- Nå gjør regjeringen viktige grep for å sikre at man kan drive energikonsern og skape gode samfunn i alle deler av landet. Dette er en stor seier for distriktene og alle våre medlemmer, sier Truls Wickholm, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Funksjonelt skille handler om at personer i ledelsen til et nettselskap ikke kan delta i samme styre og ledelse som i konsernets morselskap eller andre selskap i konsernet. I praksis ville nettselskapene ha fått et ekstra ledd med meningsløst byråkrati, som er svært kostnadsdrivende for mindre og mellomstore nettselskaper. Dette ville ha hindret innovasjon og svekket mulighetene for å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft i lokalsamfunnene.

 for funksjonelt skille fra 10.000 til 100.000 nettkunder. Da blir bare de største selskapene omfattet. Det er samme grensen som man har valgt å bruke i EU. 

- Vi er glade for at regjeringen bruker handlingsrommet i EØS-avtalen og hever grensen for funksjonelt skille til 100.000 nettkunder, sier Wickholm.

- Dette er en sak Samfunnsbedriftene Energi har kjempet for i lengre tid. Nå fjernes en byråkratisk ordning som øker kostnadene, på bekostning av innovasjon og verdiskapning i hele landet, sier Wickholm.

Dersom kravet om funksjonelt skille ville vært gjeldende for alle nettselskap, ville det ha betydelige økonomiske følger og favorisert store nettselskap. Dette ville ha svekket det lokale eierskapet ved å presse frem unødvendige konsolideringer.

Full seier for mindre og mellomstore nettselskap

Funksjonelt skille skal bare gjelde for selskap med over 100 000 kunder

Samfunnsbedriftene Energi har etterspurt denne høringen etter at olje- og energiminister Terje Aasland i begynnelsen av juni opplyste at regjeringen ville heve grensen for funksjonelt skille fra 10.000 til 100.000 nettkunder.

- Vi er derfor ekstremt fornøyde med at forslaget nå er lagt frem og vil selvsagt komme med vårt høringsinnspill innen høringsfristen 14. desember, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi.

I høringsnotatet skriver departementet at blant annet Samfunnsbedriftene har vært klare på at de ønsker en heving av den nedre grensen for kravet om funksjonelt skille. Videre mener departementet at kravet ikke skal være strengere i Norge enn i EU. Det støtter vi fullt ut.

En heving av grensen for kravet om funksjonelt skille til nettforetak med flere enn 100 000 nettkunder vil innebære at 87 av 93 nettselskap i Norge ikke omfattes av kravet. Selskaper slik som Elvia AS, BKK Nett AS, Lede AS, Agder Energi Nett AS, Tensio AS og Lnett AS vil fortsatt omfattes av kravet om funksjonelt skille.

Vi vet at flere selskap har ventet på denne endringen, da innføring av funksjonelt skille har medført både ekstra kostnader og en lite hensiktsmessig struktur. Selv om de fleste har klart å tilpasse seg dagens regelverk, vet vi at dette er til ulempe for flere og at det også for mange er krevende å holde seg innenfor dagens regelverk.

Høringsfristen er satt til 14. desember. Det vil deretter ta en viss tid før lovendringen vil tre i kraft.

- I påvente av forventet lovendring, er det derfor naturlig at departementet er smidige og imøtekommende overfor de dispensasjonssøknader som er til behandling, påpeker Bjelland.

Funksjonelt skille på høring

Samfunnsbedriftene fikk gjennomslag:

Få trodde at vi skulle få gehør for en omkamp om funksjonelt skille som ble innført fra nyttår 2021. Men det fikk vi. Vi er nå ekstremt fornøyde med regjeringens forslag om å gjøre endringer i loven og heve grensen for funksjonelt skille fra 10.000 til 100.000 nettkunder, som også er på linje med kravene i EU.

Olje- og energiminister Terje Aasland, kunngjorde onsdag 1. juni at regjeringen foreslår å endre energilovens § 4 – 7 tredje ledd, fra 10.000 kunder til 100.000 kunder.

Forslaget vil nå sendes ut på høring, og deretter følger en ny beslutning i Stortinget, som nå har et flertall for å flytte grensen til 100.000 nettkunder.

Ønsker forutsigbare, men gode rammebetingelser

Samfunnsbedriftene Energi kjemper for gode, trygge og forutsigbare rammebetingelser for våre medlemmer. Vi vet at det både var spesielt og ikke minst kontroversielt da vi i møte med Energi- og miljøkomiteen i budsjettforhandlingene for 2022, ba om en omkamp rundt funksjonelt skille. Det er ikke vanlig med omkamp rundt slike viktige prosesser ved politisk maktskifte, men vi mener likevel at dette er så viktig for våre medlemmer, at en omkamp var viktig.

I et tett og godt samarbeid med El og IT forbundet samt Hallingdal Kraftnett, har vi fulgt opp denne saken i møter og brev, både med Olje og energiminister direkte og i møter med departementet.

Som andre, ønsker også vi stabile rammebetingelser for våre medlemmer. Men det må da være rammebetingelser vi mener er gode. Et funksjonelt skille ved 10.000 nettkunder har gitt en rekke store utfordringer for mange mindre selskap. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer går på at utfordringene ikke er tilbakelagte, og at det er spesielt krevende å skaffe nok god kompetanse.

– Dette er en gledens dag. Takket være et godt samarbeid med fagforening og bransjen har vi sammen fått gjennomslag. Vi er svært fornøyde med at regjeringen lyttet til oss og at de ser behovet for kompetanse over hele landet. Dette vil bidra til å lette hverdagen for både nettselskap og lokalsamfunn, og for en del også redusere kostnadene, påpeker Cecilie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Gjennomslag i «nettkampen» nesten alle trodde var tapt

Funksjonelt skille flyttes til 100.000 kunder:

Av direktør Cecilie Bjelland, Samfunnsbedriftene Energi; konsernsjef Audun Grynning, Vidju Holding AS og leder Jan Olav Andersen, El og IT Forbundet

Av erfaring vet vi at det har stor betydning for Norge da vi er forpliktet til å ta inn en rekke av bestemmelsene i norsk regelverk. Det betyr likevel ikke at norske politikere er handlingslammet i møte med EU, men det krever folkevalgte som evner å bruke handlingsrommet som ligger i EØS-avtalen.

Et viktig eksempel på dette er innføringen av funksjonelt skille for kraftselskap, et EU-regelverk som setter stramme rammebetingelser for operasjonell drift for nettselskap.

At vi var pliktige til å innføre regelverket har vært akseptert av alle parter. Hvem og hvordan har imidlertid vært gjenstand for debatt gjennom flere år. Årsaken er at norske myndigheter har lagt seg på en linje som er strengere enn EU.

I resten av Europa praktiseres unntak for selskap med mindre enn 100.000 nettkunder. Norske myndigheter stengte imidlertid døren ved 10.000 nettkunder. I praksis valgte dermed det daværende politiske flertallet i 2021 å se bort fra det handlingsrommet som EU har lagt opp til.

Et handlingsrom som EU åpnet fordi regelen om funksjonelt skille ellers avler unødvendig byråkrati.

Allerede nå ser vi konsekvensene av en uforståelig streng norsk tolkning. Det er nærmere 30 nettselskap som primært opererer i Distrikts-Norge som kan få «EU-unntak». Det fikk de ikke, og derfor må virksomhetene innrette seg etter regler som er lite tilpasset mindre aktører og distriktene de opererer i.

Det er en dårlig nytt for nettkundene, for lokalsamfunn og for ansatte i selskapene. Selskap erfarer nå at regelverket hvert år medfører unødvendige økte kostnader i millionklassen.

Det er en side av saken, en annen er personalsituasjonen der muligheter for å utvikle, tiltrekke og beholde spesialkompetanse i lokalsamfunnene svekkes over tid. Fremtidsbildet blir ikke lysere av at unødvendig stramt rammeverk også kan tvinge fram uønsket utsettelse av tjenester, med risiko for svekket beredskap og dårligere tilrettelegging av nære lærlingeplasser for lokal ungdom.

Situasjonen er med andre ord dessverre omtrent som fryktet. Og det helt uten gode begrunnelser for den strenge norske implementeringen av regelverket.

For energiloven har allerede gode og virkningsfulle regler for å fange opp ulovlig kryss-subsidiering mellom nettvirksomhet og øvrige konsernselskap samt eventuelle brudd på nettselskapenes plikt til nøytral likebehandling.

Myndighetenes oversikt viste ellers at det heller ikke var noen registrerte avvik på disse reglene i 2020, året før lovendringen.

Dagens regjering gir oss imidlertid håp. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV stemte for å bruke hele handlingsrommet i EU-regelverket i 2021. Av hensyn til distriktenes behov for sikkerhet, beredskap og tilgang på god kompetanse.

Det er riktignok ikke tradisjon for å ta opp alle tapte saker til ny behandling ved et regjeringsskifte, men det er unntak. Dårlig rammeverk som legger snublesteiner for utvikling av arbeidsplasser og unødig byråkrati fortjener ikke et langt liv.

Når vi nå ber regjeringen om å ta opp saken om funksjonelt skille, er dette også for å sende et viktig signal om hva vi trenger framover: en regjering som lytter og som er villig til å bruke hele handlingsrommet i EØS-avtalen.

Bruk EUs «energihandlingsrom» nå!

Funksjonelt skille:

Etter stortingsvalg med regjeringsskifte er det naturlig med spekulasjoner om i hvor stor grad regjeringen vil ta opp igjen gamle saker partiene ikke tidligere har fått flertall for i Stortinget.

Samfunnsbedriftene mener det er naturlig at regjeringen utnytter det handlingsrommet som finnes, og skroter det funksjonelle skillet, når det er et stort flertall på Stortinget for dette.

Samfunnsbedriftene har derfor, både før og etter valget, kontinuerlig jobbet for å endre Stortingets vedtak om hvem som skal omfattes av det funksjonelle skillet. Stortingsflertallet sa opprinnelig at kun nettselskap med mer enn 30.000 kunder skulle omfattes. Etter regjeringsendringer, hvor Krf skiftet side, ble det vedtatt en grense på 10.000 kunder.

EU har hele tiden hatt en grense på 100.000, begrunnet med unødig byråkrati og kostnader for kundene. Samfunnsbedriftene ser ingen grunn til at vi skal tenke annerledes i Norge og mener loven bør endres.

Vi vet det er mange som er enige med oss. Samfunnsbedriftene har tidligere samarbeidet med El og IT Forbundet i denne saken og har tatt opp igjen dette. Vi hadde derfor med oss leder Jan Olav Andersen i forbundet og daglig leder Audun Grynning i Vidju (morselskap for Hallingdal kraftnett) i et møte med statsråd Marte Mjøs Persen og hennes stab i et møte rett over nyttår.

Tema var utelukkende det funksjonelle skillet. Alle på møtet er også opptatt av høye strømpriser og hva som skal gjøres på det området, men her ble det altså en times pause fra strømpriser.

Regjeringspartiene har tidligere ikke sett noen grunn til å pålegge nettselskapene unødig byråkrati og problemer. Vi mener møtet gir grunnlag for optimisme. Så gjenstår det å se om det blir en ny runde på Stortinget.

Argumentene for og mot det funksjonelle skillet for selskap med færre enn 100.000 kunder er relativt godt kjent for alle som har fulgt debatten. Slik Samfunnsbedriftene ser det finnes det ingen gode argumenter for.

Vi opplever at tilhengerne mener merkostnadene vil presse fram fusjoner og at det er bra i seg selv. Etter vårt syn en meningsløs argumentasjon. Vi ønsker fusjoner velkommen, men de må være frivillige og ikke en følge av pålegg og indirekte økonomisk tvang.

Argumentene mot et funksjonelt skille for mellomstore og små nettselskap er derimot mange. Cecilie, Jan Olav og Audun argumenterte godt og leverte overbevisende innlegg. Både om problemene som det funksjonelle skillet medfører og hva som ikke er sant.

Noen problemer med det funksjonelle skille:

Heltidsstillinger erstattes med flere deltidsstillinger. Svekker distriktets mulighet til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.

Smådriftsfordeler forsvinner, mindre fleksibilitet i ressursbruken.

Redusert innovasjonskraft og økt administrasjon på bekostning av verdiskaping.

Nett kan ikke selge tjenester; kan føre til outsourcing.

Svekket beredskap som følge av omfattende kjøp av tjenester fra eksterne aktører uten god lokalkunnskap.

Med flere oppgaver outsourcet til større organisasjoner risikerer vi at en god lærlingepraksis svekkes. Samtidig mister distriktet lokale lærlingeplasser.

Alt i alt fører dette til dyrere og dårligere tjenester.

Like viktig er det at en ved å fjerne det funksjonelle skillet vil forenkle rekruttering av lærlinger og kompetente personer i fulltidsstillinger. Det vil igjen styrke viktige distriktsarbeidsplasser i lokalsamfunn over hele Norge.

Samfunnsbedriftene opplevde møtet med statsråden som konstruktivt. Vi møtte forståelse for utfordringene og ser derfor fram til videre oppfølgning fra statsråden med håp om å få løst en sak som i praksis har stor betydning både økonomisk og personalmessig, for en rekke nettselskaper i Norge.

EUs regelverk, som er bakgrunnen for bestemmelsen om selskapsmessig og funksjonelt skille, åpner for et unntak for selskap med inntil 100 000 nettkunder. Det er begrunnet med at et funksjonelt skille medfører unødig byråkrati og kostnader for mellomstore og små nettselskap, og dyrere tjenester for kundene. Unntaket praktiseres, så vidt Samfunnsbedriftene er kjent med, av alle land i Europa unntatt Norge.

Samfunnsbedriftene har ikke registrert gode argumenter mot å benytte hele handlingsrommet som EU regelverk gir. Men det er flere myter som synes motiverende for ulike standpunkt, her er tre av de viktigste:

Det anføres at EUs unntak ikke er representativt for Norge da forholdene er ulike. Vi har etterspurt bakgrunnsinformasjon om denne påstanden uten at det er fremlagt. Vår er erfaring er den motsatte i det EU har en svært fragmentert struktur, satt sammen både av store og små selskap. Pr 2020 viser blant annet oversikten1 at Tyskland alene har 883 selskap mens Frankrike har 144. Alle med svært varierende antall nettkunder og mange langt under 100 000 grensen som EU har satt for å hindre unødig byråkrati.


Som svar på Ruth Grungs spørsmål i Stortinget 15. februar 2021 anførte daværende statsråd Tina Bru at lav unntaksgrense var nødvendig for å hindre ulovlig kryssubsidiering og brudd på nøytralitetsplikten. Dette er ikke korrekt i det en gjennomgang av de 66 sakene som Bru trakk fram viste at det reelt sett ikke var et stort problem. I 2020 var det tvert imot ingen registrerte avvik og det var ett årlig avvik i hvert av de respektive årene 2019,2018 og 2017. Avvikene var derfor i all hovedsak i 2015 – 2016. Her var også feilene i all hovedsak av ikke substansiell karakter i det hele 34 saker var forhold på nettsidene og 26 manglende skriftlig avtale i konsernforhold. 

Dette var rett etter innføringen av skjerpet regelverk på dette området.

Små selskap er mindre effektive enn store – implisitt, har vi ikke for mange små nettselskap? Effektivitet måles årlig av NVE. Resultatene viser at både store og små selskap kan være effektive – og ineffektive, uavhengig av størrelse som sådan.


#funksjonelt skille

Full seier for mindre og mellomstore nettselskap

Funksjonelt skille på høring

Gjennomslag i «nettkampen» nesten alle trodde var tapt

Bruk EUs «energihandlingsrom» nå!

Funksjonelt skille - Vi ber om ny runde på Stortinget

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!