Støtteordninger for klima og miljø
Slik søker du om støtte til klima- og naturtiltak
Skrevet av:
Jill Johannessen
Publisert:
6. februar 2026
Kommunalt eide virksomheter leverer kritiske tjenester. Samtidig opplever mange at de faller utenfor enkelte støtteordninger – særlig når ordningene er innrettet mot konkurranseutsatt næringsliv, eller når kommunen må stå som formell søker.
Denne saken gir en praktisk oversikt over sentrale støtteordninger for klima- og naturtiltak, med hovedvekt på hvem som er støtteberettiget, og hvordan dere kan rigge søknader når kommunalt eide selskaper ikke kan stå som søker (ikke uttømmende).
Sist oppdatert 14. september 2026. Støtteordninger og søknadsfrister endres gjennom året. Sjekk derfor alltid den enkelte ordningen før dere starter en søknad.
Regjeringen har varslet at den i statsbudsjettet for 2027 vil foreslå å slå sammen Klimasats, Natursats og tilskuddsordningen for klimatilpasning til én større øremerket ordning. Den nærmere innretningen skal presenteres i budsjettforslaget for 2027.
Klimasats (Miljødirektoratet)
Klimasats gir delfinansiering til politisk forankrede klimatiltak som kutter utslipp og bidrar til omstilling.
Hvem kan søke
- Kommuner, fylkeskommuner, Longyearbyen lokalstyre
- Foretak organisert etter kommuneloven kapittel 9
- IKS og kommunale AS kan ikke søke, slik ordningen er utformet i dag.
Status/frister
Den ordinære 2026-runden er avsluttet, men Miljødirektoratet har åpnet tre ekstra Klimasats-utlysninger høsten 2026:
- Nullutslippsmaskiner og -kjøretøy – søknadsfrist 15. september 2026
- Samarbeidsprosjekter mellom tre eller flere kommuner/fylkeskommuner – søknadsfrist 15. oktober 2026
- Sirkulærsats: produkt som tjeneste i offentlig sektor – søknadsfrist 15. oktober 2026.
IKS og kommunale AS kan heller ikke være formell søker i disse utlysningene, men kan gjennomføre tiltak eller delta i prosjektet.
Merk: Regjeringen har varslet at Klimasats skal foreslås slått sammen med Natursats og tilskudd til klimatilpasning fra 2027. Hvordan den nye ordningen blir innrettet, skal komme fram av statsbudsjettet for 2027.
Slik gjør du det
- Avklar søker: kommune/fylke/KF etter kommuneloven kapittel 9. Hvis tiltaket «eies» av et IKS eller kommunalt AS, bør dere tidlig avklare om en eierkommune kan stå som søker.
- Skaff politisk forankring gjennom plan, handlingsplan, økonomiplan, klimabudsjett eller politisk vedtak.
- Beskriv tiltak og effekt: hva skal gjøres, hvor og hva er forventet utslippskutt?
- Vis utløsende effekt: hvorfor er støtte nødvendig for å gjennomføre tiltaket raskere eller med større klimaeffekt?
- Dokumenter rollefordelingen mellom søker, prosjektpartner, tiltaksgjennomfører og den som skal rapportere.
Tilskudd til klimatilpasning (Miljødirektoratet)
Ordningen støtter kunnskapsoppbygging og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak. Det oppfordres til samarbeid mellom kommuner/fylker og prosjekter med overføringsverdi og ny kunnskap/verktøy.
Hvem kan søke:
- Kommuner og fylkeskommuner
Status: Søknadsfristen for 2026 var 16. februar og søknadsskjemaet er stengt. Det var satt av 11,4 millioner kroner til ordningen. Det er ikke satt minimums- eller maksimumsgrense for støttebeløpet, og det er ikke krav om egenandel.
Regjeringen har varslet at ordningen skal foreslås slått sammen med Klimasats og Natursats fra 2027.
Slik gjør du det
- Start med et konkret problem: flom/overvann, skred, havnivå, tørke – knyttet til tjeneste/infrastruktur.
- Hold deg til “utredning/kunnskap”: definer hva dere må vite før investering/tiltak (analyse, forprosjekt, konseptvalg).
- Organiser samarbeid: plan, teknisk, beredskap og relevante kommunale selskaper (som drifter anleggene).
- Lag tydelige leveranser: rapport/kart/tiltaksplan, tidsplan, budsjett, ansvar.
- Plan for deling/nytte: hvordan resultatet brukes i planverk og beslutninger, og hva andre kan lære av det.
Natursats (Miljødirektoratet)
Natursats gir tilskudd til blant annet kommunedelplaner for naturmangfold, «planvask» av eldre arealplaner, arealnøytralitet og andre lokale tiltak for å ivareta naturmangfold.
Hvem kan søke:
- Kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre
Status: Søknadsfristen for 2026 var 15. januar. Natursats har til sammen 143,8 millioner kroner til utdeling i 2026. Arealnøytralitet ble fra 2026 en egen tiltakskategori.
Regjeringen har varslet at Natursats skal foreslås slått sammen med Klimasats og tilskudd til klimatilpasning fra 2027.
Slik gjør du det
- Velg spor: naturmangfoldplan, planvask, arealnøytralitet eller lokale tiltak (kartlegging, praktiske tiltak, info, forprosjekt).
- Koble til plan- og beslutningssystemet: hva skal prosjektet påvirke (kommuneplan/regulering/handlingsplan)?
- Tverrfaglig rigg: plan + miljø + kommunalteknikk + relevante selskaper ved behov.
- Definer konkrete produkter: kartgrunnlag, rutiner, handlingsplan, prioriterte tiltak, måleparametre.
- Samarbeid lønner seg: Miljødirektoratet oppfordrer kommuner til å gå sammen om å søke tilskudd.
Kilde: Natursats – Tilskudd til arbeid med å ivareta naturmangfold - Søknadssenter (miljodirektoratet.no)
Andre naturtilskudd der også virksomheter kan søke
Tilskudd for å ivareta natur
Dette er en bred ordning for praktiske tiltak for å ivareta truede arter og naturtyper, ville pollinerende insekter og verdifulle kulturlandskap, og for å bekjempe fremmede arter.
Privatpersoner, kommuner, organisasjoner, virksomheter og institusjoner kan søke.
Søknadsfristen er 15. januar. For 2026 ble kommunale søknader prioritert lavere fordi kommunene også kan søke Natursats. Større restaureringstiltak over 100.000 kroner henvises til den egne ordningen for naturrestaurering.
Tilskudd til naturrestaurering (Miljødirektoratet)
Dette er en egen ordning for større og mer rendyrkede restaureringsprosjekter – altså å forbedre eller gjenopprette natur som faktisk er forringet eller ødelagt. Søknadsbeløpet må være minst 100 000 kroner, og ordningen dekker ikke vanlig løpende skjøtsel eller vedlikehold
Kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og private tiltakshavere kan søke om støtte til planlegging, gjennomføring og oppfølging av naturrestaurering utenfor verneområder.
Søknadssenteret åpner 15. november 2026, og søknadsfristen er 15. januar 2027. Informasjonen om ordningen skal oppdateres av Miljødirektoratet før søknadsåpningen.
Tilskudd til vannmiljøtiltak og restaureringstiltak i Oslofjorden
Det kan blant annet gis støtte til miljøforbedrende tiltak, restaurering av naturlige habitater, bedre fiskevandring, kantvegetasjon langs vassdrag, kartlegging og tiltaksplaner og naturrestaurering i Oslofjorden.
For Oslofjorden omfattes blant annet restaurering av ålegrasenger og sukkertare, opprydding og forebygging av marin forsøpling og opprydding av tapte fiskeredskaper.
Kommuner, interkommunale organer, frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner, vannområdeutvalg, interkommunale vannprosjekter og private virksomheter kan søke på denne ordningen.
Status: Tilskuddsordningen har fått økte midler i revidert nasjonalbudsjett i juni 2026 og det vil komme mere informasjon her raskt.
Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner (Kystverket)
For havner er Kystverkets tilskuddsordning en sentral ordning. Formålet er å effektivisere logistikkjeden gjennom investeringer i havn, samtidig som tiltakene kan gi klima- og miljøgevinster.
I statsbudsjettet for 2026 er det satt av i overkant av 133 millioner kroner til ordningen.
Søknadsfristen for 2026 var 18. mars. Investeringene må være ferdigstilt innen 30. november 2029.
Det kan søkes støtte til bygging, erstatning eller oppgradering av havneinfrastruktur og tilgangsinfrastruktur og til mudring. Alternativ drivstoffinfrastruktur, jernbanespor og havnesuperstruktur – herunder blant annet kraner – er ikke støtteberettiget i 2026-utlysningen.
Tilskuddet kan dekke inntil 80 prosent av støtteberettigede kostnader, begrenset til 5 millioner euro per prosjekt. I rangeringen vektes effektiviseringsgevinster for logistikkjeden med 60 prosent og klima- og miljøgevinster med 40 prosent.
Slik gjør du det
Beskriv dagens logistikk, flaskehalser og kostnader – og hva som endres med investeringen.
Dokumenter både effektiviserings- og klima-/miljøgevinster.
Sjekk nøye hvilke investeringskostnader som er støtteberettiget.
Søknaden må sendes før arbeidet på prosjektet starter for at støtten skal ha nødvendig insentiveffekt.
Bionova (Innovasjon Norge)
Bionova gir støtte til utvikling og investeringer knyttet til bioøkonomi og klimatiltak.
Det er viktig å skille mellom de ulike Bionova-ordningene, fordi målgruppene er forskjellige.
Tilskudd til bioøkonomiprosjekter finansierer primært utvikling, testing og demonstrasjon av nye løsninger i biobaserte verdikjeder. Forstudier og forprosjekter omfattes ikke i 2026.
Tilskudd til biogass- og biokullanlegg retter seg mot bønder, skogeiere, landbruksskoler og teknologileverandører. Søknadsfristen er løpende og det kan gis inntil 10 millioner kroner.
Kommunale selskaper bør derfor ikke legge til grunn at Bionova er en generell kommunal støtteordning. De kan likevel være relevante som prosjektpartner, råstoffleverandør, avtakspartner eller del av en større bioøkonomisk verdikjede.
Enova
Enova har en rekke støtteordninger for bedrifter og investeringer i klima- og energitiltak. Hvilke ordninger som er relevante for kommunalt eide virksomheter varierer, og kriteriene må vurderes for hvert enkelt program.
Utslippsfrie anleggsmaskiner: Foretak kan søke støtte til blant annet elektriske gravemaskiner, hjullastere, dumpere, materialhåndterere og enkelte andre anleggsmaskiner. Ordningen gjelder maskiner som skal brukes på bygge- og anleggsplasser. Maskiner som primært brukes til ordinære drifts- og vedlikeholdsoppgaver omfattes ikke. Dette innebærer for eksempel at maskiner til den daglige driften av et avfallsanlegg normalt faller utenfor, mens maskiner som brukes i bygge- og anleggsprosjekter kan være aktuelle.
Foretaket må være registrert i Brønnøysund og oppfylle Enovas krav knyttet til statsstøtteregelverket. Kommunalt eierskap utelukker ikke i seg selv støtte, men virksomheter som både driver lovpålagte, gebyrfinansierte tjenester og markedsrettet aktivitet må være særlig oppmerksomme på skillet mellom aktivitetene.
Søknadsfrister: 15. oktober og 30. november 2026.
Slik gjør du det
- Start med «Hvem kan få støtte?» i det konkrete programmet.
- Søk før dere bestiller eller inngår bindende kontrakt dersom programmet krever dette.
- Dokumenter dagens løsning, ny løsning og forventet klima- eller energieffekt.
- Ha kontroll på hvem som eier og gjennomfører investeringen.
Kilde: Enova
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (Miljødirektoratet)
Ordningen skal bidra til opprydding og forebyggende tiltak for å redusere marin forsøpling og lyses ut årlig.
Hvem kan søke
- Frivillige organisasjoner og stiftelser registrert i Enhetsregisteret
- Private bedrifter, med unntak av enkeltpersonforetak
- Selvstendige kommunale og interkommunale selskaper og samarbeidsorganer
Dette gjør ordningen særlig relevant for blant annet interkommunale avfallsselskaper.
2026-runden er avsluttet. Det var tilgjengelig om lag 27,3 millioner kroner, og minste søknadsbeløp var 300.000 kroner. Store, samordnede regionale og nasjonale ryddeprosjekter ble prioritert.
Prosjekter i Oslofjorden ble i 2026 henvist til den særskilte ordningen for vannmiljøtiltak og restaureringstiltak i Oslofjorden
Mottak og behandling av kasserte fritidsbåter (Miljødirektoratet)
Kommuner, kommunale og interkommunale avfallsanlegg kan søke om støtte til håndtering av kasserte fritidsbåter.
Fra 1. januar 2026 gjelder følgende satser:
- 12,40 kroner per kilo til anlegg som er forhåndsgodkjent for miljøsanering og forbehandling/behandling
- 6,75 kroner per kilo til anlegg og mottak uten slik forhåndsgodkjenning, dersom dokumentasjonen oppfyller kravene.
Søknader bør sendes innen den 5. hver måned for å bli behandlet samme måned. Det er ingen søknadsbehandling i juli.
Slik gjør du det
- Avklar om dere er mottak eller behandlingsanlegg.
- Behandlingsanlegg som vil ha høy sats må søke om forhåndsgodkjenning.
- Dokumenter mengder og behandlingsløp i tråd med kravene.
Tips til medlemskommuner: Miljødirektoratet viser også til publikumsløsning via Sortere.no for informasjon om mottakssteder.
Kilde: Tilskuddsordning for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter (ikke privatpersoner) - miljodirektoratet.no
Kilde: Tilskuddsordning for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter (ikke privatpersoner) - miljodirektoratet.no
Handelens Miljøfond
Handelens Miljøfond støtter prosjekter som bidrar til blant annet å redusere plastforsøpling og plastbruk og fremme mer sirkulære løsninger.
Fondet har en åpen utlysning for redusert plastposebruk og bærekraftige alternativer, med søknadsfrist 31. desember 2026.
Den totale rammen er 3 millioner kroner, prosjektperioden kan være inntil ett år og det er ikke krav om annen finansiering. Søker må ha organisasjonsnummer og være registrert i Brønnøysundregistrene eller tilsvarende.
Slik gjør du det
- Match prosjektet til formålet i den konkrete utlysningen.
- Lag målbare effekter.
- Beskriv milepæler, budsjett og rollefordeling.
- Lag en plan for hvordan resultater og erfaringer kan deles.
Flere tips: Finn lokale og regionale utlysninger
Det finnes også støtteordninger gjennom fylkeskommuner, kommuner og regionale aktører. Utlysningene varierer både geografisk og gjennom året.
Slik gjør du det
- Følg med på egen fylkeskommunes støtteordninger.
- Ta kontakt tidlig dersom ordningen åpner for dialog om prosjektideen.
- Vurder finansiering fra flere kilder, men unngå dobbeltfinansiering av samme kostnad.
Før du søker
- Sjekk søkergruppen først. Det er stor forskjell på kommune, kommunalt foretak, IKS og kommunalt AS i støtteordningene.
- I Klimasats kan kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 9 søke, mens IKS og kommunale AS ikke kan.
- Når IKS eller AS faller utenfor, kan en praktisk løsning være at eierkommunen eller fylkeskommunen står som søker og selskapet deltar som prosjektpartner eller tiltaksgjennomfører.
- Avklar statsstøtte, eierskap og hvem som får den økonomiske fordelen tidlig.
- Søk før prosjektet er startet eller investeringen er bundet dersom ordningen krever at støtten skal være utløsende.
- Følg med på statsbudsjettet for 2027. Den varslede sammenslåingen av Klimasats, Natursats og klimatilpasningsordningen kan gi betydelige endringer i støttebildet for kommunesektoren fra neste år.
Før du søker
- Sjekk søkergruppen først: Flere ordninger er åpne for kommune/fylkeskommune/Longyearbyen lokalstyre, men ikke nødvendigvis for kommunale selskaper.
- Typisk fallgruve: I Klimasats kan kommunale foretak etter kommuneloven kap. 9 søke, mens IKS og kommunale AS ikke kan.
- Praktisk løsning når IKS/AS faller utenfor: La eierkommune/fylkeskommune være søker – og la selskapet være prosjektpartner/tiltaksgjennomfører, med tydelig rolle- og økonomiavklaring (hvem eier investeringen, hvem betaler hva, hvem rapporterer).
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222