Lindum (1)
Lindum er en av de fremste avfallsvirksomhetene i landet på utvikling av bærekraftig ressursgjenvinning, men også de har sine utfordringer på bærekraftsrapportering. Her fra veksthuset på Den Magiske Fabrikken der tomater dyrkes ved restprodukter fra biogassproduksjonen, nemlig biogjødsel og grønn CO2 (foto: Jill Johannessen).
Bærekraftsundersøkelsen 2022:

Positive til bærekraft – mangler ressurser og verktøy

Andre bransjer

Bærekraftsundersøkelsen 2022 viser at det er stor interesse for å jobbe med bærekraft hos Samfunnsbedriftenes medlemmer. Men begrensede ressurser og manglende verktøy bremser bærekraftsarbeidet.

– Dette er den første undersøkelsen om strategisk arbeid og praktisk gjennomføring av bærekraftsinnsatsen blant våre medlemmer, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.
 
– Vi har spurt daglige ledere hvordan virksomhetene utformer, gjennomfører og følger opp sine strategiske ambisjoner og mål for å skape mer bærekraftige virksomheter.
 
Last ned rapporten Bærekraft i samfunnsbedriftene 2022
 
Mer enn halvparten av medlemmene opplever at de har tilstrekkelig støtte gjennom forankring av bærekraft i ledelsen, støtte fra eierne og ansattes motivasjon til å jobbe med bærekraft. Samtidig gjør mangel på arbeidskapasitet, prosesser, systemer og verktøy det vanskelig å jobbe med bærekraft i praksis. Bare 8 prosent har ansatte som jobber fulltid med bærekraft.
 
– Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan samfunnsbedrifter jobber med bærekraft, hvilke utfordringer de møter og hvordan vi som arbeidsgiver- og interesseorganisasjon kan støtte medlemmenes bærekraftsinnsats, sier bærekraftsansvarlig Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene, som har jobbet med feltet siden januar.

Utydelig

Bærekraftig omstilling kommer stadig høyere på agendaen, og det stilles stadig flere krav til selskaper om at de skal ha en tydelig bærekraftstrategi eller en bærekraftig strategi. Målene i strategien må legges til grunn for å jobbe systematisk med tiltak og rapportere på aktivitetene som skal nå målene virksomhetene har satt seg.
 
– Det er ikke lenger bare de aller største selskapene som må eller bør ha et bevisst forhold til bærekraft. Da næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la frem regjeringens eierskapsmelding på Klimahuset i Oslo i forrige uke, gikk han sterkt ut og sa at alle statlige eller delstatlige bedrifter må levere på bærekraft, sier Johannessen.
 
Statsråden var også tydelig på nye forventninger til selskapenes arbeid med menneskerettigheter, natur og anstendige arbeidsforhold.
 
Samfunnsbedriftenes undersøkelse viser at mange kommunale og delvis offentlig eide virksomheter ikke har en tydelig definert bærekraftstrategi. Én av tre virksomheter svarer at de i stor eller svært stor grad har en tydelig definert bærekraftstrategi. Om lag halvparten av respondentene oppgir at bærekraft er en integrert del av deres overordnede strategi, og at de jobber målrettet mot ett eller flere bærekraftsmål.
 
– Det er ikke lenger viktigst at virksomheter har en egen bærekraftstrategi, men at de utformer en bærekraftig strategi og innlemmer tiltak og rapportering i det daglige arbeidet, sier Johannessen.

– Her vil vi gjøre det vi kan for å støtte medlemmene våre i dette viktige arbeidet.

Gir en helhetlig ramme

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn. 
 
FN har selv anslått at om lag to tredeler av de 169 delmålene må løses på lokalt og regionalt nivå. Her spiller kommunale virksomheter en nøkkelrolle i å skape bærekraftige og attraktive lokalsamfunn i byer og bygder over hele Norge. Også EU tufter sitt bærekraftsarbeid på FNs bærekraftsmål.
 
FNs bærekraftsmål er en populær referanseramme for Samfunnsbedriftenes medlemmer. Én av tre virksomheter oppgir at FNs bærekraftsmål er noe de jobber med i stor grad, mens halvparten anser dette som noe de vil jobbe med i stor grad om to år.
 
Totalt svarer mer enn seks av ti at de jobber i noen eller stor grad med FNs bærekraftsmål i dag. Den største utfordringen med å bruke FNs bærekraftsmål er trolig mangelen på standardiserte indikatorer.
 
– Jeg tror at FNs bærekraftsmål har blitt viktig for mange. Det setter virksomhetenes bærekraftsarbeid inn i en større sammenheng, og gir en felles forståelse av hva bærekraft handler om. Målene tydeliggjør at bærekraft er mer enn klima, og at den sosiale dimensjonen og økonomisk bærekraft er vel så viktig, sier Johannessen.
 
Den nye eierskapsmeldingen er også tydelig på at regjeringen forventer at statlige selskaper inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i deres strategier, og arbeider aktivt med å følge det opp i daglig drift.
 
Les også KS lanserer gratiskurs om FNs bærekraftsmål.

Usikkerhet rundt resultater

Det hersker stor usikkerhet rundt resultatene av bærekraftsinnsatsen. Det er ikke uventet, ettersom mange mangler indikatorer som kan måle fremdrift i bærekraftsarbeidet. Kun 10 prosent oppgir at de bruker måleindikatorer (KPIer) for å måle bærekraftsinnsatsen. Om lag én av fire har – eller har planer om – å bli Miljøfyrtårn og/eller bruke ISO 14001 innen neste år.
 
– Vi opplever at mange medlemmer er usikre på hvordan de skal rapportere på bærekraft. Dette er et uoversiktlig område med mange ulike standarder, og de fleste er utviklet for store selskaper. Men det finnes også overkommelige standarder som er beregnet for små og mellomstore selskaper, og det skjer en kontinuerlig utvikling, sier Johannessen.
 
Det er ikke bare offentlige selskaper som sliter med bærekraftsrapportering. Det er også en gjenganger for private selskaper. I en årlig undersøkelse fra selskaper på Oslo Børs, utarbeidet av The Governance Group, er det kun 14 av 100 selskaper som får god karakter på sin rapportering.

Vi er ulike, men alle har et ansvar

Det er et stort spenn i medlemsmassen til Samfunnsbedriftene: Her finnes energiselskaper som produserer og distribuerer fornybar energi, og havner som er avgjørende for miljøvennlig logistikk. Her finnes avfallsselskaper med en nøkkelrolle i overgangen til mer sirkulær økonomi, og andre som fyller kritiske samfunnsfunksjoner, enten det er vann- og avløpsselskaper, brann- og redningstjenester, eller selskaper innen arkiv, museum, helse, samferdsel, IKT, revisjon, pensjon – bare for å nevne noen.
 
Det er også store variasjoner i størrelse og geografisk spredning, fra sentralt i Oslo til den ytterste utpost i Finnmark. Det store spennet i oppgaver som skal løses, antall ansatte og geografi påvirker virksomhetenes muligheter til å innovere og skape nye grønne løsninger.
 
– Felles er at alle må bidra til en mer bærekraftig omstilling av samfunnet, ha orden i eget hus og et bevisst forhold til sine leverandører og transportformer. De skal bygge relevant kompetanse og kapasitet, gjøre seg attraktive overfor jobbsøkere ved å tilby både utviklingsmuligheter og et arbeidsmiljø som tar vare på de ansatte og mangfoldet, sier Øivind Brevik.

– Vi vil gjerne bidra

– Vi tror at vi kan støtte medlemmene være på en rekke områder. Det handler om å legge til rette for utveksling av erfaringer og ideer blant likesinnede virksomheter på ulike møteplasser. Det handler om å påvirke politikk og rammevilkår som bidrar til å støtte opp under innovasjon. Og det handler om å formidle informasjon om krav og regler, samt støtte medlemmene ved å bidra med innsikt i prosesser, metodikk og verktøy, som kan støtte bærekraftsinnsatsen, sier Johannessen.
 
– Derfor ønsker vi at medlemmene skal ta kontakt med oss og komme med tips til hva de tenker at vi kan bidra med, sier hun.
 
Les hele rapporten her.