Klimasats er støtteordningen for kommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet. Også kommunale selskaper kan søke om støtte.

I løpet av februar lyses det ut 100 millioner kroner til Klimasats-tiltak. Søknadsfristen er 31. mars.

 25. februar, og vi oppfordrer våre medlemmer til å følge webinaret og søke tilskudd gjennom Klimasats-ordningen.

, hvor du finner beskrivelse av prosjekter som har fått støtte tidligere.

Søk Klimasats-støtte!

100 millioner kroner skal fordeles:

– Vi må sette ambisiøse klimamål som sikrer at Norge bidrar til å begrense global oppvarming til under 1,5 grader, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Han er opptatt av at vi må ha tydelige mål i klimapolitikken. Samtidig er han tydelig på at vi ikke kan nøye oss med høye ambisjoner.

– For å oppnå våre klimamål, må vi ha en tydelig strategi og nødvendige virkemidler på plass som støtter opp under disse ambisjonene.

Norges nye klimamål for 2035 vil være retningsangivende for hvilken fart omstillingen skal ha i de neste ti årene. Samfunnsbedriftene er tydelige på behovet for mer ambisiøse mål og forsterkede virkemidler som sikrer en reell omstilling.

Samfunnsbedriftene anbefaler at Norge setter et klimamål som ligger i intervallet 65–80 prosent utslippsreduksjon innen 2035. Regjeringens eget forslag har et lavere spenn på 55–80 prosent.

Vi mener at det er nødvendig å signalisere at Norge har et høyt ambisjonsnivå. Det er nødvendig for å skape forutsigbarhet for de som står fremst i omstillingen. Våre medlemmer har en viktig rolle i den grønne omstillingen.

De kommunalt eide selskapene og resten av samfunnet trenger at det tegnes opp en forutsigbar og langsiktig vei mot målet for 2050, da nesten alle utslipp skal være borte. Det krever selvsagt at regjeringen også sørger for at virkemidlene må forsterkes i tråd med målene.

Samfunnsbedriftene ser nødvendigheten av et nasjonalt delmål for 2035. Nettopp fordi det kan forsterke den politiske forpliktelsen til å følge opp med tilstrekkelige virkemidler for å sikre omstillingen her hjemme.

Et nasjonalt delmål vil bidra til at man gjør nødvendige investeringer i kritisk infrastruktur, som vil gi et positivt utslag på utbygging av nett og fornybar energi, effektiv resirkulering og materialgjenvinning av avfallsressurser og legge til rette for grønn transport.

Samtidig stiller vi oss også positivt til å videreføre samarbeidet med EU. Norge er allerede en del av EUs indre marked og energimarked gjennom EØS-avtalen. Vi må dermed forholde oss til reguleringer og lovendringer fra EU. Våre medlemmer må følge EU/EØS-regelverk som direkte påvirker deres samfunnsoppdrag, drift og behov for investeringer.

– Et nasjonalt delmål for 2035 vil bidra til større utslippskutt og nødvendig infrastruktur for en grønn omstilling. Videreføring av klimasamarbeidet med EU vil være viktig for å oppnå våre klimamål, understreker Brevik.

Det er ikke nok å sette ambisiøse klimamål; det er også nødvendig med forsterkede virkemidler for å oppnå disse målene. Dette gjelder på tvers av ulike sektorer som leverer kritisk infrastruktur og muliggjør et grønt skifte.

I energisektoren trengs det en nasjonal energiplan som sikrer tilgang på nok fornybar energi og strømnett for å muliggjøre videre elektrifisering. I avfallssektoren er det nødvendig å inkludere avfallsforbrenning i EUs ETS-forordning for å skape like konkurransevilkår og sikre kostnadseffektive klimakutt.

Innen sjøtransport er det kritisk å investere i ny infrastruktur for klimanøytrale drivstoffer og landstrøm for å redusere utslippene. Samtidig treffer klimaendringene hele landet, og utfordrer står brann- og redningstjenestene.

I møte med stadig mer ekstremvær og større kompleksitet i ulike situasjoner, trenger regionale og nasjonale styringsstrukturer, økt bemanning og investeringer i teknologi for å håndtere fremtidige klimautfordringer effektivt.

Samfunnsbedriftene er dermed klare for å bidra til den grønne omstillingen og ser frem til et konstruktivt samarbeid med myndighetene for å nå Norges klimamål for 2035.

I 2025 skal alle land som er part til Parisavtalen melde inn nye klimamål (nasjonalt fastsatte bidrag) for perioden etter 2030. 

Regjeringen har foreslått nytt klimamål for 2035. Det innebærer å endre klimaloven, og Klima- og miljødepartementet har hatt forslaget på høring.

Her finner du Samfunnsbedriftenes høringssvar 

Vi kan ikke «ville oss bort» fra klimakrisen

Høringssvar om nytt klimamål

), gir regjeringen tydelige signaler om at kraft og nett skal prioriteres. Det er svært viktig for å nå våre ambisiøse lavutslippsmål. Samtidig påpeker de at utbyggingen må skje så skånsomt som mulig. Det mener vi også er en selvfølge. Den viktigste negative påvirkningen på norsk naturmangfold er bit-for-bit-nedbygging av natur og andre arealendringer.

Kommunene sitter med nøkkelen til vår grønne fremtid. De har ansvar for over 80 prosent av arealbruken i Norge, og lokalpolitikerne må nå prioritere kraft og nett for å møte fremtidens energibehov. For å lykkes trenger vi modige politikere som tør å ta grep, samtidig som nasjonale myndigheter må gi tydeligere krav og insentiver for å fremme ny kraftproduksjon og bedre nettkapasitet.

Kommunene trenger nasjonal støtte for å ta kunnskapsbaserte beslutninger. Det gjelder ikke minst for omstridt vindkraft. Vi trenger regionale kompetansesentre som kan gi nøytral informasjon til kommunene i plan- og konsesjonsprosesser. Det er også ett av forslagene fra en ny rapport som Thema Consulting har laget på oppdrag fra Samfunnsbedriftene og flere bransjeorganisasjoner.

Rapporten viser også at man kan øke den lokale aksepten for vindkraft gjennom lokalt offentlig eierskap. Thema Consulting mener kommuner og fylkeskommuner må få økonomiske insentiver, for eksempel gjennom gunstige lån fra Kommunalbanken som gjør dem i stand til å delta på eiersiden i vindkraftverk. Hvis lokalsamfunnet sier ja til vindkraft, får de også en betydelig gevinst i eierskapet.

Det er ikke bare kraftproduksjon som trenger plass for å sikre en grønn omstilling. Vi må også sikre arealer til avfallshåndtering og gjenvinningsprosjekter. De kommunale avfallsaktørene spiller en avgjørende rolle for å nå målet om 65 prosent materialgjenvinning innen 2035. Det forutsetter en oppskalering av anlegg som kan håndtere for eksempel ettersortering, biogassproduksjon og deponier for miljøgifter. Det er overraskende at regjeringen overser denne type infrastruktur i sin ferske stortingsmelding.

Havnene er en annen kritisk infrastruktur som overses. Sjøtransport kan avlaste vei- og jernbanenettet og redusere behovet for store inngrep i naturen. I tillegg kan havner bli sentrale knutepunkt for den nye grønne industrien som vokser frem, og dermed bidra enda mer til bærekraftig utnyttelse av arealer.

Mye av infrastrukturen som skal bidra til grønn omstilling, vil kreve areal. Hvis vi skal ivareta naturen på best mulig måte, trenger vi lokalpolitikere som kan se utover egne kommunegrenser. Hvis flere kommuner går sammen om å bygge større anlegg, legger vi beslag på færre verdifulle naturområder. Det finnes mange eksempler der kommuner har delegert produksjon av tjenester til interkommunale selskaper med alt fra 2 til 50 eierkommuner. De har vist at stordriftsfordeler gir mer effektive og billigere tjenester. Samtidig vil større fagmiljøer gjøre dem bedre i stand til å utvikle innovative sirkulære løsninger som kreves for en bærekraftig fremtid.

I en tid med knapphet på areal, energi og kompetanse, burde det være en selvfølge å se på hvordan kommunene kan samarbeide mer. Likevel er ikke dette nevnt en eneste gang i en handlingsplan for naturmangfold. Det er direkte oppsiktsvekkende, og noe som både vi og naturen taper på.

Treffer på kraftproduksjon – bommer på samarbeid

Stortingsmeldingen om natur:

Av
Lise Keilty Gulbransen, Hold Norge Rent
Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene
Bernt Lind-Aaby, Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK)

Fortellingen om havet er fortellingen om Norge. Gjennom å leve og bo ved havet har vi utviklet det norske samfunnet. Men havet er under press, og det har lenge vært behov for opprydning. Derfor bruker mange fritiden sin til strandrydding og fjerning av marint søppel. Det siste tiåret har folket selv fjernet over 10.000 tonn søppel fra naturen.

Myndighetene har bevilget penger til strandrydding siden 2015, og på det meste gikk 80 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling. Det er ingen stor sum, men det har vært nok til å administrere og organisere frivillige til den viktige ryddejobben. De siste årene har imidlertid Hold Norge Rent sett at bevilgningene har blitt halvert flere ganger. Vi skjønner at det må kuttes mange steder i stramme budsjetter, men vi kan ikke kutte på steder som gjør oss fattigere senere.

Vi har for lengst passert grensen for hva havet tåler av plast, og står i fare for å ødelegge vårt aller viktigste matfat, også for framtidas generasjoner. Derfor trengs det det en kraftig mobilisering, vi må alle ta et skikkelig tak. Under Strandryddeuka 13. – 22. september tar folket saken i egne hender, men budsjettkuttene gjør at resultatet blir mye dårligere enn det kunne vært.

Høsting fra havet i tider med mindre kunnskap og mindre regulering enn i dag, har medført utfordringer som påvirker livet under vann. Utslipp fra industri, skipsverft, avløp, avrenning fra avfallsfyllinger og annen forurensende aktivitet over lang tid har ført til at sjøbunnen i mange norske havne- og kystområder er forurenset.

Bærekraftmålet «Liv under vann» har som delmål at vi innen 2025 skal forhindre – og i betydelig grad redusere – alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av marin forsøpling og næringsstoffer. Klarere marsjordre kan ikke regjeringen få.

 Det er behov for forutsigbar og langsiktig finansiering av frivillig opprydning av marint avfall. Frivilligheten må støttes for å bevare engasjementet.


 Vi trenger gode produsentansvarsordninger som sørger for at produsentene får ansvar for å redusere forsøpling og finansiere opprydning av sine produkter.


 De kommunale avfallsselskapene må få dekket sine utgifter til å ta imot eierløst marint avfall for å unngå brudd med selvkostprinsippet.

Når myndighetene kutter i støtten til strandrydding og fjerning av marint avfall, blir det ikke bare vanskeligere å oppnå bærekraftmålet om liv under vann. Det er også en direkte trussel for havnæringene som vi skal leve av de neste tiårene. Dessuten er det et slag i ansiktet på alle oss som bor langs kysten og vil ta vare på havet – og som må ta en stadig større del av regningen for marin forsøpling.

Regjeringen sender rydderegning til frivilligheten

Strandryddeuka:

Det er et stort strekk i laget blant Norges 357 kommuner. En norsk gjennomsnittskommune har 15.000 innbyggere, og skal sørge for at lokalbefolkningen har effektive og bærekraftige tjenester innen blant annet vann og avløp, brann og redning, avfall, havn og energi. 

Mange kommuner har valgt å delegere tjenestene til kommunalt eide selskaper, ofte gjennom interkommunale selskaper (IKS) med alt fra 2 til 50 eierkommuner.

Samfunnsbedriftene organiserer nær 600 slike selskaper, og har lenge hevdet at slike selskaper kan spille en betydelig rolle i den grønne omstillingen. 

Nå har også Naturrisikoutvalget kommet til samme konklusjon. I sin utredning 

 trekker de fram interkommunalt samarbeid som et viktig verktøy i kampen for å redusere naturtap.

Interkommunalt samarbeid innebærer etablering av færre og mer effektive anlegg, siden man ser helhetlig på en større region. Det vil også gi bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur der det ikke er nødvendig å bygge ny. 

Selskapene kan håndtere større volum, og dermed skape mer lønnsomme sirkulære verdikjeder. Kostnadseffektiviteten vil også gi lavere kommunale gebyrer for innbyggerne. I tillegg til mer forsvarlig bruk av arealer, vil større virksomheter gjøre det lettere å bygge opp og beholde nødvendig kompetanse og ressurser. Det er nødvendig for å møte klima- og naturkrisen i kommuner over hele landet.

Det finnes mange effektive interkommunale selskaper, ikke minst innen renovasjon. 

BIR AS er ansvarlig for avfallshåndtering for mer enn 386.000 innbyggere i ti vestlandskommuner. De skal bygge Vestlandets første biogassanlegg på Voss for behandling av matavfall fra husholdninger. Det er et godt sirkulærøkonomisk tiltak som gir god klimaeffekt, mer miljøvennlig biogass inn i energimiksen, og bedre utnyttelse av matavfallet. 

Et annet eksempel er Veas, som renser avløpsvannet fra over 800.000 innbyggere i Oslo, Asker, Bærum og Nesodden kommuner. På veien henter de ut ressurser fra avløpsvannet, som blir til fjernvarme, gjødsel og biogass.

Det er langt færre interkommunale selskaper nordover i landet, men potensialet er like stort. Rå Biopark AS representerer det største miljøsamarbeidet i nord, der 41 kommuner etablerer et felles biogassanlegg. Det viser at det er mulig å få til brede samarbeid også i Nord-Norge, som har ekstra utfordringer med store avstander og spredt bebyggelse.

I tillegg til samarbeid om anlegg og infrastruktur, mener vi at det er behov for mer samarbeid med interkommunale planprosesser for å begrense naturtap. Det er ingenting som hindrer at kommuner kan formalisere sitt planarbeid gjennom et interkommunalt selskap. 

I Norge står tanken om generalistkommunen sterkt, og vi mener man bør vurdere et lovkrav som sier at kommuner skal ivareta regionale hensyn og vurdering av naturtap i forbindelse med planprosesser.

De kommunalt eide selskapene er klare til å ta en større rolle i den grønne omstillingen. Men det vil kreve tydeligere krav og incentiver fra sentrale politikere, og vilje til samarbeid og mer regional tankegang hos lokale politikere. Det er først da vi kan få en bedre arealbruk, bedre tjenester og en tilpasning til natur og klima som den grønne omstillingen krever.

(Denne kronikken er tidligere publisert i Kommunal Rapport.)

Natur- og klimakrisen krever kommunalt samarbeid 

– Vi har alle et felles ansvar for å rydde naturen for søppel, og hvis mange bidrar litt, vil det totale resultatet bli ganske stort. Hver eneste strandrydder bidrar til en renere natur, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Han har selv deltatt aktivt i Strandryddeuka med egen bedrift, senest i fjor. Nå vil han også ha med seg flere av medlemsbedriftene.

– Vi vet at det er et utrolig engasjement for miljøet blant våre medlemmer, og jeg vet at mange av dem føler et sterkt samfunnsansvar og har deltatt på Strandryddeuka tidligere. Med vår kampanje håper vi å nå ut til medlemmene hvor det fortsatt bare har blitt med tanken.

Strandryddeuka er en årlig nasjonal ryddedugnad som koordineres av Hold Norge Rent. Målet er å engasjere frivillige til å bli med og rydde naturen for søppel.

I 2022 bidro 800.000 nordmenn til frivillig opprydding, og på ryddeaksjonen ble det plukket nesten 1.000 tonn med søppel.

Årets strandryddeuke har et spesielt fokus på kommunal sektor. Derfor samarbeider Samfunnsbedriftene og Nettverk fjord- og kystkommuner (NFKK) med Hold Norge Rent om åpningsarrangementet for årets dugnad. Det skjer på Frøya fredag 13. september.

– I den anledning inviterer vi alle medlemsbedrifter til å arrangere egne ryddeaksjoner mellom 13. og 22. september, sier Brevik.

Gjennom å leve og bo ved havet har vi utviklet det norske samfunnet slik vi kjenner det i dag.

– Marin forsøpling er et fullt ut menneskeskapt globalt miljøproblem. Samtidig er havet på mange måter fortellingen om Norge og det må vi ta vare på. Det bør være en ekstra motivasjon til å bli med på kampanjen, sier Brevik.

– Våre 600 medlemmer leverer tjenester direkte til innbyggere og næringsliv, og er derfor ofte synlige aktører i lokalsamfunnene. Ved å synliggjøre sitt engasjement i sosiale medier, kan bedriftene både vise at de tar ansvar, og samtidig gå foran og inspirere andre til å ta i et tak, sier han.

Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt – og alt hjelper. Det behøver ikke være vanskelig eller tidkrevende å bli med på dugnaden. Hold Norge Rent har egen veileder for hvordan arbeidsplasser kan gjennomføre egne ryddeaksjoner. På nettsidene kan man også bestille gratis hansker og poser.

Det skal ikke være vanskelig å bli med på Samfunnsbedriftenes ryddekampanje. Det eneste du trenger å gjøre er følgende:

: Legg ut en post på bedriftens konto på Linkedin eller Instagram hvor dere skriver at dere skal delta på Strandryddeuka. 

 eller lag deres egen variant. Merk posten med hashtaggen 

 Ta bilder mens dere rydder og legg ut innlegg på LinkedIn eller Instagram med hashtaggen 

. Dere kan også sende bilder til oss, så legger vi det ut på vår Instagram-konto.

– Dette handler selvsagt ikke bare om å fremheve seg selv og sin bedrift. Det skal ikke være et grønnvaskingsprosjekt, sier Øivind Brevik.

– Når våre medlemmer er med på Strandryddeuka vil det i seg selv sørge for renere hav og natur. I tillegg gir det oss drahjelp i det politiske arbeidet med marin forsøpling. Bevilgningene til den frivillige innsatsen for å redusere forsøpling i natur og langs kyst, har blitt betydelig kuttet de siste årene.

– Dette ønsker vi å snu, og vi jobber for å forbedre regelverket som forebygger og samler opp det herreløse avfallet som havner i havet. Ved å vise fram et stort engasjement hos våre medlemmer, får vi større tyngde i vårt møte med beslutningstakerne, sier Brevik.

Regjeringen har bevilget penger til strandrydding siden 2015, og på det meste gikk 80 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling. 

– Det er ingen stor sum, men det har vært nok til å administrere og organisere frivillige til den viktige ryddejobben, sier Brevik. 

De siste årene har imidlertid bevilgningene blitt halvert flere ganger. 

– Vi skjønner at det må kuttes mange steder i stramme budsjetter, men vi kan ikke kutte på steder som gjør oss fattigere senere, sier Brevik

 Det er behov for forutsigbar og langsiktig finansiering av frivillig opprydning av marint avfall. Frivilligheten må støttes for å bevare engasjementet.



 Vi trenger gode produsentansvarsordninger som sørger for at produsentene får ansvar for å redusere forsøpling og finansiere opprydning av sine produkter.



Hold Norge Rent er en ideell medlemsorganisasjon som arbeider mot forsøpling.

Sammen med aktører over hele landet har de skapt en folkebevegelse mot forsøpling, tuftet på grunntanken om at forsøpling er et felles ansvar.

Hold Norge Rent jobber for å forebygge forsøpling gjennom å tilrettelegge for frivillig opprydding, innhente og formidle kunnskap og ansvarliggjøre kildene til forsøpling.

Strandryddeuka er en årlig ryddeaksjon i regi av Hold Norge Rent.

I 2024 holdes den i perioden 13. - 22. september.

Under Strandryddeuka oppfordres privatpersoner, bedrifter og organisasjoner til rydding langs elver, innsjøer, strender, holmer, øyer, stier og i byrommet – gjerne i nærheten av der folk bor. 

Hvis du trenger bistand til planlegging eller råd for gjennomføring av ryddedugnad, kan du kontakte Hold Norge Rent på 

Bli med på Strandryddeuka 2024!

NOU:2 I samspill med naturen – naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge,

 er opptatt av at offentlig sektor må jobbe mer aktivt med naturrisiko. Både staten og kommunene har ansvar for virksomheter og aktiviteter som kan ha stor betydning for naturrisiko. Kommunen har mange roller; som arealplanlegger, samfunnsutvikler og eier av selskaper, med flere.

Utvalget påpeker med rette at «flere oppgaver som tidligere var organisert innenfor kommunen som rettssubjekt, er nå skilt ut i kommunalt eide selskaper». Dette gjelder særlig innenfor tekniske tjenester, som avfallshåndtering, vann- og avløp, havnevirksomhet, kollektivtransport og energiproduksjon, men også friluftsråd og parker, som på ulike måter påvirker eller blir påvirket av tap av natur.

Utvalget har satt følgende overskrifter for sine anbefalinger rettet mot stat og kommune:

•	Kunnskapsgrunnlaget må bedres
•	Kapasitet og kompetanse må heves
•	Naturrisiko må inn i aktuelle beslutningsprosesser
•	Staten og kommunene må følge opp arbeidet med naturrisiko i selskaper     de eier
•	Myndighetene må følge opp gjeldende krav til vurdering og rapportering.

I vårt høringssvar fokuser vi på forhold som berører de kommunalt eide virksomhetene og deres eiere. Vi kommenterer på noen av utvalgets vurderinger av naturrisiko på nasjonalt nivå og forholdet mellom kommune og stat, som kan bidra til å identifisere viktige målkonflikter i samfunnet. En av de største utfordringene politikerne, både lokalt og nasjonalt, står ovenfor er å prioritere mellom knappe ressurser. Samfunnsbedriftene mener at politikerne må finne en balansegang som fremmer grønn mobilitet, sirkulær økonomi, og oppnåelse av klimamålene.

For å møte fremtidens energibehov og samtidig redusere klimagassutslippene, må vi investere i og utvide kapasiteten til fornybare energikilder som vind- og solkraft. Energikommisjonen har pekt på at det er behov for 40 TWh i økt kraftproduksjon innen 2030, og dette vil kreve areal. Samtidig er energiselskapene eksponert for naturrelatert overgangsrisiko, knyttet til endringer i rammebetingelser ved utbygging av fornybar energi og nett, som kan hindre Norge i å ta grepene som trengs for å bli et lavutslippssamfunn. Vi vil derfor understreke viktigheten av å balansere mellom minst mulig naturinngrep og samtidig legge til rette for at vi skal nå klimamålene. Da må politikerne være villige til å prioritere arealbruk for å sikre kraft og nett som den grønne omstillingen krever.

For å oppnå en bærekraftig fremtid må vi også bevege oss bort fra den tradisjonelle lineære økonomien, der vi bruker og kaster ressurser, til en sirkulær økonomi, der vi gjenbruker og resirkulerer materialer. Avfallssektoren vil derfor ha behov for å bygge ut ny infrastruktur for blant annet biogass, ettersortering, gjenvinning av avfallsressurser, deponier for trygg og sikker lagring av miljøgifter og annet som ikke kan gjenvinnes og som må fjernes fra kretsløpet knyttet til den sirkulære økonomien. Ved å prioritere slike anlegg kan vi redusere behovet for nye råvarer, kutte utslipp og skape nye arbeidsplasser i grønne næringer.

Vann- og avløpssektoren vil også kreve både store areal og oppgraderinger fremover for å sikre rent drikkevann, rene fjorder og for å få til økt gjenbruk av ressurser og en vridning mot mer sirkulær økonomi.

Transportsektoren er en av de største kildene til klimagassutslipp og arealbruk. Erkjennelsen av at areal er en knapphetsressurs, gir oss et nytt blikk på viktigheten av sjøfart og at forventet vekst i godstransporten de neste tiårene må i størst mulig grad skje sjøveien. Havnene er, og vil bli, enda viktigere knutepunkter mellom sjø og vei, mellom vareeiere og forbrukere, for sirkulære varestrømmer og ikke minst for utvikling av ny grønn industri i nærheten av havnene. Utvikling av havnene vil kreve areal, men samtidig vil det spare areal og verdifull natur ved at behovet for å bygge ut veiene kan bli vesentlig redusert.

Vi understreker viktigheten av interkommunalt samarbeid for å få til bærekraftige løsninger der energi, areal og kompetanse er knappe ressurser. Vi er derfor glade for at utvalget trekker frem interkommunalt samarbeid som et viktig verktøy i kampen for å redusere naturtap. Vi mener at interkommunalt samarbeid er avgjørende for å tilby innbyggerne effektive tjenester og samtidig håndtere klima- og naturkrisen.

Naturrisiko må inn i relevante beslutningsprosesser

Samfunnsbedriftene støtter utvalgets forslag om klare føringer fra staten og bedre veiledning til kommuner om hvordan vi kan bruke våre knappe ressurser mest effektivt. Vi oppfordrer til at samfunnskritisk infrastruktur for kraftproduksjon, avfallshåndtering, vann- og avløp, og grønn mobilitet prioriteres i planretningslinjer, og at eierstrategier for kommunalt eide selskaper inkluderer naturrisiko. Vi påpeker også behovet for bedre eierstyring og opplæring for folkevalgte.

Utvalget legger vekt på at naturrisiko innlemmes i styrings- og rapporteringssystemer. De påpeker at rapporteringskrav bør samles i én årsrapport for å redusere byrden på selskaper.

På nasjonalt nivå støtter vi en integrert tilnærming til naturrisiko i viktige planer og etterlyser en nasjonal klima- og energiplan for å sikre fornybar energi uten unødvendig naturinngrep. Kommunene må utvikle en helhetlig strategi, som balanserer behovene for areal til ulike formål på en bærekraftig måte. Dette krever politisk vilje og samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Regjeringen må sette klare mål og retningslinjer, samtidig som politikere lokalt må engasjere lokalsamfunn og næringsliv.



Høring - NOU 2024:2 I samspill med naturen - Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge - regjeringen.no

Prioritering av knappe ressurser: Nøkkelen til natur- og klimakrisen

Høring: Naturrisikoutvalgets NOU 2024: 2 I samspill med naturen

Onsdag lanserte Miljødirektoratet rapporten “Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024” som viser tiltak som vil redusere utslipp av klimagassutslipp fra alle sektorer fram mot 2035.

– Tiltakene er et godt utgangspunkt for å ta klimakutt i Norge. Samtidig savner vi en tydeliggjøring av kommunene og deres virksomheters rolle for å få ned klimagassutslippene, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– Skal vi lykkes med grønn omstilling i Norge må kommunale bedrifter innen energi, avfall og havn være direkte involvert i diskusjonen om virkemidler. Først da får vi resultatene vi alle ønsker.

Samfunnsbedriftene er positive til at rapporten viser til et bredt spekter av virkemidler som må på plass hvis vi skal få kuttet utslipp raskt.

– Vi er glade for at biogass trekkes frem som en viktig del av løsningen for å kutte utslipp i transportsektoren og skipsfarten. Da trenger vi også økt produksjon av norsk biogass, sier Brevik.

– Økt tilgang på biogass kan ikke løses gjennom import av biogass fra det europeiske markedet, det kan bare løses gjennom økt norsk produksjon. Da får vi også klimagevinsten i Norge. Den forventede økte etterspørselen etter biogass legger et særlig ansvar på kommunale avfallsselskaper. Rå Biopark i Nord-Norge – et samarbeid mellom mer enn 40 kommuner – er et godt eksempel på hvordan dette kan løses.

Rapporten fra Miljødirektoratet peker også på behovet for å flytte godstransport fra vei til sjø. Blant annet står det at 10 prosent av lastebiltransport over 300 kilometer, må overføres til jernbane eller sjø.

– Et slikt tiltak krever at det kommer på plass en helhetlig plan for hvordan vi kan øke den grønne transport langs sjøveien. Det er et nødvendig for å kutte utslipp i en sektor som står for 30 prosent av Norges klimagassutslipp.

– Vi savner konkrete tiltak i rapporten for å få til en slik godsoverføring fra vei til sjø. Miljødirektoratet innrømmer også at de ikke har hatt tid til å utrede dette innenfor rammen av denne rapporten. Vi oppfordrer regjeringen på det sterkeste å utrede konkrete tiltak, slik at vi kan realisere en miljøvennlig godoverføring, sier Brevik.

Han understreker at dette vil innebære et samarbeid mellom mange ulike parter, slik at sjø, jernbane og vei henger sammen på en effektiv måte i transportsystemet.

Samfunnsbedriftene er opptatt av bedre arealforvaltning i Norge, siden dette kan bidra til at vi lykkes bedre med å nå klimamålene.

– Miljødirektoratet etterlyste i dag en tydeligere prioritering av arealbruk i klimapolitikken, en etterlysning vi støtter fullt og helt. For kommunale bedrifter handler dette blant annet om mer samarbeid på tvers av kommunegrensene for å redusere arealbruk til kommunale formål, sier Brevik.

– Ett område som er særlig viktig i arealpolitikken, er bruk av areal til ulike energiformål. Vi trenger mer energi, noe som også betyr mer areal til nye anlegg, som også omfatter vindanlegg på land. Samtidig må vi være nøye på hvilket areal vi tar i bruk og hvor mye areal vi bruker til dette formålet.

Utslipp fra forbrenning av avfall er en stor utslippskilde. Brevik sier at Samfunnsbedriftene støtter behovet for økt bruk av karbonfangst-og lagring (CCS).

– Det er behov for økonomiske virkemidler for å møte de økte kravene til kommunalt eide virksomheter. Det må investeres i ny teknologi som gjør det mulig å innfri kravene som både EU og norske myndigheter stiller til avfallshåndtering. Det er urimelig om en så stor regning blir sendt direkte til innbyggerne gjennom økte renovasjonsgebyrer.

Brevik understreker at 50 prosent av alle klimatiltak i Norge skal gjennomføres i kommunene.

– Det er de kommunalt eide bedriftene som er spydspissen i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Derfor må også tiltakene støtte dem i deres rolle som samfunnsbyggere. De gjør en viktig jobb på vegna av innbyggere og næringsliv, og er helt nødvendige for å nå klimamålene vi har satt oss, sier Brevik.

Miljødirektoratet overrakte i dag en ny rapport til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om mulige tiltak for å redusere utslipp av klimagasser i Norge fram til 2035.

Rapporten gir en oversikt over tiltak, mulige virkemidler og barrierer for å redusere klimagassutslippene i Norge.

Miljødirektoratet har utredet tiltak som samlet sett – sammen med eksisterende politikk – kan kutte norske utslipp med over 60 prosent fram mot 2035 sammenliknet med 1990.

Les mer om "Klimatiltak i Norge - kunnskapsgrunnlag 2024"

Les pressemelding fra Klima- og miljødepartementet

Et godt utgangspunkt for klimakutt 

Miljødirektoratet lanserte rapporten "Klimatiltak i Norge":

– Voss Energi har åttedoblet den fornybare kraftproduksjonen ved Palmafossen kraftverk, og samtidig ivaretatt naturmangfoldet – ikke minst gjennom å beskytte den truede Vossolaksen. Dette er et imponerende bærekraftsprosjekt, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

– For å omstille Norge til et lavutslippssamfunn, er vi avhengige av at energibransjen bygger ut mer fornybar kraft. Da er det svært viktig at dette skjer ved minst mulig naturinngrep. I prosjektet «Meira kraft og meira laks i Palmafossen» har Voss Energi laget innovative løsninger som både energibransjen og andre bør la seg inspirere av, sier Brevik.

Prosjektet består av en rekke installasjoner som gjør at laks, ørret og ål kan vandre forbi kraftanlegget, og gir laksebestanden tilgang til nytt oppvekst- og gyteområde. Voss Energi har samarbeidet med forskningsmiljøer som Norsk institutt for naturforskning (NINA), SINTEF og Norce for å finne de beste løsningene.

Samfunnsbedriftene er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide selskaper. Vi har snaut 600 medlemmer i en rekke bransjer, hvor avfall, brann/redning, energi og havn er de største.

Bærekraftsprisen ble delt ut første gang under Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag for ett år siden, og den gang var det Sirkula IKS på Hamar som fikk prisen.

Prisen går til et medlem av Samfunnsbedriftene som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som aktivt jobber for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

– Med denne prisen ønsker vi å løfte fram virksomheter som går foran på bærekraft, og gjerne i bred forstand ved å koble både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, sier Brevik.

Juryen har bestått av fagsjef for bærekraft Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene, fagsjef for FNs bærekraftsmål Anne Romsås i KS, og daglig leder Erling Hustad i Aspekt Hustadvika AS som er et av arbeidsinkluderingsmedlemmene i Samfunnsbedriftene.

– Årets pris er en honnør til et selskap som er en tydelig pioner innenfor sin bransje, demonstrerer økt energiproduksjon med minimale naturinngrep, og innovative løsninger for å sikre fiskeoppvekst. Prosjektet adresserer både klima- og naturkrisen, og markerer en milepæl i Norges grønne omstilling, skriver juryen i sin begrunnelse.

– Voss Energi AS belønnes for bærekraftig utvikling, som også omfatter bedre flomvern for innbyggerne og tryggere skolevei forbi fossen. De deler kunnskap om kraftutbyggingens historie og nasjonale laksevassdrag med lokalsamfunnet, og har bygget et amfi for dette formålet.

«Voss Energi AS har imponert juryen ved å oppgradere og mangedoble kraftproduksjonen fra det historiske Palmafossen kraftverk på en nyskapende og målrettet måte.

Gjennom tett samarbeid med ledende forskningsmiljøer har de oppnådd åtte ganger mer fornybar energiproduksjon, samtidig som de ivaretar naturmangfoldet, spesielt for den truede Vossolaksen.

To-veis fisketrapper gjør at laks, ørret og ål kan vandre forbi kraftanlegget, og gir laksebestanden tilgang til nytt oppvekstområde. Samarbeid med forskningsmiljøer som Norsk institutt for naturforskning (NINA), SINTEF og Norce har resultert i balanserte løsninger. Prosjektet, som også inkluderer fiskekameraer for overvåking og fisketelling, deler verdifulle erfaringer med hele bransjen, og bidrar til tillit mellom ulike aktører i fremtidige prosjekter.

Fornyelsen av Palmafossen kraftverk tjener som et fyrtårn for bransjen, demonstrerer økt energiproduksjon med minimale naturinngrep, og innovative løsninger for å sikre fiskeoppvekst. Prosjektet adresserer både klima- og naturkrisen, og markerer en milepæl i Norges grønne omstilling. Voss Energi AS har oppnådd både økt kraftproduksjon og bevaring av naturen, i samsvar med prosjektets slagord "Meira kraft og meira laks i Palmafossen".

Voss Energi AS belønnes for bærekraftig utvikling som omfatter bedre flomvern for innbyggerne og tryggere skolevei forbi fossen. De deler også kunnskap om kraftutbyggingens historie og nasjonale laksevassdrag med lokalsamfunnet, og har bygget et amfi for dette formålet.

Overskuddet fra Voss Energi AS går til å skape en levende og bærekraftig bygd, gjennom sponsing av idrett, kultur og arrangement, og gjennom at utbytte går til eierkommunen Voss herad.»

Fagsjef Jill Johannesen, Samfunnsbedriftene
959 65 398 / 

Administrerende direktør Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene
930 84 575 / 

Administrerende direktør Rune Nesheim, Voss Energi AS
917 10 599 / 

Samfunnsbedriftenes bærekraftspris deles ut hvert år, første gang i 2023. 

Prisen tildeles en medlemsbedrift i Samfunnsbedriftene som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som jobber aktivt for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

Prisen består først og fremst av heder og ære, men kommer også med et diplom og 20.000 kroner som kan deles ut til et veldedig formål i lokalmiljøet.

Voss Energi ble stiftet i 2002, og er et kraftselskap som eies av Voss herad.

Driften omfatter produksjon, distribusjon og omsetning av elektrisk kraft og varme, samt levering av fiber- og bredbåndstjenester. Strømmen kommer fra produksjonsanlegg på Hodnaberg, Palmafossen og Rongsfossen på Voss.

Konsernet Voss Energi omfattar morselskapet Voss Energi AS og datterselskapene Tendranett AS, Voss Energi Kraft AS, Voss Energi Produksjon AS, Voss Fiber AS, Hordaland Bioenergi AS.

Selskapet har rundt 50 ansatte og ledes av administrerende direktør Rune Nesheim. 

Det kom inn fem nominasjoner til Bærekraftsprisen 2024. Juryen har gått gjennom og vurdert disse opp mot tildelingskriteriene. Selv om det bare var Voss Energi som fikk prisen, har juryen kommet fram til at alle kandidatene ville vært verdige vinnere.

 jobber med nærings -og samfunnsutvikling i Kautokeino kommune og berømmes for sin omfattende innsats i Nannet-prosjektet for å tilby administrativ støtte og sikre at reindriftsamenes interesser blir hørt i offentlige prosesser, som styrker muligheten til å drive urfolks tradisjoner videre. 


 er interkommunalt samarbeidsorgan, som består av 12 kommuner på Vestlandet. De har lagt ned en imponerende innsats ved å lede arbeidet med å holde strendene rene og redusere marin forsøpling, samt i prosjektet Rene vassdrag. Vestland har vært beste ryddefylke flere år på rad, og bidrar på flere måter til bedre helse og trivsel. 

 er et utviklingssamarbeid mellom ti avfallsselskaper i Midt-Norge som viser hva man kan få til i fellesskap med bærekraftsarbeid. De har blant annet utviklet felles tilnærming til bærekraftsrapportering, inkludert et sett med KPIer som gir mulighet til å måle, sammenligne og utvikle selskapenes bærekraftsarbeid.

 er et fylkeskommunalt foretak i Akershus med ansvar for kollektivinfrastruktur, som bussterminaler, ferge- og kaianlegg, stoppesteder, fasiliteter, parkering etc. Virksomheten utmerker seg ved satsing på kostnadseffektiv drift (økonomisk bærekraft), godt arbeidsmiljø og involvering av de ansatte (sosialt), og sitt bidrag til at flere reiser kollektivt (klima/miljø). Bærekraftstenkning og systematikk gjennomsyrer selskapet.

Bærekraftsprisen 2024 til Voss Energi 

Det sier direktør for samfunnskontakt Pia Farstad von Hall i Samfunnsbedriftene.

– Klimasats er et viktig virkemiddel for kommunale bedrifter i det grønne skiftet. I dag mangler det gode finansielle virkemidler for disse bedriftene, og i praksis er Klimasats-ordningen den eneste statlige ordningen for klimatiltak i kommunene, sier hun.

– Derfor klaget vi ganske høylytt over at ordningen forsvant i regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2024. Og derfor er vi fornøyde med at ordningen har funnet veien tilbake gjennom budsjettenigheten med SV, sier hun.

Les også: Les også: Galt å kutte kommunenes klimaordning

Dermed får Klimasats-ordningen samme skjebne som i fjor. Også den gang foreslo regjeringen å kutte ordningen, men budsjettenigheten med SV sørget for at den kom inn med 100 millioner kroner. For 2024 er ordningen styrket til 120 millioner kroner.

 gir støtte til kommuner og fylkeskommuner for lokale prosjekter som reduserer klimagassutslipp og bidrar til at Norge kan bli et lavutslippssamfunn. Mer enn 2.000 lokale tiltak over hele landet har mottatt støtte, og ordningen kan vise til gode resultater.

Les også: Støtten fra Klimasats avgjørende for lokalt prestisjeprosjekt

– Investeringene som skal gjennomføres for å levere på nye lovkrav for blant annet avfall og vann/avløp er høye. Selvkostregimet er derfor ikke tilstrekkelig for å løse oppgavene de kommunale bedriftene står overfor. Klimasats vil avhjelpe noen av prosjektene, sier Farstad von Hall.

Samfunnsbedriftene er derimot skuffet over at den «midlertidige» arbeidsgiveravgiften ikke er fjernet i budsjettforliket.

– Den ekstra høye arbeidsgiveravgiften er en ytterligere økonomisk belastning for kommunale virksomheter. Et økt innslagspunkt reduserer i praksis ikke den økonomiske belastningen bedriftene får, justeringen er marginalt større enn prisjustering, sier Farstad von Hall.

Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse viser at bedriftene, særlig i distriktene, har et stort udekket behov for arbeidskraft med høyere teknisk utdanning.

– Dette er kompetanse bedriftene er avhengig av for å kunne yte gode framtidsrettede tjenester i årene som kommer, ikke minst for å bidra i den grønne omstillingen. Dette er også den kompetansen som er mest etterspurt, og som dermed vil koste mer.

– Da er det en utfordring at regjeringen i praksis fortsetter med en ekstra skattlegging av høy kompetanse.

– Bra at Klimasats-ordningen videreføres 

Statsbudsjett 2024:

I innspillene til Energikommisjonen, foreslo Samfunnsbedriftene Energi at Norge må ha en plan for å sikre nok kraft til å møte samfunnets behov. ​Vi foreslo derfor en nasjonal energiplan, på linje med nasjonal transportplan. ​ Det vil si en helhetlig energiplan for Norge, som sikrer en balanse mellom etterspørsel og tilbud. ​

- Vi er veldig fornøyde med at Klimautvalget i likhet med Samfunnsbedriftene Energi, peker på behovet for en nasjonal energiplan. Vi tror en nasjonal energiplan vil vise enda tydeligere hvordan energi- og klimapolitikken henger sammen, og at dette vil ansvarliggjøre politikerne på en helhetlig måte, sier direktør for Samfunnsbedriftene Energi, Truls Wickholm.

En slik plan må jevnlig fremmes til Stortinget der gap mellom forventninger og/eller utvikling blir foreslått kompensert i realistiske handlingsplaner som lar ​seg gjennomføre innen et rimelig tidsperspektiv.​

Dette mener også Klimautvalget 2050, som å har levert sin rapport til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, vil være viktig.

Utvalget skriver i rapporten at Norge etablerer et styrket styringssystem for klimaomstilling som bidrar til at målene blir nådd. Videre sier de at alle sentrale styrings- og politikkdokumenter som de årlige budsjettdokumentene, Nasjonal transportplan og Perspektivmeldingen skal ta utgangspunkt i klimamålene. I likhet med Samfunnsbedriftene Energi anbefaler utvalget at det legges frem helhetlige klima- og energiplaner for Stortinget hvert annet år, og at det søkes brede og ambisiøse klimaforlik.

- Samfunnsbedriftene Energi er også veldig fornøyd med at utvalget sier at vi må ha sterke virkemidler for å øke produksjonen av fornybar energi slik at den kan erstatte fossile energibærere. Dette betyr at vi må ha sterkere insentiver for å bygge både mer kraft, men også mer nett raskere enn det vi gjør i dag hvis vi skal lykkes med klimaomstillingen, sier Wickholm.

Vi vil nå se nærmere på forslagene i rapporten og komme tilbake med ytterligere kommentarer. Helt åpenbart er det imidlertid at fornybar kraftproduksjon og et sterkt kraftnett, vil være en faktor i arbeidet for å nå klimamålene mot 2050.

Støtter forslaget om nasjonal energiplan

Klimautvalget 2050

Vi har blant annet fått elektrifisering av bilparker, utslippsfrie anleggsplasser, utslippskutt fra gravearbeid, sirkulære verdikjeder, klimavennlig håndtering av overskuddsmasse, og systematisk arbeid med grønne krav i anbudsprosesser. Et helt konkret eksempel er Sirkula IKS på Hamar, som fikk støtte til å utnytte gass fra avfallsdeponiet til å produsere elektrisitet. Det gir alene en årlig utslippsreduksjon på 147 tonn CO2-ekvivalenter.

I praksis er Klimasats den eneste statlige ordningen for klimatiltak i kommunene. Den ble foreslått kuttet i fjor også, men SV fikk den inn igjen med en pott på 100 millioner kroner, en betydelig reduksjon fra året før. Men selv med redusert bevilgning, har klimatiltakene blomstret ute i kommunene det siste året.

Til forskjell fra støtteordninger gjennom Enova og Nysnø, er Klimasats rettet direkte mot konkrete omstillingsprosjekter i kommuner og fylkeskommuner. Og det er nettopp slike grønne innovasjoner som fører til faktiske utslippskutt og bidrar til en sirkulær økonomi.

Derfor er det direkte smålig å kutte en så liten bevilgning fra statsbudsjettet når den gir så gode resultater. Til sammenligning foreslår regjeringen å bevilge 6,4 milliarder kroner til en CO2-kompensasjonsordning for en håndfull store industrivirksomheter som driver kraftkrevende industri – bare for å hindre at de flagger ut til land med mindre streng klimapolitikk.

Ifølge FNs egne anslag må om lag to tredeler av utslippskuttene skje lokalt og regionalt for at vi skal nå bærekraftmålene. Da mener vi at det er uklokt å fjerne en støtte til lokale og synlige tiltak som kan samle folkelig støtte til den store klimaomstillingen vi må gjennom.

Eksempelets makt skal nemlig ikke undervurderes. Gjennom å realisere store og små klimaprosjekter, kan Klimasats-ordningen skape positive ringvirkninger fra kommune til kommune. Erfaring viser at det er lettere å få gjennom klimatiltak i kommunestyrer når det er en statlig pott å hente penger fra. Det hjelper også at nabokommunen kan smykke seg med vellykkede klimaprosjekter.

Vi vet at det diskuteres en rekke gode tiltak for å kutte klimagassutslipp i norske kommuner og kommunale selskaper. Men når kommuneøkonomien blir strammere, kan mange av tiltakene tape i kampen mot andre lovpålagte oppgaver som helse, omsorg og utdanning. Det er uheldig, siden det aldri har vært viktigere å samle støtte til den grønne omstillingen vi skal gjennom. Samfunnsbedriftene står derfor skulder ved skulder med KS i kravet om at Klimasats-ordningen ikke bare må tas inn i statsbudsjettet igjen, men også styrkes.

Galt å kutte kommunenes klimaordning

Brevet er skrevet av KS, Samfunnsbedriftene, Finans Norge, Naturviterne, Norges Bondelag, Norsk Vann, Norsk Kommunalteknisk Forening og Rådgivende Ingeniørers Forening.

– Klimaendringene rammer Norge med økt risiko for liv og helse, tap av matproduksjon og skader på infrastruktur og eiendom. Dette påvirker næringsvirksomhet og verdiskapning. For å tilpasse oss klimaendringene, er vi nødt til å prioritere og trappe opp det forebyggende arbeidet, mener organisasjonene. 

Etter ekstremværet «Hans» i høst har forsikringsselskaper hittil registrert 10.000 skader på bygninger, innbo og tomter. Foreløpige anslåtte kostnader er rundt 1.8 milliarder kroner. 

#klima

Søk Klimasats-støtte!

Vi kan ikke «ville oss bort» fra klimakrisen

Treffer på kraftproduksjon – bommer på samarbeid

Regjeringen sender rydderegning til frivilligheten

Natur- og klimakrisen krever kommunalt samarbeid

Bli med på Strandryddeuka 2024!

Prioritering av knappe ressurser: Nøkkelen til natur- og klimakrisen

Et godt utgangspunkt for klimakutt

Bærekraftsprisen 2024 til Voss Energi

– Bra at Klimasats-ordningen videreføres

Støtter forslaget om nasjonal energiplan

Galt å kutte kommunenes klimaordning

Vil ha mer klimatilpasning og forebygging av naturskade

Klima og miljø skal vektes minst 30%

Bedre energipolitikk for å nå klimamålene

Hurtigruten skal bli utslippsfri

Budsjett preget av skattesaldering – på bekostning av klima og fornybarnæringen

Regjeringens kraftdemonstrasjon kommer med en klimapris

Klimapolitikken sliter med troverdigheten

Avfall som blir til produkter krever gode kontrollrutiner

NOx-avtalen forlenges ut 2027

Forurenset sjøbunn krever spleiselag der kommunene er med

Lokal beredskap stadig viktigere for å håndtere klimakatastrofer

Vi skal ha bare 5 prosent restavfall

Uten kommunale bedrifter glipper klimamålene

Forurenset sjøbunn – et lokalt eller nasjonalt problem?

Produkter må bli til nye produkter – ikke avfall

Grønne avfallsløsninger trenger finansiering

Tekstilforbruket må ned

Grønne innkjøp

Ny grønn giv med Biden?

Skal dere kjøpe inn miljøvennlig renovasjonsbil?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!