Det sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.
Opposisjonspartiene Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har sendt et klart signal: Regjeringens forslag om å senke nedre grense for grunnrenteskatt fra 10.000 kVA til 1.500 kVA får ikke flertall.
– For Samfunnsbedriftene Energi og IKT og våre medlemmer, er dette en seier og svært gledelige nyheter, sier Mona Adolfsen.
– Det som kunne blitt et hardt slag mot småkraftbransjen, er nå avverget. Usikkerheten rundt forslaget har ført til at investeringsprosjekter er satt på vent hos flere av våre medlemmer. Dette var derfor en viktig avklaring for kraftselskapene, kommunene og investorer.
Avgjørende med forutsigbarhet
Adolfsen sier at forutsigbare rammebetingelser er helt avgjørende for en bransje som investerer i et tidsperspektiv som går over 50 år frem i tid.
– Vi håper at dette forslaget ikke har gjort for stor skade ved å skape ny usikkerhet hos fremtidige investorer. Vi husker konsekvensene av høyprisbidraget og økt grunnrenteskatt i 2022.
– Dette siste forslaget fra regjeringen bidrar i samme retning. Derfor er vi svært glade for våkne opposisjonspolitikere som setter en stopper for forslaget i denne omgang.
Adolfsen mener at regjeringens forslag ikke bare ville rammet småkraftprodusentene, men at det også ville overført kraftinntekter fra kommunene til staten.
– I en tid der kommunene sliter økonomisk, ville dette vært et kraftig slag mot lokal verdiskaping og råderett.
Vertskommuner bærer byrden med utbygging og drift av kraftanlegg i sine områder. Samfunnsbedriftene mener derfor at det er rettferdig at de også får ta del i verdiskapingen.
– Regjeringens forslag ville fjernet både inntekter og insentiv til å være vertskommune i én og samme beslutning.
Mer kraft, ikke mer skatt
Regjeringen har argumentert for at forslaget om å senke nedre grense for grunnrenteskatt ville øke kraftproduksjonen.
– Virkeligheten er det stikk motsatte. Når prosjekter skrinlegges fordi de ikke lenger er lønnsomme under grunnrenteskatt, får vi mindre kraft, ikke mer.
– Norge trenger økt kraftproduksjon for å nå klimamålene og sikre konkurransekraften til norsk næringsliv. Da må politikken legge til rette for investeringer, ikke skape usikkerhet, sier Adolfsen.
Hun mener at det var helt avgjørende at opposisjonspartiene valgte å gi en rask avklaring, fremfor å la saken trekke ut i en lang politisk prosess. Bransjen og kommunene kan nå se fremover.
Smarte justeringer fremfor brå kutt
Dersom regjeringen ønsker å justere grunnrenteskatten, mener Samfunnsbedriftene Energi og IKT at det finnes bedre løsninger.
– Vi har lenge tatt til orde for et bunnfradrag for produksjon under 10.000 kVA, slik at kun overskytende produksjon beskattes.
– Alternativt kan man innføre en gradvis trappetrinn-modell hvor full skatt først gjelder for produksjon godt over 10.000 kVA.
– Slike modeller ville sikret statsfinansielle hensyn uten å kvele småkraften – og uten å tappe kommuneøkonomien. Det ville vært en balansert tilnærming som ivaretar både nasjonal og lokal interesse.
– Nå kan småkrafta og vertskommunene puste lettet ut – og komme i gang med jobben vi alle trenger at de gjør: å bygge ut mer fornybar kraft, sier Mona Adolfsen.