Opp- og nedturer i revidert nasjonalbudsjett

Arbeiderpartiet ble i går enige med Senterpartiet og SV om revidert nasjonalbudsjett. For å få til enigheten, har regjeringen gått med på både et kutt i barnehageprisene med 800 kroner i måneden, og et ekstra tilskudd til kommunene på 1,6 milliarder kroner.

I tillegg blir det 500 millioner kroner i økt satsing på fylkesveier, ferjer og kollektivtransport i fylkene. Men Senterpartiets krav om redusert matmoms er skjøvet til høsten og forhandlinger om statsbudsjett for 2026.

Revidert nasjonalbudsjett inneholder også den kontroversielle strømstøtten Norgespris, der husholdninger skal få tilbud om strøm til en fast pris på 40 øre per kilowattime eksklusive merverdiavgift.

– Vi er skuffet over at Norgespris nå ble vedtatt – og ikke minst at volumgrensen ser ut til å bli hevet til 5000 kWh i måneden, opp fra 4000 kWh i måneden, sier direktør Mona Adolfsen i Samfunnsbedriftene Energi og IKT.

– Dette er stikk i strid med de anbefalingene som kom inn under høringen, og hemmer insentivene for energieffektiviserende tiltak. Norgespris vil ikke motivere til sol på tak og annen lokal kraftproduksjon, slik vi mener er nødvendig i et framtidig energisystem der vi skal nå de fastsatte klimamålene.

Adolfsen sier at Norgespris-ordningen kommer til å medføre et betydelig ekstraarbeid for nettselskapene, noe som igjen vil bety økt nettleie for kundene.

– Vi mener fortsatt at en justering av dagens strømstøtteordning ville være å foretrekke fremfor å utvikle en ny ordning. Dagens ordning gir motivasjon til energisparing og effektivisering, samt et betydelig mindre arbeid for nettselskapene. En justering av dagens ordning ville fortsatt tilfredsstilt regjeringens hovedmotivasjon om å skape lavere og mer forutsigbare strømpriser, sier Adolfsen.

Hos avfallsbransjen er det mer jubel for revidert nasjonalbudsjett. Enigheten mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV innebærer nemlig at forbrenningsavgiften reduseres til svensk nivå fra 1. august.

– Dette er veldig bra. Samfunnsbedriftene er opptatt av at forbrenningsaktørene får like rammevilkår i Norge som i Sverige, sier næringspolitisk rådgiver Joakim Sandvik Gulliksen i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

– Likere rammevilkår er en forutsetning for å kunne opprettholde kapasitet til å energigjenvinne avfall i Norge. Det er viktig for et helhetlig avfallssystem hvor vi bruker ressursene på en mest mulig fornuftig måte, og hvor vi har kapasitet til å også behandle det avfallet som ikke kan materialgjenvinnes.

Gulliksen sier at de nå forventer at saken blir fulgt opp også av ny regjering etter valget, og at både den kommunale avfallsbransjen og forbrenningsaktørene får et forutsigbart avgiftsnivå i årene fremover.

– Det er nødvendig for å kunne planlegge investeringer som kreves i overgangen til en sirkulær økonomi, sier Gulliksen.

Avfallsselskapene kan også merke seg at revidert nasjonalbudsjett omfatter en anmodning til regjeringen fra Stortinget om å komme tilbake med forslag til en kombinasjon av virkemidler som kan redusere klima og miljøpåvirkningen fra tekstiler, herunder vurdere tydeligere merking av plast i klær.

– Vi støtter en mer helhetlig behandling av verdikjeden for tekstiler, sier fagsjef Marianne Haugland i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

– Merking som gjør det enklere for forbruker å velge er bra, men det må ikke bli en hvilepute for hverken storting eller regjering. Det er de som kan lage systemendringene som stopper produksjon av søppel-klær, sier hun.

Stemningen er avventende positiv hos Norske Havner, som kan registrere at revidert nasjonalbudsjett inneholder 10 millioner kroner til kvalitetssikring av et mudringsprosjekt i Borg Havn.

– Denne saken har gått så mange runder at vi er usikre på hva dette i praksis vil innebære, sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

– Men det er bra at Stortinget legger press på å få til mudring i Borg havn gjennom bevilgning og merknader. Her burde det egentlig vært mudret for lenge siden. Det er ikke bra at en så sentral havn for både næringsliv og forsyningsberedskap ikke blir prioritert høyere, sier han.

Gammelsæter merker seg at enigheten om revidert nasjonalbudsjett inneholder penger til fylkesveiene.

– Mange fylkesveier starter eller stopper i en havn, så mer penger til fylkesveier er positivt også for havnene. Fylkesveiene har vært sterkt nedprioritert i lang tid, så dette er en viktig økning, sier han.