Bekymret over manglende forutsigbarhet

Som vi så mange ganger har påpekt, er kraftbransjen avhengig av forutsigbarhet. Det må tenkes langsiktig i et landskap der det gjøres investeringer for mange ti-år frem i tid.

- Der mener vi det glipper i statsbudsjettet for 2026. I tillegg savner vi helhetlige planer for å legge til rette for utbygging av mer energi raskere. Men det er også noen positive tiltak i budsjettet, sier Mona Adolfsen, direktør for Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

Som vi har omtalt i en egen sak, er vi både overrasket og bekymret over at regjeringen foreslår å senke innslagspunktet for grunnrenteskatt fra 10.000 kVA til 1.500 kVA.Vi kan bare registrere at regjeringen ønsker å gå i hel motsatt retning av det Samfunnsbedriftene tidligere har foreslått og som vi mener der det beste for en økt kraftproduksjon. Om dette skulle bli gjeldende må det i så fall på plass solide overgangsordninger, men det får vi komme tilbake til.

Det er også viktig at det legges til rette for at en større andel av verdiene fra fornybar kraftproduksjon bli igjen lokalt. Det ser vi lite av i budsjettet, med unntak av nedjustering av naturressursskatten som vil overfør midler fra stat til kommune. Men dersom grunnrenteskatten endres, så vil det kunne medføre at flere anlegg etter hvert stenges, og da vil det heller ikke være noe å hente i form av grunnrenteskatt.

- Det må legges på bordet insentiver for å sette i gang ny kraftproduksjon. Her gjør man det motsatte og skaper i tillegg ny usikkerhet rundt beskatning av fornybar kraft, sier Adolfsen

Regjeringen legger 11,4 milliarder på bordet for å støtte husholdningen mot høye strømpriser uten å legge til rette for insentiver som gjør at vi sparer på strøm. Norgespris er kommet for å bli i en periode i hvert fall. Samtidig økes innslagspunktet for strømstøtte fra 75 til 77 øre/kWh. Det vil bidra til å flytte enda flere husholdninger over på Norgespris. Samtidig viser det hvor enkelt det hadde vært å «skru litt» på denne støtteordningen, fremfor å utarbeide en helt ny ordning.

Fokuset på Samfunnssikkerhet og beredskap har bare tiltatt i styrke det siste året. Behovet for tilrettelegging, investeringer og samhandling understrekes i alle sektorer, også i kraftsektoren.

Dette kommer også frem i Totalberedskapsmeldingen. Det gjelder ikke for statsbudsjettet for 2026. Vi i Samfunnsbedriftene støtter KS i bekymring over at budsjettforslaget ikke gjenspeiler det vi trenger i Totalberedskapen.

– 2026 er Totalberedskapsåret. Vi ser med bekymring på at det ikke legges til rette for det i statsbudsjettet, sier Adolfsen

Så ser vi at det denne gangen ikke er satt av noen midler til utjevning av nettleien. Dette var en sak som den forrige regjeringen var samlet om i Hurdalsplattformen, men som de i sine tidligere budsjetter bare delvis klarte å oppfylle. Ved forrige budsjett ble det kun satt av 18 millioner kroner, som da ble overført til tre nettselskap.

Når det nå ikke kommer noen avsetninger til utjevning vil vi forvente at det vil legges til rette ordninger i inntektsrammereguleringen etter hvert, som vil tilsi at en slik utjevningsordning ikke er nødvendig, men at en utjevning vil skje på andre måter.

- Igjen må vi se på at det skal tenkes langsiktig, ikke minst når det gjelder kriterier for inntektsrammen, påpeker Adolfsen.

At regjeringen satser på sikkerhet og beredskap i mobil- og bredbåndsnett med 421 millioner kroner er viktig. Men som vi i Samfunnsbedriftene Energi og IKT har uttalt tidligere, er tilstrekkelig finansiering viktig dersom man skal nå regjeringens mål om bredbåndshastighet på 1 Gbit/s til alle innen 2030.

Når regjeringen nå foreslår å kutte i bevilgningen til bredbåndsstøtte med 370 millioner kroner, vil vi ikke nå dette målet i 2030.

Det er positivt at fjernvarme nå er inkludert i Norgespris på lik linje med strøm. Samtidig ser vi at det er en utfordring for fjernvarmeselskapene at elavgiften reduseres ytterligere.

Det er viktig at fjernvarmen gis rammebetingelser slik at det synliggjøres at de er en viktig del av det totale energisystemet for å avlaste nettet. Hvis regjeringen virkelig mener fjernvarme er viktig i det fremtidige energisystemet, må det legges rammevilkår som bidrar til fortsatt drift og utbygging av fjernvarme.

Det er selvsagt også noen forslag i statsbudsjettet som vi støtter opp om. Det er blant annet satt av 782 millioner kroner til flomvern og skredforebygging. Det mener vi er viktige tiltak, som vi også håper blir sett i sammenheng med videre kraftutbygging. Utbygging av vannkraft har flere steder vist seg å bidra til reduserte flomskader.

Det er også selvsagt positivt at regjeringen styrker arbeidet med digitalisering og konsesjonsbehandling i NVE med totalt 37,5 millioner kroner. Det er viktig med en ytterligere fortgang i saksbehandlingen hos NVE både på nett og kraftproduksjon.

Paradokset er at de samtidig legger frem ordninger som bremser utbyggingen – gjennom redusert innslagspunkt for grunnrenteskatt

Vi vet at budsjettet vil bli gjenstand for en solid debatt og at et endelig vedtak nok ligger et stykke unna forslaget, med dagens fragmenterte sammensetning på Stortinget.

- Nå er det viktig at man nå får til et forlik på der man får til langsiktighet og forutsigbarhet for energibransjen, basert på en nasjonal plan.