– Det er veldig positivt at Hurtigruten satser på å bli både utslippsfri og bærekraftig. Hurtigruten er en livslinje for mange lokalsamfunn langs kysten, og en viktig del av vår kulturarv, sier Arnt-Einar Litsheim, fagdirektør i Norske Havner.

– Vi i Norske Havner ser også at det blir mange positive ringvirkninger av dette prosjektet. Mye av forskningen og utviklingen går på å utvikle grønn teknologi.

– Dette komme hele det maritime miljøet til gode, blant annet leverandørindustrien. På sikt skal store deler av både person‐ og godstransporten langs norskekysten bli grønn og bærekraftig.

Sea Zero-prosjektet omfatter alt fra design, fremdrift, energi og drivstoff til hotelldrift og digitale løsninger. Stiftelsen SINTEF leder prosjektet og bidrar med analyse, forskning og utvikling.

Derfor mottar SINTEF nær to tredjedeler av støtten som gis fra Grønn Platform. I tillegg til pilotering av hurtigrutenskip, skal det gjøres mye gjøre arbeid innen forskning og utvikling.

Totalt skal det brukes omlag 123 millioner kroner over tre år på forskning og utvikling. I tillegg til støtten på 67 millioner kroner fra Grønn Plattform, stiller partnerne opp med ca. 56 millioner.

Gjennom å utvikle utslippsfrie skip for Hurtigruten Norge, vil Sea Zero vise at det er mulig med nullutslipps person‐ og godstransport langs norskekysten innen 2030.

Sea Zero består nå av 14 industriaktører, FoU‐institusjoner og myndighetsorganisasjoner. Partnere i Sea Zero-prosjektet:

Hurtigruten skal bli utslippsfri

Sea Zero-prosjektet:

Så kom Støre-regjeringens første helhetlige budsjett. Torsdag 6. oktober var det slutt på lekkasjene som denne høsten, uvanlig nok, har vært preget av rop om ulvetider og varsler om innstramminger.

For kraftbransjen kom endringene allerede den 28. september i form av vesentlige skatteinnstramminger. Samfunnsbedriftenes Nettverk for kraftprodusenter gjennomgikk disse samme dag, og forslagene fastholdes uendret i endelig budsjettforslag.

Fornybarbransjen fremstår med dette som en viktig salderingspost i et statsbudsjett med stort behov for inndekning. Det er en politisk prioritering, men Samfunnsbedriftene er her kritiske til treffsikkerheten og retningen på de verktøyene som brukes samtidig som vi etterlyser flere tiltak for å møte utfordringsbildet. Våre kommentarer gjelder da særlig: 

Kraftbransjen får strammere rammevilkår

 
Grunnrenteskatt innføres for vindkraft, og økes fra 37 til 45 prosent på vannkraft fra og med 2022. Samtidig ilegges en helt ny toppskatt i form av et «høyprisbidrag» på vind- og vannkraft som overstiger 70 øre/kWh. Ny toppskatt omtales av flere som et enkeltstående tiltak for 2023. Kreative nye skatter har imidlertid en lei tendens til å bli stående. Samfunnsbedriftene Energi er derfor særlig kritiske til at regjeringen med dette motarbeider en energinøytral beskatning. I stedet øker forskjellen mellom fossil og fornybar beskatning i disfavør av langsiktige, klimariktige investeringer. 


Ingen krafttak for utjevning av nettleien

 
Hurdalsplattformen ga løfter om en regjering som vil ta utjevningsgrep. En videreføring av utjevningsordningen med 20 millioner er derfor langt under forventningene på dette området. Her er det altså langt mer å gå på for regjeringen og vi forventer at dette vil bli fulgt opp i løpet av perioden, i samsvar med de positive signalene vi mottok i møte med OED under presentasjon av nye modeller for slik utjevning. 


Bransjeprogrammene utfases – uten nye kompetansetiltak


Bransjeprogrammene for kompetanseheving får ingen ny støtte, men blir faset ut fra 2023. Bransjeprogrammene ble opprettet under koronapandemien i 2020 og skulle vare i tre år. Samfunnsbedriftene har overfor myndighetene påpekt viktigheten av kontinuerlig kompetanseheving for kraftsektoren. Vi mener bransjeprogrammet for elektro er en viktig brikke for næringen og ønsket at programmet skulle opprettholdes. Regjeringen ser ut til å følge den originale utfasingsplanen, mens ett program skal bli videreført.


Myndighetenes saksbehandlingsmuskler styrkes – men nettutbygging forseres ikke


165 millioner skal brukes på en rekke myndighetstiltak for å styrke saksbehandling- og analysekapasiteten hos NVE og OED. Dette har gjennom flere år vært etterspurt fra fornybarbransjen, både til utredninger og digitaliseringsoppgaver, så vel som mulighet til å ta unna et stigende antall nettsøknader. Det er nå 120 saker i kø. Samtidig konstaterer vi at olje- og energiministeren med dette neppe får det temposkiftet han selv etterlyser for å få bygget ut nett og kraft raskt nok. Da trenger vi en ny finansieringsmodell for forskuttert nettutbygging på plass. Dette er det ingen spor av i regjeringens forslag til budsjett. 


 
En samlet næring har påpekt behovet for større lokal kompensasjon og verdiskaping for naturinngrep. Dette anses helt avgjørende for å få lokal aksept for at Norge skal sikre ny og økt fornybarproduksjon. Regjeringen imøtekommer dette delvis når det for vind legges til grunn at halvdelen av ny grunnrenteskatt tilfaller kommunen når en inkluderer fordeling av naturressursskatten.

plan for å redusere energiforbruk i bygg med 10 TWh

pågående støtteordning for tap i nett opp til 10 milliarder bekreftes

elavgiften prisjusteres opp med 2,8 prosent til 15,84 øre + mva, og med redusert sats på 9,16 øre i perioden januar-mars. Lav sats på 0,546 videreføres uendret. Datasenter mister retten til lav sats.

Ny eiendomsskattemodell for grunn under kraftlinjer, sjablonmessig verdsettelse med nettanlegg som debitor

CO2 - det foreslås innført et kvoteprisgulv for på 200 kroner

Tilskudd til bredbåndsutbygging blir økt med 100 millioner til 412 millioner

Strømstøtte til husholdninger forlenges ut 2023. Dekker 90 prosent av prisen over 70 øre/kWh i januar–mars 2023, 80 prosent i april–september 2023 og 90 prosent i oktober– desember 2023. Strømstøtten til jordbruket og veksthus og til frivillige organisasjoner forlenges ut første halvår 2023.

Enova får en økt bevilgning på 500 millioner 

Ekstra arbeidsgiveravgift i hele landet på 5 prosent for lønn over 750.000 kroner i 2023. 

Regjeringens forslag til statsbudsjett skal behandles og vedtas i stortinget. Samfunnsbedriftene Energi vil bidra i dette arbeidet gjennom skriftlige høringsinnspill, møter med politikere og deltakelse i de enkelte komiteers offentlige høringsrunder. Da vi har en mindretallsregjering må denne søke samarbeid med andre partier og det er forventet at SV vil sette sitt preg på det endelige forslaget som blir behandlet og vedtatt av stortinget før jul. 

Samfunnsbedriftene Energi løfter medlemmenes synspunkter. Dine meninger er derfor viktige for oss og har du og dere synspunkter så hører vi veldig gjerne fra deg.

Budsjett preget av skattesaldering – på bekostning av klima og fornybarnæringen 

Statsbudsjettet 2023:

Forrige onsdag våknet vi opp til et velregissert skatteangrep på fornybarbransjen. Overraskende, men ikke helt uventet for en bransje som i stadig stigende grad er blitt vant til stramme og ustabile rammebetingelser.

Med regjeringens siste grep vil marginalskatten på hver kilowatt-time over 70 øre bli beskattet med 90 prosent. Det kan vi like eller mislike, men de fleste vil være enige i at dette er ganske heftig.

90 prosent marginalskatt på vannkraft vil slå kraftig inn på lønnsomheten i nye prosjekter. Investorer lever som kjent ikke bare på gode ønsker om mer fornybar produksjon til folket. Deres investeringsmidler styres av avkastning og nå peker pilen rett mot fossile investeringer.

Kraftbransjen ber ikke om særordninger, men vi forventer en energinøytral beskatning som underbygger våre klimamål. Her er regjeringen ute på ville veier når de i dagens forslag gir fossile energikilder full skjerming mot økt grunnrenteskatt og «høyprisbidrag».

Vi skal ikke nevne rause gavepakker til fossil industri, bare nevne at vi nå får 78 prosent marginalbeskatning for fossil energi mot 90 prosent for vannkraft over 70 øre. Hvem tjener på denne forskjellen? I alle fall ikke det norske klimaregnskapet.

Regjeringens kraftdemonstrasjon kommer med en klimapris

Det regjeringsutnevnte Klimautvalget 2050 skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. I den anledning har de invitert publikum til å komme med innspill til arbeidet, som skal munne ut i en offentlig utredning innen 1. november 2023.

Utvalget publiserte nylig en delrapport, og Samfunnsbedriftene leverte sitt høringsinnspill i forrige uke. Administrerende direktør Øivind Brevik legger vekt på at både den forrige og den nåværende regjeringen sliter med troverdigheten i klimapolitikken.

– Det er ingenting galt med målsetningene – der kan man slå fast at regjeringen leverer. De sliter imidlertid med et misforhold mellom mål og virkemidler i klimapolitikken. Det hjelper lite med hårete mål hvis man ikke følger opp med effektfulle tiltak, sier Brevik.

Han trekker fram en rekke eksempler innen bransjene som Samfunnsbedriftene organiserer.

– Myndighetene har satt svært ambisiøse mål for materialgjenvinning, men følger ikke opp med finansiering for å sikre at avfallsselskapene kan investere i anlegg som skal stå for sortering og gjenvinning.

– De har også ytret ønske om å overføre langt mer av godstransporten fra vei til sjø, men stiller med svært beskjedne midler for slik godsoverføring, og legger heller ikke til rette for utvikling av sjøtransport, som allerede er den mest miljøvennlige transportmetoden.

– Og så har de lagt veldig stor vekt på elektrifisering av samfunnet, men serverer verken en kortsiktig eller en langsiktig plan med konkrete tiltak for ny kraftproduksjon. Dette går på troverdigheten løs, sier Brevik.

Samfunnsbedriftene er svært opptatt av overgangen til mer bærekraftige løsninger og en sirkulær økonomi. 

– Hvis skal komme vekk fra en bruk og kast-økonomi og gjennom en omstilling der ressursene blir værende lenger i økonomien, trenger vi systematisk arbeid og målrettede virkemidler. Samtidig er det bare åtte år til bærekraftsmålene skal være innfridd. Dit kommer vi ikke uten investeringer i bærekraftig og god infrastruktur, sier Brevik.

– Det hjelper ikke at Norge skårer høyt på bærekraftsmålene som omhandler økonomi og velferd. Det er nettopp vår høye levestandard som gjør at vi skårer dårligere på målene som handler om klimautslipp og ansvarlig forbruk og produksjon, sier Brevik.

Last ned Samfunnsbedriftenes høringsinnspill

Regjeringen utnevnte i fjor sommer et ekspertutvalg som skal vise hvordan Norge i 2050 kan bli et samfunn med 90-95 prosent lavere klimagassutslipp enn i 1990. Klimautvalget 2050 ledes av siviløkonom Martin Skanke, består av 13 eksperter, og skal levere en offentlig utredning innen 1. november 2023.

Ekspertutvalget skal blant annet se på hvordan omstillingen til et lavutslippssamfunn kan skje på en kostnadseffektiv måte, med effektiv ressursbruk og konkurransedyktig næringsliv.

Klimapolitikken sliter med troverdigheten

Klimautvalget 2050:

Det er en todelt hensikt med forslaget om å endre forurensningsloven på dette punktet. For det første vil man fremme ombruk og markeder for gjenvinningsprodukter. For det andre vil man forenkle overgangen fra å definere noe som «avfall», til å definere det som «produkt».

I innstillingen av 24. mai støtter energi- og miljøkomiteen fullt ut intensjonene i EUs rammedirektiv for avfall. Lovendringen innebærer samtidig at kontroll av grensekryssende transport av avfall opphører. I denne sammenheng er jo det som eksporteres allerede definert som et produkt, og ikke avfall.

Hva er så kriteriene for at avfall kan ansees som et produkt? Kravene er flere. Produktet skal:

være alminnelig brukt til bestemte formål

kunne omsettes i et marked eller være etterspurt

innfri tekniske krav som følger av aktuelle bruksområder og eventuelle produktkrav og -standarder

ikke medføre nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoff.

I høringssvaret til forslaget uttrykte Samfunnsbedriftene bekymring for manglende kontroll ved eksport. Etter det nye regelverket er det nemlig tilstrekkelig at eksportøren har gjort en vurdering og omdefinert avfallet til et produkt, og at mottaker eller importør godtar dette.

En slik forenkling av regelverket, i sirkulærøkonomiens navn, må sikres med tilstrekkelig kontroll for å hindre miljøkriminalitet. Det er flere problemstillinger som dukker opp, blant annet:

Eksportørens profesjonalitet og seriøsitet. Dette omfatter både evne til å vurdere avfallets karakter i lys av kriteriene, men også for å unngå ren miljøkriminalitet.

Produktansvaret i mottaksland og manglende mulighet for oppfølging.

Rapportering til myndighetene om hva produktet er brukt til, bortfaller i sin helhet. Produsentens ansvar for produktet, også etter at det blir til avfall på nytt, vil forsvinne.

Flertallet i komiteen har i liten grad vurdert slike problemstillinger. Riktig nok uttrykker de en viss bekymring for redusert kontroll, men konkluderer likevel:

«I sum vurderes miljøeffekten som positiv, som følge av mulighetene for økt bruk av sekundære råvarer. Forutsetningen er at bruken ikke medfører større miljømessige ulemper enn det som gjelder for andre råvarer.»

EU har nylig foreslått en innskjerping av krav til eksport av avfall fra sine medlemsland og EØS-landene. En av årsakene er nettopp den økende miljøkriminaliteten knyttet til avfall, samt mangelfull avfallshåndtering i mottakslandet.

Samfunnsbedriftene er bekymret for at en skal miste kontrollen over import og eksport av miljøfarlige stoffer og produkter, stikk i strid med intensjonene i det å legge til rette for en sirkulær økonomi.

Tilsyn og kontroll med de vurderingene som gjøres av de ansvarlige involvert i import og eksport, vil derfor være en bærebjelke i hvor vellykket en liberalisering på området blir.

Generelt er dette en utfordring på flere områder innenfor miljøforvaltningen og fra den kommunale avfallshåndteringens side, ser vi utfordringen med manglende tilsyn og kontroll innenfor produsentansvaret. Det undergraver i neste omgang virkemidler som i utgangspunktet har gode hensikter.

Samfunnsbedriftenes oppfordring til Stortinget vil følgelig være å sikre miljømyndighetene mer ressurser, ikke bare for utvikling av velfungerende virkemidler for en sirkulær økonomi, som nå velter over oss fra EU, men også for oppfølging som er helt nødvendig når markeder liberaliseres.

Avfall som blir til produkter krever gode kontrollrutiner

Endring av forurensningsloven:

- Denne avtalen er svært viktig for de medlemmene som deltar i ordningen, sier Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

- Satsene for innbetaling til NOx-fondet i 2022 er på 10,50 kr/kg NOx for virksomheter som landbasert industri og fjernvarmeproduksjon. Til sammenlikning er alternativet for de som ikke er med i ordningen, den statlige innbetalingssatsen for utslipp av NOx i 2022, på 23,79 kr/kg NOx.

- Med forlengelse til 2027, så gis det fortsatt forutsigbarhet for støtte til investeringer som reduserer NOx-utslippene fra anlegg i Norge.

- Utslippstakene som avtales er stadig mer krevende ettersom de lavest hengende fruktene tas først, men til nå har målene likevel blitt nådd på en effektiv måte. I tillegg er det en velkommen bi-effekt at utslipp av andre klimagasser også reduseres som følge av tiltakene for NOx.

Nitrogenoksider (NOx) bidrar til sur nedbør, overgjødsling og økte konsentrasjoner av bakkenært ozon. Utslippene kan skade økosystemer og vegetasjon. De gir også helseskader for mennesker ved høye forurensningsnivåer.

Norge har forpliktelser om å redusere NOx-utslippene i Göteborgprotokollen og i EØS-avtalen, og løser dette gjennom 

NOx-avtalen forlenges ut 2027

Er forurenset sjøbunn et lokalt eller nasjonalt problem? Det var spørsmålet som webinaret skulle besvare. Og grovt sett er svaret at både kommuner og staten må være forberedt på å bidra.

Mange steder er det såpass uklare ansvarsforhold, og såpass mange ulike forurensningskilder, at man ikke uten videre kan kjøre «forurenser betaler»-prinsippet. For da blir lite gjort. Kjernespørsmålene som ble stilt på webinaret var:

Hva slags forurensing prioriterer vi å utbedre?

Som vanlig ligger djevelen i detaljene. Svarene vil variere fra sted til sted. Derfor kan det heller ikke bli noen «én størrelse passer alle»-løsning.

Kari Holden, seksjonsleder i Miljødirektoratet, innledet med at forurenset sjøbunn har flere kilder. Hun nevnte spesielt utslipp fra industri, avløp, deponier og nærhet til byområder. Skipstrafikk kan virvle opp slike forurensede masser, påpekte hun.

Det forsterker problemene med at helseskadelige stoffer tas opp av fisk og andre organismer. Til slutt havner det i næringskjeden. Hun listet opp flere tilfeller der staten kan bidra til å utbedre situasjonen. Det gjaldt blant annet:

Når miljøforvaltningen kan være ansvarlig (for eksempel ved å ha gitt løyve)

Når det haster (fordi giftstoffene kan gjøre stor skade)

Når det av ulike årsaker ikke er rimelig at forurenser dekker alt

Vidar Ellefsen, miljørådgiver i Advansia, gikk gjennom to hovedgrep for å utbedre. For det første kan man lage et dekklag, slik at forurensede masser ligger i ro og ikke spres i økosystemet. For det andre kan man grave opp /mudre slik at stoffene som forurenser i stor grad fjernes.

Begge metodene har fordeler og ulemper. Både dekklag og mudring kan svekke biologisk mangfold som tar svært lang tid å bygge opp.

Han stilte også spørsmålet: Vurderer vi risiko rundt forurensede masser rett? Både TBT (en miljøgift med hormonforstyrrende egenskaper) og kobber vurderes ulikt rundt omkring langs kysten. Og det at disse stoffene er til stede, betyr ikke alltid at man setter i gang tiltak for å fjerne dem.

Tiltakene for å utbedre forurensede områder virker dessverre ikke alltid etter hensikten. Ved Fiskarstrand Verft i Sula i Møre og Romsdal målte man forurensning som hadde kommet til etter at man hadde dekket til TBT-forurensede masser.

Det er også en utfordring at ulike statlige organ gir forskjellige anbefalinger om utbedring av TBT. I Drammen Yard gjorde Miljødirektoratet og Statsforvalteren ulike vurderinger av kilde og naturlig utbedringsevne.

Direktoratet anbefalte naturlig tildekning ved tilløp av sedimenter fra Drammenselven. Statsforvalteren anbefalte aktiv tildekning og sanksjonerte med tvangsmulkt.

Sissel Ranneklev fra Norsk institutt for vannforskning presenterte NIVA-rapporten «

Hvor langs kysten utgjør forurenset sjøbunn i dag størst risiko for helse og miljø

: Kunnskapssammenstilling, vurdering og rangering av områder».

Den lister opp 20 de havne- og kystområdene der forurenset sjøbunn i dag utgjør den største trusselen for helse og miljø. De 

17 områdene i det nasjonale arbeidet med sjøbunnopprydning

 – stortingsmeldinger fra 2001 og 2006 – er ikke med blant disse.

Områdene ble valgt ut fra kriterier som grunnforurensning, naturverdier, gyteområder, fiskeoppdrett/aquakultur, nasjonale laksefjorder, industri, bebyggelse, advarsler fra Mattilsynet og tankanlegg/brygger.

De så på forurensning, økologisk risiko, risiko for menneskelig helse og risiko for oppvirvling og spredning. De 20 områdene er rangert og har fått egne faktaark. Men det er ikke noen automatikk i at staten setter inn tiltak på disse stedene.



20 kystområder der forurenset sjøbunn i dag utgjør størst risiko for helse og miljø. (Kilde: NIVA-rapport nr. M-1958)

Kristian Brandt fra advokatfirmaet Hjort redegjorde for jussen. Etter hans syn er det juridisk sett svært problematisk å pålegge en «historisk forurenser» å rydde opp i noe som ikke var ulovlig da det ble sluppet ut.

Derfor må grunneier være forberedt på å gjøre et stort bidrag selv. I praksis vil dette som regel være kommunen.

Dette synet ble underbygget i den påfølgende debatten mellom stortingsrepresentantene Ola Elvestuen (V), Marianne Sivertsen Næss (Ap) og Rasmus Hansson (MDG).

Gjennom friske meningsytringer viste de folkevalgte at de tilsynelatende var enige om et par punkter:

Det er ofte vanskelig å slå fast hvem som har ansvaret for miljøgiftene. Mange historiske utslipp var lovlige. Derfor må kommunene forberede seg på å ta ansvar.



Om vi blir sittende å krangle om regningen, blir ingenting gjort. Man må se på kostnadsdeling lokalt. Mange kostnader bør fordeles mellom stat og kommune.



Det er viktig å synliggjøre positive ting. Opprydning fremmer helse, rekreasjon og økosystemer. Det åpner blant annet badestrender og gjør livet bedre.



Situasjonen er krevende for mange kommuner. De trenger mer forutsigbarhet. Det trengs både kunnskap og utredninger.

Forurenset sjøbunn krever spleiselag der kommunene er med

Webinar om sjøbunnopprydning:

Klimapanelet (IPCC) understreker at lokalsamfunn både kan og bør tilpasse seg endringene som nå skjer – også om vi skulle klart å begrense den globale oppvarmingen til 1.5 grader. Hovedbudskapet til forskerne: Vi må handle nå.

- Klimapanelets rapport illustrerer hvor viktig det er at alle bedrifter og organisasjoner bidrar med å kutte utslipp der de kan. I Samfunnsbedriftene jobber vi med bærekraft i alle ledd, sier bærekraftansvarlig Jill Johannessen.

- Vi er i ferd med å få på plass retningslinjer som kan bidra til å redusere klima- og miljøbelastningen. I tillegg blir det viktig å tilpasse seg endringene som vi ser kommer.

Med kraftigere nedbør følger jordskred, ras og store naturkatastrofer. Varmere og tørrere klima øker faren for store og kraftige skogbranner.

Samfunnsbedriftene organiserer alle de interkommunale selskapene i brann- og redningstjenesten. Disse er ofte første nødetat på stedet når en ulykke skjer. Det gjelder også ved flom, skred, ras og skogbrann.

Kvikkleireskredet i Gjerdrum viste hvilken sentral rolle brann og redning har i beredskapen. De kommer trolig til å få en enda viktigere rolle fremover, i takt med at klimaet endrer seg.

− Konsekvensene av klimaendringene kommer til å stille krav til kompetanse og ressurser i brann- og redningstjenesten. Vi trenger derfor økt samarbeid på tvers av kommunegrenser og flere ledere på heltid i denne tjenesten, fastslår direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning.

Som del av IPCCs hovedrapport (AR6) ble den andre av tre delrapporter i dag presentert.

«Kode rød for planeten» var omtalen av den første delrapporten, lansert i august 2021. 

Den slo fast at det ikke er tvil om at mennesker endrer klimaet. Del to tar for seg konsekvensene av klimaendringene. Rapporten kom med fire konklusjoner:

- Klimarisiko berører alle regioner og sektorer

- Langsiktige konsekvenser styres av snarlige tiltak

Lokal beredskap stadig viktigere for å håndtere klimakatastrofer

FNs klimapanels andre delrapport:

Samfunnsbedriftene møtte denne uken flere sentrale EU-topper for å diskutere hvilken effekt taksonomien vil ha på avfallsområdet. Politiker i Europaparlamentet, Sirpa Pietikäinen (EPP), forventer så små mengder med restavfall som bør forbrennes, at vi må sikre kapasitet til avfallsforbrenning.

Det er Samfunnsbedriftene uenige i fordi en høy kvalitet på materialene som skal resirkuleres er avhengig av at det ikke-gjenvinnbare tas ut av kretsløpet og brennes, eller deponeres.

Omkvedet fra den erfarne politikeren var at vi skal designe og produsere oss ut av avfallsmengdene. Produsentansvarsordninger skal brukes for at produktene ikke skal ende opp som restavfall. Godt design skal sikre gjenvinnbarhet når produktet skal kasseres.

– Jeg forventer ned mot 5 prosent restavfall fra husholdningene og 10 prosent fra næringslivet i løpet av 30 år, fortalte en visjonær og engasjert Pietikäinen.

Hun utdypet videre at avfallsforbrenningsanlegg derfor ikke bør bygges, men at vi i stedet transporterer restavfall som må forbrennes til de områdene som har forbrenningsanlegg.

Samfunnsbedriftene har diskutert behovet for forbrenningskapasitet med Pietikäinen tidligere, blant annet da hun ledet Europaparlamentets arbeid med den første sirkulærøkonomi-pakken.

Også den gangen la hun vekt på de lange perspektivene, men viste også forståelse for at vi ikke er kommet så langt ennå. Hun gjentok denne uken at de nordiske landene har en særlig god forutsetning for å utnytte avfallsenergi. Hennes bekymring gjelder oppbygging av anlegg i sørlige og østlige deler av Europa.

Selskapene som leverer offentlige tjenester, slik som avfallshåndtering, er blant de første som forsøker å tilpasse seg de nye taksonomi-kriteriene. Det vil si å følge miljø- og klimakrav for å kunne få finansiering fra banker og støtteordninger.

Erfaringene så langt er at kriteriene er svært omfattende og arbeidskrevende for små- og mellomstore bedrifter, slik de offentlige avfallsselskapene i hovedsak er. Pietikäinen bekreftet at taksonomien ikke tar hensyn til mindre kommunale aktører og prosjekter, og at det derfor er behov for mer standardisering.

Samfunnsbedriftene har lenge etterspurt at de nasjonale tilskuddordningene åpnes for offentlig sektor. EU-parlamentarikeren bekreftet forventningen om at offentlige aktører er en nøkkelfaktor i det grønne skiftet. Hun både håper og ønsker at offentlig sektor tar i bruk taksonomien og forventer lik standard for offentlig og privat sektor, og minner om at taksonomien skal unngå grønnvasking.

 bedre løsninger enn dagens industrielle standard, understreket Pietikäinen, - det holder ikke å følge lover og regler, du må levere bedre.

Vi skal ha bare 5 prosent restavfall

Forventer kraftig reduksjon i restavfall:

Samfunnsbedriftene har spilt inn temaer som det regjeringsnedsatte 

 bør se nærmere på. Kommunalt eide bedrifter spiller en nøkkelrolle i å gjennomføre klimatiltak, men det krever gode rammevilkår, harmonisering av regelverk med våre naboland og samarbeid på tvers av bransjer og kommunene imellom.

Klimatvalget 2050 skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå målet om et nullutslippssamfunn.

− Klima og bærekraftarbeidet er viktig for alle våre medlemmer, og det har derfor vært ekstra spennende å utarbeide et innspill som peker på den viktige rollen kommunale virksomheter har for at Norge skal kunne bli et lavutslippssamfunn. Jeg har stor tro på at utvalget ser viktigheten av temaene vi har spilt inn i sitt videre arbeid, sier bærekraftansvarlig Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene.

Klimautvalget skal levere en delrapport til sommeren, som vil danne utgangspunkt for dialog med næringsliv, parter i arbeidslivet og sivilsamfunnet. Arbeidet skal munne ut i en NOU-rapport (Norges offentlige utredninger) innen utgangen av 2023.

Samfunnsbedriftene organiserer snaut 600 medlemmer der mange jobber innenfor bransjer som spiller en avgjørende rolle i overgangen til et fornybarsamfunn: energiselskaper i hele verdikjeden fra produksjon til distribusjon og salg av fornybar energi, havner som er avgjørende for miljøvennlig logistikk og næringsutvikling, avfallsselskaper med en nøkkelrolle i overgangen til sirkulærøkonomi, vann- og avløpsselskap med kritiske samfunnsfunksjoner, med flere.

− Vi jobber med å systematisere bærekraftarbeidet i organisasjonen, og da er det spennende og nyttig å se nærmere på hvordan noen av bransjene vi representerer kan være en konkret del av løsningen på klimakrisen, forteller Johannessen. 

FN har selv beregnet at flertallet av bærekraftmålene ikke vil være mulig å oppnå uten aktiv medvirkning fra regionalt og lokalt nivå.

− Det illustrerer hvor viktig det er at kommunene samarbeider om oppgaver for å få bedre kontroll på klimastatus og tiltak som kan gjøres. Vi har sett hvor viktig dette er innenfor eksempelvis avfall og energi, og håper at slike samarbeid kan bidra til å styrke sektorer som vann og avløp, som står for ti prosent av kommunenes totale klimagassutslipp, avslutter Johannessen.

I omstillingen til et lavutslippssamfunn ligger det et stort potensial for å skape nye klimavennlige arbeidsplasser innenfor kommunal/offentlig sektor og bedrifter vi samarbeider med, men det vil kreve en aktiv politikk som har riktige insentiver og virkemidler.

Elektrifisering er bærebjelken i den grønne omstillingen. Klimautvalget bør se nærmere på ulike kraftprioriteringer for størst klimaeffekt. For å imøtekomme den økende elektrifiseringen trengs det mer fornybar kraftproduksjon og økt tempo i nettutbygging.



Klimautvalget må gå grundig gjennom Nasjonal transportplan (NTP 2022-2033) i lys av miljø- og klimautfordringene. Da sikrer vi at de 1.205 milliarder kroner som skal brukes i transportsektoren, faktisk reduserer utslippene i tråd med Norges klimaforpliktelser.



For å få fortgang på sirkulærøkonomien oppfordrer vi utvalget til å se på betydningen av strengere produsentansvarsordninger og avgifter på ikke-gjenvinnbare produkter/materialer. I tillegg må kommunale og private avfallsselskaper få tilgang til finansieringsmidler til grønn infrastruktur.



Vi trenger økt samarbeid som kan bidra til bedre tjenester, mer innovasjon og styrkede kompetansemiljøer, som i sin tur kan føre til reduksjon av klima- og miljøutslipp. Dette gjelder særlig i vann- og avløpsbransjen.



Utvalget må sørge for god samhandling mellom forskjellige utvalg og etater som overlapper på overordnende områder, for eksempel Strømnettutvalget, Energikommisjonen og ekspertutvalget for klimavennlige investeringer.



Skal vi lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, blir det særdeles viktig å harmonisere rammevilkårene med Norden og EU.


  Les Samfunnsbedriftenes innspill til Klimautvalget 2050

Norge har i klimaloven et mål om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Da skal de norske utslippene være 90-95 prosent lavere enn de var i 1990. 

Utvalget skal utrede hvilke veivalg Norge står overfor for å nå dette målet. 

Innen november 2023 skal utvalget ha levert en NOU-rapport (Norges offentlige utredninger). 

Samfunnsbedriftenes innspill til Klimautvalget 2050

Uten kommunale bedrifter glipper klimamålene

Samfunnsbedriftenes innspill til Klimautvalget 2050:

Behovet for opprydding i forurenset sjøbunn er stort. Utslipp fra blant annet industri, skipsverft, avløp og avrenning fra avfallsfyllinger over mange år, har ført til at sjøbunnen i norske havne- og kystområder har blitt til dels svært forurenset.

Det er behov for en stor oppryddingsjobb som både er kostnads- og ressurskrevende. Vi må hindre at miljøgifter spres og påvirker sjølevende planter og dyr.

Myndighetene prioriterer derfor å rydde opp i havner og fjorder der sjøbunnen er mest forurenset, og har prioritert 17 kyst- og havneområder der forurensningen er spesielt høy.

I Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) og Norske Havner jobber vi systematisk for å oppfylle FNs bærekraftsmål, og slik vi ser det er mål nummer 14 – 

stortingsmeldingen om FNs bærekraftsmål

 som er til behandling i Stortinget, nevnes det bare såvidt at «mengde plastavfall, på strender, i havhestmager og på sjøbunnen» kan være et mulig nasjonalt målepunkt.

På webinaret spør vi myndighetene om hva de har gjort og hva de kommer til å gjøre fremover, vi spør ordførerne hva de trenger, og vi gir en grundig juridisk vurdering av dagens utfordringer ved opprydding på sjøbunnen.

Du møter blant annet seksjonsleder Kari Holden fra Miljødirektoratet, miljørådgiver Vidar Ellefsen i Advansia, partner Kristian Brandt i advokatfirmaet Hjort og ordfører Odd Jarle Svanem i Heim kommune. I tillegg skal stortingsrepresentantene Ola Elvestuen (V), Marianne Sivertsen Næss (Ap) og Rasmus Hansson (MDG) diskutere hva som kan gjøres.

Forurenset sjøbunn – et lokalt eller nasjonalt problem?

Avfall som problem og som ressurs skaper debatt. I en sirkulær økonomi skal så lite som mulig av det vi omgir oss med måtte forbrennes eller deponeres, fordi vi ikke har ressurser eller miljø til å forbruke i det tempoet vi holder i dag. 

Derfor sier Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs at det er vår lange tradisjon med bruk-og-kast-samfunnet som er roten til problemet. Et produkt skal helst kunne gjenbrukes, repareres eller i siste instans gjenvinnes som materiale til ny produksjon. 

Medlemmene våre i den kommunale avfallsbransjen forteller om store mengder avfall som man bare kan eller må sende til forbrenning. Det er mye plast, som ingen vil ha, eller det er andre typer produkter som bare kan karakteriseres som skrot.

Endring krever nye virkemidler. Det skaper gnisninger, fordi det må stilles krav i verdikjeden der det aldri tidligere har vært stilt krav til annet enn nettopp volum og fortjeneste.

Vi trenger å følge det grunnleggende prinsippet om at forurenser betaler, og derfor må vi:

Stille krav til at produkter inneholder gjenvunnet materiale.

Innføre en avgift på produkter som må forbrennes eller deponeres fordi de ikke kan gjenbrukes eller gjenvinnes.

Gjennomføre en skikkelig oppgradering av produsentansvaret.

Hvis vi skal nå målene myndighetene selv har satt for miljøet, bærekraftig samfunn og sirkulær økonomi, så må mye endres for at produkter skal bli til nye produkter - og ikke bare avfall.

(Denne kronikken er tidligere publisert i Dagbladet)

Produkter må bli til nye produkter – ikke avfall 

Stortingsmeldingen om bærekraft (Meld. St. 40 Mål med mening) er til behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen. Brevik la frem Samfunnsbedriftenes innspill 11. januar. Han satte søkelys på tre hovedpunkter:

viktigheten av å få på plass investeringsstøtte til ettersorteringsanlegg

økt kraftproduksjon og behovet for ren energi til en overkommelig pris og likere nettleie over hele landet

betydningen av at sjøtransport gjøres konkurransedyktig med veitransport for å få ned klimautslippene. Det betyr virkemidler som veiprising og investeringer for å stimulere til mer godsoverføring fra vei til sjø.

Høring om bærekraftsmeldingen

På spørsmål fra Mudassar Kapur (H) i komiteen om innovasjonsnivået i Norge på materialgjenvinning svarte Brevik at Norge ligger relativt langt fremme teknologisk på materialgjenvinning, men at bygging av anlegg koster store summer.

- Utfordringene ligger i at kommunale avfallsselskap ikke har tilgang til statlige investeringsmidler, slik som i EU. Noen store selskap som samarbeider på tvers av kommuner har gått sammen om investeringene og klart å utvikle og bygge ettersorteringsanlegg. Men mange avfallsselskap sitter på gjerdet på grunn av den store økonomiske belastningen slike investeringer utgjør.

Brevik legger til at produsentansvarsordningene ikke er tydelige på dekning av faktiske kostnader for innsamling og sortering hos kommunene.

Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030

. Nå skal komiteen gi sin innstilling til Stortinget 29. mars. Deretter skal den debatteres i Stortinget med påfølgende vedtak. Foreløpig dato i Stortinget er 5. april.

 til stortingsmeldingen.

Her kan du laste ned 

Meld. St. 40 (2020-2021) «Mål med mening – Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030»

 går gjennom bærekraftsmålene og peker på hvilke tiltak som bør gjennomføres på de ulike områdene.

#klima

Hurtigruten skal bli utslippsfri

Budsjett preget av skattesaldering – på bekostning av klima og fornybarnæringen

Regjeringens kraftdemonstrasjon kommer med en klimapris

Klimapolitikken sliter med troverdigheten

Avfall som blir til produkter krever gode kontrollrutiner

NOx-avtalen forlenges ut 2027

Forurenset sjøbunn krever spleiselag der kommunene er med

Lokal beredskap stadig viktigere for å håndtere klimakatastrofer

Vi skal ha bare 5 prosent restavfall

Uten kommunale bedrifter glipper klimamålene

Forurenset sjøbunn – et lokalt eller nasjonalt problem?

Produkter må bli til nye produkter – ikke avfall

Grønne avfallsløsninger trenger finansiering

Tekstilforbruket må ned

Grønne innkjøp

Ny grønn giv med Biden?

Skal dere kjøpe inn miljøvennlig renovasjonsbil?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!