigladestasjoner må bygges langs veistrekk som mildt sagt er spredt bebygget, og hvor nettet er tilsvarende svakt. Når større selskap som Mørenett merker på lommeboka hvordan pålagt nettforsterking slår uheldig ut, vil mindre selskap oppleve fornybarløftet som relativt mer tyngende.

Det haster med regelendring

Ettersom prislappen for slike forsterkninger er stiv, har praksis har så langt vært at den som utløser forsterkingen også betaler. Etter nylig vedtatte endringer i regelverket rundt anleggsbidrag blir dette lovpålagt fra neste år. Vi mener det er viktig og riktig at den som utløser investeringer betaler. Samtidig mener vi at dette lovpålegget må følges av endringer i inntektsrammemodellen, slik at ikke prosjekter finansiert ved anleggsbidrag fører til effektivitetstap i nettselskapene.

Heldigvis har NVE varslet at saken skal behandles neste år, noe som tilsier at direktoratet vurderer dagens regelverk som uheldig innrettet. Slik sett burde saksbehandlingstiden bli kort. Det er ikke lenge til Brudeferden i Hardanger er helelektrisk. De som sørger for at båten kommer seg over fjorden kan ikke straffes med kutt i effektivitet og inntektsramme.