Veileder for klimatilpasning

Klimatilpasning er beredskap i praksis

Foto: Jill Johannessen

Skrevet av:

Jill Johannessen

Publisert:

4. juni 2026

Ekstremnedbør, flom, skred og stormflo. Vi må tilpasse oss et endret klima. Denne veilederen viser hvordan virksomhetene kan sikre at samfunnskritiske tjenester fungerer når det gjelder.

Klimaendringene bidrar til værhendelser som øker risikoen for driftsstans og skade på kritisk infrastruktur.

Denne veilederen viser hvordan kommunalt eide selskaper kan bruke klimadata til å styrke robusthet i drift, planlegging og investeringer – og sikre at samfunnskritiske tjenester fungerer når det gjelder.

Hva er klimatilpasning?

Klimatilpasning er å forstå hvordan klimaendringer påvirker samfunn, tjenester og verdier – og iverksette tiltak som reduserer skade og øker robusthet.

For kommuner og kommunalt eide selskaper handler det om å planlegge for mer ekstremvær og sikre at tjenester og infrastruktur tåler et klima i endring / gjøre investeringer og drift mer robuste.

I praksis betyr det å:

oppdatere risikobildet,
dimensjonere for framtidig klima,
prioritere tiltak,
og forankre dette i plan, budsjett og eierdialog.

Hva må vi tilpasse oss?

Rapporten Klima i Norge løfter særlig fram dette:

Ekstremnedbør/styrtregn øker mest → mer overvann i tettbygde strøk.
Sammenfallende hendelser øker skadepotensialet (flom + styrtregn / stormflo + nedbør).
Havnivå og stormflo gir høyere og hyppigere oversvømmelser i kystsonen.
Sommer-tørke/varme kan gi konsekvenser for vannforsyning og HMS/arbeidsforhold.

Se også opptak av Webinaret "Fra klimascenario til praksis"

Vann som hovedutfordring

Hovedtendensen i utviklingen av nedbør i Norge de siste drøyt 100 år er at det har blitt våtere – i snitt 20 prosent mer nedbør nå enn for 100 år siden. Trenden er spesielt tydelig for de drøyt siste 40 årene, og gjelder både mengde nedbør og antall dager med nedbør.

Styrtregn utgjør den største utfordringen, men også tørke/mangel på vann i sommerhalvåret er en økende utfordring.

– Vi husker alle ekstremværet «Hans» som ga kraftig regn over store områder, og førte til regnflom i de store vassdragene på Østlandet, sier Verpe Dyrrdal.

– Nesbyen, som ble særlig hardt rammet, er et eksempel på steder som er ekstra utsatt når denne typen ekstremvær treffer. Det er noe vi må forvente mer av framover.

Figur 1. Årsnedbør i Norge år for år, målt i prosent av normalen (1991–2020). Søylene viser hvor vått/tørt hvert enkelt år var, mens trendlinjen viser at Norge har blitt våtere over tid – særlig de siste tiårene (kilde: met.no/vaer-og-klima/klima-siste-150-ar)

Viktig for infrastruktur

Kommunal infrastruktur er langsiktig og kapitaltung – og svikt får store ringvirkninger. Når klimaet endrer seg, blir «normaldrift» mer krevende.

Derfor er klimatilpasning like mye god styring som enkeltprosjekter: riktig dimensjonering, riktig plassering, riktig vedlikehold – og gode beslutninger tidlig nok.

Ekstremvær og naturfare treffer stadig oftere – og for kommuner og kommunalt eide selskaper betyr det økt risiko og store konsekvenser for kritisk infrastruktur.

DSB viser i en undersøkelse at 75 prosent av kommunene har vært berørt av alvorlige naturfarehendelser de siste to årene.

Tre raske innganger

Overvann og styrtregn

Mer intens nedbør gir mer overvann, større belastning på avløpsnett og anlegg – og økt risiko for overløp og driftsstans. Dette må inn i dimensjonering, vedlikehold og beredskap.

Figur 2. Historiske data alene er ikke nok. For infrastruktur med lang levetid må dimensjonering justeres med klimapåslag.

Flom og kombinasjonshendelser

Regnflommer blir flere og større, mens snøsmelteflommer blir mindre og vil etterhvert forsvinne. De største skadene kommer ofte når hendelser forsterker hverandre: flom + styrtregn, stormflo + tidevann + nedbør eller mettet jord før en intens nedbørhendelse.

Figur 3. Klimapåslag for flom

Havnivå og stormflo

Havnivåstigning gjør at høye vannstander blir høyere – og kan komme oftere. Usikkerheten er stor. For kystnær og kritisk infrastruktur kan føre-var være å planlegge mot øvre del av scenariointervallet og vurdere trinnvis oppgradering.

Hvor mye havet stiger langs norskekysten varierer, størst i sørvest og minst innerst i Oslo- og Trondheimsfjorden. De regionale ulikhetene skyldes i hovedsak landhevingen.

Figur 4. Kartverktøyet synliggjør hvilke områder, bygg og veier som kan bli oversvømt ved stormflo – i dag og mot 2100. Kilde: Bjerknessenteret og Kartverket.

Se presentasjoner fra Norsk klimaservicesenter og Bjerknessenteret:

Klima i Norge, Anita Verpe Dyrrdal, Norsk klimaservicesenter/Met

Havet stiger! Hva betyr det for kystnær infrastruktur? Krisin Richter, Norce/Bjerknessenteret

Føre-var og langsiktighet
Planlegg for at klimaet endrer seg gjennom levetiden til anleggene – og bygg inn fleksibilitet.

Helhet og samspill
Se klimatilpasning sammen med beredskap, naturhensyn og utslippskutt. Unngå tiltak som løser ett problem og skaper et nytt.

Gjør det til linjearbeid
Klimatilpasning må inn i prosjektstyring, investeringsplaner, vedlikeholdsplaner og eierdialog – ikke ligge som et sideprosjekt.

1) Definer hva som er kritisk
Hva må fungere “uansett”? Typisk: pumpestasjoner, strømforsyning, serverrom/IKT, landstrøm, råvannsinntak, adkomst, med mer.

2) Bruk lokale data som felles faktagrunnlag
Klimaprofiler, nedbørindekser, havnivå/stormflo, lokale skredkart, lokale flomkart og historikk.

3) Kartlegg sårbarhet – ikke bare farer
Hvor ryker det først? Hvilke avhengigheter har dere (strøm, tele, leverandører, personell)

4) Oppdater dimensjonering og standardkrav
Legg inn klimapåslag der det er relevant (se faktaboks under).

5) Lag en tiltakspakke

Drift/beredskap: varsling, terskler, rutiner, midlertidige barrierer, backup-strøm
Investering/fornyelse: heving, flytting, kapasitetsøkning, robuste materialvalg
Naturbaserte løsninger der det passer (fordrøyning, åpne vannveier, vegetasjon)

6) Forankre i plan, budsjett og eierdialog
Lag tydelige prioriteringer: hva gjør vi nå, hva må planlegges, og hva må finansieres over tid?

Vann og avløp

Høy prioritet er overvann/innlekking: kapasitet i nettet, overløp og belastning på renseanlegg.
Sikre knutepunkt: pumpestasjoner, strøm, adkomst – og test drift under hendelser.
Dimensjoner etter kritikalitet (der det er relevant): “må fungere uansett”.

Energi/kraft

Bruk hydrologi-/flomkompetanse aktivt inn i lokal planlegging og tiltak.
Avklar i eierdialog: hva må fungere “uansett” – og hva koster robusthet?
Etabler fast arena lokalt (kommune + selskaper) for faktagrunnlag, tiltak og fremdrift.

Havn/kystnær infrastruktur

Planlegg for kombinasjonen tidevann + stormflo (og lokalt: bølger/vind).
Kartlegg kritisk infrastruktur i lavtliggende soner: landstrøm, tekniske rom, IKT.
Bruk kartverktøy og scenarioer i beslutninger – og bygg robusthet trinnvis.

Avfall/renovasjon

Drift under ekstremvær: tilkomst/veier, logistikknutepunkt, flomutsatte anlegg.
Sikre strøm/IKT og alternative rutiner når normal rute ikke fungerer.
Ta robusthetskrav inn i kontrakter/anskaffelser.

Kommune/eierrolle

Gjør klimadata til felles faktagrunnlag i plan, budsjett og investeringsbeslutninger.
Lag en fast tverrfaglig arena (kommune + selskaper) med mandat: prioritering, tiltakspakke, finansieringsløp.

Se hele Webinaret her.

Bergen kommune: Fra klimarisiko til prioritering

Bergen viser hvordan en systematisk klimasårbarhetsanalyse kan omsettes til prioriteringer i plan, budsjett og gjennomføring. Et nøkkelpoeng er “beslutningshast”: selv risikoer som virker moderate i dag kan kreve handling nå, fordi byutvikling, ansvarsavklaringer og finansiering tar tid. Sammenfallende hendelser løftes fram som særlig krevende – og klimatilpasning bygges inn i drift, vedlikehold og investering.

Bergen Havn: Klimarisiko inn i styring og investering

Bergen Havn har gjennomført en klimarisikoanalyse som del av styringsgrunnlaget og bærekraftsrapporteringen. Analysen peker særlig på kraftig nedbør, stormflo, havnivåstigning og temperaturendring som vesentlige tema. Konsekvensene handler om skader, driftsstans og investeringsbehov – blant annet knyttet til kritisk infrastruktur som landstrøm og kaiområder. Som tidlige grep er servere flyttet til 2. etasje, og havnen legger framtidig havnivå til grunn ved planlegging av nye kaier.

Se presentasjonen her.

Voss Energi: Flomvern i praksis og behov for samarbeid

Voss Energi delte erfaringer fra flomarbeid og prosjekter der hendelser kan komme “midt i byggeperioden”. Læringen er at klimatilpasning krever tett situasjonsoppfølging, tydelig ansvar/risikohåndtering og praktiske løsninger når standarder og regelverk ikke gir klare svar. Den tydeligste anbefalingen er å etablere tverrfaglig samarbeid lokalt – med tydelig mandat – slik at fakta, kompetanse og beslutninger henger bedre sammen mellom kommune, selskaper og fagmiljø.

HIAS: Robust VA i et våtere klima

HIAS viste hvordan mer kraftig nedbør og flom gir økt innlekking i avløpsnettet, risiko for overløp og større belastning på renseanlegg. De prioriterer sårbare knutepunkt som pumpestasjoner og dimensjonerer etter kritikalitet (for eksempel 200-års vs. 1000-års flom). Erfaringen er tydelig: målrettet flomsikring kan gjøre at tjenestene går som normalt gjennom hendelser – selv når omgivelsene er hardt.

Se presentasjonen her

Norsk klimaservicesenter

Klima i Norge, Klimaframskrivninger

Sentrale prinsipper i arbeidet med klimatilpasning - miljodirektoratet.no

Klimatilpasning - informasjon og veiledning - miljodirektoratet.no

Klimatilpasning - regjeringen.no

Y7_Klimatilpasningsveiledere — klima2050

Aktsomhetskart for flom, NVE

Aktsomhetskart for jord- og flomskred

Oppdatert liste over faresonekart: nve.no

Se havnivå, Kartverket

DSB: Risiko, sårbarhet og beredskap - kommuner

Supplerende fagstoff og bakgrunn

Framtidens klima i Norge: Flere oversvømmelser, mer tørke og mindre snø | Kartverket.no

Hva står i veien for klimatilpasning? (cicero.oslo.no)

Meld. St. 26 (2022–2023) - regjeringen.no

Start med NVE – de har de viktigste kartene for både flom og skred.

1) Rask oversikt (aktsomhet – “kan det være fare her?”)

Aktsomhetskart for flom (NVE)
Aktsomhetskart for jord- og flomskred (NVE)
(Gir oversiktsnivå og peker på hvor dere må gå videre.)

2) Mer detalj (fare-/soner – “hvor går grensene ved ulike hendelser?”)

Flomsoner (flomsonekart) – viser arealer som kan oversvømmes ved ulike flomstørrelser, typisk 20-, 200- og 1000-årsflom (der det er kartlagt).
Skredfaresoner – faresonekartlegging for ulike skredtyper; snøskred, sørpeskred, steinsprang, jordskred og flomskred (der det er kartlagt).

3) Grunnforhold/kvikkleire (når det er relevant)

NADAG/NGU – viser grunnundersøkelser og er nyttig som underlag for geoteknikk og vurdering av kvikkleire.

4) Finn datasett og koble til eget GIS

GeoNorge – kartkatalog for å finne datasettene, metadata og karttjenester (WMS/WFS).

Husk: Aktsomhetskart = screening. Ved planlegging/prosjektering trengs ofte faresoner og/eller lokale fagutredninger.

Les mer om

Bærekraft

#klimatilpasning

#bærekraft

Jill Johannessen

Fagsjef for bærekraft

959 65 398

Send en e-post

Faktaboks: klimapåslag og dimensjonering

Historiske data alene er ikke nok når intens nedbør, regnflommer og havnivå endrer seg.

Kraftig nedbør (styrtregn/overvann):

Praktisk anbefaling: klimapåslag 30–50 % på dagens dimensjonerende verdier for infrastruktur med lang levetid (kilde: Norsk klimaservicesenter).

Flom:

Klimapåslag varierer etter vassdrag og flomtype; kan variere fra 0 - 40 prosent. (kilde: Norsk klimaservicesenter). Sjekk også NVE aktsomhetskart for flom og skred.

Havnivå/stormflo:

Planlegging bør ta høyde for at ekstrem vannstand er summen av tidevann + værbidrag (stormflo) – og at usikkerheten er stor. For kritisk infrastruktur kan føre-var være å planlegge mot øvre del av scenariointervallet og vurdere trinnvis oppgradering.

NB! Sjekk alltid lokale forutsetninger og faglige anbefalinger for ditt område/ vassdrag/kyststrekning.

Fakta: Norsk klimaservicesenter

Norsk klimaservicesenter (KSS) leverer kunnskap om klimaendringer i Norge slik at samfunnet kan tilpasse seg dagens og fremtidens vær.
Senteret et er samarbeid mellom Meteorologisk institutt, NVE, NORCE, Kartverket og Bjerknessenteret for klimaforskning.
«Klima i Norge» ble oppdatert i 2025 og presenterer nasjonale klima- og hydrologiske framskrivninger under tre ulike utslippscenarioer.
KSS presenterer også fylkeskommunale klimaprofiler og kommuneprofiler er under arbeid.
De største klimautfordringene er knyttet til at ekstremene øker mest og til vann: Kraftig nedbør, flom og jordskred, havnivåstigning, isbreer som smelter, snø som forsvinner, lengre sommertørke.

Hold deg oppdatert!

Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.

Fakturaadresse

EHF:

Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.

Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.

Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net

7439 Trondheim

Besøksadresse

Haakon VIIs gate 9

0161 Oslo

Postadresse

Postboks 1378 Vika

0114 Oslo