Tallene peker i én retning – politikken går motsatt vei

Hvis Norge skal gjennom en grønn omstilling, sikre nye arbeidsplasser og bygge robust beredskap, starter det i havnene. Da vekker det bekymring at verken Nasjonal transportplan (NTP) eller neste års statsbudsjett gir kysten et løft.

Sjøtransport er den mest energieffektive og klimavennlige måten å flytte store volumer på. Når SSB nå dokumenterer utviklingen i både godsmengder og utslippsreduksjoner, får vi tallfestet det kysten har visst lenge: Skal Norge nå klimamålene, må mer av godset over på sjø.

En ny analyse fra Grønt Skipsfartsprogram viser også at frakt med skip gir vesentlig lavere utslipp enn transport med lastebil, noe som ytterligere understreker behovet for å flytte gods fra vei til sjø. Da trengs det investeringer i havner som er rustet for fremtiden.

Havnene er også motorer for næringsutvikling. Rundt dem vokser verdikjeder, arbeidsplasser og nye grønne industrisatsinger frem. Mange av de stedene som nå kjemper for å tiltrekke seg havvindaktører, havbruksinnovasjon og nye verdikjeder innen resirkulering og sirkulær økonomi, er avhengige av moderne havner for å lykkes.

Likevel mangler vi vedtatte satsinger som monner, til tross for at behovene er godt dokumentert. Uten et spleiselag mellom stat, næringsliv og kommuner vil vi miste muligheter – ikke fordi ideene mangler, men fordi infrastrukturen henger etter.

Og i en tid preget av urolig sikkerhetspolitikk er havnene en del av landets totalberedskap. Det hjelper lite å ruste opp Forsvaret dersom veiene inn til havnene er for dårlige, kaiene for trange eller farledene for grunne. Militært materiell og sivile forsyninger må kunne flyttes raskt og sikkert. Havnene er ikke bare logistikkpunkter; de er kritisk infrastruktur i både fred og krise.

Likevel taper kysten gang på gang i kampen om statlige midler. Det skjer samtidig som SSB tallfester hvor viktig sjøtransporten faktisk er – og hvor raskt den utvikler seg. Tallene viser at Norge burde satse. Politikken viser det motsatte.

Når vi nå går inn i 2026, med høy usikkerhet i Europa, strammere klimakrav og en økonomi som må omstilles, trenger Norge en kursendring. Det er på tide at havnene og sjøtransporten behandles som det de er: en nøkkel til grønn vekst, industribygging og nasjonal sikkerhet.

Tallene er klare. Nå må politikken følge etter.