Litt mer enn ett år har gått siden Putin beordret et fullskala angrep på Ukraina. Svært mange liv har gått tapt, også sivile. Mange eksperter er klare på at folkeretten er brutt.

- Gang på gang har vi sett hvordan russiske styrker på en målrettet og hensynsløs måte har angrepet infrastruktur som folk er avhengige av. Det gjelder energianlegg. Det gjelder vann- og avløpsanlegg. Det gjelder havner. Det gjelder til og med skoler og sykehus.

- Krigen i Ukraina har ført til enormt mye lidelse. Men krigen er også en brutal påminnelse om hvor viktig de kritiske tjenestene er. Det dreier seg om at befolkningen skal overleve. Og det dreier seg om at lokalsamfunn skal bestå.

Årets julegave fra Samfunnsbedriftene gikk til Norsk Ukrainsk Brann- og Ambulansestøtte (Nubas). Og som bransje har brann og redning bidratt tungt. Nubas har snart donert 78 utrykningskjøretøy, for det meste brannbiler, men også ambulanser.

- Ukrainsk brann- og redningstjeneste utfører svært krevende oppdrag i en krigssone hver dag, og mister dessverre både folk og kjøretøy fortløpende, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

- I tillegg til biler, har våre brann- og redningsmedlemmer donert masse viktig utstyr, som utrykningstøy, verneutstyr, frigjøringsutstyr og aggregater. Alt dette blir levert «på døren» i Ukraina av norske brannfolk.

- Møtene mellom norske og ukrainske brannfolk er også et solidaritetsarbeid som er verdt mer enn penger kan måle. Så her er det all grunn til å være stolt av innsatsen.

Du kan lese mer om norske brannfolks reise inn i et krigsherjet Ukraina i 

- Vi vet at også energibedriftene har bidratt med mye utstyr etter at Russland begynte å «pin-pointe» energiforsyningen i sine angrep, sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi.

- Samfunnsbedriftene har jobbet med Norges vassdrags- og energidirektorat og Reguleringsmyndigheten for energi for å få på plass lister og ordninger som gjør at energiselskap kan delta ved å sende utstyr som det er behov for.

- Dette bidrar til å sikre lys og varme i ukrainske hjem. Og da energiforsyning er en kjernetjeneste, bidrar det også til at hjulene fortsetter å gå rundt i hardt prøvede lokalsamfunn.

- En krig skaper mange skjebner. Og det er mange måter å hjelpe på. Vi i Samfunnsbedriftene er kjent med at en rekke av våre medlemmer bidrar på andre vis enn det vi skriver om her, sier administrerende direktør Øivind Brevik.

- Jeg er stolt av den innsatsen som alle våre medlemmer gjør. Og ettersom det er mye som tyder på at denne krigen kan bli langvarig, er det viktig for meg å slå fast: Vi skal bli stående ved Ukrainas side.

Samfunnsbedriftenes støtte til Ukraina ligger fast

Krigen i Ukraina har vart i ett år

Fredag kalte regjeringen inn til stormøte om sirkulær økonomi, og Samfunnsbedriftene var blant de som ga sine råd direkte til næringsminister Jan Christian Vestre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

– Særlig innen avfallsområdet er det vanskelig å gjennomføre omstilling fordi virkemiddelapparatet ikke er godt nok utformet. Økte krav til utsortering for å utnytte ressursene bedre stiller større krav til sorteringsanleggene i avfallssektoren. Disse anleggene er kostbare og ikke egnet til å finansieres gjennom gebyrer alene, sier Brevik.

Sentrale aktører fra næringsliv, offentlig forvaltning, virkemiddelapparat og organisasjonsliv var fredag 3. februar invitert av regjeringen til stormøte om sirkulær økonomi.

Regjeringen mener at langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i deres nærings- og miljøpolitikk. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at vi må gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi.

Samtidig har EU store ambisjoner for en mer sirkulær økonomi. Regjeringen deler ambisjonene og ønsker økt tempo på omstillingen i Norge.

NHO, LO, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Verdensbanken, Bellona, Framtiden i våre hender, Samfunnsbedriftene og en rekke andre organisasjoner deltok i stormøtet.

Kommunene er pålagt å legge til rette for bedre avfallssortering, noe som anses som en viktig del av overgangen til sirkulærøkonomi. 

– Når kommunale selskaper ikke har tilgang på investeringsmidler på lik linje med private aktører blir situasjonen krevende. For eksempel åpner ikke Enova for støtte til investeringer i disse virksomhetene. Det samme gjelder for Innovasjon Norge. 

Statsrådene gjemte seg ikke unna i salen, men hadde like greit satt seg på podiet sammen med de mange som ga sine innspill om sirkulær økonomi. I oppspillet til stormøtet brukte klima- og miljøminister Espen Barth Eide signaler fra EU som en tydelig føring:

– En mer sirkulær økonomi vil bidra til å redusere klimagassutslipp, forurensning og tap av natur. EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling, sier Barth Eide.

Den ballen plukket Samfunnsbedriftene opp.

– I EU er man opptatt av at alle sektorer skal bidra til målene i Green Deal. De satser over 8000 milliarder kroner på omstilling. For norske kommunale bedrifter blir det dermed en konkurransevridning sammenlignet med andre land – hvor de gjennom lovgivingen er pålagt høye krav uten samme tilgang til nødvendige investeringsmidler, sier Brevik.

Han mener avfallsbedrifter i kommunal sektor møter et unaturlig skille i hva som defineres som hvilken type avfall, siden definisjonen mellom husholdningsavfall og næringsavfall er annerledes i Norge enn resten av EØS-området.

– Den norske særloven virker begrensende på veien mot å bli mer sirkulær. Det blir i tillegg tilnærmet umulig å sammenligne utviklingen i Norge med EU-land fordi vi benevner avfall ulikt.

Øivind Brevik la også vekt på at vann- og avløpssektoren opplever at nye regler og pålegg fører til mindre sirkularitet.

– Avløp må renses, men regelverket må ikke utformes slik at det utilsiktet hindrer gode sirkulære løsninger – som for eksempel etablering av et biogassanlegg i tilknytning til renseanleggene. Vi er i ferd med å havne der i dag om ikke Miljødirektoratet endrer pålegg som er gitt.

Det var stor interesse for stormøtet om sirkulær økonomi, og hele 60 aktører ønsket å gi sine innspill. Klima- og miljødepartementet måtte derfor gjøre et utvalg, og brorparten måtte nøye seg med å sende inn skriftlig innspill.

Brevik var godt fornøyd med å være blant de utvalgte.

– Kommunale bedrifter har til felles at de ønsker å være pådrivere og bidragsytere i et fremtidig bærekraftig og sirkulært samfunn. Vi er bevisste vårt samfunnsansvar, og står beredt til å bidra med vår kunnskap i den sirkulære omstillingen vi skal igjennom, sier han.

Vi trenger bedre finansiering av sirkulære løsninger

Samfunnsbedriftene på stormøte om sirkulær økonomi:

Denne muligheten går frem av et ferskt notat fra Inventura, som Samfunnsbedriftene har en samarbeidsavtale med.

«De lokale og regionale som ikke ser potensiale i statens avtaler, kan bli sittende som «tapere» og se at konkurrenter utvikler seg raskere og med høyere lønnsomhet.» Det skriver Inventuras Hans Erik Skjold i notatet.

statens anskaffelse av statlig fellesavtale for ombruk og gjenvinning av IKT-utstyr

«De interkommunale avfallsselskapene er godt organisert gjennom Samfunnsbedriftene og kan med relativt enkle grep organisere seg i tilbudssamarbeid på slike konkurranser som dette.» skriver Skjold.

Det krever riktignok planlegging og strategiske avklaringer som ofte tar litt tid å få på plass. Det er som regel for seint å påbegynne slike samarbeidskonstellasjoner når konkurransen om oppdraget først er ute.»

Han påpeker også at det er et fortrinn med lokal tilstedeværelse på mange steder der de store aktørene ikke opererer og kan inngå som underleverandører.

«Dette kan gjelde for eksempel vekst- og attføringsbedrifter som vil kunne levere tjenester i tråd med denne inkluderende anskaffelsen.»

I notatet redegjør Skjold for hvordan samfunnsbedrifter kan komme i posisjon og tilby sine tjenester.

Gjennom vår samarbeidsavtale med Inventura, kan medlemmer av Samfunnsbedriftene få bistand med tilbud og med strategivalg.

Slik får du bistand innen offentlige anskaffelser

Samfunnsbedriftene har samarbeidsavtaler med Inventuras eksperter på offentlige anskaffelser og på tilbudsbistand i forbindelse med offentlige anbud.

Disse er tilgjengelig til rabatterte satser og kan bistå på kort varsel både med strategivalg og operative oppgaver for å komme i posisjon til å inngå i et leverandørsamarbeid til glede for begge parter.

Samfunnsbedrifter kan samarbeide om tilbud på statlige innkjøp

Nasjonale og regionale statlige innkjøpsavtaler:

Det sier Pia Farstad von Hall som er direktør for samfunnskontakt i Samfunnsbedriftene.

Regjeringen ble i går enig med SV om en budsjettavtale, etter å ha forhandlet siden 7. november. Nå skal avtalen til godkjenning hos partienes stortingsgrupper, men det meste tyder på at det skal gå greit. Dermed er det bare formaliteter som gjenstår før Stortinget vedtar det endelige statsbudsjettet for 2023 i midten av desember.

– Det er fortsatt mange saker vi gjerne skulle sett i budsjettet, men vi er positive til at vi får et grønnere statsbudsjett. For eksempel er klimasatsordningen for kommunene tilbake i budsjettet med 100 millioner kroner, og det kommer 850 millioner kroner ekstra til klimatiltak gjennom Enova, sier von Hall.

I tillegg har det blitt enighet om ikke mindre enn 45 anmodningsvedtak, der Stortinget ber regjeringen om å komme med tiltak, sette i gang utredninger eller sende saker ut på høring.

– Her er det en rekke grønne vedtak, blant annet at miljøhensyn og klimagassreduksjoner skal vektlegges i offentlige innkjøp. Norske kommuner bruker hvert år over 200 milliarder kroner på varer og tjenester, så dette kan få stor effekt.

­– Samtidig er det tiltak som vi må følge videre, for eksempel forslaget om å fremskynde kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra 2025 til 1. januar 2024. Her må også biogass spille en sentral rolle. Dette er viktig for våre medlemmer innen avfall og ressurs, sier Von Hall.

Flere av bransjene i Samfunnsbedriftene kan notere politiske seire etter at den endelige budsjettavtalen kom på plass.

– Det er blant annet bevilget 35 millioner kroner mer til Grønn skipsfart, og så settes det av 70 millioner kroner til havneutdyping i Borg havn og Mehamn.

– Årets store begivenhet for brann og redning var naturligvis at det kommer en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten i form av en stortingsmelding neste år. Det er imidlertid svært viktig og bra at den nye brannskolen også er sikret finansiering gjennom det endelige statsbudsjettet, sier von Hall.

I budsjettavtalen mellom regjeringen og SV er det lagt inn 500 plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA).

– Vi er glade for at budsjettavtalen har tatt inn over seg signalene som vi og flere andre spilte inn i budsjetthøringene i høst. Det er positivt med 500 flere VTA-plasser, men det er fortsatt et stykke igjen. Tall fra NAV viser at behovet ligger et sted mellom 900 og 1900 nye plasser hvert eneste år.

Torsdag 6. oktober la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 i 

Deretter har de ulike komiteene og partigruppene på Stortinget jobbet videre med statsbudsjettet. Det er Stortingets finanskomité som har samordnet dette arbeidet.

Siden vi har en mindretallsregjering, måtte Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandle med minst ett annet parti for å sikre flertall for budsjettet. De endte med å søke samarbeid med SV.

Tirsdag 29. november ble regjeringen enig med SV om en budsjettavtale, som nå skal til godkjenning i partienes stortingsgrupper.

Alle budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget senest 15. desember.

regjeringens nettsider om statsbudsjettet

Positivt med grønnere budsjett

Statsbudsjett 2023:

Ekspertutvalget for klimavennlige investeringer 

ble oppnevnt av Nærings- og ­fiskeridepartementet, og har vurdert dagens rammevilkår og marked for klimavennlige investeringer. Utvalget har kommet med en rekke anbefalinger i sin rapport, som de overleverte næringsministeren i slutten av juni. 

Rapporten har nylig vært på høring. Samfunnsbedriftene har spilt inn forhold som vi mener ikke er tilstrekkelig adressert i rapporten.

- Samfunnsbedriftene deler ekspertutvalgets konklusjon om at Norge må forsterke den nasjonale klimapolitikken og i større grad aktivt delta i klima- og energipolitikken i EU. Men en viktig forutsetning for å bygge solid og bærekraftig infrastruktur, som skal støtte denne utviklingen, er tilgang til finansielle midler, sier Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene.

Samfunnsbedriftene støtter utvalgets anbefalinger om ha å ha en forutsigbar politikk for å realisere klimamålene; at det bør bli en forutsetning for støtte at prosjekter er i tråd med klimamålene og utvikling av et lavutslippssamfunn, og at EUs endringer i regelverk knyttet til omstillingen må innarbeides raskt i Norge for å unngå at norske aktører opplever en konkurransevridende ulempe.

Det er også viktig at det er like investeringsvilkår og harmonisere rammevilkår og virkemidler og teknologinøytral beskatning for å sikre mer kapital til klimavennlige investeringer.

- Vi må unngå konkurransevridende fossile investeringer i en tid der Norge og verden trenger mer av alle former for fornybar energi, sier Cecilie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Skattesjokk i fornybarnæringen skaper usikkerhet

Norsk økonomi står ovenfor den største omstillingen noensinne. Kutte klimagassutslipp i tråd med Parisavtalen (bli klimanøytralt innen 2050), ta vare på naturen og bygge opp nye grønne næringer. Dette krever en stor og grunnleggende omstilling av norsk økonomi, som krever at politikerne skaper troverdighet i langsiktige politiske ambisjoner og forutsigbare fiskale rammebetingelser.

- I år har kraftbransjen opplevd overraskende skatteendringer som skaper stor usikkerhet og utfordrer rammebetingelsene for nye investeringer i fornybar energi. Vi trenger stabilitet og forutsigbare rammebetingelser, herunder politiske flertall som fortsatt ser betydningen av langsiktige rammer for energiproduksjon, sier Bjelland.

Hun viser også til at situasjonen nå er slik at fossil energi, med dagens forslag til statsbudsjett for 2023 er mindre beskattet enn fornybar.

- Fornybar energi får med dette en marginalskatt på over 90 prosent, mot 78 prosent for fossil energi, sier Bjelland.

Energiproduksjon er helt avgjørende for dekarborisering av hele økonomien; men vi mangler en helhetlig plan.

Samfunnsbedriftene peker på at forpliktende politiske mål for energiforsyning i et 10-, 20- og 30- års perspektiv vil sikre at produksjonsbeslutninger blir tatt i tide for å balansere forventninger og politikk som stimulerer til økt forbruk av ren elektrisitet.

- Dette kan gi nødvendig overordnet retning for å nå både bærekrafts- og produksjonsmål når vanskelige beslutninger er nødvendige, sier Bjelland.

Transport og avfallssektoren er viktige bidragsytere

Transport og avfallssektoren er viktige bidragsytere, både med hensyn til utslippskutt, omlegging til mer sirkulær økonomi og nye grønne arbeidsplasser. Men for at disse sektorene skal realisere sitt potensial for utslippskutt og tilrettelegge for kutt i tilgrensede næringer, må det investeres store summer i årene fremover.

Det er behov for økonomisk støtte gjennom virkemiddelapparatet om avfallsvirksomhetene skal levere godt på stadig strengere krav til utsortering av husholdningsavfallet og økt bruk av sekundære råvarer, som plast, matavfall og etter hvert tekstil.

- Vi minner stadig om at alle som bidrar til den sirkulære økonomien og investeringer i grønn teknologi, bør få tilgang til investeringsstøtte, uavhengig av privat eller offentlig eierskap. I dag gis det kun støtte til kommersielle aktører, sier Svein Kamfjord, direktør Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Samfunnsbedriftene er enige med utvalget om at sirkulær økonomi må få en større plass i politikkutviklingen i Norge.

- Dette krever at støtteordninger i sterkere grad må innrettes mot miljømål og sirkulærøkonomi for å utløse viktige avfallsinvesteringer. Det vil muliggjøre en rask nok utvikling, og legge til rettefor at vi kan foredle råvaren her til lands, og ikke være avhengige av å sende avfallet ut av landet. Det vil sikre verdiskapning og arbeidsplasser som også er viktige mål i en sirkulær økonomi, sier Kamfjord.

Harmonisering med EUs avfallsdefinisjoner

Samfunnsbedriftene mener at EUs definisjon av kommunalt avfall også må gjelde i Norge. Dagens særnorske ordning i forurensningsloven skiller mellom husholdningsavfall og næringsavfall som likner (f.eks. plast, matavfall m.m.).

- Ved å harmonisere definisjonene av avfallet med EU, vil vi kunne stille samme krav til utsortering av hele denne mengden – enten bananskallet blir kastet hjemme eller på jobb. Det vil skapes helt andre muligheter og lønnsomhet i verdikjeden. Nye mål krever at vi også må tenke annerledes for at slikt som ettersorteringsanlegg i det hele tatt kan bygges. En slik endring vil gjøre Norge bedre i stand til å nå målet om 65 prosent materialgjenvinning av husholdningsavfall og det som likner, sier Kamfjord.

Grønnere skipsfart krever ny logistikk og infrastruktur

Den internasjonale maritime organisasjonen (IMO) har vedtatt at skipsfarten skal halvere sine klimautslipp frem mot 2050. Norge rangeres som verdens femte største skipsnasjon målt i flåteverdi. For norske redere betyr dette en stor omlegging i hvordan flåten vil operere fremover.

- Behovet for alternativt drivstoff – som hydrogen og ammoniakk – vil øke i omfang. Det betyr også at det må bygges opp en omfattende logistikk og infrastruktur rundt dette, og her har havnene en sentral rolle, sier Kjell-Olav Gammelsæter, direktør i Norske Havner.

Vi mener at myndighetene kan legge til rette for utvikling av mer energieffektive transportløsninger ved å sette av betydelige midler til infrastruktur i havn det neste tiåret.

- Skal man lykkes med å få til en bærekraftig transportsektor sektor, må det etableres effektive markeder for grønne løsninger. Dette vil kreve både internasjonale og europeiske reguleringer og at det sikres kapital til grunninvesteringer, sier Kjell-Olav Gammelsæter

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen at de vil utvikle nye grønne eksportarbeidsplasser. Dette konkretiseres blant annet ved målsettingen med 50 prosent vekst i fastlandsindustrien innen 2030. En slik eksportvekst vil medføre en betydelig økt mengde varer som skal transporteres. I dag går 90 prosent av eksporten med sjøtransport.

- Skal denne eksportveksten være grønn, må også transportveksten være grønn. Først og fremst ved å tilrettelegge for en mer grønn sjøtransport, men også ved å gjøre det mer attraktivt å bruke sjøen som transportåre, avslutter Gammelsæter.

Derfor er det også viktig at det legges til rette for at denne industrien legges sjønært og kan benytte sjøtransport, som har en betydelig bedre klima- og miljøprofil enn veitransport.

Ekspertutvalget ble nedsatt  11. august 2021 av Nærings- og fiskeridepartementet. 

Mandatet deres har blant annet vært å vurdere om dagens samlede rammevilkår bidrar til et velfungerende marked for samfunnsøkonomisk lønnsomme klimavennlige investeringer. 

Den overordnede føringen for utvalget har vært å fremme størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer og å nå våre klimamål på en mest mulig effektiv måte. 

Utvalgsleder Thina Saltvedt overleverte rapporten til næringsminister Jan Christian Vestre 30. juni 2022.

En omstilling uten sidestykke krever forutsigbarhet

– Dette er den første undersøkelsen om strategisk arbeid og praktisk gjennomføring av bærekraftsinnsatsen blant våre medlemmer, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Vi har spurt daglige ledere hvordan virksomhetene utformer, gjennomfører og følger opp sine strategiske ambisjoner og mål for å skape mer bærekraftige virksomheter.

Last ned rapporten 

Mer enn halvparten av medlemmene opplever at de har tilstrekkelig støtte gjennom forankring av bærekraft i ledelsen, støtte fra eierne og ansattes motivasjon til å jobbe med bærekraft. Samtidig gjør mangel på arbeidskapasitet, prosesser, systemer og verktøy det vanskelig å jobbe med bærekraft i praksis. Bare 8 prosent har ansatte som jobber fulltid med bærekraft.

– Undersøkelsen gir et godt bilde av hvordan samfunnsbedrifter jobber med bærekraft, hvilke utfordringer de møter og hvordan vi som arbeidsgiver- og interesseorganisasjon kan støtte medlemmenes bærekraftsinnsats, sier bærekraftsansvarlig Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene, som har jobbet med feltet siden januar.

Bærekraftig omstilling kommer stadig høyere på agendaen, og det stilles stadig flere krav til selskaper om at de skal ha en tydelig bærekraftstrategi eller en bærekraftig strategi. Målene i strategien må legges til grunn for å jobbe systematisk med tiltak og rapportere på aktivitetene som skal nå målene virksomhetene har satt seg.

– Det er ikke lenger bare de aller største selskapene som må eller bør ha et bevisst forhold til bærekraft. Da næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la frem regjeringens eierskapsmelding på Klimahuset i Oslo i forrige uke, gikk han sterkt ut og sa at alle statlige eller delstatlige bedrifter må levere på bærekraft, sier Johannessen.

Statsråden var også tydelig på nye forventninger til selskapenes arbeid med menneskerettigheter, natur og anstendige arbeidsforhold.

Samfunnsbedriftenes undersøkelse viser at mange kommunale og delvis offentlig eide virksomheter ikke har en tydelig definert bærekraftstrategi. Én av tre virksomheter svarer at de i stor eller svært stor grad har en tydelig definert bærekraftstrategi. Om lag halvparten av respondentene oppgir at bærekraft er en integrert del av deres overordnede strategi, og at de jobber målrettet mot ett eller flere bærekraftsmål.

– Det er ikke lenger viktigst at virksomheter har en egen bærekraftstrategi, men at de utformer en bærekraftig strategi og innlemmer tiltak og rapportering i det daglige arbeidet, sier Johannessen.

– Her vil vi gjøre det vi kan for å støtte medlemmene våre i dette viktige arbeidet.

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Målene skal fungere som en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

FN har selv anslått at om lag to tredeler av de 169 delmålene må løses på lokalt og regionalt nivå. Her spiller kommunale virksomheter en nøkkelrolle i å skape bærekraftige og attraktive lokalsamfunn i byer og bygder over hele Norge. Også EU tufter sitt bærekraftsarbeid på FNs bærekraftsmål.

FNs bærekraftsmål er en populær referanseramme for Samfunnsbedriftenes medlemmer. Én av tre virksomheter oppgir at FNs bærekraftsmål er noe de jobber med i stor grad, mens halvparten anser dette som noe de vil jobbe med i stor grad om to år.

Totalt svarer mer enn seks av ti at de jobber i noen eller stor grad med FNs bærekraftsmål i dag. Den største utfordringen med å bruke FNs bærekraftsmål er trolig mangelen på standardiserte indikatorer.

– Jeg tror at FNs bærekraftsmål har blitt viktig for mange. Det setter virksomhetenes bærekraftsarbeid inn i en større sammenheng, og gir en felles forståelse av hva bærekraft handler om. Målene tydeliggjør at bærekraft er mer enn klima, og at den sosiale dimensjonen og økonomisk bærekraft er vel så viktig, sier Johannessen.

Den nye eierskapsmeldingen er også tydelig på at regjeringen forventer at statlige selskaper inkluderer arbeidet med FNs bærekraftsmål i deres strategier, og arbeider aktivt med å følge det opp i daglig drift.

Det hersker stor usikkerhet rundt resultatene av bærekraftsinnsatsen. Det er ikke uventet, ettersom mange mangler indikatorer som kan måle fremdrift i bærekraftsarbeidet. Kun 10 prosent oppgir at de bruker måleindikatorer (KPIer) for å måle bærekraftsinnsatsen. Om lag én av fire har – eller har planer om – å bli Miljøfyrtårn og/eller bruke ISO 14001 innen neste år.

– Vi opplever at mange medlemmer er usikre på hvordan de skal rapportere på bærekraft. Dette er et uoversiktlig område med mange ulike standarder, og de fleste er utviklet for store selskaper. Men det finnes også overkommelige standarder som er beregnet for små og mellomstore selskaper, og det skjer en kontinuerlig utvikling, sier Johannessen.

Det er ikke bare offentlige selskaper som sliter med bærekraftsrapportering. Det er også en gjenganger for private selskaper. I en årlig undersøkelse fra selskaper på Oslo Børs, utarbeidet av The Governance Group, er det kun 14 av 100 selskaper som får god karakter på sin rapportering.

Det er et stort spenn i medlemsmassen til Samfunnsbedriftene: Her finnes energiselskaper som produserer og distribuerer fornybar energi, og havner som er avgjørende for miljøvennlig logistikk. Her finnes avfallsselskaper med en nøkkelrolle i overgangen til mer sirkulær økonomi, og andre som fyller kritiske samfunnsfunksjoner, enten det er vann- og avløpsselskaper, brann- og redningstjenester, eller selskaper innen arkiv, museum, helse, samferdsel, IKT, revisjon, pensjon – bare for å nevne noen.

Det er også store variasjoner i størrelse og geografisk spredning, fra sentralt i Oslo til den ytterste utpost i Finnmark. Det store spennet i oppgaver som skal løses, antall ansatte og geografi påvirker virksomhetenes muligheter til å innovere og skape nye grønne løsninger.

– Felles er at alle må bidra til en mer bærekraftig omstilling av samfunnet, ha orden i eget hus og et bevisst forhold til sine leverandører og transportformer. De skal bygge relevant kompetanse og kapasitet, gjøre seg attraktive overfor jobbsøkere ved å tilby både utviklingsmuligheter og et arbeidsmiljø som tar vare på de ansatte og mangfoldet, sier Øivind Brevik.

– Vi tror at vi kan støtte medlemmene være på en rekke områder. Det handler om å legge til rette for utveksling av erfaringer og ideer blant likesinnede virksomheter på ulike møteplasser. Det handler om å påvirke politikk og rammevilkår som bidrar til å støtte opp under innovasjon. Og det handler om å formidle informasjon om krav og regler, samt støtte medlemmene ved å bidra med innsikt i prosesser, metodikk og verktøy, som kan støtte bærekraftsinnsatsen, sier Johannessen.

– Derfor ønsker vi at medlemmene skal ta kontakt med oss og komme med tips til hva de tenker at vi kan bidra med, sier hun.



Bærekraftsrapporten er en undersøkelse som Samfunnsbedriftene har gjennomført blant sine medlemmer. Målet er å finne ut hvordan de jobber med bærekraft, og hvilke utfordringer og muligheter dette arbeidet gir.

Undersøkelsen ble sendt til daglige ledere i virksomhetene, som i all hovedsak valgte å svare selv. 29 prosent av medlemsmassen svarte på undersøkelsen.

En tilsvarende undersøkelse som Rambøll har gjennomført blant private bedrifter – «Bærekraft i praksis 2021» – er brukt som sammenligningsgrunnlag.



Positive til bærekraft – mangler ressurser og verktøy

På denne siden samler vi informasjon om den videre budsjettprosessen.

Statsbudsjettets hovedpunkter for kommunale avfallsaktører

Budsjett preget av skattesaldering – på bekostning av klima og fornybarnæringen

Kystbudsjettet 2023 - bedre enn forventet

Administrerende direktør Øivind Brevik og direktør Svein Kamfjord la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets næringskomitémandag 17. oktober:

Høring i Stortingets næringskomité.

Administrerende direktør Øivind Brevik og direktør Cecilie Bjelland la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets finanskomité tirsdag 18. oktober (Klippet inneholder også svar på tilleggsspørsmål fra komiteen):

Samfunnsbedriftene på budsjetthøring i finanskomiteen.

Næringspolitisk rådgiver Kristian Dahl Larsen la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité  torsdag 20. oktober:

Høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Direktør Kjell-Olav Gammelsæter la fram Norske Havners synspunkter for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité torsdag 20. oktober:

Fagsjef Marianne Haugland la fram synspunkter fra Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs for Stortingets energi- og miljøkomité onsdag 19. oktober:

Høring i Stortingets energi- og miljøkomité.

Næringspolitisk rådgiver Mona Adolfsen la fram synspunkter fra Samfunnsbedriftene Energi for Stortingets energi- og miljøkomitéonsdag 19. oktober:

Assisterende direktør Barbro Noss la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets arbeids- og sosialkomité torsdag 20. oktober:

Høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Direktør Svein Kamfjord la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité tirsdag 25. oktober:

Budsjetthøring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.

Administrerende direktør Øivind Brevik la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets utdannings- og forskningskomité tirsdag 25. oktober:

Budsjetthøring i Stortingets utdannings- og forskningskomité.

Nå skal de ulike komiteene og partigruppene på Stortinget jobbe videre med statsbudsjettet. Det er Stortingets finanskomité som samordner arbeidet.

Siden vi har en mindretallsregjering, må Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandle med minst ett annet parti for å sikre flertall for budsjettet. Mest sannsynlig vil regjeringspartiene søke samarbeid med SV.

Finanskomitéen skal avgi finansinnstillingen innen 27. november, slik at Stortinget kan behandle saken i den såkalte finansdebatten.

Behandlingen av finansinnstillingen ender med at de ulike områdene får en fast ramme for inntekter og utgifter. Deretter kan Stortingets komiteer kun foreta omdisponeringer innenfor denne rammen.

Alt om statsbudsjettet 2023

To nye rapporter fra Oslo Economics har sett på eierstyringen av vekst- og attføringsbedrifter. Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene mener de viser hvilken unik kompetanse som finnes i disse bedriftene.

– Spørsmålet er hvordan kommunene som eiere kan utnytte kompetansen deres enda bedre, sier Brevik.

– Rapportene viser at kommunene fortsatt har mye å hente på å være mer aktive og profesjonelle eiere for selskapene. Det er med andre ord gode muligheter for at VTA-bedrifter kan gå fra veldig bra til enda bedre.

KS har i samarbeid med Samfunnsbedriftene utarbeidet egne anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll.

– Vi er svært fornøyde med at Oslo Economics er samstemte med både KS og oss om eierstyring og selskapsledelse, sier Brevik.

I rapportene anbefaler Oslo Economics kommunene å være mer aktive eiere og utarbeide eierstrategier. De mener velferdsområdet i kommunen bør være mer involvert i eierstyringen, og at Nav og kommunene bør vurdere felles modell for inntak til tiltaksplasser og andre tilbud i kommunen for bedre å treffe den enkelte – og for at vekstbedriften skal kunne lykkes godt innen sine rammer.

– For oss er det også viktig med bedre og mer systematisk eierdialog, fordi dette kan gi gode samarbeidsløsninger mellom kommune og selskap, og i tillegg føre til mindre utenforskap for kommunenes innbyggere. I tillegg er kompetansesammensatte styrer en viktig suksessfaktor. Begge deler er blant hovedanbefalingene i rapportene fra Oslo Economics, sier Brevik.

Jobber ikke for at kommunene skal overta oppgaver

Brevik har hatt kontakt med mange vekst- og attføringsbedrifter som har fryktet at kommunene skulle overta gjennomføringen av arbeidsmarkedstiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) selv.

Frykten har sin årsak i Kommunereformen og diskusjonen om VTA skal bli en kommunal oppgave. Imidlertid har en rapport fra Telemarksforskning vist at vekst- og attføringsbedrifter scorer høyt både på kvalitet og kostnader per deltakerårsverk sammenlignet med kommunene.

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS sier at de generelt er positive til flere oppgaver til kommunene.

– Men det betyr ikke at alle tjenester skal løses i kommunale etater. Det er opp til kommunene hvordan de organiserer sine tjenester. Vi har heller ingen politikk på at kommunene skal overta oppgaver som i dag utføres av vekst- og attføringsbedriftene. I den grad vi gir råd er det at kommunene organiserer tjenestene på en måte som gir best mulig resultater til lavest mulig kostnader, sier hun.

På samme måte som Samfunnsbedriftene mener KS at det er viktig med god dialog mellom eierkommuner og deres selskaper.

– Derfor er det også naturlig å se på hvordan vekst- og attføringsbedrifter kan bli enda bedre med aktiv og god eierstyring, sier Helgesen.

Samfunnsbedriftene organiserer rundt 570 ulike kommunale selskaper innen en rekke bransjer, men har foreløpig en beskjeden medlemsmasse blant vekst- og attføringsbedrifter.

– I våre anbefalinger om eierskap, selskapsledelse og kontroll, er vi tydelige på at kommunalt eide selskaper – og det inkluderer vekst- og attføringsbedrifter – bør melde seg inn i en arbeidsgiverorganisasjon. Vi skriver i våre anbefalinger at Samfunnsbedriftene vil være det naturlige valget for disse selskapene, sier Gunn Marit Helgesen i KS.

Øivind Brevik sier at de får en del henvendelser fra vekst- og attføringsbedrifter, og at de blant annet har holdt kurs i eierstyring for dem.

– I tillegg er de en viktig pilar i arbeidet med mangfold og inkludering ute i kommunene. Sosial bærekraft blir stadig viktigere for Samfunnsbedriftene, og arbeidet til vekst- og attføringsbedriftene har også ringvirkninger til mange av våre medlemmer i andre bransjer, sier Brevik.

– Vekst- og attføringsbedrifter er en viktig ressurs for kommunene. Hvis virksomhetene blir gode på hvilke rammer som gjelder for eiernes styring, kan de også veilede sine eiere i ønsket retning. Bedre eierdialog og mer systematisk samhandling med både eiere og NAV, kan være en stor fordel for vekstbedriftene. Det ser både vi og KS, sier Brevik.

I forbindelse med Kommunereformen ble det foreslått å overføre ansvaret for varig tilrettelagt arbeid (VTA) til kommunene. Et forsøksprosjekt ble startet i 2018 i kommunene Oslo, Stavanger, Ullensaker, Indre Fosen, Skedsmo og Fjell (de to siste er nå gått inn i henholdsvis Lillestrøm og Øygarden kommuner).

Resultatene fra prosjektet viser at de ordinære vekst- og attføringsbedrifter både har høyere kvalitet og lavere kostnad per deltakerårsverk enn de seks kommunene som var en del av forsøksprosjektet.

Hvordan få flere i arbeid med aktiv eierstyring av arbeidsmarkedsbedrifter, delrapport 1 (2022)

Hvordan få flere i arbeid med aktiv eierstyring av arbeidsmarkedsbedrifter, delrapport 2 (2022)

Evaluering av forsøk med varig tilrettelagt arbeid i kommunal regi (2020)

«Vi har ingen politikk på at kommunene skal overta oppgaver som i dag utføres av vekst- og attføringsbedriftene»

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS:

la i dag frem forslag til statsbudsjett for 2023

. Blant de mer oppsiktsvekkende nyhetene var et forslag om 5% ekstra arbeidsgiveravgift på alle lønnsinntekter over 750.000 kroner.

– Vi har stor forståelse for at situasjonen i norsk økonomi krever et stramt budsjett, og at regjeringen derfor leter etter nye inntektskilder for å få plass til sine prioriteringer, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Men her frykter jeg at regjeringen kun har sett på inntektspotensialet, og ikke vurdert de negative virkningene i tilstrekkelig grad. En slik ekstra arbeidsgiveravgift kan dempe nødvendig omstilling og investeringer i bedriftene.

Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse viser et stort udekket behov for arbeidskraft med høyere teknisk utdanning i kommunale selskaper.

– Dette er kompetanse bedriftene er avhengig av for å kunne yte gode framtidsrettede tjenester i årene som kommer, ikke minst for å bidra i den grønne omstillingen. Dette er også den kompetansen som er mest etterspurt, og som dermed vil koste mer. Da kan det være en en utfordring at regjeringens forslag i praksis blir en ekstra skattlegging av høy kompetanse, sier Brevik.

Han er også bekymret for at bransjeprogrammene for kompetanseutvikling får redusert rammen med 60 millioner kroner.

– Vi synes det er bra at regjeringen har en satsing for å få flere til å fullføre videregående opplæring, at det blir flere læreplasser og bedre læreplassformidling, og at det kommer 500 nye fagskoleplasser. Men vi savner en satsing for å sikre kompetansen til de som allerede er i arbeidslivet gjennom bedre etter- og videreutdanningstilbud. Det er helt nødvendig for at vi skal løse de oppgavene arbeidslivet står overfor framover, sier Brevik.

I forbindelse med forslag til statsbudsjett la regjeringen også fram det de kaller «Grønn bok». Det er et styringsverktøy for klima som skal legges fram som del av budsjettet hvert år.

– Det er veldig positivt at regjeringen vil innlemme klima bedre i budsjettprosessen. Både den forrige og den nåværende regjeringen har vært flinkere til å sette hårete mål enn å følge opp med konkrete og effektive tiltak. Derfor har vi et håp om at en årlig «Grønn bok» skal bidra til at man faktisk når målene, sier Brevik.

Planen skal vise utslippseffekten for statsbudsjettet, og tydeliggjøre hvilke budsjettposter som gir økte eller reduserte klimagassutslipp. Det er ennå ikke satt egne mål for utslippskutt for enkeltsektorer, men dette skal komme senere.

Det har lenge vært klart at regjeringen vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten, men det var først i forbindelse med forslaget til statsbudsjett at det ble klart at det kommer i form av en stortingsmelding.

For å møte dei nye utfordringane har regjeringa bl.a. sett i gang eit arbeid med ein heilskapleg gjennomgang av brann- og redningsområdet. Ein tek sikte på å leggje fram ei stortingsmelding om dette»

– Dette er vi svært glade for, siden det er noe vi har jobbet tungt med de seks siste årene. Vi ser fram til å delta i dette arbeidet med stortingsmeldingen sammen med medlemmene våre, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

Han slår fast at statsbudsjettet bærer preg av at vi opplever et krevende nasjonalt og internasjonalt utfordringsbilde med krig i Europa og krevende samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer nasjonalt.

– En generell satsing på samfunnssikkerhet og beredskap vil nødvendigvis også få konsekvenser for brann- og redningstjenesten, uten at det er eksplisitt omtalt i budsjettet. Dette er noe vi regner med vil bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen for brann- og redningstjenesten, sier Karlsen.

Bekymret for økt arbeidsgiveravgift

Statsbudsjettet 2023:

Det regjeringsutnevnte Klimautvalget 2050 skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. I den anledning har de invitert publikum til å komme med innspill til arbeidet, som skal munne ut i en offentlig utredning innen 1. november 2023.

Utvalget publiserte nylig en delrapport, og Samfunnsbedriftene leverte sitt høringsinnspill i forrige uke. Administrerende direktør Øivind Brevik legger vekt på at både den forrige og den nåværende regjeringen sliter med troverdigheten i klimapolitikken.

– Det er ingenting galt med målsetningene – der kan man slå fast at regjeringen leverer. De sliter imidlertid med et misforhold mellom mål og virkemidler i klimapolitikken. Det hjelper lite med hårete mål hvis man ikke følger opp med effektfulle tiltak, sier Brevik.

Han trekker fram en rekke eksempler innen bransjene som Samfunnsbedriftene organiserer.

– Myndighetene har satt svært ambisiøse mål for materialgjenvinning, men følger ikke opp med finansiering for å sikre at avfallsselskapene kan investere i anlegg som skal stå for sortering og gjenvinning.

– De har også ytret ønske om å overføre langt mer av godstransporten fra vei til sjø, men stiller med svært beskjedne midler for slik godsoverføring, og legger heller ikke til rette for utvikling av sjøtransport, som allerede er den mest miljøvennlige transportmetoden.

– Og så har de lagt veldig stor vekt på elektrifisering av samfunnet, men serverer verken en kortsiktig eller en langsiktig plan med konkrete tiltak for ny kraftproduksjon. Dette går på troverdigheten løs, sier Brevik.

Samfunnsbedriftene er svært opptatt av overgangen til mer bærekraftige løsninger og en sirkulær økonomi. 

– Hvis skal komme vekk fra en bruk og kast-økonomi og gjennom en omstilling der ressursene blir værende lenger i økonomien, trenger vi systematisk arbeid og målrettede virkemidler. Samtidig er det bare åtte år til bærekraftsmålene skal være innfridd. Dit kommer vi ikke uten investeringer i bærekraftig og god infrastruktur, sier Brevik.

– Det hjelper ikke at Norge skårer høyt på bærekraftsmålene som omhandler økonomi og velferd. Det er nettopp vår høye levestandard som gjør at vi skårer dårligere på målene som handler om klimautslipp og ansvarlig forbruk og produksjon, sier Brevik.

Last ned Samfunnsbedriftenes høringsinnspill

Regjeringen utnevnte i fjor sommer et ekspertutvalg som skal vise hvordan Norge i 2050 kan bli et samfunn med 90-95 prosent lavere klimagassutslipp enn i 1990. Klimautvalget 2050 ledes av siviløkonom Martin Skanke, består av 13 eksperter, og skal levere en offentlig utredning innen 1. november 2023.

Ekspertutvalget skal blant annet se på hvordan omstillingen til et lavutslippssamfunn kan skje på en kostnadseffektiv måte, med effektiv ressursbruk og konkurransedyktig næringsliv.

Klimapolitikken sliter med troverdigheten

Klimautvalget 2050:

Samfunnsbedrifter er aktører med offentlig eierskap som får distriktskommunene til å gå rundt. Hver dag sikrer disse bedriftene at vi har rent vann i springen, en trygg og stabil tilgang på elektrisitet til kaffetraktere og elbiler, samt sørger for at noen henter og resirkulerer søppelet ditt, for å nevne noe. 

Samfunnsbedrifter spiller også en viktig rolle i lokal beredskap, i form av krisesentre som tar imot når det trengs, og en brann- og redningstjeneste som ofte er de aller første til stede ved ulykker og faretruende situasjoner. Havnene er også viktige i å bidra med stabil og miljøvennlig infrastruktur for næringslivet via sjøveien.

Alle disse bidrar med kritiske tjenester som er nødvendige for å opprettholde bærekraftige lokalsamfunn som folk har lyst til å bo og jobbe i.

Samfunnsbedriftene har spilt inn dette til regjeringen, som er i startfasen med sitt arbeid til en ny distriktsmelding.

− For oss er det viktig å understreke at også de kommunalt eide bedriftene er avhengig av rett kompetanse for å kunne utvikles og bidra til innovasjon lokalt, sier Øivind Brevik, daglig leder i Samfunnsbedriftene.

I en arbeidslivsundersøkelse gjennomført blant Samfunnsbedriftenes medlemsbedrifter kommer det frem at fire av ti sliter med å rekruttere rett kompetanse. Samtidig er det store geografiske forskjeller.

− Vi ser med bekymring på at over halvparten av våre selskaper i de nordligste fylkene ikke har den kompetansen de trenger, og at 2 av 3 selskaper at de har problemer med å rekruttere riktig type arbeidskraft. Dette håper vi regjeringen setter på agendaen i distriktsmeldingen, fortsetter Brevik.

Lokalt næringsliv opererer ikke i et vakuum, og er avhengig av forutsigbare tjenester fra samfunnsbedrifter for å kunne utvikle seg videre. Samspillet mellom privat næringsliv og kommunale tjenestetilbydere er derfor helt avgjørende for å bidra til levende lokalsamfunn, og begge deler ser et økende behov for relevant arbeidskraft, står det videre i innspillet som er overlevert regjeringen.

Distriktene har ressurser, kompetanse og arbeidsplasser som bidrar til verdiskaping i hele landet. En analyse fra Menon Economics viser at kommunal avfallsbransje bidrar til å skape 6-7 milliarder kroner lokalt som følge av bransjens tilstedeværelse i hele landet. 

Store deler av kraftproduksjonen skjer i distriktene, og mye av industri og næringsliv ligger langs kysten. For å utnytte dette potensialet trenger bedriftene god infrastruktur og riktig kompetanse. Samtidig bidrar kreative kommunale næringer som kultur- og idrettshus samt friluftsrådene til at innbyggere har tilbud også utenfor arbeidstid, som igjen gjør lokalsamfunn i distriktene til gode plasser å bo.

− En bedre utnyttelse av tilgjengelige midler i kommunale selskaper vil også kunne gi nye investeringer som vil øke attraktiviteten til lokalsamfunn. For eksempel kan investeringer i den lokale havna tiltrekke seg både turisme, forskningsaktivitet og næringslivsaktører, avslutter Brevik.

Kommunal- og distriktsdepartementet har nylig startet opp arbeidet med å revidere den norske distriktspolitikken. 

Dette skal skje gjennom en stortingsmelding. 

Regjeringen melder at de ønsker å sette fokus på innovasjon og planer for å styrke distrikt-Norge for fremtiden. 

Etter nyttår vil det bli gjennomført innspillsmøter med lokale og regionale aktører.

Gode samfunnsbedrifter viktige for innovasjon i distriktene

Innspill til regjeringens distriktsmelding

− Mye av det Samfunnsbedriftene gjør handler om folkehelse gjennom å gjøre byer og lokalsamfunn til bærekraftige og trygge steder å bo, sier administrerende direktør i Samfunnsbedriftene, Øivind Brevik.

Særlig tre punkter ønsket Regjeringen innspill på: Folkehelsearbeidet i kommunene, livskvalitet og klima og helse.

Samfunnsbedriftene mener at et godt og inkluderende arbeidsliv, god infrastruktur og lite forurensning best kan oppnås gjennom kommunale samarbeid. Alle disse faktorene spiller en viktig rolle i folkehelse.

Politikk

Samfunnsbedriftenes støtte til Ukraina ligger fast

Vi trenger bedre finansiering av sirkulære løsninger

Samfunnsbedrifter kan samarbeide om tilbud på statlige innkjøp

Positivt med grønnere budsjett

En omstilling uten sidestykke krever forutsigbarhet

Positive til bærekraft – mangler ressurser og verktøy

Alt om statsbudsjettet 2023

«Vi har ingen politikk på at kommunene skal overta oppgaver som i dag utføres av vekst- og attføringsbedriftene»

Bekymret for økt arbeidsgiveravgift

Klimapolitikken sliter med troverdigheten

Gode samfunnsbedrifter viktige for innovasjon i distriktene

− Folkehelse og bærekraft henger sammen

Det haster å investere for å nå klimamålene

Rigid «arkivplikt» må ikke få svekke selskapenes effektivitet

Fra avfall til ombrukskjøpesenter

Uten kommunale bedrifter glipper klimamålene

Grønne avfallsløsninger trenger finansiering

– Må investere for å nå bærekraftsmålene

– Bærekraft er mer enn klima og miljø

Kommuner bør samarbeide mer

Valg21: Alle vil ha mer kommunesamarbeid

Styrk arbeidsplassene i kampen mot fraflytting!

Ny grønn giv med Biden?

Ber om forutsigbare rammer for verdenssarvsentre

Redusert tilbud til innbyggere og næringsliv

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!