Budsjettforliket som tirsdag ettermiddag ble lagt frem av regjeringspartiene og SV, sier ingen verdens ting om den foreslåtte økningen i grunnrenteskatt for kraftproduksjon eller det varslede høyprisbidraget. Det betyr at regjeringens forslag i budsjettet blir stående.

– Vi hadde nok bare begrensede forhåpninger om at SV skulle få gjennomslag for at grunnrenteskatten skulle økes til 40 eller 42 prosent, og ikke 45 prosent, slik regjeringen har foreslått og som nå vil bli gjeldende. Vi er litt skuffet, men samtidig lettet over at det ikke er kommet ytterligere skatteskjerpelser for fornybarbransjen, kommenterer Cecilie Bjelland, direktør i Samfunnsbedriftene Energi.

Hun vektlegger samtidig at denne økningen i grunnrenteskatten med virkning allerede for året 2022, er svært uheldig med tanke på signaler til fremtidige investorer i fornybar produksjon.

– Vi er heller ikke så overrasket, men likevel skuffet og bekymret over at høyprisbidraget blir innført som planlagt. Dette virker lite gjennomtenkt og minner litt om det samme som skjedde ved innføringen av plastposeavgiften – som også kom uventet og som en kreativ løsning i siste liten, sier Bjelland.

Men det er også positive trekk ved budsjettforliket. Det gjelder ikke minst innføringen av differansekontrakter for hydrogen som kommer i løpet av 2023.

– Det er absolutt positivt at dette er kommet med i budsjettforliket. Vi må ønske velkommen alt som bidrar til økt produksjon, påpeker Bjelland.

På den annen side er hun tilsvarende skuffet over salderingen av tilskudd til bredbånd på 50 millioner kroner. Allerede i det opprinnelige budsjettet var det satt av betydelig mindre enn hva Samfunnsbedriftene Energi mener er nødvendig.

– Tilgang til god bredbåndstilkobling er nødvendig for flere digitale velferdstjenester. Vi kan ikke tillate at noen står utenfor og at vi får et geografisk digitalt skille. Det kreves minst 1 milliard de neste par årene om Norge skal nå gigabit-ambisjonen innen 2025, sier Bjelland.

– Skuffende, men ikke overraskende

Statsbudsjett 2023:

Det sier Pia Farstad von Hall som er direktør for samfunnskontakt i Samfunnsbedriftene.

Regjeringen ble i går enig med SV om en budsjettavtale, etter å ha forhandlet siden 7. november. Nå skal avtalen til godkjenning hos partienes stortingsgrupper, men det meste tyder på at det skal gå greit. Dermed er det bare formaliteter som gjenstår før Stortinget vedtar det endelige statsbudsjettet for 2023 i midten av desember.

– Det er fortsatt mange saker vi gjerne skulle sett i budsjettet, men vi er positive til at vi får et grønnere statsbudsjett. For eksempel er klimasatsordningen for kommunene tilbake i budsjettet med 100 millioner kroner, og det kommer 850 millioner kroner ekstra til klimatiltak gjennom Enova, sier von Hall.

I tillegg har det blitt enighet om ikke mindre enn 45 anmodningsvedtak, der Stortinget ber regjeringen om å komme med tiltak, sette i gang utredninger eller sende saker ut på høring.

– Her er det en rekke grønne vedtak, blant annet at miljøhensyn og klimagassreduksjoner skal vektlegges i offentlige innkjøp. Norske kommuner bruker hvert år over 200 milliarder kroner på varer og tjenester, så dette kan få stor effekt.

­– Samtidig er det tiltak som vi må følge videre, for eksempel forslaget om å fremskynde kravet om nullutslipp i offentlige anskaffelser av bybusser fra 2025 til 1. januar 2024. Her må også biogass spille en sentral rolle. Dette er viktig for våre medlemmer innen avfall og ressurs, sier Von Hall.

Flere av bransjene i Samfunnsbedriftene kan notere politiske seire etter at den endelige budsjettavtalen kom på plass.

– Det er blant annet bevilget 35 millioner kroner mer til Grønn skipsfart, og så settes det av 70 millioner kroner til havneutdyping i Borg havn og Mehamn.

– Årets store begivenhet for brann og redning var naturligvis at det kommer en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten i form av en stortingsmelding neste år. Det er imidlertid svært viktig og bra at den nye brannskolen også er sikret finansiering gjennom det endelige statsbudsjettet, sier von Hall.

I budsjettavtalen mellom regjeringen og SV er det lagt inn 500 plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA).

– Vi er glade for at budsjettavtalen har tatt inn over seg signalene som vi og flere andre spilte inn i budsjetthøringene i høst. Det er positivt med 500 flere VTA-plasser, men det er fortsatt et stykke igjen. Tall fra NAV viser at behovet ligger et sted mellom 900 og 1900 nye plasser hvert eneste år.

Torsdag 6. oktober la finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 i 

Deretter har de ulike komiteene og partigruppene på Stortinget jobbet videre med statsbudsjettet. Det er Stortingets finanskomité som har samordnet dette arbeidet.

Siden vi har en mindretallsregjering, måtte Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandle med minst ett annet parti for å sikre flertall for budsjettet. De endte med å søke samarbeid med SV.

Tirsdag 29. november ble regjeringen enig med SV om en budsjettavtale, som nå skal til godkjenning i partienes stortingsgrupper.

Alle budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget senest 15. desember.

regjeringens nettsider om statsbudsjettet

Positivt med grønnere budsjett

Samfunnsbedriftene Energi er kritiske til den tøffe beskatningen av fornybarbransjen som regjeringen legger opp til i statsbudsjettet for 2023. Vi støtter derfor opp om flere av punktene i SVs alternative budsjettforslag, som vil sikre nye investeringer i fornybar kraftproduksjon.

– Det er viktig at en samlet beskatning av fornybar kraft går ned. Da er det et skritt å reversere mest mulig av foreslått økning i grunnrenteskatten, sier Cecilie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

Som vi også har påpekt tidligere, må et høyprisbidrag beregnes på basis av en gjennomsnittspris og ikke basert på timespriser, hvis man da skal ha en slik toppskatt. I tillegg er det viktig at man tydelig avgrenser perioden som dette bidraget, eller toppskatten, skal gjelde.

– Når det er sagt, så er høyprisbidraget virkelig en «storeulv» i regjeringens skatteforslag. Det er satt for høyt med 23 prosent, utjevner ikke, og tar kun inntektstoppene. Samtidig bryter det ned tilliten til det norske skattesystemet. Forslaget bør droppes inntil det er utredet hvilke konsekvenser en slik toppskatt vil få for utbygging av ny produksjon, sier Bjelland.

Det har blitt sådd tvil om en endring i grunnrenteskatten med tilbakevirkende kraft, kan være i strid med grunnloven.

– Samfunnsbedriftene Energi er helt enige med SV i at vi ikke kan leve med uklarheter om en skatteendring er grunnlovsstridig, og støtter derfor at man ikke kan ha en tilbakevirkende kraft på økningen i grunnrenteskatten, sier Bjelland.

Når det gjelder selve innbetalingen av grunnrenteskatten fra etterskuddsvis årlig, til kvartalsvis innbetaling, så har dette først og fremst en likviditetsmessig effekt, som de fleste trolig vil håndtere greit. 

– Vi merker oss samtidig at SV også vil se nærmere på den totale beskatningen av kraftbransjen fremover, og varsler at de ønsker en utredning av kraftskatter generelt. 

Knapphet på tid har gjort at de ikke vil trekke dette inn i årets budsjett, men det mer enn antydes at en ytterligere skjerping av kraftsektoren vil komme senere, for eksempel gjennom en overskuddsskatt fra kraftselskapene.

– Dette er selvsagt noe vi vil følge tett, da vi i lengre tid har etterlyst en energinøytral skatt. En skjerpet beskatning av fornybar energi, er noe vi mener ikke vil bidra positivt inn i det grønne skiftet og fører oss enda lengre fra det som må være målet for norsk klimapolitikk.

Støtter flere av SVs skatteforslag

– I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger bevilgningen til varig tilrettelagt arbeid (VTA) i praksis på et lavere nivå i 2023 enn i 2022. Det er å vende ryggen til de svakeste gruppene i samfunnet, sier assisterende direktør Barbro Noss i Samfunnsbedriftene.

I forrige uke var hun i Stortingets arbeids- og sosialkomité for å legge fram Samfunnsbedriftenes synspunkter på forslag til statsbudsjett. 

Noss mener det er et paradoks at regjeringen ikke satser på VTA-plasser når de samtidig skriver i budsjettet at «Regjeringen legger arbeidslinjen til grunn i arbeids- og velferdspolitikken. Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det.»

– Den manglende satsingen på VTA rimer dårlig med denne ambisjonen, sier hun.

I budsjettproposisjonen fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er det også skrevet en del om behovet for flere VTA-plasser i skjermet og ordinær virksomhet. 

– Her har Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV) ganske sprikende tall for målgruppen for VTA, og det varierer fra 900-1000 nye plasser årlig til hele 1900 nye plasser årlig fram til 2025.

– Uansett hvilket anslag man fester størst lit til, viser dette at det er store udekkede behov i forhold til hvor mange som får plass i ordningen i dag. Selv om det er krevende tider, blir det feil å redusere antall tiltaksplasser for svake grupper, sier Noss.

Hun oppfordret derfor Stortingets arbeids- og sosialkomité til å øke beløpet til VTA-tiltaksplasser betydelig. 

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene mener at det også er behov for styrking av arbeidsmarkedstiltaket arbeidsforberedende trening (AFT).

– Både VTA og AFT er tiltak for de som sitter nederst ved bordet. Hvis disse målgruppene ikke hjelpes tilbake til arbeid blir de bare passive trygde- og sosialhjelpsmottakere, sier Brevik.

– Et slikt passivt og isolert liv kan også føre til en forverret helsetilstand, og det har en mye høyere kostnad for samfunnet. Å redusere aktiviteten for VTA og AFT er derfor som å spare seg til fant, sier Brevik.

Se Samfunnsbedriftenes innlegg i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

– Hjelper ikke de svakeste

Samfunnsbedriftene pekte på utfordringen at mange står utenfor tilgang til den digitale verden. Det bidrar til et uheldig skille. Vi konstaterte at det er 34 000 husstander som ikke har grunnleggende internett-tilgang, og enda flere som ikke har tilgang til høyhastighetsbredbånd. De fleste av disse husstandene befinner seg i distriktene.

«Tilgang til god bredbåndstilkobling er nødvendig for flere digitale velferdstjenester. Vi kan ikke tillate at noen står utenfor og at vi får et geografisk digitalt skille. Vi må sikre godt høyhastighetsbredbånd til alle», sier Cecilie Bjelland, direktør for Samfunnsbedriftene Energi.

I dag er ambisjonen til regjeringen at alle skal ha tilgang til en bredbåndshastighet på megabit-nivå. Teknologiutviklingen går løpende fort og dagens bredbånd må bygges med tanke på fremtidens behov. Samfunnsbedriftene mener derfor regjeringen må heve ambisjonsnivået til gigabit-nivå og følge opp med tilsvarende midler.

«Årets budsjettforslag til bredbåndstøtteordningen på 412 millioner viser god vilje fra regjeringen, men det er behov for enda sterkere virkemidler for å komme i mål», sier Bjelland.

I budsjetthøringen ba Samfunnsbedriftene om at statens bredbåndstilskudd må økes til minst 1 milliard i 2023. Det kreves om Norge skal nå gigabit-ambisjonen innen 2025. Nå er ballen hos politikerne.

Samfunnsbedriftene løftet utfordringen om tilgang til IKT-kompetanse. Markedet for denne typen kompetanse er stramt, og regjeringen har varslet kutt i IKT-skoleplasser. Kompetanseheving hos egne arbeidstakere blir desto viktigere. Til svar fremhevet vi bransjeprogrammet for kompetanseheving. Samfunnsbedriftene utrykte et klart budskap om at regjeringen ikke må avvikle, men forlenge bransjeprogrammet. Det sikrer små og mellomstore bedrifter tilgang til fleksible kurs som er skreddersydd bransjen.

– Vi må sikre godt bredbånd til alle

Innspill til Transport og kommunikasjonskomiteen:

Det norske energiregimet er bygget på gjensidig tillit mellom myndighet og selskap, der tre helt sentrale bærebjelker ligger i bunn. Forutsigbare fiskale rammebetingelser som stimulerer til langsiktige investeringer, ekstraordinære inntekter som tilfaller fellesskapet i form av grunnrente og norsk klimapolitikk setter retningen – ny fornybar energi til erstatning for fossil energi.

«Et samle politisk miljø har stilt seg bak disse prinsippene. Da er det både overraskende og drastisk når det legges fram et budsjettforslag som bryter med disse. Uforutsigbarhet og insentiver til fordel for fossil energi er ikke godt nytt for Norge» sier Kjell- Are Johansen, styreleder i Samfunnsbedriftene Energi. 

Budsjettforslaget med en skjerpet beskatning var hovedsak da styret møttes denne uken. En beskatning som ikke tar hensyn til store prisulikheter i Norge og som blir innført bokstavelig talt «over natten». Dette forslaget mener styret er et markant avvik fra tidligere omforent energipolitikk. 

Nå velger regjeringen kreative skatteskjerpelser, kun av salderingshensyn og tilsynelatende helt uten tanke for signaleffekten for fremtidige investeringer. Samfunnsbedriftene Energi har derfor i høringen med Finans- og Energi og miljøkomiteen vært tydelige på at:


Høyprisbidraget må fjernes. Dette er en asymmetrisk toppskatt med ukjent tidsperspektiv som gir en marginalskatt på 90 prosent.

Grunnrenteskatten må nedjusteres. Også denne er asymmetrisk når kostnader og inntekter har ulik sats. Skatteendringen setter også fremtidige investeringer i fare.

Skatt og avgifter på vind- og vannkraft synes ilagt helt vilkårlig - uten dialog med bransjen og konsekvensutredninger.

Fossil og fornybar kraft forskjellsbehandles, med negativt fortegn for klimaet når førstnevnte nå får 78 prosent beskatning mot marginalskatt på 90 prosent for vannkraft.

Selv om årets budsjettforslag er et alvorlig inngrep mot kraftbransjen, er det ikke helt uten lyspunkter. Særlig er det positivt at det nå legges opp til økt kompensasjon lokalt for bruk av naturressursene. 

Dette mener Samfunnsbedriftene er helt avgjørende for å få økt tilgang på fornybar energi. Fiskale innstramminger er imidlertid ikke riktig verktøy da det i seg selv vil medføre at investeringsviljen i fornybar kraft reduseres.

Høringsrunden er nå over og de enkelte partier skal utarbeide sine alternative budsjetter. Med en massiv skatteskjerpelse har regjeringen gjort salderingsøvelsen krevende, men det er lov å forvente at politikerne ser energibeskatningen i sammenheng med klare klima-ambisjoner. 

Olje og gass må beskattes minst like hardt som vann og vind. Da må dette budsjettet justeres tilsvarende.

Det norske energiregimet ble bygget på gjensidig tillit

På denne siden samler vi informasjon om den videre budsjettprosessen.

Statsbudsjettets hovedpunkter for kommunale avfallsaktører

Budsjett preget av skattesaldering – på bekostning av klima og fornybarnæringen

Kystbudsjettet 2023 - bedre enn forventet

Administrerende direktør Øivind Brevik og direktør Svein Kamfjord la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets næringskomitémandag 17. oktober:

Høring i Stortingets næringskomité.

Administrerende direktør Øivind Brevik og direktør Cecilie Bjelland la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets finanskomité tirsdag 18. oktober (Klippet inneholder også svar på tilleggsspørsmål fra komiteen):

Samfunnsbedriftene på budsjetthøring i finanskomiteen.

Næringspolitisk rådgiver Kristian Dahl Larsen la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité  torsdag 20. oktober:

Høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité.

Direktør Kjell-Olav Gammelsæter la fram Norske Havners synspunkter for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité torsdag 20. oktober:

Fagsjef Marianne Haugland la fram synspunkter fra Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs for Stortingets energi- og miljøkomité onsdag 19. oktober:

Høring i Stortingets energi- og miljøkomité.

Næringspolitisk rådgiver Mona Adolfsen la fram synspunkter fra Samfunnsbedriftene Energi for Stortingets energi- og miljøkomitéonsdag 19. oktober:

Assisterende direktør Barbro Noss la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets arbeids- og sosialkomité torsdag 20. oktober:

Høring i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Direktør Svein Kamfjord la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets kommunal- og forvaltningskomité tirsdag 25. oktober:

Budsjetthøring i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité.

Administrerende direktør Øivind Brevik la fram Samfunnsbedriftenes synspunkter for Stortingets utdannings- og forskningskomité tirsdag 25. oktober:

Budsjetthøring i Stortingets utdannings- og forskningskomité.

Nå skal de ulike komiteene og partigruppene på Stortinget jobbe videre med statsbudsjettet. Det er Stortingets finanskomité som samordner arbeidet.

Siden vi har en mindretallsregjering, må Arbeiderpartiet og Senterpartiet forhandle med minst ett annet parti for å sikre flertall for budsjettet. Mest sannsynlig vil regjeringspartiene søke samarbeid med SV.

Finanskomitéen skal avgi finansinnstillingen innen 27. november, slik at Stortinget kan behandle saken i den såkalte finansdebatten.

Behandlingen av finansinnstillingen ender med at de ulike områdene får en fast ramme for inntekter og utgifter. Deretter kan Stortingets komiteer kun foreta omdisponeringer innenfor denne rammen.

Alt om statsbudsjettet 2023

- Noe helt nytt i årets statsbudsjett, er regjeringens klimastatus og klimaplan, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs om forslaget som regjeringen la frem 6. oktober.

Kjernen i det nye styringssystemet er klimabudsjett, samt en klimastatus og klimaplan. Denne skal oppdateres årlig, og dekker rapportering etter klimaloven (fordelt på departement) og oppsummerer regjeringens klimapolitikk.

- Her påpekes også behovet for å utvikle bedre statistikkgrunnlag, noe som er helt på linje med Samfunnsbedriftenes egen satsing innenfor området, sier Kamfjord.

Satsen for avfallsforbrenning ikke-kvotepliktig sektor økes med 192 kroner per tonn. Satsen for avfallsforbrenning som er kvotepliktig reduseres med 95 kroner per tonn.

Videre gis det fritak for avgift ved forbrenning av farlig avfall og/eller forbrenning av avfall dersom CO2 fanges og lagres.

- Hvis forordningen ikke er endret innen utløpet av 2022, foreslås det at avgiften økes med 21 prosent til 238 kroner per tonn CO2.

Co2-fangst og lagring: Det vil gis 3,6 mrd i støtte til utvikling av ‘Langskip’ i 2023, inkl. Klemetsrud i Oslo.

Sirkulær ressurssentral for ombruk av byggematerialer fortsetter å utvikles for å øke ombruk i byggenæringen.

Innovasjon Norge står på stedet hvil i tildeling, og virkemidlene kan fremdeles ikke brukes til offentlig, grønn industri.

Regjeringen ønsker også å utrede brukthandelloven. Det lover godt for økt ombruk.

Nøytral tredjepart i form av EE-registeret videreføres.

Bionova blir etablert i 2023 for å bidra til småskala biogassproduksjon i landbruket. Det legges til Innovasjon Norge, og omfatter den tidligere Bioøkonomiordningen og Verdiskapningsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling. Budsjettet blir på 249,5 millioner i 2023.

Vi ser også at tilskuddsordningen Klimasats avvikles. Regjeringen begrunner dette med: «på grunn av mindre budsjettmessig handlingsrom har regjeringa ikkje funne rom for å føre vidare Klimasatsordninga ytterlegare eit år».

- Ordningen mottok 250 millioner kroner i bevilgninger i 2022. Her har flere medlemmer tidligere fått støtte. Det er skuffende at en av de få finnsieringsordningene nå blir borte for medlemmene, sier Kamfjord.

Miljødirektoratet får en økt bevilgning på 15 millioner kroner for å bidra til at Norge raskere kan etterleve relevante deler av klimaregelverket og regelverket om bærekraftige produkter.

- Dette har vi etterspurt ved flere anledninger. Men vi mener beløpet fortsatt er beskjedent, gitt behovet vi opplever, sier Kamfjord.

- Høringene i de ulike stortingskomiteene kommer nå fortløpende utover i oktober. Og en mindretallsregjering finne flertall for sitt budsjettforslag i Stortinget. Derfor er disse høringene viktige.

- Vi i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs vil delta på alle relevante høringer.

Endelig budsjett vil foreligge etter både høringer og forhandlinger.

- På forhånd hadde regjeringen varslet et svært stramt budsjett, fortsetter direktør Kjell-Olav Gammelsæter. - Da kunne man forvente reduksjoner også på kystbudsjettet. Isteden er det økning på flere poster som er viktige for havnene.

- At budsjettene på vei og bane reduseres, og har fokus på vedlikehold fremfor nye investeringer, viser også at havnene kommer rimelig godt ut i 2023, understreker han.

Regjeringen har i lengre tid snakket varmt om en styrket industrisatsning, ved en 50 prosent vekst i fastlandsindustrien fram mot 2030. Mye av aktiviteten som de ser for seg er knyttet til kysten og havet.

Havnene er til for å tilfredsstille næringslivets transportbehov. Da er det viktig at regjeringen ikke bare stimulerer til industrisatsing, men også ser at dette krever god kystinfrastruktur.

- 90 prosent av Norges eksport skjer på den miljøvennlige sjøveien. Da er det svært viktig at en følge opp også med investeringer i sjøverts infrastruktur som havner, farleder og landinfrastruktur til havn i årene fremover, sier Mathisen.

På farledssiden kommer det tre nye større prosjekter neste år (se faktaboks). I tillegg startes arbeidet opp med Tjeldsundet, men her kommer hovedsatsingen først i 2024. 328 millioner kroner er satt av til dette.

Det er også satt av midler til noen mindre prosjekter. Disse er ikke omtalt i statsbudsjettet, og gjelder prosjekter for merking, utdyping eller skjerming til en kostnad på under 100 millioner kroner.

Det er satt av midler til Stad skipstunnel også i 2023, men dette er til forberedende tiltak og ikke oppstart av selve tunnelprosjektet.

Regjeringen vil gjeninnføre statens ansvar for fiskerihavnene fra 1. januar 2023. I 2020 ble fiskerihavneanleggene i Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Viken overført fra staten til fylkeskommunene.

De fire nordligste fylkene tok aldri over anlegg i sine fylker, og i Hurdalsplattformen sa regjeringen at de ville statliggjøre fiskerihavnene. Nå pågår det en prosess for å overta de anleggene som ble overført til de nevnte fylkeskommunene.

- Det er viktig at vi nå får en avklaring på dette området slik at vi kan få tilbake satsingen også på disse havnene, sier Gammelsæter.

I tillegg er det foreslått å øke Grønt Skipsfartsprogram samt å styrke ENOVA-tilskudd for næringslivet med 0,5 milliard kroner. Vi merker oss også at Miljøverndirektoratet skal øke kompetansen på EUs grønne giv.

- En grønn satsing på transportsektoren er avgjørende for å nå klimamålene. Da er også skipsfarten viktig. En styrking av Grønt skipsfartsprogram er viktig for å gjennomføre denne nødvendige transformasjonen, sier Gammelsæter.

I sitt forslag til statsbudsjett for 2023, foreslår regjeringen blant annet følgende:

Tilskudd til overføring av gods fra vei til sjø fra 32,4 millioner kr. til 33,3 millioner kr.

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner 95,5 millioner kr. til 98,2 millioner kr.

Tilskudd til fiskerihavneanlegg, 35,2 millioner kr. til 36,1 millioner kr.

Bevilgningene til GSP øker fra 26,4 millioner kr. til 33,9 millioner kr.

Innseiling Forsøl i Hammerfest kommune, Troms og Finnmark – ferdigstilles i 2023

Innseiling Kragerø i Kragerø kommune, Vestfold og Telemark – ferdigstilles i 2023

Bognes-Tjeldsundet-Harstad i kommunene, Narvik, Lødingen, Tjeldsund og Harstad, Nordland og Troms og Finnmark – ferdigstilles i 2026

Svolvær-Raftsundet i kommunene Vågan og Hadsel, Nordland – ferdigstilles i 2024

Kystbudsjettet - bedre enn forventet

Så kom Støre-regjeringens første helhetlige budsjett. Torsdag 6. oktober var det slutt på lekkasjene som denne høsten, uvanlig nok, har vært preget av rop om ulvetider og varsler om innstramminger.

For kraftbransjen kom endringene allerede den 28. september i form av vesentlige skatteinnstramminger. Samfunnsbedriftenes Nettverk for kraftprodusenter gjennomgikk disse samme dag, og forslagene fastholdes uendret i endelig budsjettforslag.

Fornybarbransjen fremstår med dette som en viktig salderingspost i et statsbudsjett med stort behov for inndekning. Det er en politisk prioritering, men Samfunnsbedriftene er her kritiske til treffsikkerheten og retningen på de verktøyene som brukes samtidig som vi etterlyser flere tiltak for å møte utfordringsbildet. Våre kommentarer gjelder da særlig: 

Kraftbransjen får strammere rammevilkår

 
Grunnrenteskatt innføres for vindkraft, og økes fra 37 til 45 prosent på vannkraft fra og med 2022. Samtidig ilegges en helt ny toppskatt i form av et «høyprisbidrag» på vind- og vannkraft som overstiger 70 øre/kWh. Ny toppskatt omtales av flere som et enkeltstående tiltak for 2023. Kreative nye skatter har imidlertid en lei tendens til å bli stående. Samfunnsbedriftene Energi er derfor særlig kritiske til at regjeringen med dette motarbeider en energinøytral beskatning. I stedet øker forskjellen mellom fossil og fornybar beskatning i disfavør av langsiktige, klimariktige investeringer. 


Ingen krafttak for utjevning av nettleien

 
Hurdalsplattformen ga løfter om en regjering som vil ta utjevningsgrep. En videreføring av utjevningsordningen med 20 millioner er derfor langt under forventningene på dette området. Her er det altså langt mer å gå på for regjeringen og vi forventer at dette vil bli fulgt opp i løpet av perioden, i samsvar med de positive signalene vi mottok i møte med OED under presentasjon av nye modeller for slik utjevning. 


Bransjeprogrammene utfases – uten nye kompetansetiltak


Bransjeprogrammene for kompetanseheving får ingen ny støtte, men blir faset ut fra 2023. Bransjeprogrammene ble opprettet under koronapandemien i 2020 og skulle vare i tre år. Samfunnsbedriftene har overfor myndighetene påpekt viktigheten av kontinuerlig kompetanseheving for kraftsektoren. Vi mener bransjeprogrammet for elektro er en viktig brikke for næringen og ønsket at programmet skulle opprettholdes. Regjeringen ser ut til å følge den originale utfasingsplanen, mens ett program skal bli videreført.


Myndighetenes saksbehandlingsmuskler styrkes – men nettutbygging forseres ikke


165 millioner skal brukes på en rekke myndighetstiltak for å styrke saksbehandling- og analysekapasiteten hos NVE og OED. Dette har gjennom flere år vært etterspurt fra fornybarbransjen, både til utredninger og digitaliseringsoppgaver, så vel som mulighet til å ta unna et stigende antall nettsøknader. Det er nå 120 saker i kø. Samtidig konstaterer vi at olje- og energiministeren med dette neppe får det temposkiftet han selv etterlyser for å få bygget ut nett og kraft raskt nok. Da trenger vi en ny finansieringsmodell for forskuttert nettutbygging på plass. Dette er det ingen spor av i regjeringens forslag til budsjett. 


 
En samlet næring har påpekt behovet for større lokal kompensasjon og verdiskaping for naturinngrep. Dette anses helt avgjørende for å få lokal aksept for at Norge skal sikre ny og økt fornybarproduksjon. Regjeringen imøtekommer dette delvis når det for vind legges til grunn at halvdelen av ny grunnrenteskatt tilfaller kommunen når en inkluderer fordeling av naturressursskatten.

plan for å redusere energiforbruk i bygg med 10 TWh

pågående støtteordning for tap i nett opp til 10 milliarder bekreftes

elavgiften prisjusteres opp med 2,8 prosent til 15,84 øre + mva, og med redusert sats på 9,16 øre i perioden januar-mars. Lav sats på 0,546 videreføres uendret. Datasenter mister retten til lav sats.

Ny eiendomsskattemodell for grunn under kraftlinjer, sjablonmessig verdsettelse med nettanlegg som debitor

CO2 - det foreslås innført et kvoteprisgulv for på 200 kroner

Tilskudd til bredbåndsutbygging blir økt med 100 millioner til 412 millioner

Strømstøtte til husholdninger forlenges ut 2023. Dekker 90 prosent av prisen over 70 øre/kWh i januar–mars 2023, 80 prosent i april–september 2023 og 90 prosent i oktober– desember 2023. Strømstøtten til jordbruket og veksthus og til frivillige organisasjoner forlenges ut første halvår 2023.

Enova får en økt bevilgning på 500 millioner 

Ekstra arbeidsgiveravgift i hele landet på 5 prosent for lønn over 750.000 kroner i 2023. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett skal behandles og vedtas i stortinget. Samfunnsbedriftene Energi vil bidra i dette arbeidet gjennom skriftlige høringsinnspill, møter med politikere og deltakelse i de enkelte komiteers offentlige høringsrunder. Da vi har en mindretallsregjering må denne søke samarbeid med andre partier og det er forventet at SV vil sette sitt preg på det endelige forslaget som blir behandlet og vedtatt av stortinget før jul. 

Samfunnsbedriftene Energi løfter medlemmenes synspunkter. Dine meninger er derfor viktige for oss og har du og dere synspunkter så hører vi veldig gjerne fra deg.

Budsjett preget av skattesaldering – på bekostning av klima og fornybarnæringen 

Statsbudsjettet 2023:

la i dag frem forslag til statsbudsjett for 2023

. Blant de mer oppsiktsvekkende nyhetene var et forslag om 5% ekstra arbeidsgiveravgift på alle lønnsinntekter over 750.000 kroner.

– Vi har stor forståelse for at situasjonen i norsk økonomi krever et stramt budsjett, og at regjeringen derfor leter etter nye inntektskilder for å få plass til sine prioriteringer, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Men her frykter jeg at regjeringen kun har sett på inntektspotensialet, og ikke vurdert de negative virkningene i tilstrekkelig grad. En slik ekstra arbeidsgiveravgift kan dempe nødvendig omstilling og investeringer i bedriftene.

Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse viser et stort udekket behov for arbeidskraft med høyere teknisk utdanning i kommunale selskaper.

– Dette er kompetanse bedriftene er avhengig av for å kunne yte gode framtidsrettede tjenester i årene som kommer, ikke minst for å bidra i den grønne omstillingen. Dette er også den kompetansen som er mest etterspurt, og som dermed vil koste mer. Da kan det være en en utfordring at regjeringens forslag i praksis blir en ekstra skattlegging av høy kompetanse, sier Brevik.

Han er også bekymret for at bransjeprogrammene for kompetanseutvikling får redusert rammen med 60 millioner kroner.

– Vi synes det er bra at regjeringen har en satsing for å få flere til å fullføre videregående opplæring, at det blir flere læreplasser og bedre læreplassformidling, og at det kommer 500 nye fagskoleplasser. Men vi savner en satsing for å sikre kompetansen til de som allerede er i arbeidslivet gjennom bedre etter- og videreutdanningstilbud. Det er helt nødvendig for at vi skal løse de oppgavene arbeidslivet står overfor framover, sier Brevik.

I forbindelse med forslag til statsbudsjett la regjeringen også fram det de kaller «Grønn bok». Det er et styringsverktøy for klima som skal legges fram som del av budsjettet hvert år.

– Det er veldig positivt at regjeringen vil innlemme klima bedre i budsjettprosessen. Både den forrige og den nåværende regjeringen har vært flinkere til å sette hårete mål enn å følge opp med konkrete og effektive tiltak. Derfor har vi et håp om at en årlig «Grønn bok» skal bidra til at man faktisk når målene, sier Brevik.

Planen skal vise utslippseffekten for statsbudsjettet, og tydeliggjøre hvilke budsjettposter som gir økte eller reduserte klimagassutslipp. Det er ennå ikke satt egne mål for utslippskutt for enkeltsektorer, men dette skal komme senere.

Det har lenge vært klart at regjeringen vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten, men det var først i forbindelse med forslaget til statsbudsjett at det ble klart at det kommer i form av en stortingsmelding.

For å møte dei nye utfordringane har regjeringa bl.a. sett i gang eit arbeid med ein heilskapleg gjennomgang av brann- og redningsområdet. Ein tek sikte på å leggje fram ei stortingsmelding om dette»

– Dette er vi svært glade for, siden det er noe vi har jobbet tungt med de seks siste årene. Vi ser fram til å delta i dette arbeidet med stortingsmeldingen sammen med medlemmene våre, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

Han slår fast at statsbudsjettet bærer preg av at vi opplever et krevende nasjonalt og internasjonalt utfordringsbilde med krig i Europa og krevende samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer nasjonalt.

– En generell satsing på samfunnssikkerhet og beredskap vil nødvendigvis også få konsekvenser for brann- og redningstjenesten, uten at det er eksplisitt omtalt i budsjettet. Dette er noe vi regner med vil bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen for brann- og redningstjenesten, sier Karlsen.

Bekymret for økt arbeidsgiveravgift

Samfunnsrasjonell utbygging og finansiering av strømnettet

Energikrisen har blottlagt flere svakheter ved energisystemet i Norge. Begrenset overføring av kraft mellom nord og sør i landet er et tydelig eksempel. Flere steder i landet er nettkapasiteten svært begrenset. Strømnettet må styrkes i rask fart og dimensjoneres for fremtidige oppgaver som skal løses. Når samfunnet skriker etter mer strømnett, mener Samfunnsbedriftene Energi det er samfunnsmessig rasjonelt å forskuttere utbyggingen av sentral- og regionalnettet. 

Vi forventer derfor at regjeringen klargjør midler til forskuttering av strømnettet. 

Høye kraftpriser har gitt økonomiske utfordringer for nettselskapene som må betale kostnadene for tap i strømnettet. Regjeringen må ta grep å unngå at nettkostnaden blir velte over på husholdningene. 

Samfunnsbedriftene Energi forventer derfor at for å beskytte folk fra økte strømkostander vil regjeringen sikre tilstrekkelig kompensasjon til nettselskapene for nett-tapet. 

Nettleien i distrikter og byer varierer på bakgrunn av befolkningsmassen som fordeler kostnadene for det lokale strømnettet. Resultatet er at folk i distriktene får en høyere kostnad for tilgang til strøm. Samfunnsbedriftene Energi mener det er en urimelig skjevdeling av en nødvendig basistjeneste. Samfunnsbedriftene har spilt inn en ny modell for en likere nettleie til regjeringen. 

Vi forventer derfor at regjeringen tar vår modell til etterretning, og følger opp sitt løfte i Hurdalsplattformen, for å sikre en jevnere nettleie i hele landet. 

Regjeringen har store ambisjoner for elektrifisering og nye grønne industriprosjekter. Det vil kreve mer strøm og mer nett. For å legge til rette for nye prosjekter og en rask omstilling av energisektoren kreves nye, smidige og forbedrede saksbehandlingsprosesser. Prosessene vil kreve mer ressurser fra behandlingsinstitusjoner. Et behov som må bli møtt med økte midler. 

Samfunnsbedriftene Energi forventer derfor at regjeringen sikrer tilstrekkelige ressurser til NVE og OED for å sikre fremdrift og «fast track» av viktige prosesser i kraftsektoren. 

Det er et behov for ny fornybar kraft. Statnett har varslet at Sør-Norge kan gå mot underskudd av kraft i 2025. Regjeringen har varslet om skatteinnstramminger for produksjon av vannkraft og vindkraft, hvilket kan begrense incentivet til investeringer i fornybar energi. Samfunnsbedriftene Energi mener derfor regjeringen må prioritere lavt hengende frukt for å sikre mer kraftproduksjon. Vi har spilt inn til Finansdepartementet å innføre et bunnfradrag for grunnrenteskatten. Det vil sikre mindre forskjeller mellom større og små anlegg, samt føre til mer kraftproduksjon. 

Samfunnsbedriftene ber derfor regjeringen innføre et bunnfradrag for grunnrenteskatten til vannkraft for å utløse mer kraftproduksjon. 

Kraftsektoren står i en krevende omstilling som stiller nye krav til kompetanse hos energivirksomhetene. Bransjeprogrammet for elektro gir mindre og mellomstore virksomheter tilgang til kompetansehevende og praktiske kurs, helt kostnadsfritt. Det er et viktig omstillingsbidrag. 

Samfunnsbedriftene Energi ber regjeringen fortsette å sikre kompetanseheving hos lokale arbeidsplasser gjennom å bevare og utvikle bransjeprogrammet. 

Tilgang på digital infrastruktur er en forutsetning for næringsutvikling, men også flere offentlige og private tjenester. Folk i byer har vesentlig bedre tilgang til høyhastighetsbredbånd enn distriktene. Det skaper et uønsket digitalt skille som må lukkes. Regjeringen må derfor sette en ambisjon for å sikre alle tilgang til minimum 1 Gbit/s innen 2025, og følge opp med underbyggende tiltak. 

Samfunnsbedriftene Energi mener at regjeringen må støtte opp under denne ambisjonen ved å øke tilskuddsordningen for bredbånd til minimum 1 milliard per år i perioden 2023-2025. 

Forventninger til statsbudsjettet for 2023 

Med alle utfordringene både pandemi, energipriser, jordbruksoppgjør, press i økonomien og ikke minst krigen i Ukraina har gitt, var vi spente på om det ble lagt frem et revidert nasjonalbudsjett med kutt i viktige områder for havnene og sjøtransporten. Havnene gikk klar, men sjøtransporten som helhet ble ikke skjermet.

Selv om Norge har en solid økonomi sammenlignet med mange andre land, har også Norge sine utfordringer nå. Prisvekst og mangel på kompetanse er to tegn som tyder på press i økonomien. Og press i økonomien betyr ofte innstramminger på statsbudsjettene og høyere rente.

Det var derfor ikke selvsagt at eksempelvis tilskuddsordningen for effektive og miljøvennlige havner skulle stå urørt. Når den ble økt istedenfor å bli redusert, tar vi det som et tegn på at budskapet om havnenes viktige rolle for beredskap, grønn industriutvikling og effektiv og miljøvennlig transport er noe som blir lyttet til.

#statsbudsjett

– Skuffende, men ikke overraskende

Positivt med grønnere budsjett

Støtter flere av SVs skatteforslag

– Hjelper ikke de svakeste

– Vi må sikre godt bredbånd til alle

Det norske energiregimet ble bygget på gjensidig tillit

Alt om statsbudsjettet 2023

Statsbudsjettets hovedpunkter for kommunale avfallsaktører

Kystbudsjettet - bedre enn forventet

Budsjett preget av skattesaldering – på bekostning av klima og fornybarnæringen

Bekymret for økt arbeidsgiveravgift

Forventninger til statsbudsjettet for 2023

Havnene gikk klar, men skipsfarten fikk skudd for baugen

Nettselskapene må kompenseres

Ikke bruk kysten som salderingspost!

Redusert tilbud til innbyggere og næringsliv

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!