I forbindelse med høringen om NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering, ønsker Samfunnsbedriftene å uttrykke sine synspunkter angående implementeringen av EUs direktiv om bærekraftsrapportering (CSRD) i norsk rett. Dette direktivet har som mål å legge til rette for bedre og mer sammenlignbar informasjon om bærekraft, noe som er essensielt for å fremme en omstilling til en mer bærekraftig økonomi og samfunn, i tråd med EUs klimamål og FNs bærekraftsmål.

- Vi mener det er viktig å støtte krav til rapportering som gjør det mulig å sammenligne bærekraftsinnsatsen mellom virksomheter og stater uavhengig av foretakstype og eierskap. Dette vil bidra til å fremme bærekraftige praksiser i hele økonomien, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Verdipapirutvalget har foreslått at virkeområdet for regelverket i Norge skal være det samme som i EU-direktivet. De anslår at omtrent 2 100 norske selskaper vil bli omfattet av de nye reglene, og rapporteringsplikten vil utvides trinnvis fra regnskapsåret 2024 til regnskapsåret 2026. Samfunnsbedriftene støtter denne trinnvise innføringen for å gi virksomhetene tid til å forberede seg på kravene i rapporteringen.

Det er imidlertid uenighet innenfor Verdipapirlovutvalget når det gjelder plikten til å rapportere på bærekraft etter foretakstype. Flertallet mener at plikten skal omfatte aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, ansvarlige selskaper og kommandittselskaper med begrenset ansvar, samt bank, forsikring og kredittforetak, men foreslår en hjemmel for Finansdepartementet til å utvide virkeområdet til andre regnskapspliktige ved forskrift.

Mindretallet mener derimot at plikten bør lovfestes for foretakstyper som er regnskapspliktige, basert på størrelse og utstedelse av noterte verdipapirer, med mulighet for unntak eller forenklinger i forskrift.

Som foretakstype vil interkommunale selskap etter IKS-loven foreløpig falle utenfor, selv om de etter hovedregelen har regnskapsplikt etter regnskapsloven. Deltakerne i et IKS har til sammen et ubegrenset økonomisk ansvar for de forpliktelsene selskapet tar på seg.

Samfunnsbedriftene støtter i all hovedsak mindretallets syn. Vi mener at alle foretakstyper som utgangspunkt bør omfattes av kravet til bærekraftsrapportering, også de selskapene med ubegrenset ansvar for eierne og/eller som ikke utsteder noterte verdipapirer. I likhet med utvalgets mindretall understreker vi likevel behovet for å definere klare avgrensninger av virkeområdet for rapporteringsplikten ut fra foretakenes størrelse.

Selv om få eller ingen av Samfunnsbedriftenes medlemmer per i dag ser ut til å bli omfattet av de nye kravene, kan de likevel bli påvirket indirekte av krav fra finansinstitusjoner og andre interessenter som må eller ønsker å rapportere om bærekraft. Dette kan påvirke leverandører, selv om de selv ikke har rapporteringsplikt.

Offentlig sektor utgjør en betydelig andel av økonomien

Samfunnsbedriftene mener også at offentlig sektor, som utgjør en betydelig andel av økonomien i Norge, bør omfattes av tilsvarende krav om bærekraftsrapportering. Dette vil bidra til økt sammenlignbarhet av bærekraftsinnsatsen på tvers av kommunegrenser og eierskap, noe som kan føre til økt effektivitet og ansvarlighet.

- Vi mener at Norge bør være en pådriver for at offentlig sektor inkluderes i disse kravene i overskuelig framtid. Selv om investorhensynet ikke gjør seg gjeldene ovenfor disse foretakstypene, er det et økende informasjonsbehov blant andre interessenter, sier Brevik.

Til slutt påpeker Samfunnsbedriftene behovet for harmonisering av nye regler og begreper med eksisterende lovverk, spesielt for kommunale virksomheter som allerede er underlagt omfattende regler og krav. Dette kan bidra til en smidig implementering og bidra til at man unngår dobbeltrapportering og unødvendige kostnader.

Samfunnsbedriftene er også bekymret for sammenfallende regelverk, spesielt med Åpenhetsloven, og understreker behovet for harmonisering for de selskapene som er underlagt begge regelsettene.

I sum mener Samfunnsbedriftene at bærekraftsrapportering bør være basert på virksomhetenes størrelse og at alle foretakstyper som hovedregel bør omfattes, samtidig som det er viktig å unngå unødvendig byråkrati og kostnader ved å harmonisere og koordinere regelverkene. Dette vil bidra til å fremme en mer bærekraftig økonomi og et samfunn i tråd med internasjonale målsettinger.

For mer informasjon les notat NOU Bærekraftsrapportering utarbeidet av NKRF

Finansdepartementets dokumenter i høringen om NOU 2023: 15 Bærekraftsrapportering – Gjennomføring av direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD)

CSRD står for Corporate Sustainability Reporting Directive og kalles på norsk «bærekraftsdirektivet». Dette er et direktiv om bærekraftsrapportering som erstatter NFRD (direktiv om ikke-finansiell rapportering) fra og med januar 2024. Formålet med bærekraftsdirektivet er å styrke kvaliteten på bærekraftsrapporteringen, samt å standardisere rapporteringen slik at den blir mer sammenlignbar med andre selskapers rapportering.

Det er børsnotering og terskler for omsetning, balanse og antall årsverk som avgjør hvem som omfattes og når. De største foretakene vil få rapporteringsplikt fra og med regnskapsåret 2024 i samsvar med direktivets overgangsregler om trinnvise innføring.

EU-standarder for bærekraftsrapportering

, kalt ESRS (European Sustainability Reporting Standards) Standardene skal være en utdypning av bærekraftsdirektivet for å sikre mer ensartet anvendelse av regelverket og dets målsetninger. Foretak som må følge bærekraftsdirektivet må også følge ESRS i sin bærekraftsrapportering.

EFRAG (European Financial Reporting Advisory Group) har fått ansvaret for arbeidet med standardene. 12 standarder ble oversendt EU-kommisjonen for godkjennelse i november 2022. EFRAG jobber også med sektorspesifikke standarder.

De felles europeiske standardene skal dekke hele bærekraftsområdet og spesifiserer hvilken informasjon store foretak skal gi om miljøforhold, sosiale forhold og foretaksstyring i sine årsberetninger (ESG). Målet er mer sammenlignbar rapportering på tvers av selskaper, sektorer og land. Opplysningene skal gis i en egen avgrenset del av årsberetningen

ESRS bygger på og har hentet inspirasjon fra eksisterende rapporteringsstandarder og -initiativer, som blant annet GRI (the Global Reporting Initiativ), TCFD (Task Force on Climate-related Financial Disclosures), CDP (the Carbon Disclosure Project), og SASB (the Sustainable Accounting Standards Board).

Kilde: https://dib.no/regnskap/baerekraftsrapportering/

 - Bærekraft er ikke bare for næringslivet

Høringsuttalelse: Bærekraftsrapportering

Lokaldemokratiet er en hjørnestein i vårt styresett. Det gir innbyggerne muligheten til å påvirke beslutninger som gjelder deres nærmiljø og hverdag. Og ikke minst tjenestene som de mottar fra kommunen.

- I Samfunnsbedriftene er vi opptatt av at det skal være godt å bo og jobbe i hele landet. Vi jobber for å styrke kommunale virksomheter, som er nøkkelbedrifter for at hverdagen skal gå rundt for oss alle, sier Brevik. 

- Våre medlemmer bidrar blant annet til at det er strøm i kontakten, at avfallet hentes hjemme hos deg av biler som går på biogass eller at redningen er nær om det skulle begynne å brenne.

Kommunestyrerepresentanter forvalter eierskapet til våre medlemmer. De har et direkte ansvar for hvordan bedriftene settes i stand til å levere tjenester til innbyggerne. Derfor er det en viktig jobb de nå skal begynne på.

Samfunnsbedriftene organiserer snaut 600 kommunale og interkommunale selskaper. 

Selskapene er spredt over hele landet, og jobber blant annet med havn, avfall, brann og beredskap, energi, vann og avløp, kultur, natur, arkiv, arbeidsinkludering, krisesenter og IKT. 

En fellesnevner er at disse selskapene leverer grunnleggende tjenester til innbyggere og næringsliv. 

I tillegg til å holde hjulene i gang i samfunnet, er disse selskapene avgjørende for å få til overgangen til en sirkulærøkonomi, til å elektrifisere og til å få ned klimagassutslippene. Dette er kjernepunkter i FNs bærekraftsmål.

Som arbeidsgiverorganisasjon forvalter vi tariffavtaler for alle våre medlemsbedrifter. Dermed støtter vi opp under det organiserte arbeidsliv, som er en pilar i FNs bærekraftsmål om anstendig arbeid.

- Nå ser vi ser frem til god dialog med kommunestyrer og ordførere samt nye som erfarne styremedlemmer i medlemsbedriftene våre. 

- Vi ønsker folkevalgte lykke til med jobben. Vi er klare til et konstruktivt og godt samarbeide, avslutter Brevik.

Gratulerer med viktig plass i kommunestyret

Valg 2023:

– Det viktigste vi gjør er å tilrettelegge for effektive og miljøvennlige logistikk- og transportløsninger i havna, slik at vi får mer gods over fra vei til sjø, sier havnedirektør Jørn-Even Hanssen i Tromsø Havn KF.

De siste årene har Tromsø Havn satt i gang et stort arbeid med å bedre godshåndtering, bygge nytt kontainerområde med tilhørende kaier og ro-ro-rampe i Breivika, som er knyttet til E18, og samle myke trafikanter og cruiseturister på sitt nye flotte terminalbygg sentralt i Tromsø ved Prostneset.

– Effektiv godshåndtering i havnene er viktig for å styrke sjøtransportens konkurransekraft. Kaiene står ferdig og arealene i bakkant for lossing og lagring vil være klare til å ta imot containerskip i 2023. Da firedobler vi kapasiteten vår til å ta imot gods sjøveien, sier Hanssen.

Reduserte utslipp fra transportsektoren er avgjørende for å nå Norges klimamål. Samtidig forventes en dramatisk vekst i godstrafikken i Norge de neste 30 årene. Det gjør det enda viktigere å få på plass miljøvennlige og attraktive maritime godsløsninger. Færre vogntog på veiene betyr ikke bare mindre klimautslipp, men også mindre veislitasje og færre dødsulykker på veiene.

– Basert på Kystverkets kalkulator viser våre beregninger at flytting av 9.000 trailere fra vei til sjø i godskorridoren Oslo-Tromsø vil ha en miljøbesparelse på 22.000 tonn CO2. Kontaineravsnittet som nå bygges i Breivika vil ha kapasitet til fire ganger denne størrelsen, sier Hanssen.

Et annet viktig grep er gjøre den interne logistikken i havna så god som mulig.

– Et viktig tiltak er etablering av den den nye terminalen til Posten Bring i Breivika, som betyr en samlokalisering av terminalene og som har bidratt til mindre interntransport på Tromsøya. Det er beregnet at årlig CO2-utslipp vil reduseres med litt over 90 tonn, sier Hanssen.

I tillegg til å være et logistikk-knutepunkt bidrar Tromsø Havn til å utvikle Tromsø til et energiknutepunkt. Sammen med Troms Kraft har de etablert selskapet 

, som skal bidra til å elektrifisere havna. Forholdene ligger dermed godt til rette for å etablere Prostneset som energiknutepunkt.

– Gjennom Fjuel har vi sikret strømkapasitet til området rundt havneterminalen i sentrum. Vi har allerede noen landstrømsanlegg på plass, og flere er under prosjektering. Målet er at vi i løpet av 2024 skal  kunne tilby elektrisitet også til cruiseskip som legger til kai i sentrum av Tromsø, sier markeds- og kommunikasjonssjef Harriet Willassen i Tromsø Havn.

Tromsø Havn har store ambisjoner for verdiskapning i regionen og har som mål å leve opp til sin visjon 

 Det forventes at havnas betydelige investeringer skal bidra til positive ringvirkninger i form av økt omsetning og sysselsetting i det private næringslivet. 

For å få en vurdering av samfunnsnytten til havna, har BDO gjennomført en kartlegging av havnas økonomiske ringvirkninger. 

– For hver krone vi omsetter i Tromsø Havn bidrar vi til økonomisk aktivitet gjennom havna på til sammen 29 kroner, sier havnesjefen stolt og legger til:

– Da jeg tok på meg jobben som havnesjef for Tromsø Havn for noen år siden skjønte jeg at det fulgte med et stort samfunnsansvar. Men den store samfunnsnytten som strekker seg langt utover havna har vært en svært positiv erfaring!

Tromsø havn er en av Norges største fisker- og cruisehavner:

I 2019 bidro havneaktiviteten til en samlet:

Verdiskaping på nesten 1,5 milliarder kroner

Pådriver for det grønne maritime skiftet i nord

Bærekraftige samfunnsbedrifter

- Bergkunsten ligger i et område som ligger veldig flott til. Det kunne ha blitt et fantastisk boligområde. På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 80-tallet var Alta en kommune i vekst og trengte nye boligområder og arealer for sjørettet industri. Men nye funn av bergkunst gjorde at man forstod at her var det mer enn man tidligere hadde trodd og dermed kom temaet opp om dette var et område som burde holdes av til museums- og kulturminneformål. Det ble det heldigvis flertall for i kommunestyret, sier Dølør. Han berømmer datidens politikere for at de tok en modig, klok og langsiktig beslutning.

Nord-Europas største samling av bergkunst

Alta Museum huser Nord-Europas største samling av bergkunst, og ble skrevet inn på UNESCOs Verdensarvliste i 1985. Den gangen var det fem bergkunstområder, men senere har flere blitt avdekket. Bergkunsten er 2000-7000 år gammel, og rommer mange små fortellinger fra jeger- og sankersamfunn fra ulike tidsepoker.

- Vi snakker om flere tusen helleristninger, så dette er Nord-Europas største samling av bergkunst fra jakt- og fangstkultur i Steinalderen. Det er ganske mange generasjoner med levetid som vi er vitne til her og det er spennende å se utviklingen i de ulike fasene, sier Dølør.

FNs bærekraftsmål – som hånd i hanske

UNESCOs Verdensarvkonvensjonen ble etablert på bakgrunn av det økende presset man så på kulturminner og naturområder i form av turisme, krig, naturkatastrofer, forfall og forurensning. Ved å skrive under på konvensjonen forplikter land seg til å ta vare på verdensarvstedene som omfatter både natur og kultur og minner oss på menneskers samhandling med naturen.

- Vi ser på verdensarvpolitikken som en lokal videreføring av FNs bærekaftsmål, og særlig delmål 11.4 Styrke innsatsen for å verne og sikre verdens kultur- og naturarv passer jo som hånd i hanske med vårt arbeid med verdensarvsentrene, sier Evelyn Johnsen, seksjonsleder for bergkunst og verdensarv.

Det å identifisere, bevare, hente inn kunnskap, og formidle om verdensarven og kulturarven til nåtidige og fremtidige generasjoner bidrar i seg selv til en bærekraftig utvikling, ifølge Johnsen.

- Dette er jo det vi jobber med, men vi kan bli enda bedre til å bruke bærekraftsmålene i vår kommunikasjon av viktigheten i arbeidet vi gjør, for vi trenger å styrke innsatsen for å fortsette å være fyrtårn og drive beste praksis innenfor natur- og kulturminneforvaltning, sier hun.

På museet jobbes det mye med dokumentasjon av verdensarvene, inkludert foto, 3d-modeller, kalkeringer og bergkunstarkivet, som tilrettelegger for forskning, forvaltning og formidling.

For å bli skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste må stedene ha fremragende universell verdi og i global sammenheng representere det beste eksempelet innenfor natur eller kulturfaglig tema. Alta Museum er involvert i forvaltningen av to av Norges åtte verdensarvsteder.

Den andre verdensarven er Struves meridianbue og den deles mellom tre norske kommuner og ti land. Det var den første nøyaktige gradsmålingen av en lang meridian som gjorde det mulig å beregne jordas størrelse og form. Arbeidet ble gjennomført tidlig på 1800-tallet basert på metoden til vitenskapsmannen Struve. Han klarte å samle finansiering og tillatelse til å måle jordkrumningen ved hjelp av triangulering langs aksen fra Svartehavet og opp til Hammerfest.

- Det var et helt utrolig arbeid som ble lagt ned og definitivt et samarbeidsprosjekt i god UNESCO-ånd. Struves ekspedisjon klarte å måle at jorda ikke var helt rund. Det vil si jorda er ørlite flatere på begge polene. I Norge er fire punkter skrevet inn på listen, to i Kautokeino, et i Alta og et i Hammerfest. 

Det vil bli etablert et besøkssenter i Hammerfest for å formidle Struves ekspedisjon og forskning, forteller Dølør.

Arbeidet fra 1816-1852 ga datidens mest eksakte og lengste meridianbue

Metoden består av en gradmålingsrekke Hammerfest til Ismail i Ukraina

265 hovedpunkter- 10 basislinjer- 13 astronomiske punkter- 34 utvalgte punkter

I Norge 15 hovedpunkter i gradmålingsrekken og 10 i ekspansjonsnettet

Ledelsen ved Alta Museum brukte koronatiden til å planlegge for fremtiden og la ned betydelig arbeid i ny strategiplan, der bærekraft blir trukket frem som et av tre innsatsområder i tillegg til digitalisering, og mangfold, involvering og inkludering.

Museumsdirektøren vektlegger et helhetsperspektiv på bærekraft, som balanserer de tre dimensjonene, klima og miljø, økonomi og sosiale forhold.

- Som samfunnsinstitusjon har vi et særlig ansvar for å bidra til en bærekraftig utvikling. Verdensarven og ivaretagelse av lokal kulturarv er nettopp en beskyttelse av kulturarv for fremtidige generasjoner, sier Dølør.

- Men vi er også en reiselivsaktør og bidrar til å utvikle Alta som reisemål, så det er viktig å balansere de ulike bærekraftsdimensjonene og -målene, sier han.

Alta Museum og verdensarvsentrene er en viktig attraksjon for både lokale og for reiselivsnæringen. Etter nordmenn, som utgjør 30 prosent av de besøkende, er museet mest populært blant tyskere, men også franskmenn, italienere og amerikanere utgjør en betydelig andel.

Alta Museum handler om mye mer enn bergkunst og Struve. Her er en blanding av permanente og midlertidige utstillinger, og en møteplass for skoleelever, foredrag og meningsbrytning. Den siste store utstillingen er et stort prosjekt som viser hvordan naturressursene har lagt grunnlaget for menneskelig aktivitet og identitet i Alta, fra Steinalderen og frem til i dag, inkludert skiferdrift, kobberdrift, sjøsamisk kultur, Altasaken og elven, geologi, som viser glimt fra historien.

Mer enn 1000 steder er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste, som inneholder både kultur- og naturarv. Norge har åtte steder på UNESCOs verdensarvliste: Bryggen i Bergen (1979), Urnes stavkirke (1979), Bergkunsten i Alta (1985), Røros bergstad og Circumferensen (1980/utvidet 2010), Vegaøyan (2004), Struves meridianbue – fire norske punkter (2005), Vestnorsk fjordlandskap – Geirangerfjorden og Næryfjorden (2005) samt Rjukan-Notodden industriarv (2015). De fire første norske verdensarvstedene er kultursteder og ble innskrevet i perioden 1979 til 1980. I 2004 fikk Norge sitt første kulturlandskap på listen – Vegaøyan, mens Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nerøyfjorden) er det første naturområdet Norge har fått på listen.

Bevaring av bergkunst – ingen selvfølge!

Den lages av mange typer metaller, plast, kull, oljebasert tennvæske, papp og papir, men skal bare brukes én eneste gang. 

I tillegg selges den ofte under kostpris for å lokke folk til å kjøpe grillmat i butikken. Engangsgrillen er det fremste symbolet på bruk-og-kast-samfunnet.

Hvert år selges det over 1,2 millioner engangsgriller i Norge. Siden engangsgrillen kom på markedet for over 30 år siden, har den oversvømt både parker og skoger. 

For noen år siden undersøkte Bymiljøetaten i Oslo 413 tonn med publikumsavfall som ble hentet ut fra parkene, og fant ut at mellom 30 og 50 tonn var engangsgriller. På finværsdager kan engangsgrillene utgjøre 90 prosent av alt avfall på kommunale friluftsområder.

Fyrstikker, tennvæske og glødende kull utgjør en stor brannfare i naturen. I forkant av denne kronikken tok jeg kontakt med brann- og redningstjenester over hele landet. De rapporterer om alt fra små branntilløp til store skogbranner, fra svidde badeplasser til nedbrente søppelanlegg. 

Hver sommer bruker brannvesenet store ressurser på utrykninger til fjern og nær, bare for å oppdage at årsaken er en engangsgrill – enten forlatt i skogen eller kastet med glødende kull i søpla.

Engangsgrillene skaper store mengder svevestøv som kan være en stor utfordring for astmatikere og folk med luftveislidelser og hjerte/karsykdommer. 

Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet har funnet ut at parker kan ha like høyt nivå med svevestøv som Oslos mest trafikkerte gater i rushtrafikken.

Norge har ambisjoner om å bevege seg til et mer sirkulært samfunn der ressursforbruk og avfall reduseres mest mulig. Det er ikke forenlig med engangsprodukter som ikke er ment å vare, og som er produsert av materialer som burde fått et lengre liv i andre produkter. 

Hvis Norge skal bli et lavutslippssamfunn, er engangsprodukter det første vi må slutte med.

Forbrukermakt burde være nok til å få bukt med produkter som engangsgriller, men salget de siste årene tyder ikke på at folk tar ansvaret. 

Det er fristende å utfordre de store dagligvarekjedene til å fjerne engangsgriller fra sortimentet, og Coop-kjeden skal ha honnør for at de tidligere i sommer stoppet salget av engangsgriller på grunn av skogbrannfaren. Men all erfaring viser at engangsgrillene vil finne veien tilbake til butikkhyllene.

Samfunnsbedriftene organiserer 40 brann- og redningstjenester, 108 avfallsselskaper, 20 friluftsråd og en rekke andre som må rydde opp og slukke branner i skoger og parker. 

Det finnes ingen gode grunner som veier opp for problemene med engangsgriller. Det er på tide med et forbud.

Forby engangsgriller!

Seks avfallsselskap i Nord-Norge har gått sammen om å opprette Rå Biopark, som omtales som det største miljøsamarbeidet i nord. Landsdelen trenger mer fornybar energi til det grønne skifte.

- Biogassanlegget er en unik mulighet for Nord-Norge til å håndtere det organiske avfallet i regionen og samtidig skaffe sårt tiltrengt fornybar energi til transportsektoren, sier Britt M. Limo, administrerende direktør i Remiks.

Anlegget for biogass- og biokullproduksjon er planlagt bygget i Skibotn i Storfjord kommune, som ligger omtrent midt mellom alle de seks avfallsselskapene Remiks Miljøpark, Hålogaland Ressursselskap, Reno-Vest, Avfallsservice AS, Lofoten Avfallsselskap og Finnmark Ressursselskap. Bak Rå Biopark står 26 eierkommuner, mens 41 kommuner fra Lofoten til Nordkapp ønsker å levere matavfallet ved anlegget. Årlig skal anlegget ta imot cirka 60.000 tonn organisk avfall fra husholdninger og næringsliv, avløpsslam og fiskeslam og -ensilasje fra akvakulturnæringen.

- Alle avfallsselskapene som står bak Rå Biopark har et klart mål om å bidra til en langt bedre energiutnyttelse av matavfall og slam enn å lage kompostjord. Gjennom lukkede systemer skal Rå Biopark produsere flytende biogass som tilsvarer mer enn 

l eller 50 GWh i året som er det årlige forbruket til 2500 husstander, sier daglig leder Sigve Daae Rasmussen i Rå Biopark

Rå Biopark har fått tilsagn om støtte fra Enova på 39 millioner kroner til etablering av biogassproduksjon i Skibotn, samt støtte til tre fyllestasjoner og innkjøp av biler som skal gå på flytende biogass på til sammen 18 millioner kroner.

Ny teknologi skal gi bærekraftige produkter av «bioresten»

Når det produseres biogass sitter anleggene igjen med store mengder biorest, omtrent på nivå med substratmengden som føres inn i anlegget. Denne bioresten er en næringsrik masse som minner om tynn husdyrgjødsel, og egner seg godt som gjødsel til planter. Men i Nord-Norge og på Vestlandet er jordbruket som kan ta imot gjødsel fra biogassanlegg begrenset. Det har bremset utviklingen av biogassanlegg i disse landsdelene.

- Ny teknologi har gitt oss flere muligheter til å utnytte bioresten på en bærekraftig måte. Planen er å produsere biokull, som er velkjent teknologi i utlandet, men Rå Biopark er første anlegget i Norge som vil ta den i bruk på denne måten. Biokull har mange bruksområder som jordforbedring, tilsetningsstoff i sement, fjernvarme, og i prosessindustrien, sier Limo.

Biokull har den unike egenskapen at den binder CO₂, noe som gir et sterkt bidrag til reduksjon av klimautslipp.

Remiks-direktøren har også stor tro på bio-CO₂ som har et stort bruksområde fra veksthus og kjøling til kullsyreholdig drikke.

- Og så skal vi produsere bio-Co2. Det er et restprodukt når du oppgraderer biogass til flytende biogass. I Nord-Norge i dag så må tilsvarende Co2 fraktes med bil sørfra.

Hva skjer med fiskeslammet?

Få også med deg historien om dagens håndtering av fiskeslam, der mesteparten går rett på havet, ifølge Remiks-direktøren Britt M. Limo.

Nylig inngikk Rå Biopark intensjonsavtale med Barents NaturGass om salg og distribusjon av biogass til en verdi av 1,2 milliarder kroner.

Rasmussen omtaler avtalen som en milepæl for nordnorsk næringsliv.

- Nå er vi et langt steg nærmere realisering av bioparken i Skibotn, som vil være et viktig bidrag til det grønne skifte i nord. Endelig investeringsbeslutning tas på senhøsten, sier han.

Barents NaturGass sender årlig ut 2000 vogntog med naturgass fra Melkøya til ulike destinasjoner på Nordkalotten. I avtalen med Rå Biopark skal det samarbeides om utbyggingen av et nettverk med fyllestasjoner i Nord-Norge.

– For oss i Barents NaturGass vil dette bety et paradigmeskifte der vi får inn biogass i produktmiksen vår. For tre år siden var det få som var interessert i å bruke biogass i industrien eller på land- og sjøtransport. Nå skal alle ha det. Derfor er det ekstremt viktig for oss å være en del av dette spennende industriprosjektet i nord, sier salgssjef Mikael Rikstad Iversen i Barents NaturGass.

Etterspørselen etter biogass har økt kraftig etter at Russland gikk til krig mot Ukraina og Europa svarte med å boikotte russisk gass. Tyskland måtte se seg om etter alternative kilder og tråler markedet i Norge og resten av Europa for biogass. Flere biogassanlegg i Norge sender deler eller hele produksjonen sin til Tyskland, som betaler velvillig.

- Vi kunne solgt hele produksjon i det europeiske markedet, men Rå Biopark er et nordnorsk industriprosjekt og eierne har bestemt at gassen primært skal brukes i Nord-Norge for å utvikle landsdelen, sier Remiks direktøren Britt Mathisen Limo.

Daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge bekrefter at etterspørsel etter biogass nå er så stor at dagens produksjonsvolum ikke lenger klare å mette markedet.

- På mange måter har Ukraina-krigen ført til en fortgang i det grønne skifte i Europa. Aldri har etterspørselen etter biogass vært større og knappheten på energi til nye grønne industrieventyr har forsterket troen på at biogass vil bidra til å avlaste et anstrengt energimarked og være et viktig bidrag i fremtidens energimiks, sier von Hall.

Bak etableringen står de seks avfallsselskapene Hålogaland Ressursselskap IKS (33,40 %), Remiks Miljøpark AS (33,40 %), Reno Vest IKS (14,20 %) Avfallsservice AS (12,00 %) Lofoten Avfallsselskap IKS (5,00 %) og Finnmark Ressursselskap (2,00 %).

Over 60.000 tonn med organisk avfall (matavfall, slam, fiskeavfall mm) fra husholdninger og næringsliv fra 41 kommuner skal omgjøres til rundt fem millioner liter biogass i en ny fabrikk i Skibotn.

Kostnadsrammen på hele prosjektet var opprinnelig på 300 millioner, men er blitt betydelig høyere hovedsakelig på grunn av svekket kronekurs/valuta.

Enova har støttet fabrikken med 39 millioner kroner, etablering av fyllestasjoner med 14,4 millioner og innkjøp av 16 biler med et samlet beløp på vel 3 millioner kroner. I tillegg til biogass vil det også bli produsert verdifulle biprodukter som biokull og bio-CO2

Går i bresjen for bærekraftig biogassproduksjon i Nord-Norge 

Mandag overleverte tidligere forsvarssjef Harald Sunde Totalberedskapskommisjonens rapport 

 til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp).

– Vi lever i en tid med store endringer og store konsekvenser. Og tiden for å prioritere sikkerhet og beredskap er nå. Vi trenger et taktskifte i vårt beredskapsarbeid, sier Sunde.

Han mener Norge har et godt utgangspunkt, men at det samtidig er betydelige behov for å forbedre beredskapen og tenke nytt.

I «Nå er det alvor» kommer Totalberedskapskommisjonen med en rekke forslag til tiltak. Blant annet legges det vekt på at lokalt og regionalt nivå i beredskapen må styrkes.

– Rapporten viser dermed hvilken sentral rolle kommunale selskaper har i beredskapsarbeidet, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Det er lett å trekke fram våre medlemmer innen brann og redning, som har en svært kritisk samfunnsfunksjon. Men Totalberedskapskommisjonens rapport understreker også andre viktige funksjoner. Det gjelder blant annet vann og avløp, energiforsyning og kritisk infrastruktur som er viktig for forsyningssikkerhet, hvor havnene er i en særstilling, sier Brevik.

– Statens grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for sine innbyggere. Trygghet uansett hvor du bor, i hele Norge, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl etter at hun fikk overlevert rapporten fra Totalberedskapskommisjonen.

 fra Justis- og beredskapsdepartementet (JD) sier hun at det også er grunnen til at regjeringen nedsatte Totalberedskapskommisjonen og Forsvarskommisjonen som noe av det første de gjorde.

– Da vi satte ned Totalberedskapskommisjonen visste vi at det ville være nødvendig å prioritere trygghet i Norge. Bare to måneder etter kommisjonen startet sitt arbeid, gikk Russland til angrep på Ukraina. Det dannet et alvorlig bakteppe for kommisjonens arbeid, og gjør det ekstra viktig. Derfor er jeg glad for at vi nå får kommisjonen sin rapport i dag, og jeg ser frem til å sette meg inn i rapporten, sier Mehl.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene ser også fram til å gå gjennom rapporten.

– Vi har jobbet lenge med å synliggjøre de tjenester og den infrastruktur våre medlemmer forvalter. Spesielt under koronapandemien så vi tydelig hvilken sentral rolle kommunale selskaper har i kriser og beredskapsarbeid.

– Når vi nå har en rapport som går nærmere inn på samfunnets totale beredskapsevne, vil vi jobbe med å sette mange av de utfordringene kommisjonen tar opp på dagsorden. Blant annet ønsker vi til høsten å tilby våre medlemmer et arrangement knyttet til risiko, sårbarhet og forvaltning av verdier. Jeg tror det er viktig med en bevisstgjøring der medlemmene våre ser hvilken viktig rolle de har i sine kritiske samfunnsfunksjoner, sier Brevik.

Regjeringen oppnevnte 21. januar 2022 en totalberedskapskommisjon for å vurdere hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. 

Kommisjonen ble ledet av tidligere forsvarssjef Harald Sunde. 

Samfunnsbedrifter sentrale i totalberedskapen

Totalberedskapskommisjonens rapport «Nå er det alvor»:

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag, er det lagt inn 250 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak. Økningen skal ifølge arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) bidra til å inkludere flere fra utsatte grupper inn i arbeidslivet.

– Regjeringens mål er full sysselsetting. Da må vi bidra til at de som trenger litt mer opplæring eller arbeidserfaring får det, slik at de kan komme seg ut i arbeidslivet, sier Persen.

 sier hun at arbeidsmarkedstiltakene skal få flere utsatte grupper i arbeidslivet, som personer med nedsatt arbeidsevne og fordrevne fra Ukraina.

– Mange mennesker står utenfor arbeidslivet, samtidig som bedrifter mangler arbeidskraft. Særlig er jeg bekymret for de unge som tidlig falt ut eller ikke har kommet seg inn i arbeidsmarkedet. Disse midlene vil bidra til at enda flere nå får en mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, sier Persen.

Fagsjef Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene er positiv til økningen, men mener at det fortsatt er langt igjen før tiltakene møter behovet.

– 140 av de 250 millionene skal gå til nye tiltaksplasser, mens de resterende 110 går til å betale aktiviteter fra i fjor. Det betyr ifølge regjeringen rundt 1.500 ekstra plasser per måned i år. Men det er fortsatt uklart hva slags plasser det er snakk om. Vi mener det er viktigst å styrke varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende tiltak (AFT). Dette gir best effekt, sier Kvarme. 

Med regjeringens forslag vil det i andre halvår være gjennomsnittlig 57.000 tiltaksplasser per måned. 

– Det er bra med økt innsats på arbeidsinkludering, men det er fortsatt langt under behovet. 660.000 nordmenn i arbeidsfør alder står nå utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet, sier Kvarme.

Han mener en større satsing på arbeidsinkludering ville bidratt til å løse to av de største utfordringene de neste årene.

– Vi går inn i en tid med betydelig mangel på arbeidskraft. NAV sier at vi per i dag mangler 70.000 arbeidstakere for å få fylt opp de ledige stillingene som finnes. Samtidig har vi det raskt økende utenforskapet. 60 prosent av de 660.000 som står utenfor, vil bli værende i et langvarig utenforskap. Omtrent 300.000 vil sannsynligvis bli uføretrygdet. Det sier seg selv at dette ikke bærekraftig

Direktør for samfunnskontakt i Samfunnsbedriftene, Pia Farstad von Hall, sier at regjeringen har lagt opp til et ekspansivt budsjett. 

– Det er kanskje mer enn det som var forventet i et revidert statsbudsjett, men for kommunale bedrifter er det positivt at kommunesektoren tilføres 5,6 milliarder kroner for å kompensere for økt pris- og lønnsvekst. Det gir rom for å levere viktige tjenester til innbyggerne, sier von Hall.

Hun forteller at Samfunnsbedriftene ved flere anledninger har etterspurt større bevilgninger til Miljødirektoratet. 

– Miljødirektoratet er en viktig fagetat som skal legge til rette for den grønne omstillingen slik at vi kan nå klimamålene vi har satt oss. Det er positivt at Miljødirektoratet får utvidet sine rammer for 2023, selv om det er beskjedent. Alle monner drar, sier von Hall.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hadde i forkant varslet at det var et større beløp enn vanlig som ville bli flyttet på i budsjettet. 

Regjeringen har tidligere slått fast at skatter og avgifter ikke skal øke i forhold til det som er vedtatt tidligere, og det medfører at oljepengebruken økes i budsjettet. I formiddag har flere økonomer kritisert regjeringen for å pumpe opp økonomien med hele 56 ekstra oljemilliarder. Det mener de vil legge et større press på renta.

Blant de store postene på budsjettet, økes pengene som settes av til trygder og pensjoner, siden trygdeoppgjøret reguleres av pris- og lønnsveksten.

Det er også en ekstraordinær priskompensasjon til offentlig sektor, siden prisveksten har vært betydelig høyere enn de 2,8 prosent som regjeringen la til grunn i det opprinnelige budsjettet. 

Politi og helse blir prioritert i det reviderte budsjettet. Blant annet settes det av hele 6,2 milliarder kroner mer til sykehusene. 

Regjeringen har beregnet at utgiftene til direkte og indirekte kostnader av krigen i Ukraina vil ende på over 40 milliarder kroner i år, og det samme neste år. De ekstraordinære utgiftene vil i all hovedsak finansieres av oljepenger. 

Ellers er det en rekke andre tiltak som får penger i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjettet. For eksempel økes bevilgninger til drift og vedlikehold av riksveier med en drøy milliard kroner, mens ENØK-midler øker med 100 millioner kroner. 

Revidert nasjonalbudsjett (RNB) er en stortingsmelding som oppdaterer statsbudsjettet som ble vedtatt før jul.

RNB inneholder en beskrivelse av hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken.

RNB legges fram for Stortinget senest 15. mai hvert år, og vedtak fattes i slutten av juni.

Stortingsmeldingen om revidert najsonalbudsjett (Meld. St. nr. 2) følges av to proposisjoner til Stortinget: «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet» inneholder regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for inneværende år, mens «Endringar i skatte- og avgiftsreglane» inneholder regjeringens forslag til skatteendringer.

Mer penger til arbeidsinkludering, men ikke nok

Revidert nasjonalbudsjett 2023:

Litt mer enn ett år har gått siden Putin beordret et fullskala angrep på Ukraina. Svært mange liv har gått tapt, også sivile. Mange eksperter er klare på at folkeretten er brutt.

- Gang på gang har vi sett hvordan russiske styrker på en målrettet og hensynsløs måte har angrepet infrastruktur som folk er avhengige av. Det gjelder energianlegg. Det gjelder vann- og avløpsanlegg. Det gjelder havner. Det gjelder til og med skoler og sykehus.

- Krigen i Ukraina har ført til enormt mye lidelse. Men krigen er også en brutal påminnelse om hvor viktig de kritiske tjenestene er. Det dreier seg om at befolkningen skal overleve. Og det dreier seg om at lokalsamfunn skal bestå.

Årets julegave fra Samfunnsbedriftene gikk til Norsk Ukrainsk Brann- og Ambulansestøtte (Nubas). Og som bransje har brann og redning bidratt tungt. Nubas har snart donert 78 utrykningskjøretøy, for det meste brannbiler, men også ambulanser.

- Ukrainsk brann- og redningstjeneste utfører svært krevende oppdrag i en krigssone hver dag, og mister dessverre både folk og kjøretøy fortløpende, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

- I tillegg til biler, har våre brann- og redningsmedlemmer donert masse viktig utstyr, som utrykningstøy, verneutstyr, frigjøringsutstyr og aggregater. Alt dette blir levert «på døren» i Ukraina av norske brannfolk.

- Møtene mellom norske og ukrainske brannfolk er også et solidaritetsarbeid som er verdt mer enn penger kan måle. Så her er det all grunn til å være stolt av innsatsen.

Du kan lese mer om norske brannfolks reise inn i et krigsherjet Ukraina i 

- Vi vet at også energibedriftene har bidratt med mye utstyr etter at Russland begynte å «pin-pointe» energiforsyningen i sine angrep, sier direktør Truls Wickholm i Samfunnsbedriftene Energi.

- Samfunnsbedriftene har jobbet med Norges vassdrags- og energidirektorat og Reguleringsmyndigheten for energi for å få på plass lister og ordninger som gjør at energiselskap kan delta ved å sende utstyr som det er behov for.

- Dette bidrar til å sikre lys og varme i ukrainske hjem. Og da energiforsyning er en kjernetjeneste, bidrar det også til at hjulene fortsetter å gå rundt i hardt prøvede lokalsamfunn.

- En krig skaper mange skjebner. Og det er mange måter å hjelpe på. Vi i Samfunnsbedriftene er kjent med at en rekke av våre medlemmer bidrar på andre vis enn det vi skriver om her, sier administrerende direktør Øivind Brevik.

- Jeg er stolt av den innsatsen som alle våre medlemmer gjør. Og ettersom det er mye som tyder på at denne krigen kan bli langvarig, er det viktig for meg å slå fast: Vi skal bli stående ved Ukrainas side.

Samfunnsbedriftenes støtte til Ukraina ligger fast

Krigen i Ukraina har vart i ett år

Fredag kalte regjeringen inn til stormøte om sirkulær økonomi, og Samfunnsbedriftene var blant de som ga sine råd direkte til næringsminister Jan Christian Vestre og klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

– Særlig innen avfallsområdet er det vanskelig å gjennomføre omstilling fordi virkemiddelapparatet ikke er godt nok utformet. Økte krav til utsortering for å utnytte ressursene bedre stiller større krav til sorteringsanleggene i avfallssektoren. Disse anleggene er kostbare og ikke egnet til å finansieres gjennom gebyrer alene, sier Brevik.

Sentrale aktører fra næringsliv, offentlig forvaltning, virkemiddelapparat og organisasjonsliv var fredag 3. februar invitert av regjeringen til stormøte om sirkulær økonomi.

Regjeringen mener at langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressurser er et grunnprinsipp i deres nærings- og miljøpolitikk. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at vi må gå fra en lineær økonomi med bruk-og-kast til en sirkulær økonomi.

Samtidig har EU store ambisjoner for en mer sirkulær økonomi. Regjeringen deler ambisjonene og ønsker økt tempo på omstillingen i Norge.

NHO, LO, Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Verdensbanken, Bellona, Framtiden i våre hender, Samfunnsbedriftene og en rekke andre organisasjoner deltok i stormøtet.

Kommunene er pålagt å legge til rette for bedre avfallssortering, noe som anses som en viktig del av overgangen til sirkulærøkonomi. 

– Når kommunale selskaper ikke har tilgang på investeringsmidler på lik linje med private aktører blir situasjonen krevende. For eksempel åpner ikke Enova for støtte til investeringer i disse virksomhetene. Det samme gjelder for Innovasjon Norge. 

Statsrådene gjemte seg ikke unna i salen, men hadde like greit satt seg på podiet sammen med de mange som ga sine innspill om sirkulær økonomi. I oppspillet til stormøtet brukte klima- og miljøminister Espen Barth Eide signaler fra EU som en tydelig føring:

– En mer sirkulær økonomi vil bidra til å redusere klimagassutslipp, forurensning og tap av natur. EUs arbeid med å fremme mer bærekraftige produkter og verdikjeder innebærer konkrete krav til både produksjon og produkter som blir viktig for at norsk næringsliv skal lykkes med grønn omstilling, sier Barth Eide.

Den ballen plukket Samfunnsbedriftene opp.

– I EU er man opptatt av at alle sektorer skal bidra til målene i Green Deal. De satser over 8000 milliarder kroner på omstilling. For norske kommunale bedrifter blir det dermed en konkurransevridning sammenlignet med andre land – hvor de gjennom lovgivingen er pålagt høye krav uten samme tilgang til nødvendige investeringsmidler, sier Brevik.

Han mener avfallsbedrifter i kommunal sektor møter et unaturlig skille i hva som defineres som hvilken type avfall, siden definisjonen mellom husholdningsavfall og næringsavfall er annerledes i Norge enn resten av EØS-området.

– Den norske særloven virker begrensende på veien mot å bli mer sirkulær. Det blir i tillegg tilnærmet umulig å sammenligne utviklingen i Norge med EU-land fordi vi benevner avfall ulikt.

Øivind Brevik la også vekt på at vann- og avløpssektoren opplever at nye regler og pålegg fører til mindre sirkularitet.

– Avløp må renses, men regelverket må ikke utformes slik at det utilsiktet hindrer gode sirkulære løsninger – som for eksempel etablering av et biogassanlegg i tilknytning til renseanleggene. Vi er i ferd med å havne der i dag om ikke Miljødirektoratet endrer pålegg som er gitt.

Det var stor interesse for stormøtet om sirkulær økonomi, og hele 60 aktører ønsket å gi sine innspill. Klima- og miljødepartementet måtte derfor gjøre et utvalg, og brorparten måtte nøye seg med å sende inn skriftlig innspill.

Brevik var godt fornøyd med å være blant de utvalgte.

– Kommunale bedrifter har til felles at de ønsker å være pådrivere og bidragsytere i et fremtidig bærekraftig og sirkulært samfunn. Vi er bevisste vårt samfunnsansvar, og står beredt til å bidra med vår kunnskap i den sirkulære omstillingen vi skal igjennom, sier han.

Vi trenger bedre finansiering av sirkulære løsninger

Samfunnsbedriftene på stormøte om sirkulær økonomi:

Denne muligheten går frem av et ferskt notat fra Inventura, som Samfunnsbedriftene har en samarbeidsavtale med.

«De lokale og regionale som ikke ser potensiale i statens avtaler, kan bli sittende som «tapere» og se at konkurrenter utvikler seg raskere og med høyere lønnsomhet.» Det skriver Inventuras Hans Erik Skjold i notatet.

statens anskaffelse av statlig fellesavtale for ombruk og gjenvinning av IKT-utstyr

«De interkommunale avfallsselskapene er godt organisert gjennom Samfunnsbedriftene og kan med relativt enkle grep organisere seg i tilbudssamarbeid på slike konkurranser som dette.» skriver Skjold.

Politikk

- Bærekraft er ikke bare for næringslivet

Gratulerer med viktig plass i kommunestyret

Pådriver for det grønne maritime skiftet i nord

Bevaring av bergkunst – ingen selvfølge!

Forby engangsgriller!

Går i bresjen for bærekraftig biogassproduksjon i Nord-Norge

Samfunnsbedrifter sentrale i totalberedskapen

Mer penger til arbeidsinkludering, men ikke nok

Samfunnsbedriftenes støtte til Ukraina ligger fast

Vi trenger bedre finansiering av sirkulære løsninger

Samfunnsbedrifter kan samarbeide om tilbud på statlige innkjøp

Positivt med grønnere budsjett

En omstilling uten sidestykke krever forutsigbarhet

Positive til bærekraft – mangler ressurser og verktøy

Alt om statsbudsjettet 2023

«Vi har ingen politikk på at kommunene skal overta oppgaver som i dag utføres av vekst- og attføringsbedriftene»

Bekymret for økt arbeidsgiveravgift

Klimapolitikken sliter med troverdigheten

Gode samfunnsbedrifter viktige for innovasjon i distriktene

− Folkehelse og bærekraft henger sammen

Det haster å investere for å nå klimamålene

Rigid «arkivplikt» må ikke få svekke selskapenes effektivitet

Fra avfall til ombrukskjøpesenter

Uten kommunale bedrifter glipper klimamålene

Grønne avfallsløsninger trenger finansiering

– Må investere for å nå bærekraftsmålene

– Bærekraft er mer enn klima og miljø

Kommuner bør samarbeide mer

Valg21: Alle vil ha mer kommunesamarbeid

Styrk arbeidsplassene i kampen mot fraflytting!

Ny grønn giv med Biden?

Ber om forutsigbare rammer for verdenssarvsentre

Redusert tilbud til innbyggere og næringsliv

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!