Midler til NVE er bra – men krever oppfølging

– Vi er fornøyde med at regjeringen følger opp med innføring av en pre-produksjonsavgift og økte bevilgninger til NVE for å få ned saksbehandlingstiden. Det avgjørende nå er at de andre tiltakene følges opp med konkret politikk med tydelige prioriteringer og en plan for gjennomføring. Nå blir det viktig med en helhetlig satsning for utbygging av kraft og nett, sier direktør i Samfunnsbedriftene Energi og IKT, Mona Adolfsen

– Det er bra at RME er i gang med å analysere utviklingen i nettkostnader og konsekvensene for nettleien. Samtidig kan ikke regjeringen foreslå tiltak for raskere utbygging av nettet uten å vurdere om inntektsreguleringen trekker i samme retning.

Samfunnsbedriftene Energi og IKT mener at dagens rammevilkår ikke gir nettselskapene tilstrekkelige insentiver til å investere i nytt nett. Når nettkøen vokser år for år, kan man ikke lenger ha en regulering som gjør at det ikke lønner seg å være i forkant.

– Skal vi legge til rette for nye arbeidsplasser, grønn omstilling og videre industriutvikling, må nettselskapene få insentiver til å investere i nett i forkant av framtidige behov, sier Adolfsen.

– Regjeringen har pekt på energieffektivisering som et viktig argument for Norgespris. Da er det vanskelig å forstå at man samtidig kutter i bevilgningene til Enova, sier Adolfsen.

Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til Enova fra 7,9 til 4,1 milliarder kroner. Samfunnsbedriftene Energi og IKT mener at det er svært viktig å både øke bevilgningene til Enova, men også se på mandatet. Om Norge skal nå energieffektiviseringsmålene, må det åpne for at også moden teknologi kan motta støtte.

– Norgespris gir husholdningene mindre økonomisk motivasjon til å redusere strømforbruket. Nettopp derfor er det viktig med treffsikre støtteordninger som gjør det lønnsomt å investere i energitiltak som reduserer forbruket, fortsetter hun.

– Det er positivt at regjeringen legger til rette for at kommunene får inntekter fra vindkraft tidligere enn i dag. Samtidig er det vanskelig å se at forskuttering av produksjonsavgiften alene vil være nok til å utløse den kraftutbyggingen Norge trenger. Skal flere kommuner ønske å være vertskap for ny vindkraft, må de også få en større del av verdiskapingen tilbake, sier Mona Adolfsen, direktør i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

Med forslaget til innføring av preproduksjonsavgiften, kom også flere detaljer om forslaget som lå i regjeringens kraftpakke som kom i august. Den er foreslått rigget som en frivillig ordning hvor staten forskutterer inntekter fra produksjonsavgifta på vindkraft, slik at kommunene slipper å vente på inntekter til anlegget er satt i drift.

Samfunnsbedriftene Energi og IKT savner at man også bruker grunnrenteskatten for å sikre mer insentiver til kommunene.

– Mange kommuner opplever i dag at de tar en stor del av det nasjonale ansvaret for å sikre mer kraft, mens en stor del av gevinsten tilfaller staten. Derfor bør en større andel av grunnrenteskatten tilfalle kommunene direkte.

Sterkere lokale insentiver vil kunne gi økt aksept for nye prosjekter, og dermed mer kraftproduksjon, som på sikt kan gi høyere inntekt til staten, sier Adolfsen.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet en sikkerhet- og beredskapspakke på nær 2,2 milliarder kroner. Dette skal gå til tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet, håndtere mulige sabotasjeaksjoner og terror, samt styrke den digitale sikkerheten og andre sivile beredskapstiltak.

Dette er viktige tiltak for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser, men det er påfallende at energisektoren ikke blir inkludert i satsningen.

– Det er overraskende at regjeringens beredskapspakke ikke nevner noe om energisektoren og den digitale infrastrukturen. Både strømnett og fiber er kritisk infrastruktur, og i tiden vi lever nå med geopolitisk uro, har vist hvor avhengig samfunnet er av at disse funksjonene fungerer under ekstraordinære hendelser. Skal den nasjonale sikkerheten styrkes, må også energi- og IKT-sektoren prioriteres, sier Mona Adolfsen, direktør i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

På grunn av høye kostnader og behov for å vri midler over på sikkerhet og beredskap, foreslår regjeringen å avvikle støtteordningen for bredbånd fra 2027. De mener at kommersielle tilbud og andre støtteordninger skal sikre høyhastighetsinternett til de husholdningene som gjenstår for at man i Norge skal ha en hundre prosent dekning på internett på minimum 100 Mbit/s.

– At regjeringen foreslår å avvikle bredbåndsstøtteordningen fra 2027 og sender regningen for høyhastighetsinternett for de siste husholdningene i Norge over til bredbåndsselskapene og forbrukerne, reagerer vi på, sier Adolfsen.

Dersom regjeringen fremdeles ønsker 100 prosent dekning på høyhastighetsinternett, må de følge opp med bevilgningene som er nødvendig.

Samfunnsbedriftene Energi og IKT følger opp statsbudsjettet, og vil delta på høringer på Stortinget de neste ukene.