Sint Asle med Nett.jpg
Foto: iStock
Lavere grense for funksjonelt skille:

Regjeringen skyter både seg selv og kraftbransjen i foten

Nettregulering og bransjestruktur • Energi

Det ble satt en lavere grense for når selskapene må innføre det funksjonelle skillet i regjeringsplattformen; det er uten tvil resultatet av en hestehandel. Konsekvensene er betydelige for mange.

Denne kronikken ble publisert på Europower.no mandag 20 januar.

”Forutsigbarhet” er et yndet ord blant både næringslivsledere og politikere. Når store og langsiktige investeringer skal gjennomføres, er forutsigbarheten en viktig følgesvenn. Om man ikke vet hva som venter rundt neste sving er det mindre fristende å bruke penger.

De nye føringene fra regjeringen går imidlertid på forutsigbarheten løs, og det for en bransje hvis investeringer gjerne har en levetid på flerfoldige tiår. I fjor vedtok et flertall på Stortinget at selskap med færre enn 30 000 kunder skulle slippe et fordyrende og byråkratisk funksjonelt skille. Eplet som Høyre og Fremskrittspartiet da bet i, var surt. Disse partiene har ivret for massiv konsolidering i den norske nettbransjen.

Fornuften seiret da Krf stemte for forslaget om at de mindre selskapene ikke skulle påføres helt åpenbare ulemper.

At et parti søker regjeringsmakt ligger i politikkens natur. Kameler må svelges når enighet skal oppnås på tvers av partier. I denne sammenhengen er kamelen forutsigbarheten i en av landets viktigste bransjer. I bytte mot utredning av like tariffer i nettet, har regjeringens nye medlem gått med på at grensen for når selskapene må innføre et funksjonelt skille senkes til 10 000 kunder. Her virker det som om regjeringen rett og slett ikke har tenkt seg om. For hva blir resultatet av denne politiske hestehandelen?

For det første behandler regjeringen kraftbransjen, og dermed viktige arbeidsgivere i mange lokalsamfunn, stemoderlig. Når sentrale rammevilkår kan endres på bakrommet, sender det signaler om at kraftbransjen ikke er så viktig. Vi minner om at dette handler om en av fastland-Norges største verdiskapere. Når mantraet er at oljebransjen trenger forutsigbarhet, hvorfor skal ikke bransjen som sikrer elektrifiseringen vi alle ønsker og støtter få nyte den samme forutsigbarheten?

For det andre er det ikke ubetydelige kostnader forbundet med de nye føringene. Vårt medlem Alta Kraftlag har 13 000 nettkunder og er et av landets mest effektive nettselskap. Direktøren er med rette hoderystende når han påpeker at selskapet i ett år har arbeidet med forberedelsene til det selskapsmessige skillet. Når Alta Kraftlag plutselig også må innføre et funksjonelt skille, må prosessen startes på nytt. Slike prosesser koster penger. Kundenes penger. Da klinger det hult når det hevdes at det er av hensyn til kundens interesser det funksjonelle skillet skal innføres.

For det tredje undergraver regjeringen prosesser den selv fremmer. Det er flere eksempler på fusjonssonderinger mellom mindre selskap, som ser at de står sterkere sammen. Så lenge slike prosesser er forankret i et ønske hos medlemsselskapene selv, er dette noe vi i KS Bedrift Energi støtter helhjertet opp om. En ny grense på 10 000 kunder for det funksjonelle skillet, vil utvilsomt påvirke slike prosesser. Kraftselskapene er dyktige til å veie kostnad mot nytte.

Det funksjonelle skillet ble altså byttet mot at regjeringen skal utrede og ”fremme tiltak” for en utjevning av nettleien. Det er prisverdig at Tore Storehaug, som har vært den klareste røsten for utjevning av tariffer, ser ut til å ha satt innføring av dette som betingelse for å redde firepartiregjeringen. Vi håper likevel regjeringen tidlig presiserer hvilke tiltak den ser for seg, og at Storehaug presser på for en reell utjevningsordning. Vi vet nemlig hvilke ”tiltak” Høyre og Fremskrittspartiet ønsker: En massiv konsolidering i bransjen.

Det er i alle fall forutsigbart.