Støtteordninger for klima og miljø

Slik søker du om støtte til klima- og naturtiltak

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner forvaltet av Kystverket har vært avgjørende for utrullering av landstrøm i norske havner. Bergen er den første havnen som tilbyr landstrøm til Hurtigrutens skip (foto: Jill Johannessen).

Skrevet av:

Jill Johannessen

Publisert:

6. februar 2026

Kommunalt eide virksomheter leverer kritiske tjenester. Samtidig opplever mange at de faller utenfor enkelte støtteordninger – særlig når ordningene er innrettet mot konkurranseutsatt næringsliv, eller når kommunen må stå som formell søker.

Denne saken gir en praktisk oversikt over sentrale støtteordninger for klima- og naturtiltak, med hovedvekt på hvem som er støtteberettiget, og hvordan dere kan rigge søknader når kommunalt eide selskaper ikke kan stå som søker (ikke uttømmende).

Klimasats (Miljødirektoratet)

Klimasats gir delfinansiering til politisk forankrede klimatiltak som kutter utslipp og bidrar til omstilling.

Hvem kan søke

Kommuner, fylkeskommuner, Longyearbyen lokalstyre
Foretak organisert etter kommuneloven kapittel 9
IKS og kommunale AS kan IKKE søke Miljødirektoratet, slik ordningen er utformet i dag.

Status/frister

Søknadsskjemaet for 2026-runden er stengt (frist var 17. desember 2025). Miljødirektoratet åpner for at det kan komme flere utlysninger i 2026 dersom det tilføres mer midler.

Slik gjør du det

Avklar søker: kommune/fylke/KF (kap. 9). Hvis tiltaket «eies» av IKS/AS: la eierkommunen søke.
Skaff politisk forankring: plan/handlingsplan/økonomiplan/klimabudsjett eller politisk vedtak.
Beskriv tiltak og effekt: hva gjøres, hvor, og forventet utslippskutt (gjerne estimat + målemetode).
Vis utløsende effekt: hvorfor støtte er nødvendig for å gjennomføre (tempo, omfang, risiko).
Dokumenter rollefordeling: hvem søker, hvem gjennomfører, hvem rapporterer, og hvordan midler disponeres.

Kilde: 2026: Utlysning av Klimasats-midler - miljodirektoratet.no

Tilskudd til klimatilpasning (Miljødirektoratet)

Ordningen støtter kunnskapsoppbygging og utredninger om konkrete klimatilpasningstiltak. Det oppfordres til samarbeid mellom kommuner/fylker og prosjekter med overføringsverdi og ny kunnskap/verktøy.

Hvem kan søke:

Kommuner og fylkeskommuner

Søknadsfrist: 16. februar 2026.

Slik gjør du det

Start med et konkret problem: flom/overvann, skred, havnivå, tørke – knyttet til tjeneste/infrastruktur.
Hold deg til “utredning/kunnskap”: definer hva dere må vite før investering/tiltak (analyse, forprosjekt, konseptvalg).
Organiser samarbeid: plan + teknisk + beredskap + relevante kommunale selskaper (som drifter anleggene).
Lag tydelige leveranser: rapport/kart/tiltaksplan, tidsplan, budsjett, ansvar.
Plan for deling/nytte: hvordan resultatet brukes i planverk og beslutninger, og hva andre kan lære av det.

Kilde: Tilskudd til klimatilpasning - miljodirektoratet.no

Natursats (Miljødirektoratet)

Natursats gir tilskudd til bl.a. kommunedelplan for naturmangfold, “planvask” av eldre arealplaner, arealnøytralitet og andre lokale tiltak.

Hvem kan søke:

Kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre

Søknadsfrist: Frist for 2026-runden er passert (15. januar).

Slik gjør du det

Velg spor: naturmangfoldplan, planvask, arealnøytralitet eller lokale tiltak (kartlegging, praktiske tiltak, info, forprosjekt).
Koble til plan- og beslutningssystemet: hva skal prosjektet påvirke (kommuneplan/regulering/handlingsplan)?
Tverrfaglig rigg: plan + miljø + kommunalteknikk + relevante selskaper ved behov.
Definer konkrete produkter: kartgrunnlag, rutiner, handlingsplan, prioriterte tiltak, måleparametre.
Samarbeid lønner seg: Miljødirektoratet oppfordrer kommuner til å gå sammen om å søke tilskudd.

Kilde: Natursats – Tilskudd til arbeid med å ivareta naturmangfold - Søknadssenter (miljodirektoratet.no)

Andre naturtilskudd der også virksomheter kan søke

Miljødirektoratet har også ordninger for praktiske naturtiltak (truede arter/naturtyper, pollinatorer, fremmede arter m.m.) der privatpersoner, kommuner, organisasjoner, virksomheter og institusjoner kan søke (var ny fra 2025).

Kilde: Tilskudd til tiltak for å ivareta natur - Søknadssenter (miljodirektoratet.no)

Tilskudd til effektive og miljøvennlige havner (Kystverket)

For havner er Kystverkets tilskuddsordning en av de mest treffsikre: den skal bidra til effektivisering og grønn omstilling i logistikkjeden gjennom investeringer i norske havner.

I statsbudsjettet for 2026 er det (ifølge Kystverket) satt av i overkant av 133 mill. kroner til videreføring av ordningen.

Søknadsfrist: 18. mars 2026. Investeringer må være ferdigstilt innen 30. november 2029.

Typiske tiltak (grønne havner / elektrifisering)

Tiltak som reduserer utslipp i havnedrift og logistikkflyt (ofte: elektrifisering/energieffektivisering av havneoperasjoner, bedre flyt og mindre venting).
Infrastruktur- og systemtiltak som gir dokumenterbare miljø- og effektivitetsgevinster (ordningen vurderer tiltak opp mot mål om grønnere og mer effektiv logistikk).

Slik gjør du det

Beskriv “fra–til”: hva er dagens drift/utslipp/flaskehalser, og hva blir effekten av tiltaket.
Dokumentér gevinst både som miljøeffekt og effektivitet i logistikkflyt (det er en del av begrunnelsen for ordningen).
Sjekk krav til prosjektmodenhet (plan/anskaffelse/tidslinje), og søk før dere binder dere i kontrakt hvis det kreves.
Hvis tiltaket også kan passe Enova: vær tidlig ute med å avklare kombinasjon/avgrensning (unngå dobbeltfinansiering av samme kostnad).

Tilskudd til investering i effektive og miljøvennlige havner | Kystverket - tar ansvar for sjøveien

Bionova (Innovasjon Norge)

Bionova gir støtte til investeringer og utvikling knyttet til bioøkonomi og klimatiltak – blant annet anlegg som kan produsere biogass, varme, elkraft, biodrivstoff og biokull. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge.

Ordningen treffer særlig tiltak i/opp mot jordbruk, skogbruk og (i noen tilfeller) havbruk, så kommunale selskaper er ofte mest aktuelle som prosjektpartner, avtakspartner eller tilrettelegger (f.eks. der biogassprosjektet baserer seg på husdyrgjødsel/landbruksråstoff og kommunen bidrar med matavfall, infrastruktur eller avtaler).

Typiske prosjekter der Bionova kan være relevant

Biogassanlegg/oppgraderingsløsninger basert på bioråstoff (ofte i verdikjede med landbruk).
Biokull-/pyrolyseprosjekter og varme-/energiløsninger knyttet til bioressurser.
Utviklings- og utprøvingsprosjekt for ny teknologi/løsninger på gårdsnivå (der kommunale aktører kan være med som partner/tilrettelegger).

Slik gjør du det

Start med å sjekke hvem ordningen retter seg mot (ofte primærnæring/verdikjede) og hva som regnes som støtteberettiget investering.
Tenk verdikjede: beskriv råstoffgrunnlag, avtak (biogass/biogjødsel/varme), og hvem som eier/anleggsetter investeringen.
Avklar tidlig statsstøtte/rollefordeling (kommunal aktør som søker vs. partner).
Hvis dere “nesten passer”: vurder et oppsett der landbruksaktør/vertskap søker, og kommunalt selskap bidrar med matavfallsstrømmer, tomt, tilknytning, kjøpsavtaler.

Kilde: Bionova - tilskudd til bioøkonomi og klimatiltak | Innovasjon Norge

Enova

Enova har mange programmer – men hvem som kan søke varierer fra program til program.

Eksempel på program som uttrykkelig er åpent for offentlig sektor: Utslippsfrie anleggsmaskiner – her kan alle private og offentlige virksomheter registrert i Enhetsregisteret søke.
Eksempel på program som er rettet mot næringsaktører: Hydrogen i fartøy – her må søker være næringsaktør og oppfylle krav til statsstøtte.

Slik gjør du det (Enova)

Start i riktig ende: Les først “Hvem kan få støtte?” i det konkrete programmet.
Søk før dere bestiller/kontraherer: mange programmer krever søknad før investeringen er besluttet.
Dokumentér baseline og gevinst: dagens løsning vs ny løsning, og forventet effekt.
Ha kontroll på økonomi og eierskap: hvem eier investeringen (ofte må søker være den som gjennomfører investeringen).
Hvis dere faller utenfor: vurder om kommunen kan være søker/partner (der programmet åpner for offentlig), eller om andre ordninger passer bedre.

Kilde: Enova

Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (Miljødirektoratet)

Denne tilskuddsordningen skal bidra til oppryddingstiltak og forebyggende tiltak for å redusere marin forsøpling i Norge, og lyses ut årlig.
Viktig for mange av medlemmene deres: Kommuner/fylkeskommuner kan ikke stå som ansvarlig søker, men selvstendige kommunale/interkommunale selskaper og samarbeidsorganer (f.eks. avfallsselskap og friluftsråd) kan søke. Kommunen kan likevel være partner/deltaker i prosjekt.

Søknadsfrist: Miljødirektoratet opplyser at skjemaet for 2026 åpner 15. desember kl. 08.00 og stenger 15. januar kl. 23.59.

Slik gjør du det (marin forsøpling)

Start med “Hvem kan søke?”: avklar om dere er søkeberettiget juridisk enhet (IKS/kommunalt selskap/friluftsråd osv.).
Beskriv tydelig om tiltaket er opprydding (typisk strandsone) og/eller forebygging, og hvorfor dette gir stor effekt.
Budsjett: Miljødirektoratet dekker maks 70 % av kostnadene (egeninnsats/medfinansiering må inn).
Planlegg avfallshåndtering og koordinering: ryddeaksjoner som får støtte skal registreres i ryddeverktøyene Rent hav og Rydde.
Unngå dobbeltfinansiering: veilederen peker på avgrensning mot refusjonsordningen til Hold Norge Rent.
Hvis dere er havn: vurder å søke via havnas driftsselskap/IKS/partner (søkeberettiget enhet), med kommunen som bidragsyter/tilrettelegger der det trengs.

Kilde: Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling - Søknadssenter (miljodirektoratet.no)

Mottak og behandling av kasserte fritidsbåter (Miljødirektoratet)

Miljødirektoratet forvalter en tilskuddsordning som dekker kostnader ved å håndtere kasserte fritidsbåter. Kommuner, kommunale og interkommunale avfallsselskaper kan søke støtte til mottak, transport til behandlingssted, behandling og sluttbehandling.

Tilskuddet utbetales som et flatt tilskudd per kilo båt (oppgitt av Miljødirektoratet).

I tillegg finnes en ordning for anlegg som miljøsanerer og forbehandler/behandler kasserte fritidsbåter: Disse må være forhåndsgodkjent for å få utbetalt høy sats, og Miljødirektoratet oppgir ulike satser avhengig av type anlegg/mottak og dokumentasjon.

Slik gjør du det (kasserte fritidsbåter)

Sjekk hvilken “rolle” dere har: kommunalt/IKS avfallsmottak (mottak/transport/levering til behandling) eller behandlingsanlegg (miljøsanering/forbehandling/behandling) – dette styrer krav og satser.
Hvis dere er behandlingsanlegg: sørg for forhåndsgodkjenning før dere forventer utbetaling på høy sats.
Dokumentér mengder og kostnader (kg, transport, behandlingsløp) og beskriv hvordan dere oppfyller kravene til mottak/viderelevering.
Merk praktisk rytme: Miljødirektoratet ber om innsending innen den 5. hver måned for behandling samme måned, og opplyser at det ikke er søknadsbehandling i juli.

Tips til medlemskommuner: Miljødirektoratet viser også til publikumsløsning via Sortere.no for informasjon om mottakssteder.

Kilde: Tilskuddsordning for mottak og behandling av kasserte fritidsbåter (ikke privatpersoner) - miljodirektoratet.no

Handelens Miljøfond

Fondet støtter prosjekter som reduserer plastforsøpling, øker plastgjenvinning og reduserer forbruk av plastbæreposer.

Alle organisasjoner med registrert organisasjonsnummer kan søke (med enkelte utlysninger som kan ha spesifikke målgrupper).

Medlemmer av fondet kan ikke motta støtte direkte, men kan delta som prosjektpartnere dersom resultatene deles åpent. Handelens Miljøfond

Slik gjør du det

Match prosjektet til formålet: plastforsøpling, gjenvinning, posebruk, sirkulær plast.
Lag målbare effekter: kg ryddet/forebygget, økt sortering/materialgjenvinning, dokumenterte praksisendringer.
Beskriv gjennomføring: milepæler, budsjett og hvem som gjør hva.
Lag formidlingsplan: hvordan erfaringer og resultater deles, slik at flere kan bruke dem.
Avklar medlemskap/rolle: hvis dere ikke kan motta støtte direkte, rigg som partner.

Kilde: Veiledning for søkere - Handelens Miljøfond

Flere tips: Finn lokale og regionale utlysninger

Det finnes også støtteordninger via fylkeskommuner, kommuner og regionale aktører. En enkel tommelfingerregel er å følge med hos egen fylkeskommune og i relevante oversikter. Avfallsforsk har samlet flere ordninger og peker bl.a. på Klimasats, klimatilpasning og Handelens Miljøfond.

Slik gjør du det (regionale ordninger)

Sjekk fylket først: utlysninger varierer mellom fylker og kan ha kort frist.
Spør tidlig: flere ordninger er dialogbaserte (mulig å “teste” prosjektideen).
Bygg finansieringsmix: unngå dobbeltfinansiering av samme kostnad, men kombiner delprosjekter/aktiviteter.

Les mer om

Før du søker

Sjekk søkergruppen først: Flere ordninger er åpne for kommune/fylkeskommune/Longyearbyen lokalstyre, men ikke nødvendigvis for kommunale selskaper.
Typisk fallgruve: I Klimasats kan kommunale foretak etter kommuneloven kap. 9 søke, mens IKS og kommunale AS ikke kan.
Praktisk løsning når IKS/AS faller utenfor: La eierkommune/fylkeskommune være søker – og la selskapet være prosjektpartner/tiltaksgjennomfører, med tydelig rolle- og økonomiavklaring (hvem eier investeringen, hvem betaler hva, hvem rapporterer).

Jill Johannessen

Ta gjerne kontakt om du har tips, erfaringer eller annet du vil dele angående støtteordninger på klima/natur området.

Fagsjef for bærekraft

959 65 398

Send en e-post

Hold deg oppdatert!

Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.

Fakturaadresse

EHF:

Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.

Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.

Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net

7439 Trondheim

Besøksadresse

Haakon VIIs gate 9

0161 Oslo

Postadresse

Postboks 1378 Vika

0114 Oslo