Raus med usikre klimakvoter, gjerrig med sikre kutt

Med regjeringens forslag til statsbudsjett er rammen for kjøp av klimakvoter i utlandet tredoblet på to år, til svimlende 26,1 milliarder kroner. Regjeringen regner selv med at bare halvparten av kvotene blir levert, og driver derfor med overbooking.

Ett av de to prosjektene Norge har inngått avtale om, gjelder kutt i energisubsidier i Usbekistan. Dag og Tid peker på at Usbekistan var i gang med å kutte subsidiene allerede før Norge kom inn i bildet. Likevel kan Norge kjøpe kvoter for nær 200 millioner kroner knyttet til prosjektet.

Her hjemme er tankegangen helt motsatt. Klimasats har siden 2016 bidratt til rundt 2000 klimatiltak i kommunene, med resultater som er rapportert prosjekt for prosjekt. I årets søknadsrunde søkte kommunene om nesten 240 millioner kroner. Det var 130 millioner å dele ut.

Neste år slås ordningen sammen med Natursats og tilskuddet til klimatilpasning, og alle tre skal dele 133 millioner kroner. Det er mindre enn det Norge kan komme til å bruke på ett kvoteprosjekt i Usbekistan – hvor det må være lov å sette spørsmålstegn ved klimagevinsten.

Klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) forsvarer kvotekjøpene med at norske penger kan utløse klimaprosjekter som ellers ikke blir noe av. Men det er jo nettopp det Klimasats gjør i kommunene, der klimatiltak har en lei tendens til å tape mot skole, helse og omsorg.

Ministeren viser selv til at Stortinget har sagt at kuttene først og fremst skal tas i Norge. Da må Stortinget sørge for at støtten til klimatiltak i kommunene ikke krymper, og at de kommunale selskapene som gjør mye av jobben, får søke selv.