Av 
Administrerende direktør Øivind Brevik 
Bærekraftsjef Jill Johannessen

Sammen med 200 andre land har Norge forpliktet seg til å kutte nesten alle utslipp innen 2050 for å redusere global oppvarming. Her hjemme har Klimautvalget understreket at vi må handle raskt. Det er snart bare seks år før vi skal ha redusert utslippene med 55 prosent i forhold til 1990. Vi ligger langt bak dette målet, og har faktisk bare kuttet snaut fem prosent. Selv om vi har ambisiøse mål, er vi bare i startgropen av en nødvendig grønn omstilling. Gapet mellom ambisjon og handling svekker troverdigheten vår.

Regjeringen må innse at nøkkelen til omstilling ligger her hjemme. En helhetlig plan med kraftfulle tiltak er avgjørende for å håndtere klima- og naturkrisen – i en verden der tilgang på elektrisk kraft og areal er viktige begrensninger.

Lokale energiselskaper spiller en avgjørende rolle. Vi trenger brede politiske forlik om forutsigbare rammevilkår og fornuftige skattebetingelser. Politikerne har sagt vi skal ha “mer av alt raskere” men det gjøres ikke nødvendige endringer for at vi skal kunne bygge ut nett eller produksjon i det tempoet som kreves for å klare elektrifiseringen av samfunnet. Det er norske kommuner og lokalsamfunn som har stått for utbyggingen av fornybar energi i Norge. Det må vi ta vare på. I dag eies 67 % av vindkraftverk av utenlandske selskaper Det er en utvikling vi må snu for at kommuner og lokalsamfunn skal ta større del i verdiskapingen.

Transport står for en betydelig del av Norges klimagassutslipp, og over halvparten kommer fra veitrafikk. Prognoser viser en betydelig økning i veitransporten de neste årene – særlig godstransport – noe som utfordrer målet om netto nullutslipp innen 2050. I dag fokuserer Nasjonal transportplan (NTP) for mye på veiutbygging, og for lite på å flytte gods til lavutslippstransport. Regjeringen må ta grep og gjøre klima og natur til selve rammen rundt NTP. Det betyr økt satsing på investeringer som begrenser naturinngrep og øker energieffektiviteten. Her har sjøveien klare fordeler, og havnene må rustes opp i tråd med utviklingen.

Norge henger etter i omstillingen til en mer sirkulær økonomi. I dag blir knappe 2,4 prosent av ressursene gjenbrukt i kretsløpet. De kommunale avfallsbedriftene står sentralt og får stadig strengere krav til ombruk og utsortering av materialer. Det er bra med ambisjoner om at mer ressurser skal gå tilbake i produksjon av nye produkter, men det vil kreve milliardinvesteringer i infrastruktur. Det finnes en støtteordning for miljøvennlige havner. Selv om ordningen ikke er tilstrekkelig viser det at det bør være mulig å etablere støtteordning for avfallsbransjen for å støtte Norges overgang til en mer sirkulær økonomi.

Innsatsen fra kommuner og kommunale selskaper har stor betydning for om vi får til en varig omstilling og lykkes med klimamålene. De har mange viktige roller, enten det er som samfunnsutviklere, tilretteleggere for lokalt næringsliv, innkjøpere, eller som eiere innen for eksempel energi, transport og avfall. Vi er glade for at budsjettforhandlingene er kommet frem til at Klimasats videreføres, som i praksis er den eneste støtteordning for kommunale klimatiltak. Den har hjulpet kommuner til både å kutte klimagassutslipp og bidratt til økt aksept for nye løsninger i lokalsamfunn.

Det er viktig at statsminister Jonas Gahr Støre er på klimamøtet i Dubai og forteller om våre ambisjoner. Men det er viktigere at han innser at våre klimautfordringer må løses lokalt. Vi ønsker en åpen og bred debatt om hvordan kommunene og deres virksomheter kan spille en sterkere rolle i den grønne omstillingen og hvordan sentrale myndigheter kan støtte dem på veien. Deres innsats er avgjørende for Norges mulighet til å lykkes i omstillingen.

Klimatoppmøtet er viktig, men vi må handle lokalt!

Klimatoppmøtet i Dubai:

Det sier Jan Egil Gjerseth, avdelingsleder for miljø og renovasjon i Sandnes kommune.

Nå vil regjeringen kutte ordningen helt etter at den allerede har blitt redusert de siste årene, stikk i strid med anbefalingen fra 

. Det regjeringsoppnevnte utvalget la nylig fram sin rapport «Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050». 

Klimautvalget er klar på at det er umulig å nå Norges klima- og omstillingsmål uten økt innsats fra kommunene, at de må få en tydeligere klimarolle og ansvar, og samtidig få styrket sin evne og kapasitet til å bidra til lavutslippssamfunnet. Utvalget mener at støtteordningen må styrkes, som er den eneste nasjonale støtteordningen for gjennomføring av lokale klimatiltak.

Dette er SV heldigvis enig, som i sitt alternative budsjett viderefører Klimasats, og understreker at "dette er et svært viktig tiltak for å få gjennomført klimatiltak i fylker og kommuner". Dettte styrker troen på at Klimasats blir fredet i neste års statsbudsjett.

Biokullprosjektet i Sandes kommune er et godt eksempel på hva støtteordningen  betyr for at lokale klimatiltak blir gjennomført og ringvirkninger det kan ha for lokalsamfunnet. 

Kommunen fikk først tilskudd fra Klimasats til å bygge et 

pilotprosjekt på lokal produksjon av biokull og bioenergi i 2017

 til å utvide anlegget fra pilot til et fem ganger så stort anlegg.

- Støtten fra Klimasats var nok utslagsgivende for at vi kunne gjennomføre både anlegget vi har i drift og det kommende anlegget, sier Gjerseth.

Gjerseth legger vekt på at biokull kan være ukjent for mange, og at støtten fra Klimasatsordningen kan være avgjørende for å utforske og implementere innovative løsninger som biokull. Han forteller at etableringen av biokullanlegget i Sandes oppfyller tre viktige funksjoner.

– For det første bruker kommunen organisk avfall fra park, hager og skog som råstoff til biokullanlegget, sier Gjerseth. 

– For det andre produserer biokullanlegget bioenergi eller nærvarme som erstatter naturgass i en stor driftsleir i kommunen, noe som bidrar til mer klimavennlig energiforbruk. 

– For det tredje, og den mest betydningsfulle miljøgevinsten, er at 40-50 prosent av karbonet i avfallet blir bevart som biokull. Dette brukes som jordforbedringsmiddel i parker, hager og i lokalt jordbruk.

Kommunen beregner at dagens pilotanlegg på biokull gir en reduksjon i utslipp på 300 tonn CO2-ekvivalenter per driftsår, mens det nye anlegget har et potensialet til å kutte fem ganger så mye.

I Sandnes sentrum har kommunen bygget Rutenparken, som ligger som en grønn lunge med helt nye bruksområder for liten og stor, der det tidligere lå en grå og kjedelig parkeringsplass. 

Parken har fått mye oppmerksomhet siden den åpnet i 2021 og var en viktig faktor for at Sandnes ble kåret til Norges mest attraktive by i fjor. Prikken over i-en er en gigantisk, ikonisk sirkel som rammer inn festplassen på Ruten og er blitt et landemerke godt synlig fra lufta.

- Under den grønne lungen som har vokst frem med plener, trær og blomster midt i byen er det benyttet biokull og kompost fra avfallsprodukter, som er et biprodukt av produksjonen på biokullanlegget, sier Gjerseth og legger til:

– Parken er en god historie: Dette er en måte å finne gode bruksområder og vise dem fram for folk.

Klimasats synligjør lokalt klimaarbeid og påvirker folks holdninger

Biokullfabrikken i Sandes er en av mer enn 2.000 lokale tiltak over hele landet som har mottatt støtte. Miljødirektoratet har gjennomført en evaluering som viser at programmet har en verdi utover de direkte utslippskuttene. 

Hovedfunnene er at Klimasats har kuttet klimagassutslipp, mobilisert kommuner over hele landet, redusert viktige barrierer, endret praksis og holdninger, gitt erfaringer med ny teknologi og gitt utvikling av metoder ogløsninger med stort spredningspotensial.

Klimasats har også konkretisert og synliggjort hva klimaarbeid innebærer, og mange av tiltakene har fått betydelig lokal oppmerksomhet og støtte i befolkningen. Biokullfabrikken og Rutenparken er nettopp et godt eksempel på dette.

-Jeg vil ikke mene for mye om hvordan politikere prioriterer, men det er klart at bortfall av Klimasats-midler medfører økt økonomisk risiko for kommunene, og vil nok kunne medføre at flere potensielt gode klimaprosjekter skrinlegges, sier Gjerseth.

Lokalt samarbeid viktig for sirkulær praksis

Sandnes kommune ønsket en effektiv behandling av park- og hageavfall, samtidig som de trengte en bærekraftig og grønnere varmekilde enn naturgass. For å realisere dette prosjektet har samarbeid vært viktig. 

Prosjektet er et samarbeid med andre kommuner i regionen, og som en del av avfallsplanen til IVAR IKS, regionens interkommunale vann-, avløp- og renovasjonsselskap.

- Vi samarbeider med mange aktører, både offentlige og private. For eksempel er «jorden» som benyttes på Rutenparken en blanding av vasket og gjenbrukte gravemasser fra Velde Miljø, kompost landbruksavfall fra Reve Kompost og vårt biokull fra park- og hageavfall. Alt er altså tidligere avfallsprodukter som erstatter tradisjonell jord. Vi samarbeider også med IVAR IKS og Stavanger kommune, da spesielt i forhold til det kommende anlegget. IVAR IKS har flere strømmer med biomasse som kan være aktuelle å forkulle, slik som avfallstrevirke, sikterest og så videre. I tillegg vil IVAR kunne nyttiggjøre overskudsvarme i sin drift, forteller Gjerseth.

Klimasatsordningen er en støtteordning som gir norske kommuner og fylkeskommuner muligheten til å søke tilskudd for prosjekter som har som mål å redusere utslipp av klimagasser og fremme overgangen til et lavutslippssamfunn. 

Mer enn 2.000 lokale tiltak over hele landet har mottatt støtte, og ordningen kan vise til gode resultater. Ordningen har vist seg som en hjørnestein i det lokale arbeidet med å oppfylle FNs bærekraftsmål 11 og 13, som omhandler henholdsvis bærekraftige byer og lokalsamfunn, samt tiltak for å stoppe klimaendringene.

Til tross for ordningens popularitet og gode resultater, har regjerningen for andre året på rad foreslått å fjerne den fra Statsbudsjettet. Takket være innsatsen fra SV ble den gjeninnført med en tildeling på 100 millioner kroner for 2023-budsjettet - en betydelig reduksjon fra året før. I SVs alternativ budsjett for 2024 viderefører SV Klimasats.

Støtten fra Klimasats avgjørende for lokalt prestisjeprosjekt

Grønn omstilling

Samfunnsbedriftenes bærekraftspris tildeles en virksomhet som jobber for et mer bærekraftig lokalsamfunn ved å ta aktive klima- eller miljøgrep i sin bedrift, som jobber for mer innovative og effektive kommunale tjenester, eller som aktivt jobber for et mer sosialt bærekraftig og inkluderende arbeidsliv.

– Med denne prisen ønsker vi å motivere medlemmene til å sette seg ambisiøse mål og jobbe målrettet med tiltak som har en positiv påvirkning på mennesker, klima og miljø. Samtidig ønsker vi å løfte frem virksomheter som går foran på bærekraft, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

De nominerte må være medlem i Samfunnsbedriftene, og prisen deles ut under 

Vi tar utgangspunkt i en bred forståelse av bærekraftig utvikling, der tiltak kan være innen både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også utgangspunktet for FNs bærekraftsmål.

– Vi trenger hjelp til nominasjonen for å kunne kåre en verdig vinner. Hvis du jobber i eller kjenner til en virksomhet som bidrar vesentlig til en bærekraftig utvikling, ber vi deg nominere virksomheten snarest, sier Brevik.

Nominer din kandidat innen 31. desember 2023

De nominerte må være medlem i Samfunnsbedriftene. Resultatene må være dokumenterbare og bidra positivt til bærekraftig utvikling. 

Blant kriteriene som vektlegges er tiltak, utvikling av produkter/tjenester/konsepter eller prosesser som bidrar til å fremme eller ivareta:

Et mer inkluderende og mangfoldig arbeidsliv

Nye bærekraftige forretningsmodeller/konsepter

Redusert ressursbruk og økt sirkularitet

Samarbeid med andre for å skape mer bærekraftige samfunn/tjenester

Kunnskapsdeling, inspirasjon eller som har verdi for andre

- Jill Johannessen, fagsjef for bærekraft, Samfunnsbedriftene

- Anne Romsaas, fagsjef FNs bærekraftsmål, KS

- Erling Hustad, vekstbedriften Aspekt Hustadvika

Med bærekraftig utvikling mener vi en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe kommende generasjoners muligheter til å få dekket sine behov. Bærekraftig utvikling tar hensyn til både sosiale, miljømessige og økonomiske forhold, og er i tråd med ett eller flere av FNs bærekraftsmål.

Har du spørsmål om prisen, eller innspill til hvilke bærekraftsområder Samfunnsbedriftene bør arbeide med, er det bare å sende en 

Vinn Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

Bærekraftsprisen 2024

– Mange av våre medlemmer etterspør mer kunnskap om bærekraft. Derfor følger vi opp med suksessen fra i fjor med egen bærekraftsdag for medlemmene, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

 – Dagen er både for deg som er i startgropen på bærekraftsarbeidet, for deg som lurer på hvordan man kan jobbe med arbeidsinkludering eller rett og slett trenger inspirasjon til å løfte bærekraftsarbeidet til nye høyder. 

– Meld deg på i dag! Her kommer mange flotte innledere som gir deg både det store bildet og praktisk innsikt. Zero-sjefen 

Forstå klimakrisens vitenskapelige grunnlag og de store linjene i bærekraftsarbeidet.

Zero-lederen  deler kunnskap om både risiko og muligheter i norske bedrifter.

 Lær av arbeidsinkluderingsbedrifter og selveste NAV-sjefen om hvordan du kan forbedre inkludering og samtidig løse arbeidskraftutfordringer.

Veidekke, rangert som best i Norden på bærekraftsrapportering, deler sin suksesshistorie.

Møt våre medlemmer, som vil presentere innovative tilnærminger som adresserer samfunnsutfordringene.

Vi hyller vinneren av Samfunnsbedriftenes bærekraftspris 2024

Bærekraftsdagen er for alle som ønsker å utforske mulighetene i bærekraftsarbeidet. Uansett om du er nybegynner eller erfaren, leder eller har en annen bærekraftsrolle vil dagen gi deg verdifull innsikt og inspirasjon.

Vi i Samfunnsbedriftene gleder oss stort til å samle flest mulig av våre medlemmer til faglig påfyll og diskutere viktige bærekrafttema. Velkommen!


 15. februar 10.00 - 15:00 (registering og kaffe fra 9.15)

 Meld deg på innen 15 desember og få 500 kroner i rabatt

 Tre eller flere fra samme virksomhet, ta kontakt.

 Nationaltheatret konferansesenter, Haakon VIIs gate 9, 0161 Oslo. (Rom: Tjuvholmen)


Kom i gang med bærekraft, kurs 16. februar!

Samfunnsbedriftene arrangerer også kurs i bærekraft. Kurset «Kom i gang med bærekraft» er for deg som trenger faglig påfyll og/eller et spark for å komme i gang med bærekraftsarbeidet. Meld deg på kurset 

 slik at du kan få med deg både kurset og bærekraftsdagen uten å gjøre flere reiser enn nødvendig.

Konferansier: Rune Kvarme, fagsjef for arbeidsinkludering i Samfunnsbedriftene

Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene

Uten økt innsats fra kommunesektoren når vi ikke klimamålene


Gro Sandkjær Hanssen, Medlem i KIimautvalget 2050

Før og etter Hans: To fortellinger om klimautviklingen i norske kommuner 


By og land hand i hand? Omstilling fra et lokalt perspektiv


Hege Westskog, Senter for utvikling og miljø, UiO

Klima og natur som ramme for all politikk: Hva betyr det i praksis for virksomheter – risiko og muligheter?

 Sigrun Gjerløw Aasland, daglig leder i Zero 

En lokal månelanding: Fangst og salg av grønt CO2, fra avfallsslam til matproduksjon. 

Arbeidsinkluderingsbedriftene har verdifull inkluderingskompetanse – hvordan få bistand til å følge opp sykemeldte? A

nita Stene, avdelingsleder i arbeidsinkluderingsbedriften Midtre Namdal Vekst

Kan mangelen på arbeidskraft bidra til å løse utenforskapet i norsk arbeidsliv? Er et sosialt bærekraftig arbeidsliv svaret?

Panelsamtale med NAV-direktør Hans Christian Holte, Anita Stene i Midtre Namdal Vekst, Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen og fagsjef for arbeidsinkludering i Samfunnsbedriftene Rune Kvarme

13.00-13:15 Utdeling av bærekraftsprisen 2024 v/ adm.dir. Øivind Brevik


13.30-14:50 Kravene kommer – men gir også nye muligheter

Betydningen av grønne anskaffelser for å kunne bli en en foregangsby for utslippsfri tungtransport, 

Byråd for miljø og samferdsel Marit Kristine Vea (V), Oslo kommune 

Veidekke best på bærekraftsrapportering i Norden: Hvordan påvirker EUs nye krav til bærekraftrapportering selskapet i praksis 

Catharina Bjerke bærekraftsdirektør, Veidekke ASA

Grønt industieventyr: Havnas rolle i arbeidet med ny batterifabrikk i Arendal 

I tråd med sin visjon «Et samfunn der ingenting går til spille» bygget IVAR IKS landets mest moderne ettersorteringsanlegg - så brant det til grunnen. Hva skjer nå? 

Ingrid Nordbø, administrerende direktør, IVAR IKS 

På Bærekraftsdagen deler vi også ut Samfunnsbedriftenes bærekraftspris. 

Nominer din kandidat til bærekraftsprisen innen 31. desember!

Bærekraft

Klimatoppmøtet er viktig, men vi må handle lokalt!

Støtten fra Klimasats avgjørende for lokalt prestisjeprosjekt

Vinn Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

Utforsk mulighetene for en bedre fremtid

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!