Støtteordninger for klima og miljø
Slik søker du om støtte til klima- og naturtiltak
Skrevet av:
Jill Johannessen
Publisert:
6. februar 2026
Kommunalt eide virksomheter leverer kritiske tjenester. Samtidig opplever mange at de faller utenfor enkelte støtteordninger – særlig når ordningene er innrettet mot konkurranseutsatt næringsliv, eller når kommunen må stå som formell søker.
Denne saken gir en praktisk oversikt over sentrale støtteordninger for klima- og naturtiltak, med hovedvekt på hvem som er støtteberettiget, og hvordan dere kan rigge søknader når kommunalt eide selskaper ikke kan stå som søker (ikke uttømmende).
Sist oppdatert 14. oktober 2026. Støtteordninger og søknadsfrister endres gjennom året. Sjekk derfor alltid den enkelte ordningen før dere starter en søknad.
Tre tilkuddsordninger til klima og natur slås sammen.
Fra og med 2027 kommer det en ny ordning som skal erstatte dagens Klimasats, Natursats og tilskudd til klimatilpasning. Støtteordningen vil hete Tilskuddsordning til klima- og natursatsprogrammer og har kommuner og fylkeskommuner som målgruppe. Det innebærer at IKS og kommunale AS ikke kan være formell søker i disse utlysningene, men kan gjennomføre tiltak eller delta i prosjekter.
Regjeringen foreslår i Statsbudsjettet 132,9 millioner kroner til ordningen i 2027. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 100 millioner kroner, fordi det skal kunne gis støtte til programmer som går over inntil tre år.
Samtidig endres måten støtten skal gis på. I stedet for støtte til enkeltprosjekter skal ordningen innrettes som programfinansiering. Kommunene skal kunne søke om støtte til egne programmer innen klima, klimatilpasning og natur, og gjennomføre tiltak på tvers av disse områdene.
Ordningen skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser, stanse tapet av naturmangfold og gjøre lokalsamfunn mer robuste i møte med et klima i endring. Tilskuddene skal stimulere til målrettet innsats på tvers av disse fagområdene.
Mer detaljert informasjon om utlysning og krav til søknader om støtte er under arbeid.
Kilde: Miljødirektoratet
Andre naturtilskudd der også virksomheter kan søke
Tilskudd for å ivareta natur
Dette er en bred ordning for praktiske tiltak for å ivareta truede arter og naturtyper, ville pollinerende insekter og verdifulle kulturlandskap, og for å bekjempe fremmede arter.
Privatpersoner, kommuner, organisasjoner, virksomheter og institusjoner kan søke.
Søknadsfristen er 15. januar. For 2026 ble kommunale søknader prioritert lavere fordi kommunene også kan søke Natursats. Større restaureringstiltak over 100.000 kroner henvises til den egne ordningen for naturrestaurering.
Tilskudd til naturrestaurering (Miljødirektoratet)
Dette er en egen ordning for større og mer rendyrkede restaureringsprosjekter – altså å forbedre eller gjenopprette natur som faktisk er forringet eller ødelagt. Søknadsbeløpet må være minst 100 000 kroner, og ordningen dekker ikke vanlig løpende skjøtsel eller vedlikehold
Kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og private tiltakshavere kan søke om støtte til planlegging, gjennomføring og oppfølging av naturrestaurering utenfor verneområder.
Søknadssenteret åpner 15. november 2026, og søknadsfristen er 15. januar 2027. Informasjonen om ordningen skal oppdateres av Miljødirektoratet før søknadsåpningen.
Tilskudd til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning i Oslofjorden
Kommuner og kommunalt eide selskaper i Oslofjordens nedbørsfelt kan søke Miljødirektoratet om støtte til planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning ved avløpsrenseanlegg. Ordningen omfatter blant annet vurdering av renseteknologi, prosjektering og kompetanseheving, og skal bidra til å redusere nitrogenutslippene til Oslofjorden.
Regjeringen foreslår en ramme på 94,8 millioner kroner i 2027, en økning på 3,4 millioner kroner fra 2026. Det kreves egeninnsats fra kommunen eller det interkommunale selskapet.
Søknadsfrist: Avventer kunngjøring av 2027-utlysningen.
Tilskudd til restaureringstiltak i Oslofjorden
Kommuner, interkommunale organer, private virksomheter, frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer kan søke om støtte til restaureringstiltak i Oslofjorden og fjordens nedbørsfelt.
Det gis blant annet støtte til restaurering av vassdrag og naturtyper, etablering av kantvegetasjon, tilrettelegging for fiskevandring og opprydding av marin forsøpling og tapte fiskeredskaper. Også kartlegging, tiltaksplaner og relevant utredningsarbeid kan støttes.
Minste søknadsbeløp er 2 millioner kroner. Det kan gis tilsagn til prosjekter som strekker seg over flere år. Miljødirektoratet oppfordrer til samarbeid mellom ulike aktører.
Søknadsfrist: 15. november 2026.
Tilskudd til vannmiljøtiltak, kalking og anadrome laksefisk
Miljødirektoratet gir støtte til tiltak som skal forbedre miljøtilstanden i elver, innsjøer og kystvann, redusere skader fra sur nedbør og ivareta villaks, sjøørret og sjørøye.
Aktuelle tiltak omfatter blant annet restaurering av vassdrag, gjenåpning av bekker, fjerning av vandringshindre, etablering av kantvegetasjon, kalking, kartlegging og miljøforbedrende tiltak.
Kommuner, interkommunale organer, vannområder, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og private virksomheter er blant dem som kan søke. For ordinære vannmiljøtiltak har minste søknadsbeløp vært 150 000 kroner.
Søknadsfrist: 15. januar 2027 er oppgitt som neste frist, men må bekreftes når Miljødirektoratet oppdaterer utlysningen.
Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner (Kystverket)
For havner er Kystverkets tilskuddsordning en sentral ordning. Formålet er å effektivisere logistikkjeden gjennom investeringer i havn, samtidig som tiltakene kan gi klima- og miljøgevinster.
I statsbudsjettet for 2026 er det satt av i overkant av 133 millioner kroner til ordningen.
Søknadsfristen for 2026 var 18. mars. Investeringene må være ferdigstilt innen 30. november 2029.
Det kan søkes støtte til bygging, erstatning eller oppgradering av havneinfrastruktur og tilgangsinfrastruktur og til mudring. Alternativ drivstoffinfrastruktur, jernbanespor og havnesuperstruktur – herunder blant annet kraner – er ikke støtteberettiget i 2026-utlysningen.
Tilskuddet kan dekke inntil 80 prosent av støtteberettigede kostnader, begrenset til 5 millioner euro per prosjekt. I rangeringen vektes effektiviseringsgevinster for logistikkjeden med 60 prosent og klima- og miljøgevinster med 40 prosent.
Slik gjør du det
Beskriv dagens logistikk, flaskehalser og kostnader – og hva som endres med investeringen.
Dokumenter både effektiviserings- og klima-/miljøgevinster.
Sjekk nøye hvilke investeringskostnader som er støtteberettiget.
Søknaden må sendes før arbeidet på prosjektet starter for at støtten skal ha nødvendig insentiveffekt.
Statsbudsjettet for 2027: Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen med 138,2 millioner kroner, opp fra vel 133 millioner kroner i 2026. Ordningen skal bidra til mer effektiv og miljøvennlig godstransport gjennom investeringer i havne- og tilgangsinfrastruktur. Den er rettet mot eiere og operatører av allment tilgjengelige havner, og det kan gis inntil 80 prosent statlig støtte til godkjente investeringer.
Søknadsfristen for 2027 er foreløpig ikke kunngjort av Kystverket.
Bionova (Innovasjon Norge)
Bionova gir støtte til utvikling og investeringer knyttet til bioøkonomi og klimatiltak.
Det er viktig å skille mellom de ulike Bionova-ordningene, fordi målgruppene er forskjellige.
Tilskudd til bioøkonomiprosjekter finansierer primært utvikling, testing og demonstrasjon av nye løsninger i biobaserte verdikjeder. Forstudier og forprosjekter omfattes ikke i 2026.
Tilskudd til biogass- og biokullanlegg retter seg mot bønder, skogeiere, landbruksskoler og teknologileverandører. Søknadsfristen er løpende og det kan gis inntil 10 millioner kroner.
Kommunale selskaper bør derfor ikke legge til grunn at Bionova er en generell kommunal støtteordning. De kan likevel være relevante som prosjektpartner, råstoffleverandør, avtakspartner eller del av en større bioøkonomisk verdikjede.
Enova
Enova har en rekke støtteordninger for bedrifter og investeringer i klima- og energitiltak. Hvilke ordninger som er relevante for kommunalt eide virksomheter varierer, og kriteriene må vurderes for hvert enkelt program.
Utslippsfrie anleggsmaskiner: Foretak kan søke støtte til blant annet elektriske gravemaskiner, hjullastere, dumpere, materialhåndterere og enkelte andre anleggsmaskiner. Ordningen gjelder maskiner som skal brukes på bygge- og anleggsplasser. Maskiner som primært brukes til ordinære drifts- og vedlikeholdsoppgaver omfattes ikke. Dette innebærer for eksempel at maskiner til den daglige driften av et avfallsanlegg normalt faller utenfor, mens maskiner som brukes i bygge- og anleggsprosjekter kan være aktuelle.
Foretaket må være registrert i Brønnøysund og oppfylle Enovas krav knyttet til statsstøtteregelverket. Kommunalt eierskap utelukker ikke i seg selv støtte, men virksomheter som både driver lovpålagte, gebyrfinansierte tjenester og markedsrettet aktivitet må være særlig oppmerksomme på skillet mellom aktivitetene.
Søknadsfrister: 15. oktober og 30. november 2026.
Slik gjør du det
- Start med «Hvem kan få støtte?» i det konkrete programmet.
- Søk før dere bestiller eller inngår bindende kontrakt dersom programmet krever dette.
- Dokumenter dagens løsning, ny løsning og forventet klima- eller energieffekt.
- Ha kontroll på hvem som eier og gjennomfører investeringen.
Kilde: Enova
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (Miljødirektoratet)
Ordningen skal bidra til opprydding og forebyggende tiltak for å redusere marin forsøpling og lyses ut årlig.
Hvem kan søke
- Frivillige organisasjoner og stiftelser registrert i Enhetsregisteret
- Private bedrifter, med unntak av enkeltpersonforetak
- Selvstendige kommunale og interkommunale selskaper og samarbeidsorganer
Dette gjør ordningen særlig relevant for blant annet interkommunale avfallsselskaper.
2026-runden er avsluttet. Det var tilgjengelig om lag 27,3 millioner kroner, og minste søknadsbeløp var 300.000 kroner. Store, samordnede regionale og nasjonale ryddeprosjekter ble prioritert.
Prosjekter i Oslofjorden ble i 2026 henvist til den særskilte ordningen for vannmiljøtiltak og restaureringstiltak i Oslofjorden
Statsbudsjettet for 2027: Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling fra 29,4 millioner kroner i 2026 til 5,9 millioner kroner i 2027 – en reduksjon på rundt 80 prosent. Ordningen skal fortsatt støtte opprydding av marint avfall og forebyggende tiltak, blant annet langs kysten, på sjøbunnen og i vassdrag.
Dette innebærer betydelig mindre midler til nye prosjekter, og trolig sterkere konkurranse om støtten. Ordningen er særlig relevant for kommunale og interkommunale avfallsselskaper. Søknadsfrist og nærmere vilkår for 2027 er ennå ikke kunngjort av Miljødirektoratet.
Mottak og behandling av kasserte fritidsbåter (Miljødirektoratet)
Kommuner, kommunale og interkommunale avfallsanlegg kan søke om støtte til håndtering av kasserte fritidsbåter.
Fra 1. januar 2026 gjelder følgende satser:
- 12,40 kroner per kilo til anlegg som er forhåndsgodkjent for miljøsanering og forbehandling/behandling
- 6,75 kroner per kilo til anlegg og mottak uten slik forhåndsgodkjenning, dersom dokumentasjonen oppfyller kravene.
Søknader bør sendes innen den 5. hver måned for å bli behandlet samme måned. Det er ingen søknadsbehandling i juli.
Slik gjør du det
- Avklar om dere er mottak eller behandlingsanlegg.
- Behandlingsanlegg som vil ha høy sats må søke om forhåndsgodkjenning.
- Dokumenter mengder og behandlingsløp i tråd med kravene.
Tips til medlemskommuner: Miljødirektoratet viser også til publikumsløsning via Sortere.no for informasjon om mottakssteder.
Kilde: Tilskuddsordning for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter (ikke privatpersoner) - miljodirektoratet.no
Kilde: Tilskuddsordning for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter (ikke privatpersoner) - miljodirektoratet.no
Handelens Miljøfond
Handelens Miljøfond støtter prosjekter som bidrar til blant annet å redusere plastforsøpling og plastbruk og fremme mer sirkulære løsninger.
Fondet har en åpen utlysning for redusert plastposebruk og bærekraftige alternativer, med søknadsfrist 31. desember 2026.
Den totale rammen er 3 millioner kroner, prosjektperioden kan være inntil ett år og det er ikke krav om annen finansiering. Søker må ha organisasjonsnummer og være registrert i Brønnøysundregistrene eller tilsvarende.
Slik gjør du det
- Match prosjektet til formålet i den konkrete utlysningen.
- Lag målbare effekter.
- Beskriv milepæler, budsjett og rollefordeling.
- Lag en plan for hvordan resultater og erfaringer kan deles.
Flere tips: Finn lokale og regionale utlysninger
Det finnes også støtteordninger gjennom fylkeskommuner, kommuner og regionale aktører. Utlysningene varierer både geografisk og gjennom året.
Slik gjør du det
- Følg med på egen fylkeskommunes støtteordninger.
- Ta kontakt tidlig dersom ordningen åpner for dialog om prosjektideen.
- Vurder finansiering fra flere kilder, men unngå dobbeltfinansiering av samme kostnad.
Før du søker
- Sjekk søkergruppen først. Det er stor forskjell på kommune, kommunalt foretak, IKS og kommunalt AS i støtteordningene.
- Når IKS eller AS faller utenfor, kan en praktisk løsning være at eierkommunen eller fylkeskommunen står som søker og selskapet deltar som prosjektpartner eller tiltaksgjennomfører.
- Avklar statsstøtte, eierskap og hvem som får den økonomiske fordelen tidlig.
- Søk før prosjektet er startet eller investeringen er bundet dersom ordningen krever at støtten skal være utløsende.
Før du søker
- Sjekk søkergruppen først: Flere ordninger er åpne for kommune/fylkeskommune/Longyearbyen lokalstyre, men ikke nødvendigvis for kommunale selskaper.
- Typisk fallgruve: I Klimasats kan kommunale foretak etter kommuneloven kap. 9 søke, mens IKS og kommunale AS ikke kan.
- Praktisk løsning når IKS/AS faller utenfor: La eierkommune/fylkeskommune være søker – og la selskapet være prosjektpartner/tiltaksgjennomfører, med tydelig rolle- og økonomiavklaring (hvem eier investeringen, hvem betaler hva, hvem rapporterer).
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222