Søk

Gjennomslag for krisesenterlov

To kvinner som ser inn i kamera i et kontorlandskap.
Daglig leder Hege K. Edvardsen i Romerike krisesenter og daglig leder Britt Elen Aasbø, Krisesenter Vest IKS var blant forfatterne av en kronikk om mer fleksibilitet ved krisesentrene. Nå har de fått støtte i Stortinget. Foto: Nico Biørn-Lian
|
Publisert:
25. juni 2025

Krisesentrene og Samfunnsbedriftene har fått flere gjennomslag i den nye krisesenterloven som skal gjelde fra 1. januar 2026.

– Stortinget har bedt regjeringen om å styrke kunnskapsgrunnlaget for felles botilbud på krisesentrene. I tillegg ber Stortinget om at allerede igangsatte forsøksprosjekter med ulike krisesentermodeller får fortsette, sier direktør for samfunnskontakt i Samfunnsbedriftene, Pia Farstad von Hall.

Integrert tilbud

I lovutkastet fra regjeringen var det et krav om at krisesentre fortsatt skal ha adskilte tilbud for kvinner og menn. Det betyr blant annet egne botilbud og egne innganger.
Dette har en rekke krisesentre ment vil gi mange negative følger.
– Vi har erfart at det er lettere å ha et godt tilbud til flere, med et integrert senter. Det gjelder særlig for barn som bor med fedrene sine, for skeive og for ikke-binære, sa daglig leder Hege K. Edvardsen ved Romerike krisesenter da vi omtalte saken i mai.
Les også: Krisesentre må få være åpne for alle
– I tillegg kan vi bruke bygget langt mer fleksibelt, slik at også kvinner og deres barn får en mer tilpasset tjeneste. 
På Romerike har de nå i snart fire år testet ut et botilbud som er åpent for alle, uavhengig av kjønn og kjønnsidentitet. Det var styret, de ansatte og Edvardsen selv som tok initiativ til dette.

Fleksibilitet, ikke tvang

Sammen med lederne for seks andre krisesentre, skrev Edvardsen en kronikk i Aftenposten om at krisesentrene hadde behov for mer fleksibilitet, og ikke tvang.
– Alle mennesker som søker hjelp på et krisesenter, kommer fra vanskelige livssituasjoner. De har ulike behov. Derfor må krisesentrene få mulighet til å møte disse behovene på best mulig måte, heter det i kronikken.
– Målet for krisesentrene må alltid være å gi trygghet, støtte og verdighet til mennesker i en vanskelig livssituasjon. Det gjør vi best med en krisesenterlov som gir handlingsrom, ikke tvang.

Fortsetter påvirkningen

Pia Farstad von Hall i Samfunnsbedriftene er glad for at Stortinget har hørt på argumentene til krisesentrene og Samfunnsbedriftene.
– Krisesentrene utgjør et svært viktig førstelinjeforsvar for noen av de svakeste i samfunnet. Derfor er det viktig at de også får drive på en faglig sett best mulig måte. Og der vet krisesentrene selv hva som vil fungere best, sier hun.
Farstad von Hall sier at de nå kommer til å følge opp vedtakene i Stortinget for å være sikker på krisesentrene skal få den fleksibiliteten de trenger.
Her er de aktuelle vedtakene som ble gjort i Stortinget 16. juni:
Vedtak 1019
"Stortinget ber regjeringen styrke kunnskapsgrunnlaget om felles botilbud på krisesenter ved å legge til rette for at de kommunene som ønsker det, kan gjennomføre forsøk med integrert krisesenter etter bestemmelsene i forsøksloven, og komme tilbake til Stortinget på egnet vis."
Vedtak 1020
"Stortinget ber regjeringen sørge for at allerede igangsatte forsøksprosjekter med ulike krisesentermodeller får fortsette."

Les mer om

Fakta

Krisesenterloven endres
Den 12. mai behandlet familie- og kulturkomiteen utkastet til ny krisesenterlov.
Dagens lov er fra 2009.
I lovutkastet kreves det fortsatt et adskilt botilbud for kvinner og menn.
Krisesentrene mener kommunene selv må få bestemme om de skal ha et felles botilbud for alle.
Lovutkastet tydeliggjør også det kommunale ansvaret og har strengere krav til personopplysninger. Bransjen støtter begge deler.
Krisesentre i endring
Store forskjeller mellom kommunene gjør at tilbudet varierer ut fra hvor i landet brukerne bor.
Både Riksrevisjonen og Europarådet har pekt på at dette er et problem.
De senere årene har det vært en økning av antall menn som benytter seg tilbudet. Kilde: Bufdir. Flere av disse har med seg barn.
Årlig bor det rundt 1.500 barn på krisesenter i Norge. Flertallet av disse bor med sin mor. Kilde: Bufdir.
I rapporten «Barn med erfaring fra krisesenter forteller» går det frem at barna ønsker seg flere ansatte og bedre tilrettelegging for barn og unge.
Felles botilbud
Romerike krisesenter har siden 2021 hatt tillatelse til å prøve ut et felles botilbud for kvinner og menn.I en evaluering konkluderer velferdsforskningsinstituttet NOVA med at erfaringene er positive:
Pia Farstad von Hall
Bilde av Pia Farstad von Hall. Foto: Jill Johannessen.
Direktør for samfunnskontakt
971 00 904
Send en e-post

Hold deg oppdatert!

Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern