Statsbudsjettet 2027:
Arbeidslinjen stopper ved læreplassen
Rune Kvarme er fagsjef i Samfunnsbedriftene Velferdstjenester. Foto: Jill Johannessen
Skrevet av:
Rune Kvarme
Publisert:
15. juni 2026
Regjeringen vil få flere unge i arbeid innen 2030. Da må den også styrke læreplassene som gir ungdom arbeidserfaring og fagkompetanse. I neste års budsjettforslag skjer ikke det.
Regjeringen vil få flere i arbeid og har satt som mål at 82 prosent av befolkningen mellom 20 og 64 år skal være sysselsatt innen 2030. Det tilsvarer om lag 150.000 flere i jobb. Det er et mål Samfunnsbedriftene støtter. Men da må også den viktigste veien inn i arbeidslivet for mange unge styrkes: læreplassen.
For mange er læretiden det første virkelige møtet med arbeidslivet. Her får de arbeidserfaring, fagkompetanse og tilhørighet. For unge som trenger litt ekstra oppfølging, kan en god læreplass være forskjellen mellom arbeid og utenforskap.
Lærebedrifter og opplæringskontorer gjør en avgjørende jobb for å få dette til. De rekrutterer nye lærebedrifter, følger opp lærlinger og sørger for at også små virksomheter kan ta del i fagopplæringen. Denne infrastrukturen er i stor grad finansiert gjennom lærlingtilskuddet.
Justering er ikke nok
I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å prisjustere lærlingtilskuddet etter at satsen sto stille i 2026. Det er positivt, men det dekker ikke inn etterslepet som har bygget seg opp over flere år.
Målt i kjøpekraft har tilskuddet minket med rundt 6,4 prosent fra 2019 til 2026. Samtidig har prisene økt betydelig i samme periode. Kostnadene til lønn, utstyr, veiledning og oppfølging har økt.
– Prisjusteringen hindrer et nytt realkutt, men reparerer ikke etterslepet. Skal vi sikre nok læreplasser og utdanne flere fagarbeidere, må tilskuddet styrkes reelt, sier fagsjef Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene Velferdstjenester.
Små rammes hardest
Konsekvensene merkes særlig i små virksomheter. Når kostnadene øker uten at finansieringen følger etter, blir det vanskeligere å ta inn lærlinger. Risikoen er at færre får læreplass, spesielt de som trenger tettere oppfølging.
Samtidig som regjeringen ønsker å få flere unge inn i arbeid, svekkes økonomien til virksomhetene som gir dem den viktigste inngangen til arbeidslivet. Det er et paradoks.
– Vi kan ikke vedta at flere skal komme i arbeid, samtidig som vi gjør det vanskeligere å tilby læreplasser. Skal arbeidslinjen lykkes, må bedriftene som utdanner framtidens fagarbeidere få rammer som står i forhold til oppgaven, sier Kvarme.
Må investere i arbeidskraft
Norge mangler allerede kvalifisert arbeidskraft i en rekke bransjer. Behovet vil øke i årene som kommer, ikke minst innen helse- og omsorgstjenestene.
Fagarbeidere utdannes ikke bare i klasserommet. De utdannes i bedrifter som investerer tid, ressurser og kompetanse i opplæringen.
Derfor oppfordrer Samfunnsbedriftene partiene på Stortinget til å:
- styrke lærlingtilskuddet utover ordinær prisjustering
- kompensere for deler av etterslepet som har oppstått siden 2019
- sikre en fast og forutsigbar regulering av tilskuddet
- ta bedre høyde for lærlinger som trenger ekstra oppfølging
- sikre opplæringskontorenes rolle som bindeledd mellom unge, lærebedrifter og fylkeskommuner
Arbeidslinjen begynner ikke på Nav-kontoret. For mange begynner den på en arbeidsplass, med en lærekontrakt og en arbeidsgiver som er villig til å satse.
Da må også statsbudsjettet gjøre det mulig å holde døren åpen.
Hold deg oppdatert!
Vi gir deg siste nytt fra skjæringspunktene mellom fag og politikk, og mellom arbeidsliv og jus. Du får relevante og forståelige nyheter rett i innboksen din.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
7439 Trondheim
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222