Statsbudsjettet 2024: Avfall og ressurs

Budsjettet styrker ikke kommunal avfallsbransje

mann som står foran mørk himmel og logoen til samfunnsbedriftene oppe til høyre

- Vi er skuffet over budsjettforslaget, sier direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs, Svein Kamfjord

Skrevet av:

Marianne Haugland

Publisert:

6. oktober 2023

Det er regjeringens hovedprioritering å satse på grønn omstilling og klimamål. Kommunene er et viktig verktøy de vil bruke til å nå målene. Likevel viser forslaget til statsbudsjett at investeringsstøtten fremdeles uteblir for kommunale aktører.

Fredag 6. oktober la regjeringen Støre frem forslag til statsbudsjett for 2024.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs har sett på de ulike dokumentene og savner flere tiltak som må på plass for at våre medlemmer skal kunne gjøre den jobben de er tiltenkt i sirkulærøkonomien.

Kostnader på 2,2 milliarder er ikke innsparing

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 påstår klima- og miljødepartementet at det er innsparingsmuligheter i utsorteringskravene. Samfunnsbedriftene mener kostnadene til nødvendige investeringer langt overstiger ev. innsparinger – for hvor skulle innsparinger være?

– Vi forventer at regjeringen er ærligere overfor det norske folk hva angår kraftige gebyrøkninger som følger av de nye utsorteringskravene. Menon Economics har vist hvordan kravene medfører behov for 2,2 milliarder kroner i investeringer – hvert år fremover til 2035, sier Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Gi støtte til alle som leverer grønne løsninger

Det blir helt nødvendig med milliardinvesteringer i infrastruktur og nye løsninger for økt utsortering av avfall og økt materialgjenvinning. Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs ser ingen føringer på åpne, grønne støtteordninger for alle relevante aktører som må investere for at Norge skal nå egne mål i sirkulærøkonomien.

Samfunnsbedriftene etterlyser en ordning som er uavhengig av sektor og eierskap (eksempelvis Innovasjon Norge og teknologiutviklingsfond). Det er også et problem for kommunal sektor at Klimasatsordningen nok en gang foreslås å fjernes helt.

Branner er et samfunnsproblem

Batterier på avveier er en stor kilde til branner i avfallsanlegg. Det må forventes at større deler av kostnadene til avfallshåndtering går til brannforebygging. Imidlertid er allerede forsikringskostnadene så store at nødvendig investering i nye anlegg stopper opp. Det blir igjen et problem for Norge, som kan få problemer med å nå utsorterings- og gjenvinningsmål.

Stortinget kan gjøre sin del for å bøte på dette samfunnsproblemet ved å sette av penger til nasjonale kampanjer for å unngå at batterier havner på avveier. På samme måte som Norge har gjort en ekstra innsats for problemer med marin forsøpling, er det nå på tide med et flerårig prosjekt mot feilkasting av batterier. Samfunnsbedriftene foreslår at Miljødirektoratet får kr 10 millioner årlig, som skal brukes som tillegg til bransjens egen satsning på kampanjer for å få folk til å kaste batterier riktig.

Flere krav gir ikke lavere gebyrer til innbyggeren

Den økte arbeidsgiveravgiften fra 2023 er en stor belastning for næringslivet, enten eierne er private eller offentlige. Innbyggernes lommebok har som kjent fått store innhugg i senere tid, og det er et sterkt ønske fra lokalpolitikere om å holde nivået på de kommunale gebyrene lavt. Alt som er med på å øke avfallsgebyrene bør vurderes nøye. Den økte arbeidsgiveravgiften bidrar ikke til økt sirkularitet, men er rent fiskal, og bør derfor fjernes.

Det er også en gjennomgående problemstilling at avfallsbransjen opplever krav rettet mot seg, uten at regelverk for hvordan kravene skal nås, er gitt fra myndighetenes side. Samfunnsbedriftene forventer at vi i Norge først får på plass regelverket, deretter får vi utviklet gode veiledere og – med tilstrekkelig tid til budsjettering og planlegging - trer regelverket i gang.

Samle avfallsstrømmene

Forslaget til statsbudsjett for 2024 gir heller ingen føring på nødvendig endring av regelverk, slik at vi er på linje med EUs definisjoner av ansvar. Det særnorske skillet mellom husholdningsavfall og husholdningslignende avfall fra næringsliv er til direkte hinder for effektiv avfallshåndtering i Norge. En harmonisering med EUs definisjon vil være et tiltak som både forenkler byråkrati knyttet til gjennomføring hos myndighetene, og som vil bidra til oppnåelse av målkrav.

Økt forbrenningsavgift

Regjeringen vil øke avgiften på forbrenning av avfall med 85,3 prosent neste år. Ingen er tjent med at avfall som skal og burde vært sendt til forbrenning, heller finner veien tilbake i kretsløpet. Det er allerede krav til at avfall som kan materialgjenvinnes ikke skal forbrennes. En forbrenningsavgift er derfor ingen miljøavgift.

Hva skjer videre?

Stortinget gjennomfører høringsmøter der organisasjoner og bedrifter melder inn hva de syns bør endres i forslaget til statsbudsjett. I løpet av senhøsten skal Stortinget vedta neste års statsbudsjett.

Les mer om

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs forventer:

Åpne grønne støtteordninger for alle relevante aktører, ikke bare private (Innovasjon Norge og teknologiutviklingsfond)
10 millioner til batterikampanje hvert år i 3 år
Effektivisere avfallshåndteringen ved å kutte skillet mellom husholdningsavfall og husholdningslignende avfall fra næringsliv. Dette må reflekteres i økte midler til miljøforvaltningen.
Mva-fritak for brukthandel
Den økte arbeidsgiveravgiften fra 2023 er en stor belastning for næringslivet, også det offentlige næringslivet, selv om innslagspunktet øker noe