Klimalov uten kraft?
I en historisk dom mot Sveits i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, slår domstolen fast at staten har plikt til å beskytte borgerne mot klimaendringer gjennom et robust og rettslig forpliktende rammeverk. Det har inspirert regjeringen i Norge til å styrke klimaloven med lovfestet klimaplan og utslippsbaner. Det kan fort bli symbolsk, skriver Jill Johannessen. Foto: Zsofia Vera Mezei
Skrevet av:
Jill Johannessen
Publisert:
17. november 2025
En klimadom fra menneskerettighetsdomstolen sender et tydelig signal: Statene må gjøre mer. Styrkingen av den norske klimaloven er et viktig skritt, men det kan fort bli rent symbolsk.
Regjeringen vil styrke klimaloven med lovfestet klimaplan og utslippsbaner. Det har hentet inspirasjon fra en historisk dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg mot Sveits. Domstolen slår fast at staten har plikt til å beskytte borgerne mot klimaendringer gjennom et robust og rettslig forpliktende rammeverk.
Men en sterkere klimalov er ikke nok. Uten politikk, virkemidler og penger, vil loven fort bli en papirtiger.
Svekker innsats hjemme
Regjeringens Klimastatus og -plan som ble lagt fram med forslag til statsbudsjett for 2026, viser at Norge mangler 13,3 millioner tonn CO₂-kutt frem til 2030. Og det er etter alle planlagte tiltak i ikke-kvotepliktig sektor.
Gapet skal tettes med økt bruk av EUs kvotesystem. Regjeringen ber også Stortinget om muligheten til å doble kjøpet av internasjonale utslippsenheter for å nå nasjonal måloppnåelse under Parisavtalen.
Dette er en farlig vei: Vi risikerer å spare oss til grønn fant. Når vi outsourcer klimakutt, mister vi samtidig investeringer, læringseffekter og beredskap hjemme – noe EMD advarte tydelig mot i sin dom.
Grønt milliardbehov
Samtidig stilles det stadig nye krav til kommuner og kommunalt eide selskaper – uten at staten stiller opp med finansiering.
Her er et konkret eksempel: Nye utsorteringskrav for plast og matavfall vil koste avfallsselskapene mellom 1,25 og 2,2 milliarder kroner årlig frem til 2030. I tillegg kommer krav til tekstiler og videre omlegging av infrastrukturen.
For å lykkes trengs investeringer i milliardklassen til nye sorteringsanlegg og teknologi. Men i statsbudsjettet for 2026 er det knapt et grønt løft å spore. Uten støtteordninger er det innbyggerne som må ta hele regningen gjennom økte gebyrer– hvis lokalpolitikerne tør.
Vi står klare
Mange av Samfunnsbedriftenes medlemmer i kommunal sektor vil bidra. De er en nøkkel til å nå utslippsmålene – i bransjer som energi, avfall, vann og avløp, transport, havner og bygg. Men da må staten også bidra. Ikke bare med krav og planer, men med rammebetingelser som faktisk gjør det mulig å levere.
Vi støtter regjeringens forslag til klimalovendringer. Men en lov uten gjennomføringskraft er ikke verdt stort. Hvis Stortinget skal følge opp klimadommen fra Strasbourg, bør de begynne med statsbudsjettet – og investere der kuttene faktisk skjer: her hjemme.
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222