Med de nye tersklene vil i praksis ingen av Samfunnsbedriftenes medlemmer omfattes direkte av disse EU-direktivene. Vi har ingen selskaper med mer enn 450 ansatte, mens EU nå legger listen på 1 000 ansatte – i tillegg til svært høye omsetningsgrenser.
Samtidig har mange av våre medlemmer plikter etter Åpenhetsloven, som har langt lavere terskler enn EU-regelverket.
Spørsmål og svar: Hva betyr Omnibus-endringene?
1. Hva er egentlig Omnibus I?
Omnibus I er en samlepakke med endringer i flere EU-regler for bærekraft – blant annet CSRD (bærekraftsrapportering) og CSDDD (aktsomhetsdirektivet). Hovedbegrunnelsen er å redusere rapporteringsbyrden og «trickle-down-effekten» på mindre virksomheter.
2. Er dette endelig vedtatt?
Ikke helt ennå. Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet har blitt enige om en foreløpig politisk avtale. Den må nå formelt godkjennes i begge institusjoner før endringene er endelig vedtatt.
3. Vil noen av våre medlemmer være direkte omfattet av de nye EU-reglene?
- Sannsynligvis ikke. Med den politiske avtalen slik den ligger nå, vil kun:
selskaper med over 1 000 ansatte og over 450 millioner euro i omsetning omfattes av CSRD, og - selskaper med over 5 000 ansatte og 1,5 milliarder euro i omsetning omfattes av aktsomhetsdirektivet (CSDDD).
Samfunnsbedriftenes medlemmer har ingen virksomheter med over 450 ansatte, og vil derfor ikke være direkte i scope for disse EU-reglene.
4. Gjelder Åpenhetsloven fortsatt for oss?
Ja. Åpenhetsloven gjelder uavhengig av Omnibus-endringene i EU.
Loven omfatter «større virksomheter» som enten er omfattet av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider minst to av disse tersklene:
- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte: 50 årsverk
Flere av Samfunnsbedriftenes medlemmer ligger over disse tersklene, og er dermed fortsatt fullt ut omfattet av Åpenhetsloven – med krav til aktsomhetsvurderinger, redegjørelse og informasjonsplikt om menneskerettigheter og arbeidsforhold.
5. Hvordan henger Omnibus-endringene sammen med Åpenhetsloven?
Åpenhetsloven er norsk lov, med fokus på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i virksomheten og leverandørkjeden. CSRD/CSDDD er EU-regler som handler om bred bærekraftsrapportering og aktsomhet, og som nå ser ut til å få et mye snevrere virksomhetsomfang enn tidligere planlagt.
Åpenhetsloven har lavere terskler enn det nye EU-forslaget, og dekker derfor mange flere virksomheter i Norge enn det CSDDD vil gjøre. Samfunnsbedriftenes medlemsundersøkelse av Åpenhetsloven i juni 2025 viste at særlig mindre selskaper strever med å følge opp kravene på en god måte, og etterlyser mer veiledning og praktiske verktøy. Dette har vi formidlet til Barne -og familiedepartementet som jobber med å evaluere loven.
6. Kan vi nå trappe ned på rapportering og aktsomhetsarbeid?
Klimaendringene forsvinner ikke selv om EU endrer på rapporteringsreglene. Og det er mange fordeler med å dokumentere det arbeidet selskaper gjør på klima- og bærekraftsområdet. Det viktige nå er å prioritere og skalere arbeidet slik at det står i stil med virksomhetens størrelse, risiko og kapasitet – ikke å slutte med det.
Selv om medlemmene ikke blir direkte omfattet av CSRD/CSDDD:
- Åpenhetsloven gjelder fortsatt, med krav til aktsomhetsvurderinger og åpenhet.
- andre norske regler (regnskapslov, offentlighetslov, anskaffelsesregelverk osv.) stiller krav til åpenhet og dokumentasjon, særlig for kommunalt eide virksomheter
- eiere, banker, innbyggere og oppdragsgivere forventer stadig mer informasjon om klima, miljø og sosiale forhold.
7. Kan vi likevel bli indirekte berørt av EU-reglene?
Ja, men trolig i mindre grad enn tidligere.
Omnibus-pakken er ment å sette grenser for hvor langt store selskaper kan gå i å skyve detaljerte rapporteringskrav nedover i verdikjeden til små leverandører.
Samtidig vil større kunder (både offentlige og private) fortsatt kunne be om grunnleggende informasjon om klima, menneskerettigheter og arbeidsforhold – bl.a. for å oppfylle egne krav etter Åpenhetsloven og eventuelle EU-regler.
8. Bør vi bruke VSME-standarden hvis vi rapporterer frivillig?
Det kan være lurt å vurdere VSME, særlig for virksomheter som allerede lager en enkel bærekraftsrapport eller opplever økende krav om informasjon fra banker, eiere og større samarbeidspartnere.
Den frivillige EU-standarden er utviklet for små og mellomstore virksomheter, og løftes fram som en forenklet ramme for bærekraftsrapportering – blant annet av Finansdepartementet, Regnskap Norge og flere fagmiljøer. I en situasjon der Omnibus-pakken skal begrense hvor mye rapporteringsbyrde som veltes over på små virksomheter, kan VSME være et praktisk verktøy for å strukturere bærekraftsrapporteringen uten å gjøre den unødvendig tung.
9. Hva anbefaler vi at medlemmene gjør nå?
- Fortsett arbeidet med Åpenhetsloven – den gjelder fortsatt
- Prioriter det viktigste: der virksomheten har størst påvirkning på menneskerettigheter, arbeidsforhold og klima/miljø.
- Hold rapporteringen enkel og målrettet
- Følg med på både videre endringer i Åpenhetsloven og den norske gjennomføringen av EU-reglene. Vi vil holde medlemmene løpende orientert.