Høringssvar – endringer i klimaloven

Styrker klimaloven, men må følges opp med virkemidler og penger

Mennesker på klimademonstrasjon foran Stortinget.

Et økende utslippsgap mellom ambisjoner og virkelighet utfordrer både menneskerettslige krav og tilliten til klimapolitikken. Bildet et fra en klimademonstrasjon utenfor Stortinget i 2019 (foto: Jill Johannessen).

Skrevet av:

Jill Johannessen

Publisert:

6. november 2025

Regjeringen vil endre klimaloven for å møte internasjonale krav. Samfunnsbedriftene støtter å lovfeste klimastyring, men advarer mot symbolpolitikk uten finansiering og involvering av kommunesektoren.

Klima- og miljødepartementet sender regjeringens forslag til endringer i klimaloven på høring. Bakgrunnen er en ny dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), der Sveits ble dømt for ikke å ha et tilstrekkelig rettslig rammeverk for å kutte klimagassutslipp.

Dommen setter presendens for ny internasjonal rettspraksis som stiller strengere krav til staters ansvar for å beskytte innbyggerne mot skadevirkningene av klimaendringer.

– Forslaget fra regjeringen styrker det langsiktige rammeverket for klimastyring og tydeliggjør statens ansvar, sier Jill Johannessen, fagsjef for bærekraft i Samfunnsbedriftene.

– Det er viktig og riktig. Men vi er tydelige på at det ikke er tilstrekkelig å lage planer. Det må følge med virkemidler og finansiering.

Lovfester klimaplan og utslippsbaner

Endringene i klimaloven innebærer at regjeringen får en lovpålagt plikt til å utarbeide og jevnlig oppdatere en klimaplan som viser hvordan Norge skal nå klimamålene. Denne planen – kjent som Klimastatus og -plan (KSP) – skal også følge budsjettprosessen og legges frem for Stortinget.

– Dette gir et mer forpliktende rammeverk, og skal sikre at klima ikke nedprioriteres fra år til år. Det gir også bedre forutsigbarhet for våre medlemmer, som har en nøkkelrolle i den grønne omstillingen, sier Johannessen.

Regjeringen foreslår også å innføre såkalte indikative utslippsbaner – nasjonale og sektorvise frem mot 2050 – for å vise hvordan klimamålene skal nås. Disse banene skal ikke være juridisk bindende, men gir viktige signaler om retning og forventninger.

Kommunesektoren må med

Samfunnsbedriftene mener utslippsbanene må utarbeides i dialog med kommunesektoren, og at datagrunnlaget må være åpent og etterprøvbart.

– For mange av våre medlemmer vil sektorvise utslippsbaner være nyttige styringsverktøy. Men da må de også få tilgang til finansiering og støtteordninger for å levere. Det holder ikke å peke ut en retning uten å gi mulighet til å gå den, sier Johannessen.

Vi advarer også mot at nye rapporteringskrav legges på kommunale virksomheter uten kompensasjon, og at eventuelle nye rapporteringskrav må samordnes med eksisterende systemer som KOSTRA.

– Ellers risikerer vi å sløse bort ressurser som heller burde gått til gjennomføring, understreker hun.

Bekymret for kvotekjøp

Selv om klimaplanen for 2026 (den grønne boken) gir økt ambisjon med nytt delmål for 2035, peker Samfunnsbedriftene på at regjeringen fortsatt planlegger å dekke store deler av utslippsgapet gjennom kjøp av kvoter fra utlandet.

– Dette kan svekke investeringene og beredskapen her hjemme. Vi får ikke grønn verdiskaping og ny næringsutvikling av å kjøpe klimakutt fra andre land, sier Johannessen.

Oppsummert: Plan må følges av handling

Samfunnsbedriftene støtter lovendringene, men mener at de kun gir effekt hvis de følges opp med:

Tydelige sektorvise mål og tiltak
Reell prioritering i statsbudsjettet
Strukturert samarbeid med kommunal sektor
Forenklet og samordnet rapportering

– Våre medlemmer står klare til å bidra, men da må politikken gi dem rammebetingelsene de trenger. En klimalov med store ambisjoner uten gjennomføringskraft er lite verdt, avslutter Johannessen.

Les hele høringssvaret til Klima- og miljødepartementet her.

Høringsnotat – forslag om endringer i klimaloven i lys av rettsutviklingen på menneskerettighetsfeltet

Faktaboks: KlimaSeniorinnen-dommen og internasjonal presedens

Hva:
Dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i saken KlimaSeniorinnen vs. Sveits, april 2024.

Hvem:
Gruppen KlimaSeniorinnen – eldre kvinner i Sveits – mente staten gjorde for lite for å beskytte dem mot klimaendringer.

Hva EMD konkluderte med:

Sveits brøt EMK artikkel 8 (rett til privatliv og familieliv).
Staten hadde ikke et tilstrekkelig rettslig rammeverk for å kutte utslipp og beskytte befolkningen.
Myndighetene fulgte ikke opp klimamål med konkrete tiltak og progresjon.

Hvorfor den er viktig:

Første gang EMD fastslår at klimaendringer kan krenke menneskerettigheter.
Skaper rettslig presedens for alle 46 land i Europarådet – inkludert Norge.
Forplikter stater til å ha klare mål, delmål og planer for utslippskutt som er etterprøvbare.
Legger føringer for nasjonal klimalovgivning og styrker klimaarbeidets juridiske forankring.

Relevans for Norge:

Regjeringens forslag til endringer i klimaloven er direkte begrunnet i denne dommen.

Hensikten er å vise at Norge oppfyller sine menneskerettslige forpliktelser på klimaområdet.

(Oppsummeringen er laget av ChatGPT)

Les mer om

Politikk

#bærekraft

#klimapolitikk

📘 Klimaloven og forslag til endringer

Klimaloven ble vedtatt i 2017 og trådte i kraft i 2018. Den forankrer Norges klimamål i lov og skal sikre langsiktig og forutsigbar klimapolitikk.

Loven fastsetter at Norge skal:

redusere klimagassutslipp med minst 55 % innen 2030 (fra 1990-nivå),
redusere klimagassutslipp med minst 70-75 % innen 2035 (lovendring fra juli 2024)
redusere utslipp med 90–95 % innen 2050.

🔁 De viktigste foreslåtte endringene:

Lovfestet klimaplan (§ 7)

Regjeringen skal jevnlig utarbeide og oppdatere en helhetlig plan for hvordan Norge skal nå klimamålene.

Indikative utslippsbaner (§ 8)

Staten skal utarbeide ikke-bindende utslippsbaner mot 2050 – både nasjonalt og for ulike sektorer – som planverktøy.

Utvidet rapporteringsplikt (§ 9)

Årlig rapportering til Stortinget skal vise framdrift mot klimamålene og kobles tettere til statsbudsjettet.

Hold deg oppdatert!

Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.

Fakturaadresse

EHF:

Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.

Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.

Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net

7439 Trondheim

Besøksadresse

Haakon VIIs gate 9

0161 Oslo

Postadresse

Postboks 1378 Vika

0114 Oslo