– Bra at Klimasats-ordningen videreføres

Det sier direktør for samfunnskontakt Pia Farstad von Hall i Samfunnsbedriftene.

– Klimasats er et viktig virkemiddel for kommunale bedrifter i det grønne skiftet. I dag mangler det gode finansielle virkemidler for disse bedriftene, og i praksis er Klimasats-ordningen den eneste statlige ordningen for klimatiltak i kommunene, sier hun.

– Derfor klaget vi ganske høylytt over at ordningen forsvant i regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett for 2024. Og derfor er vi fornøyde med at ordningen har funnet veien tilbake gjennom budsjettenigheten med SV, sier hun.

Dermed får Klimasats-ordningen samme skjebne som i fjor. Også den gang foreslo regjeringen å kutte ordningen, men budsjettenigheten med SV sørget for at den kom inn med 100 millioner kroner. For 2024 er ordningen styrket til 120 millioner kroner.

Klimasats gir støtte til kommuner og fylkeskommuner for lokale prosjekter som reduserer klimagassutslipp og bidrar til at Norge kan bli et lavutslippssamfunn. Mer enn 2.000 lokale tiltak over hele landet har mottatt støtte, og ordningen kan vise til gode resultater.

– Investeringene som skal gjennomføres for å levere på nye lovkrav for blant annet avfall og vann/avløp er høye. Selvkostregimet er derfor ikke tilstrekkelig for å løse oppgavene de kommunale bedriftene står overfor. Klimasats vil avhjelpe noen av prosjektene, sier Farstad von Hall.

Samfunnsbedriftene er derimot skuffet over at den «midlertidige» arbeidsgiveravgiften ikke er fjernet i budsjettforliket.

– Den ekstra høye arbeidsgiveravgiften er en ytterligere økonomisk belastning for kommunale virksomheter. Et økt innslagspunkt reduserer i praksis ikke den økonomiske belastningen bedriftene får, justeringen er marginalt større enn prisjustering, sier Farstad von Hall.

Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse viser at bedriftene, særlig i distriktene, har et stort udekket behov for arbeidskraft med høyere teknisk utdanning.

– Dette er kompetanse bedriftene er avhengig av for å kunne yte gode framtidsrettede tjenester i årene som kommer, ikke minst for å bidra i den grønne omstillingen. Dette er også den kompetansen som er mest etterspurt, og som dermed vil koste mer.

– Da er det en utfordring at regjeringen i praksis fortsetter med en ekstra skattlegging av høy kompetanse.