Klimatilpasning må ses som en investering – ikke bare en utgift

For Samfunnsbedriftenes medlemmer er dette svært relevant. Kommunalt eide selskaper leverer mange av tjenestene som må fungere når ekstremværet rammer: vann og avløp, avfallshåndtering, energi, havner, brann og beredskap.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen understreket under framleggelsen at klimatilpasning er et ansvar som deles av mange. Staten skal bidra med kunnskap og rammer, men det er ofte kommuner, fylkeskommuner, bedrifter og innbyggere som har de sterkeste insentivene til å finne de riktige tiltakene lokalt.

– Det er avgjørende for at vi skal lykkes med klimatilpasningen – og for at regningen ikke skal bli større enn nødvendig, sa Eriksen.

Samfunnsbedriftene mener dette treffer godt.

– Våre medlemmer står midt i klimatilpasningen. Dette handler ikke bare om klima- og miljøpolitikk, men om driftssikkerhet, samfunnssikkerhet og grunnleggende tjenester i lokalsamfunnene, sier fagsjef for bærekraft Jill Johannessen i Samfunnsbedriftene.

Rapporten er også særlig relevant fordi utvalget har analysert flere samfunnsområder som berører Samfunnsbedriftenes medlemmer direkte. Det gjelder blant annet kraft, samferdsel og transport, vann og avløp, samt samfunnssikkerhet og beredskap. For mange kommunalt eide selskaper er klimatilpasning derfor ikke et sidehensyn, men en del av kjerneoppdraget.

Rapporten peker på at klimatilpasning ofte hemmes av manglende kunnskap, uklare ansvarsforhold, svake insentiver og manglende samordning. Det kan føre til at nødvendige forebyggende tiltak blir skjøvet ut i tid.

For Samfunnsbedriftene er et av de viktigste budskapene at klimatilpasning ikke må behandles som en ren utgiftspost. Gevinsten av forebygging er ofte skader som ikke skjer, og kostnader som unngås. Det gjør klimatilpasning krevende å prioritere i trange budsjetter.

Skal kommuner og kommunalt eide selskaper ta gode beslutninger, trengs bedre kunnskap om konsekvenser, kostnader og gevinster. Utvalget anbefaler blant annet å styrke forskningen på samfunnskonsekvenser, etablere bedre systemer for å måle og evaluere klimatilpasningstiltak og videreutvikle Kunnskapsbanken under DSB.

Les også Samfunnsbedriftenes veileder:

Klimatilpasning skjer i stor grad lokalt, men løsningene går ofte på tvers av kommunegrenser, sektorer og eiere. Utvalget anbefaler derfor å styrke det regionale forvaltningsnivåets arbeid med klimatilpasning.

Samfunnsbedriftene støtter behovet for bedre regional koordinering, mer erfaringsdeling og tydeligere støtte fra nasjonale myndigheter. Mange kommuner og kommunalt eide selskaper har begrenset kapasitet til å håndtere dette alene.

Kunnskap må derfor ikke bare produseres, men formidles på en måte som gjør den mulig å bruke i konkrete beslutninger om drift, vedlikehold, investeringer og beredskap.

Rapporten peker særlig på utfordringer knyttet til vann, avløp og overvann. Mer kraftig nedbør legger press på allerede pressede systemer. Uklare ansvarsforhold og dagens regler for gebyrfinansiering kan også gjøre det vanskeligere å få på plass gode og helhetlige overvannsløsninger.

Dette er en av de mest konkrete klimatilpasningsutfordringene for mange kommunalt eide selskaper.

Skal vi lykkes, må regelverket gjøre det mulig å velge gode løsninger, også åpne og naturbaserte overvannsløsninger som krever samarbeid på tvers av sektorer, eiere og forvaltningsnivåer.

Utvalget peker på at klimaendringene vil øke presset på naturen. Samtidig kan naturbaserte løsninger bidra til å dempe konsekvensene av ekstremvær, blant annet gjennom bedre håndtering av overvann, flom og erosjon.

Samfunnsbedriftene mener klimatilpasning, arealbruk og naturforvaltning må ses mer i sammenheng. Naturen er ikke bare noe som rammes av klimaendringer. Den er også en del av løsningen.

Utvalgets leder Ingrid Hjort pekte under framleggelsen på at utvalget ikke anbefaler å slå sammen Natursats, Klimasats og tilskudd til klimatilpasning til én felles ordning, slik Kommunekommisjonen har foreslått.

Det støtter Samfunnsbedriftene. Vi har tidligere uttrykt skepsis til en slik sammenslåing i vårt høringsinnspill til Kommunekommisjonens første delrapport.

Klimatilpasning, natur og utslippskutt henger tett sammen, men de løser ikke det samme problemet. Dersom alt legges i én pott, risikerer viktige forebyggende tiltak å tape i konkurransen med andre gode formål.

Samfunnsbedriftene mener at tilskuddene fortsatt må være målrettede og øremerkede.

Samfunnsbedriftene mener rapporten bør bli et vendepunkt for hvordan klimatilpasning behandles i offentlig planlegging og økonomistyring.

– Vi må bli flinkere til å regne på hva det koster å la være. Skal kommuner og kommunale selskaper gjøre gode investeringer i klimatilpasning, må staten bidra med bedre kunnskap, tydeligere rammer og målrettede, øremerkede tilskudd. Forebygging må bli mulig i praksis, sier Johannessen.

Få også med deg vårt arrangement under Arendalsuka: