Sirkulærøkonomi uten investeringsløft

Regjeringen peker på sirkulær økonomi som viktig for både klima, ressursutnyttelse og forsyningssikkerhet. Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs deler ambisjonen, men savner virkemidler som gjør det mulig å gjennomføre den i praksis.

– Det er positivt at regjeringen følger opp samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi med en reparasjonssatsing. Samtidig ser vi at det i stor grad er piloter og utredninger som finansieres, mens investeringene som må til for å bygge den sirkulære infrastrukturen fortsatt uteblir, sier Svein Kamfjord, direktør i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

Det mest positive tiltaket i budsjettet er en ny pilotordning på 35 millioner kroner til reparasjon av elektriske produkter. Sirkulærsats videreføres også med 15 millioner kroner. Dette er grep som kan bidra til at produkter brukes lenger og at avfallsmengdene reduseres.

Likevel inneholder budsjettet ingen investeringsordning som møter behovene i kommunal avfalls- og gjenvinningssektor.

Kommunene forventes å bygge opp løsninger for utsortering, ombruk og materialgjenvinning. Da må de også ha tilgang på kapital til å investere i anlegg og infrastruktur.

På tekstilområdet kommer det få konkrete nyheter. Kommunene har allerede fått ansvar for separat innsamling av tekstiler, men budsjettet inneholder ingen tydelig satsing som kan redusere avfallsmengdene eller styrke markedene for ombruk og materialgjenvinning. Arbeidet med nye virkemidler skyves videre.

Samtidig mangler det fortsatt avklaringer om hvordan kommunenes kostnader skal dekkes når nye produsentansvarsordninger innføres. Når Stortinget tidligere har vedtatt produsentansvar som virkemiddel, så må de følge opp vedtakene. Det innebærer blant annet at prinsippet om at forurenser betaler må følges opp når miljøforvaltningen overtar. Slik er det ikke i dag, for produsentenes kostnader lempes over på innbyggernes avfallsgebyrer.

- Kommunene har fått nye oppgaver, men vi ser fortsatt ikke de virkemidlene som kan redusere tekstilavfallet eller styrke avsetningen for materialene som samles inn, sier Kamfjord.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs savner også løsninger på utfordringene knyttet til selvkost og ombruk, som i dag begrenser mulighetene for å utvikle mer sirkulære tjenester.

Et av forslagene som vekker størst bekymring er reduksjonen i tilskuddsordningen mot marin forsøpling. Ordningen kuttes kraftig, til tross for at behovet for opprydding og forebygging fortsatt er stort langs norskekysten.

- Vi er langt fra ferdige med oppryddingen langs kysten. Marin forsøpling er fortsatt et betydelig miljøproblem, og behovet for både forebygging og opprydding er stort, sier Kamfjord.

Tilskuddsordningen finansierer blant annet refusjonsordningen som sikrer at kommunale avfallsselskaper får dekket kostnader for å ta imot og håndtere eierløst avfall samlet inn av frivillige. Denne står nå i fare.

Regjeringen viderefører også i praksis dagens nivå på forbrenningsavgiften. Det skjer gjennom en ren prisjustering. I påvente av EUs beslutning om kvoteplikt for avfallsforbrenning er dette fornuftig og sikrer fortsatt tilnærmet likt avgiftsnivå som våre naboland.

Også den nye Klima- og natursatsen illustrerer utfordringen. Regjeringen slår sammen flere eksisterende ordninger og presenterer dette som en styrking av kommunenes kapasitet og gjennomføringsevne. Samtidig går den samlede bevilgningen til de aktuelle ordningene ned, og klima, klimatilpasning og natur skal konkurrere om den samme potten. Kommunale avfallsselskaper er heller ikke nevnt som direkte søkere.