Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i morges fram forslag til statsbudsjett for 2026. Der går det fram at regjeringen vil redusere nedre grense for grunnrenteskatt og naturressursskatt fra 10.000 kVA til 1.500 kVA, med planlagt ikrafttredelse 1. januar 2027
Det betyr at småkraftverk mellom 1,5 MW og 10 MW etter planen vil bli grunnrenteskattepliktige fra 2027, mens de aller minste (under 1,5 MW) fortsatt vil være fritatt.
Motsatt retning
– Regjeringen har tidligere påpekt at de vil holde en stabil og forutsigbar skattepolitikk. Nå går de igjen i motsatt retning når de senker nedre grense for grunnrenteskatt på vannkraft fra 10.000 kVA til 1.500 kVA, sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.
– Vi er helt avhengige av å tenke langsiktig. Forslaget har flere negative sider. I tillegg til å skape ny usikkerhet, vil det trolig medføre utfordringer og kanskje konkurser for eksisterende kraftverk og redusert utbygging av ny kraft.
Hun mener regjeringen igjen skaper usikkerhet rundt skattepolitikken for energi.
– Denne endringen vil få store konsekvenser for de etablerte kraftverkene som i dag ligger mellom 1.500 og 9.999 kVA. Vi vet at det spesielt i Midt-Norge (NO3) og Nord-Norge (NO4), der prisene allerede er lave, vil medføre at flere vil slite økonomisk. Flere kraftverk vil stå i fare for å måtte legge ned. Det bidrar ikke til målet om mer kraftproduksjon.
Tilbake til regnearket
Adolfsen sier at forslaget vil bidra til at flere må gå tilbake til regnearket for å finne lønnsomhet i planlagte kraftverk.
– Enkelte har allerede planlagt og gjort investeringsbeslutninger på bakgrunn av andre forutsetninger rundt beskatningen. Det vil trolig bremse opp ny utbygging, sier hun.
I likhet med de to skatteutvalgene, har også Samfunnsbedriftene pekt på at grensen på 10.000 kVA kan innby til tilpasning av produksjon.
– Vi mener imidlertid at en trinnvis innføring, og et fullt innslag på et høyere nivå enn 10.000 kVA, vil gi økte incentiver til utbygging av kraft i hele landet. Vi håper nå at det finnes politisk årvåkenhet hos andre politiske partier, slik at denne endringen ikke får gjennomslag.