I forslaget til statsbudsjett for 2027 lanserer regjeringen «Klima- og natursatsprogrammer». Den nye ordningen skal erstatte Klimasats, Natursats og tilskuddsordningen for klimatilpasning.
Regjeringen foreslår 132,9 millioner kroner til ordningen i 2027. I tillegg foreslås en tilsagnsfullmakt på 100 millioner kroner, fordi det skal kunne gis støtte til programmer som går over inntil tre år.
Samtidig endres måten støtten skal gis på. I stedet for støtte til enkeltprosjekter skal ordningen innrettes som programfinansiering. Kommunene skal kunne søke om støtte til egne programmer innen klima, klimatilpasning og natur, og gjennomføre tiltak på tvers av disse områdene.
Regjeringen skriver at kommunene skal få stor frihet til selv å bestemme hvilke tiltak som gjennomføres.
Samfunnsbedriftene støtter målet om forenkling og større handlingsrom, men har samtidig advart mot at forenkling blir et mål i seg selv.
– Kommunene og de kommunale selskapene kjenner de lokale utfordringene best. Mindre detaljstyring og større mulighet til å se klima, natur og klimatilpasning i sammenheng kan gi både bedre ressursbruk og bedre tiltak, sier Jill Johannessen, fagsjef for bærekraft i Samfunnsbedriftene.
Forenkling ledsages av kutt
Statsbudsjettet viser samtidig at sammenslåingen ikke bare er en administrativ omlegging.
For Natursats opplyser Klima- og miljødepartementet at 114 millioner kroner flyttes over til den nye ordningen etter at posten først er redusert med 35 millioner kroner som et innsparingstiltak.
Også Klimasats og den særskilte tilskuddsordningen for klimatilpasning avvikles som egne ordninger. Midler som står igjen på de gamle postene i 2027, går i hovedsak til å dekke tidligere inngåtte tilsagn.
Det betyr at det blir mindre relevant å sammenligne hele 2026-bevilgningen på de gamle postene direkte med de 132,9 millionene i den nye ordningen. En betydelig del av 2026-midlene dekker utbetalinger fra tidligere tilsagn og flerårige prosjekter.
Men budsjettforslaget viser likevel klart at forenklingen også innebærer innsparinger.
– Forenkling er positivt, men det må ikke bli en måte å fordele en stadig mindre pott mellom stadig flere viktige oppgaver. Kommunesektoren står overfor store investeringer både i utslippskutt, natur og klimatilpasning. Da må ambisjonsnivået også gjenspeiles i finansieringen, sier Johannessen.
Svarer på deler av Kommunekommisjonens anbefalinger
Sammenslåingen følger opp Kommunekommisjonens anbefaling om å forenkle statlige tilskuddsordninger og gi kommunene større handlingsrom.
Samfunnsbedriftene har tidligere støttet målet om forenkling, men samtidig advart mot at forenkling blir et mål i seg selv.
I vårt innspill til Kommunekommisjonen pekte vi særlig på et problem mange av våre medlemmer møter: Statlige virkemidler er ofte utformet som om kommunen både utvikler, søker om og gjennomfører tiltakene.
Slik fungerer ikke alltid kommunesektoren i praksis.
Innen blant annet avfall og ressurs, vann og avløp, energi og havn ligger mye av fagkompetansen og gjennomføringskraften i kommunalt eide selskaper og interkommunale samarbeid. Det er ofte disse virksomhetene som utvikler prosjektene, foretar investeringene og gjennomfører tiltakene.
Likevel må kommunen i flere av dagens ordninger stå som formell søker.
Kommunale selskaper kan fortsatt ikke søke direkte
Budsjettproposisjonen avklarer nå hvem som kan motta støtte fra den nye ordningen.
Tilskudd kan gis til kommuner, fylkeskommuner og Longyearbyen lokalstyre. Søknaden må dessuten være politisk forankret.
Kommunale og interkommunale selskaper er ikke nevnt som selvstendige søkere.
For Samfunnsbedriftene betyr det at en av flaskehalsene vi tidligere har pekt på, ikke ser ut til å bli løst gjennom den nye ordningen slik den nå er foreslått.
– Hvis målet er mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene, bør støtten kunne treffe dem som faktisk utvikler og gjennomfører tiltakene. Det er lite effektivt dersom et kommunalt selskap først må utvikle tiltaket og deretter gå via én eller flere eierkommuner for å få sendt en søknad til staten, sier Johannessen.
Kravet om politisk forankring kan være naturlig for programmer som inngår i kommunenes overordnede klima-, natur- og arealpolitikk. Men Samfunnsbedriftene mener det samtidig er viktig at ordningen utformes slik at organiseringen av kommunale oppgaver ikke blir en unødvendig barriere for gode tiltak.
Programfinansiering kan åpne for mer samarbeid
Programfinansiering kan samtidig gi nye muligheter.
Ordningen skal kunne støtte programmer på inntil tre år, og regjeringen legger opp til at tiltak kan gjennomføres på tvers av klima, natur og klimatilpasning. Det kan gjøre det lettere å arbeide mer langsiktig og utvikle større og mer helhetlige satsinger.
Dette kan også passe godt for samarbeid mellom flere kommuner og kommunale virksomheter.
Samfunnsbedriftene har tidligere pekt på at støtteordningene bør stimulere til samarbeid. Dersom flere kommuner eller kommunale selskaper går sammen om et program, kan det gi sterkere fagmiljøer, større effekt og bedre ressursutnyttelse.
Hvordan slike samarbeid vil bli vurdert, vil først bli klart når de nærmere prioriteringskriteriene for ordningen publiseres.
Klima, natur og klimatilpasning skal konkurrere om samme pott
Når tre ordninger blir én, oppstår også en annen problemstilling.
Klimakutt, natur og klimatilpasning skal nå konkurrere om midler innenfor samme ordning. Regjeringen åpner for programmer som dekker ett eller flere av områdene.
Det kan gi gode synergier. Naturbaserte løsninger kan for eksempel både styrke naturmangfoldet og redusere konsekvensene av flom og ekstremnedbør.
Men områdene konkurrerer ikke nødvendigvis på like vilkår.
Utslippsreduksjoner kan ofte dokumenteres og tallfestes tydeligere enn gevinsten ved å restaurere natur eller forebygge framtidige klimaskader. Samfunnsbedriftene har derfor tidligere advart mot at natur og klimatilpasning kan tape når ulike formål skal konkurrere innenfor samme ordning.
Klimatilpasning mister samtidig sin egen særskilte tilskuddsordning. Regjeringen legger opp til at måloppnåelsen blant annet skal vurderes ut fra om kommunene integrerer klimaendringer i risiko- og sårbarhetsanalyser, arealplanlegging og beredskapsarbeid, og om de gjennomfører tiltak som gjør lokalsamfunn og økosystemer mer robuste.
– Vi trenger helhetlige løsninger, men vi må samtidig sikre at klimatilpasning og natur ikke blir taperne i konkurransen om midlene. Forebyggende tiltak har ofte en kostnad i dag, mens gevinsten først blir synlig den dagen skaden ikke skjer, sier Johannessen.
Fire spørsmål blir særlig viktige
Den nye ordningen kan gi kommunene større frihet og gjøre det lettere å arbeide langsiktig og på tvers av fagområder. Men statsbudsjettet viser samtidig at forenklingen ledsages av innsparinger, og at kommunale selskaper fortsatt ikke får en selvstendig søkerrolle.
For Samfunnsbedriftene blir særlig fire spørsmål viktige når de endelige kriteriene utformes:
- hvordan kommunale og interkommunale selskaper kan delta i programmene når de ikke kan søke direkte
- om samarbeid mellom kommuner og selskaper blir stimulert og ikke gjort mer tungvint
- om finansieringsnivået er tilstrekkelig til å utløse nye tiltak
- om natur og klimatilpasning får en reell plass når ulike formål konkurrerer om de samme midlene.
– Regjeringen tar et viktig grep ved å forenkle ordningene og gi kommunene større handlingsrom. Men forenkling må ikke bety mindre gjennomføringskraft. Målet må være mindre tid på å navigere i systemet og mer tid og penger til tiltak som faktisk kutter utslipp, tar vare på naturen og gjør lokalsamfunnene bedre rustet for et klima i endring, sier Johannessen.