Av 
Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS
Styreleder Pål Smits i Samfunnsbedriftene

Inkludering i arbeidslivet er en nøkkelutfordring for kommunene. Det er et paradoks at kommunene opplever økende utenforskap i arbeidslivet og mangel på arbeidskraft samtidig. En enda mer aktiv kommunal bruk av egne arbeidsinkluderingsbedrifter vil bidra positivt til å redusere begge utfordringene. Hvis flere hender kommer i arbeid, vil det også gi en betydelig avlastning for kommuneøkonomien.

Norge har 320 arbeidsinkluderingsbedrifter fordelt på 95 prosent av kommunene. Felles for dem alle er at de hjelper folk å komme i aktivitet eller arbeid, enten det er uføretrygdede, personer på arbeidsavklaringspenger og sosial stønad, innvandrere, ungdom i utenforskap, sykemeldte, folk med rusutfordringer, eller andre grupper som står utenfor arbeidslivet.

Les også: Vil samarbeide om arbeidsinkludering

Gjennom sitt virke i de fleste av landets kommuner, har arbeidsinkluderingsbedriftene en unik forståelse av lokale forhold og behov. De kjenner til kommunens utfordringer, det lokale næringslivet og arbeidsmarkedet. Dermed kan de tilpasse tiltak og løsninger som passer for den enkelte kommune. I tillegg er bedriftene fleksible og har god tilpasningsevne. De kan utvikle skreddersydde programmer og tiltak for å inkludere personer som står utenfor arbeidslivet. Dette gir kommunene fleksibilitet i møtet med lokale utfordringer.

Et tettere partnerskap mellom kommuner og arbeidsinkluderingsbedrifter har en rekke fordeler:

 Arbeidsinkluderingsbedrifter kan bidra til å rekruttere og inkludere personer som ellers ville stått utenfor arbeidslivet. Dette gir kommunene tilgang til en bredere arbeidsstyrke og reduserer mangel på arbeidskraft. 

 Kommunene og kommunale bedrifter har en sterk forpliktelse til å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne, langtidsledige og andre sårbare grupper. Dette bidrar til et mer inkluderende samfunn der alle får muligheten til å delta. Vi skal heller ikke undervurdere hvilken enorm effekt inkluderingen har for den enkeltes selvbilde og egenverdi. 

 Gjennom et samarbeid kan kommunene trekke veksler på arbeidsinkluderingsbedriftenes kompetanse om effektiv bruk av de statlige arbeidsmarkedstiltakene. Det gir flere i varig tilrettelagt arbeid, flere ansettelser med lønnstilskudd og tiltaksplasser i arbeidsforberedende trening.

 Flere statlige arbeidsmarkedstiltaksplasser og prosjektmidler lokalt vil virke direkte på både utenforskap og mangel på arbeidskraft. I tillegg til å sikre nok hender til å gjøre alle oppgavene kommunen skal utføre, avlaster det kommuneøkonomien og gir rom for å investere i andre viktige områder. 

Et tett samarbeid mellom kommuner og arbeidsinkluderingsbedrifter kan gjøre inkluderingsarbeidet mer effektivt og profesjonelt i hver enkelt kommune. Det vil være en kraftig ressurs for å bidra til å løse utfordringene knyttet til utenforskap og arbeidskraftmangel. Og ikke minst bygger det opp om den type bærekraftige lokalsamfunn vi ønsker å ha i Norge – hvor alle får bidra gjennom deltakelse i et inkluderende arbeidsliv.

Partnerskap mot utenforskap 

Arbeidsinkludering i kommunene:

Dette handler om tilrettelagt arbeid, og hvordan én enkelt bokstav kan sørge for at politiske visjoner blir feiltolket av byråkratiet på en måte som gjør at ressursene går til en helt annen målgruppe. VTA-S og VTA-O høres tilforlatelig likt ut, men for menneskene det gjelder er det et spørsmål om å få en sjanse eller å bli satt helt på sidelinjen.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) er tiltak for å hjelpe personer med varig nedsatt arbeidsevne og stort behov for bistand til å fungere i jobb. Målet er å gi målgruppen meningsfylt arbeid og inkludering i arbeidslivet. Politikerne har vist vilje til å satse på slike tiltak, men når byråkratiet skal administrere ressursene, kan det gå galt.

VTA består nå av to typer tiltak. De har ulike innretninger, prislapper og målgrupper.

VTA-S står for varig tilrettelagt arbeid i skjermet virksomhet. Det er et tiltak som i sin tid ble etablert for at psykisk utviklingshemmede skulle ha en jobb i hjemkommunen sin når de flyttet ut av sentralinstitusjonene på 1990-tallet. Det ble derfor etablert vekst- og arbeidsinkluderingsbedrifter i hele landet. Disse har til felles at de tilbyr gode og varige arbeidsplasser, gir personlig utvikling og læring, og sørger for individuell tilpasset oppfølging for å fungere i jobbhverdagen.

VTA-O står for varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet. Dette er en moderne avlegger av VTA, og betyr at folk jobber i vanlige bedrifter i stedet for skjermede virksomheter. Dette er i tråd med «arbeidslinja», som mener at næringslivet er den mest effektive arenaen for overgang til ordinært arbeid. Samtidig er det billigere, og det gis mindre eller nesten ingen oppfølging. Et byråkrati som har fått oppdrag om å bygge opp under arbeidslinja, vil oppfatte dette som et praktfullt Kinder-egg!

Som jeg har antydet er det langt større forskjell på disse tiltakene enn den ene bokstaven. De som får innvilget VTA-O, er nemlig en helt annen målgruppe enn de som får tilbud om VTA-S. De har bedre funksjonsevne og trenger mindre oppfølging. Den opprinnelige intensjonen med VTA var å hjelpe de som faktisk trenger tett oppfølging.

Min påstand er at de som får VTA-O strengt tatt kunne fått et marginalt lønnstilskudd i stedet. Da hadde det blitt enda billigere. Oppfølging får de svært lite av gjennom dagens ordning, noe tiltaket bærer preg av. Folk blir som regel bare på arbeidsplassen i 3-4 år før de faller fra.

Den opprinnelige målgruppa for VTA har derimot fått det langt vanskeligere, siden det knapt kommer nye tiltaksplasser til dem. Den normale ventetiden på VTA-S er nå et sted mellom 7 og 10 år, og den ensidige prioriteringen av VTA-O gir lite håp om bedring.

I statsbudsjettet for 2024 peker politikerne på en prioritering av VTA-S. Dessverre ser ut til at byråkratiet i mange fylker oversetter dette til ingen – altså NULL nye plasser i VTA-S – i sin iver etter å følge arbeidslinja og sørge for at flere kommer på tiltak for pengene.

Det var vel ikke det politikerne trodde de bevilget penger til. Eller var det det?

Denne kronikken påpeker en problemstilling som Samfunnsbedriftene også har tatt opp med Stortinget. 

Byråkratiet forsterker utenforskapet

Varig tilrettelagt arbeid (VTA):

Torsdag deltok NAV-direktøren i en samtale under Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag. Der var han både tydelig og optimistisk:

– Arbeidskraftreserven er en stor gruppe som både kan og vil komme ut i arbeidslivet, med riktig tilpasning og tiltak. Det er et stort potensial for at mange som nå står uten jobb, kan være med på å løse oppgavene, sier Holte.

Arbeidskraftsreserven er de 650.000 menneskene mellom 18 og 67 år som i følge SSB ikke er i jobb eller utdanning. 650.000 er et veldig høyt antall, og administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnbedriftene poengterte at det faktisk er flere mennesker enn det som til sammen er ansatt i alle Norges kommuner i dag.

– «Alle» er opptatt av det stadig voksende utenforskapet, og da spesielt blant de unge. Mangel på arbeidskraft, spesielt i distriktene, er en utfordring som bare ser ut til å vokse seg større. Vi trenger flere hoder og hender, og da er det nærmest tragikomisk at stadig flere blir stående utenfor arbeidslivet, sier Brevik.

– Mulighetene er så store at dette er en lavthengende frukt. Og i den innsatsen som kreves for å få det til, er arbeidsinkluderingsbedriftene en gullgruve for både kommuner og næringslivet.

På Bærekraftsdagen brukte panelet mye tid på hva NAV, kommunene og arbeidsinkluderingsbedriftene kan gjøre sammen for å løse utfordringene.

– Kanskje kan arbeidsinkluderingsbedriftene vise veien lokalt. De kan bidra til å redusere utryggheten hos arbeidsgivere som vil tilby en jobb til noen som står uten arbeid, sier Hans Christian Holte. 

Det poenget kom ikke ut av løsa lufta. Rett før panelet gikk løs på diskusjonen, hadde Anita Stene fra arbeidsinkluderingsbedriften Midtre Namdal Vekst i Namsos presentert hvordan de jobber med disse utfordringene i lokalmiljøet.

Holte påpekte at det er flere eksempler på lokalt samarbeid som fungerer enn det er eksempler på ting som ikke fungerer.

Styreleder Gunn Marit Helgesen (H) i KS kom til Bærekraftsdagen rett fra Landstinget hvor hun ble gjenvalgt for fire nye år. Også på Landstinget ble utenforskap og arbeidsinkludering et viktig tema fra talerstolen.

– Arbeidsinkluderingsbedriftene er viktige i verktøykassa, men har gått litt under radaren i KS. Det må vi jobbe for å styrke, sier Helgesen.

Les også: Vil samarbeid om arbeidsinkludering

Hun erkjente at de lokale samarbeidene mellom arbeidsinkluderingsbedrifter, NAV og kommunene er en nøkkel til å lykkes med å få flere i jobb lokalt. KS organiserer kommunene som eier disse bedriftene, selv om de finansieres av statlige tilskudd.

Gunn Marit Helgesen påpekte også at arbeidsgivere har et spesielt ansvar for å være en arena for inkludering.

– Vi som er arbeidsgivere må se oss omkring etter oppgaver vi kan inkludere noen inn i – gitt at vi gir litt tilrettelegging. Det er viktig at Samfunnbedriftene bruker denne dagen på å sette sosial bærekraft på dagsorden.

Siste deltaker i panelet var administrerende direktør Grethe Olsbye i avfalls- og gjennvinningsbedriften Sirkula IKS på Hamar. De vant Bærekraftsprisen i fjor, blant annet for sin innsats for sosial bærekraft gjennom aktivt å bruke ansatte fra arbeidsinkluderingsbedrifter for å løse oppgaven i bedriften.

Les også: Sirkula fikk Samfunnsbedriftenes bærekraftspris

– Det må brukes ressurser på tilpasning og opplæring, men gevinsten av det er en vinn-vinn-situasjon. Det er en like god måte å skaffe arbeidskraft som ordinær rekruttering, men det krever tilpasning og et samarbeid med NAV og lokale arbeidsinkluderingsbedrifter. Men så får vi lojale nye kollegaer som har fått en ny sjanse i arbeidslivet, sier Olsbye.

Diskusjonen fortsetter på årskonferansen

Mangel på hoder og hender blir også tema for Samfunnsbedriftene årskonferanse 17. og 18 juni. Der blir det nye diskusjoner om hvordan medlemsbedriftene kan manøvrere i en tid med mangel på arbeidskraft og økende utenforskap.

NAVs statistikksjef Ulf Andersen er en av de fremste i landet til å analysere situasjonen, og han kommer til årskonferansen som arrangeres på på Munchmuseet i Oslo. Konferansen har fått tittelen «2030 – Er det for sent?», og kan skilte med både statsminister Jonas Gahr Støre, forsvarssjef Eirik Kristoffersen, idrettspresident Zaineb Al-Samarai og en rekke andre innledere.

Les mer om årskonferansen og meld deg på her!

Arbeidsinkluderingsbedriftene kan vise vei

Bærekraftsdagen 2024:

– Vi registrerer at noen oppfatter det som kontroversielt at våre 21 delegater på Landstinget ble avgjørende for lederkabalen. Men Landstinget har gjennom vedtektene gitt oss stemmerett, og vi må derfor foreta en selvstendig vurdering av hvilken kandidat som vi mener er best til å lede KS den neste fireårsperioden. Det betyr også en vurdering av hvem som best vil ivareta de kommunalt eide bedriftenes behov – med andre ord hvilken kandidat som er best for en samlet kommunesektor, sier Pål Smits.

Han er til daglig administrerende direktør i Lindum AS, men var på Landstinget i egenskap av å være styreleder i Samfunnsbedriftene og medlem av hovedstyret i KS.

– KS og Samfunnsbedriftene er uavhengige arbeidsgiverorganisasjoner i kommunesektoren, men vi er begge tjent med at KS har en leder med stor tyngde både innad og utad, og som kan være samlende slik at KS kan fortsette sitt gode arbeid på vegne av norske kommuner.

Landstinget er KS’ øverste organ og arrangeres etter lokalvalget hvert fjerde år. Her velges KS’ politiske ledelse, og man vedtar kontingenter, vedtekter og de politiske prioriteringene for den neste perioden.

Daværende KS Bedrift var en del av KS fra etableringen i 2001 fram til organisasjonene skilte lag i 2014. KS Bedrift skiftet deretter navn til Samfunnsbedriftene i 2020. De beholdt representasjon i KS’ styrende organer, siden Landstinget mente at de kommunalt eide selskapene hadde en viktig stemme i organisasjonen. Samfunnsbedriftene er derfor også representert i fylkesstyrene i KS.

På selve Landstinget har Samfunnsbedriftenes delegater stemmerett på lederposisjonene, men ikke på den partipolitiske fordelingen av medlemmer i hovedstyret og landsstyret.

– Dette har vi ikke tatt lett på. Vi ønsket at valgkomiteen skulle komme med en felles tilråding til en kandidat, som vi deretter kunne stille oss bak. Det klarte de ikke. Vi kom deretter med gjentatte forslag til kompromisser, men en av partene ønsket ikke å drøfte disse videre.

– Våre delegater gjorde en grundig jobb før de tok avgjørelsen, blant annet ved å intervjue styrelederkandidatene. Deretter er det gjort en helhetsvurdering for hva som er best for KS, Samfunnsbedriftene og en samlet kommunesektor, sier Smits.

Til slutt endte lederkabalen med Gunn Marit Helgesen (H) som styreleder, Odd Stangeland (Ap) som 1. nestleder og Aud Hove (Sp) som 2. nestleder.

Les mer om ledervalget på nettsidene til KS

Pål Smits mener et tett og godt samarbeid mellom KS og Samfunnsbedriftene vil styrke begge organisasjoner, og gi norske kommuner mer gjennomslag.

Under Landstinget gikk Smits på talerstolen og inviterte til tettere samarbeid med KS om arbeidsinkludering.

– Samfunnsbedriftene har jobbet mye på dette området det siste året, og det ble også tema flere ganger under Landstinget. Vi mener de kommunalt eide arbeidsinkluderingsbedriftene i større grad kan jobbe sammen med KS og Samfunnsbedriftene for å sikre at kommunene når målet om økt arbeidsinkludering. Sammen kan KS og Samfunnsbedriftene sikre bedre rammebetingelser og samarbeid i denne sektoren, sier Smits.

I tillegg til de politiske prioriteringene for de neste fire årene, vedtok Landstinget også en rekke dagsaktuelle uttalelser. En av dem handler nettopp om arbeidsinkludering og utenforskap hos barn og unge.

– Kommuner samarbeider med næringslivet og med egne arbeidsinkluderingsbedrifter for å motvirke utenforskap og hjelpe unge inn i utdanning og jobb. Det er viktig at kommunene har nok ressurser til dette viktige arbeidet, heter det i uttalelsen.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene var også til stede på Landstinget i KS.

– Det har vært lærerike dager med mange spennende diskusjoner. KS og Samfunnsbedriftene jobber med mange overlappende saker, og Landstinget har også tatt opp temaer som er svært viktige for våre medlemmer.

– Ved siden av arbeidsinkludering, har Landstinget vedtatt uttalelser om både vann og avløp, totalberedskap og nasjonal transportplan. Dette er saker som vi også jobber mye med. I tillegg er det mange fellesnevnere innen de politiske prioriteringene for den neste perioden. Her er det med andre ord et godt grunnlag for samarbeid om mange saker mellom KS og Samfunnsbedriftene, sier Brevik.

Les de dagsaktuelle uttalelsene fra Landstinget i KS her:

Stat og kommunesektor må ta felles ansvar for økt naturmangfold

Styrk kommunesektorens økonomiske og politiske handlingsrom

Nasjonal transportplan må være for hele landet

Staten må bidra sterkere til å bosette og sysselsette flyktninger

Landstinget er KS’ øverste organ og arrangeres etter lokalvalget hvert fjerde år. 

I år ble Landstinget arrangert 14. - 15. februar i Trondheim.

Landstinget velger KS’ politiske ledelse, og vedtar samtidig kontingenter, vedtekter og de politiske prioriteringene for den neste perioden.

På Landstinget 2024 deltok totalt 254 delegater. De representerer kommuner, fylkeskommuner og bedrifter.

Vil samarbeide om arbeidsinkludering

Landstinget i KS:

Veilderen tar for seg hvilke muligheter du som bedriftsleder har for å inkludere de som står utenfor arbeidsmarkedet og hvilke støtteordninger som finnes.

Mangel på arbeidskraft og kompetanse er en utfordring i hele arbeidslivet – også blant Samfunnsbedriftenes medlemmer. Det er mange grep en virksomhet kan ta for å møte denne utfordringen. 

Man kan for eksempel å ta inn lærlinger, ivareta eldre arbeidstakere slik at de velger å stå lenger i jobb og ikke minst ta inn folk som ikke får brukt arbeidskraften sin i arbeidslivet.

Bedrifter med et strategisk søkelys på arbeidsinkludering vil kunne ha et fortrinn for å kunne dekke et behov for arbeidskraft for fremtiden. Ved å ta inn personer som i utgangspunktet står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, kan man rekruttere lojale medarbeidere som vil gi stor verdi i virksomheten i et langsiktig perspektiv og samtidig levere på sosial bærekraft.

Som samfunnsbedrifter kan vi bidra, ved først å identifisere de områdene vi kan påvirke, internt i bedriften og i våre lokalmiljø, og deretter handle – og håpe at tiltakene skaper ringvirkninger.

I de fleste kommuner finnes det arbeidsinkluderingsbedrifter. De bidrar til bærekraftige lokalsamfunn gjennom å tilrettelegge for at alle som har mulighet til det, kan jobbe. Arbeidsinkluderingsbedriftene er ressurser som nettopp din bedrift kan spille på for å bli i stand til å ta et bærekraftig valg for fremtiden.

Slik kan din virksomhet bidra til et mer sosialt bærekraftig samfunn, gjennom arbeidsinkludering:

Det er mange som ønsker seg en jobb, men har vanskelig for å få en stilling gjennom vanlige prosesser. Hvis du ikke har en kandidat, kan en arbeidsinkluderingsbedrift eller NAV hjelpe deg med å finne en.

«Vi anbefaler å ta kontakt med en arbeidsinkluderingsbedrift i din kommune

Arbeidsinkluderingsbedrifter er arenaer for arbeidstrening og kvalifisering for mennesker som står utenfor det ordinære arbeidslivet. Disse bedriftene kjenner sine brukere godt med alle relevante ressurser og begrensninger som er aktuelle å ta opp med deg som er interessert i å rekruttere. Arbeidsinkluderingsbedriften kan også veilede i hvilken støtte NAV kan gi.

De fleste kommuner har en arbeidsinkluderingsbedrift, og større kommuner har gjerne flere. Ta kontakt med Samfunnsbedriftene dersom du vil ha tips om en arbeidsinkluderingsbedrift i ditt område.

Her finner du oversikten over tiltak og støtteordninger som kan være aktuelle for din bedrift:

Lønnstilskudd er en ordning der NAV dekker en del av lønnen til en ansatt i en periode. Du som arbeidsgiver ansetter kandidaten i en vanlig hel- eller deltidsstilling med ordinær lønn, men får et tilskudd til lønnen utbetalt av NAV.

Lønnstilskuddet kan være midlertidig i en startfase. Det kan også i noen tilfeller gis varig lønnstilskudd dersom kandidaten har et behov for det.

Midlertidig lønnstilskudd kan være aktuelt for mennesker som:

søker arbeid, men har problemer med å få en vanlig jobb

har jobb, men står i fare for å miste jobben etter å ha vært sykmeldt fullt eller delvis i 12 måneder har fått en vurdering fra NAV om behov for hjelp til å komme i jobb

Hvis du som arbeidsgiver ansetter en person med varig nedsatt arbeidsevne, kan virksomheten få varig lønnstilskudd. Det er NAV som vurderer om arbeidssøkerne har varig nedsatt arbeidsevne.

Som arbeidsgiver kan du også få lønnstilskudd hvis du ansetter personer med gradert eller full uføretrygd.

Arbeidstrening er en ordning som gir mennesker muligheten til å få relevant erfaring og etter hvert muligheten for en fast jobb.

Mange virksomheter opplever at det er verdifullt å hjelpe noen inn i arbeidslivet. Det kan være positivt for arbeidsmiljøet, og bidra til å bygge omdømmet. Noen deltakere ender til og med opp med å få fast jobb.

Arbeidsgiver betaler ikke selv for deltakeren.

Arbeidstrening kan være aktuelt for kandidater som har behov for ekstra hjelp for å komme i jobb. Det kan være mennesker som har lite eller mangelfull arbeidserfaring, som har falt ut av arbeidslivet på grunn av sykdom eller som har nedsatt arbeidsevne.

Før arbeidstreningen starter skal kandidaten, arbeidsgiveren og NAV være enige om målet med arbeidstreningen. Arbeidstreningen skal tilpasses deltakerens behov, kan inneholde elementer av opplæring hvis dette er relevant for å komme i arbeid.

Arbeidstrening skal aldri dekke grunnbemanningen. Kandidaten skal alltid være i tillegg til det vanlige personalet.

Arbeidstrening gir ikke pengestøtte til arbeidsgiveren. Men hvis arbeidstreningen fører til økte kostnader, er det mulig å søke om andre ordninger, som 

Hvis virksomheten ønsker å tilby arbeidstrening, må du som arbeidsgiver drøfte dette med representanter for de ansatte. Før dere tar imot en kandidat, er det lurt å involvere nærmeste leder og medarbeidere for å være best mulig forberedt.

 er en ordning hvor arbeidsgiver kan få dekket utgifter til tilrettelegging for personer på tiltak på arbeidsplassen. Tilskuddet kan gis i kombinasjon med andre ordninger, som arbeidstrening eller lønnstilskudd.

 er en ordning hvor en medarbeider blir frikjøpt for å gi hjelp og veiledning til personer på tiltak på arbeidsplassen. Tilskuddet gis som regel i kombinasjon med andre ordninger, som lønnstilskudd eller arbeidstrening.

 - Hvis du som arbeidsgiver kan tilby sommerjobb til unge arbeidsledige som har behov for ekstra hjelp, kan du få støtte fra NAV.

 - Ansatte som har fysiske funksjonsnedsettelser eller som har nedsatt syn, kan få ordningen funksjonsassistanse. Ordningen betaler lønnen til en assistent som kan bidra med hjelp til gjøremål som av- og påkledning, lunsj, kopiering, tjenestereiser med mer.

 - Ansatte kan ha behov for tilrettelegging og/eller hjelpemidler for å kunne utføre arbeidet best mulig. NAV kan gi varig utlån av hjelpemidler, tilskudd eller råd og informasjon om løsninger som kan dekke den ansattes behov.

 kan være aktuelt for mennesker som har sterkt nedsatt syn, og der hjelpen er nødvendig for at personen skal kunne utføre arbeidet, delta på arbeidstrening eller gjennomføre videreutdanning.

Tolking for hørselshemmede på arbeidsplassen

 – En ansatt som er døv, hørselshemmet eller døvblind, kan få tolketjenester på jobben dekket av NAV. NAVs tolketjenester gir tolking på tegnspråk, skrivetolking og tolke- og ledsagertjenester for døvblinde. Tolkingen kan skje ved at en tolk er fysisk til stede på arbeidsplassen eller via skjerm.

Noen mennesker på uføretrygd kan ha mulighet til å gjøre tilpassede oppgaver. Det kan da være aktuelt med ordningen Varig tilrettelagt arbeid.

Tiltaket foregår ved at arbeidsgivere ansetter og tilbyr arbeid som bidrar til å utvikle arbeidstakeren gjennom 

Den ansatte får betalt vanlig uføretrygd. Arbeidsgiver får et månedlig tilskudd for å tilrettelegge for arbeidet.

Virksomheten kan også ta inn brukere med gradert uføretrygd. Dette er en vurdering som NAV og arbeidsgiver gjør sammen.

Arbeidsgiveren får et tilskudd fra NAV for varig tilrettelagt arbeid. Tilskuddssatsen er 6572 kroner per måned.

Tiltaksdeltakeren regnes som ansatt slik det er definert i arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiveren må lage en arbeidskontrakt for ansettelsesforholdet.

Virksomheten skal gi tilpassede oppgaver etter den ansattes ønsker, behov og forutsetninger:

Den ansatte får betalt uføretrygd fra NAV for arbeidet som utføres

Arbeidsgiveren kan gi bonuslønn til den ansatte inntil 1 G (1 G = 118 620 kroner). Dette skal eventuelt stå i arbeidsavtalen

Den ansatte skal få nødvendig oppfølging og skal få en fadder i bedriften

Arbeidstiden skal tilpasses den enkeltes forutsetninger, og skal stå i arbeidsavtalen

Å ta inn lærlinger i bedriften, er sosialt bærekraftig. Det bidrar til å utdanne unge mennesker til yrkesfagene. Kjenner du til Lærekandidatordningen?

Lærekandidatordningen er for elever som har behov for spesialundervisning i bedrift. Altså elever som har lærevansker og som ikke greier å stå i ordinære læreløp.

Gjennom å legge til rette for et lærekandidatløp kan bedriften din bidra til at elever med særskilte behov også kan få en yrkesutdanning. Typisk er dette elever som etter endt lærekandidatløp kan jobbe i bedriften gjennom VTA-O ordningen (se egen slide om VTA-O)

Har du lyst å vite mere om lærekandidatordningen kan du ta kontakt med opplæringskontorene, eller ta kontakt med nærmeste arbeidsinkluderingsbedrift (vekst-, eller attføringsbedrift)

Har du bedriftsintern opplæring, sertifiseringskurs, eller andre kompetansebyggende opplæringsprogram i din bedrift? Kan du legge til rette for at mennesker som står utenfor arbeidslivet kan inkluderes i din kurs og kompetanse-portefølje?

Om du har bedriftsinterne kurs, sertifiseringer eller opplæringsprogram som du tenker kan egne seg for flere enn dine egne ansatte, kan du ta kontakt med den nærmeste arbeidsinkluderingsbedriften og spørre om de har noen aktuelle arbeidssøkere/arbeidstakere.

Kanskje kan en av de som står utenfor arbeidslivet, og som følger dine bedriftsinterne kurs-, og opplæringsprogrammer, bli en av dine nye medarbeidere i fremtiden?

Har bedriften din delproduksjoner som settes ut til tredjepart? For eksempel monteringsoppdrag, dele-produksjon, logistikk og pakkeoppdrag, kantinedrift eller lignende?

Arbeidsinkluderingsbedriftene er hele tiden på jakt etter slike oppdrag for å skaffe arbeidsoppgaver til sine medarbeidere i VTA (varig tilrettelagt arbeid). Bedriftene er stort sett kvalitetssertifisert gjennom ISO og har stor leveransepunktlighet.

Arbeidsinkluderingsbedriften kan også etablere seg inne i din egen bedrift for å gjøre delproduksjoner.

I alle tilfeller vil du møte profesjonelle folk, som både kan det de produserer, og tar vare på mennesker som trenger litt ekstra tilrettelegging.

Ta kontakt med din lokale arbeidsinkluderingsbedrift og se hva dere kan gjøre sammen!

Gjør bedriften din mange innkjøp? Er dere underlagt lov om offentlige anskaffelser?

Vurder om anskaffelsen kan utføres av en arbeidsinkluderingsbedrift. I slike tilfeller kan en bruke ordningene:

– Reserverte anbud, betyr at en reserverer anskaffelsen til bedrifter med for eksempel 50 prosent av arbeidsstokken som jobber samtidig som de mottar uføretrygd.

– Inkluderende anbud, sett krav til at anbudsvinner forplikter seg til å ta inn en eller flere som står utenfor arbeidslivet i en arbeidspraksis, og samarbeider med en arbeidsinkluderingsbedrift. Det koster ikke noe, men utgjør en forskjell for de som trenger arbeidstrening/arbeidsutprøving.

Visste du at arbeidsinkluderingsbedrifter over hele landet tilbyr sykemeldingsoppfølging?

I en travel hverdag kan det være krevende å følge opp sykemeldte.

Arbeidsinkluderingsbedriftene er eksperter på systematisk sykemeldingsoppfølging, og kan følge opp dine ansatte på en profesjonell måte. De kan også tilby ekstern arbeidsutprøving når en ansatt har vært lenge sykemeldt, og bistår i omplasseringsprosesser og i dialogen med NAV.

Ta kontakt med din nærmeste arbeidsinkluderingsbedrift, du vil bli overrasket over hva de kan bidra med.

Veileder for arbeidsinkludering

– Vi vet at svært mange av våre medlemmer ønsker å bidra til at flere kommer seg inn i arbeidslivet, sier fagsjef Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene Arbeidsinkludering. – Det gjelder alle våre bransjer.

– Utenforskap gjør livet vanskelig for mange. Alle trenger vi å føle at vi gjør noe nyttig, at vi blir satt pris på, at vi tilhører. Og alt dette kan en jobb bidra til.

Men dette er større enn enkeltskjebner. 600.000 mennesker i arbeidsfør alder står nå utenfor arbeidslivet. Samtidig er det – paradoksalt nok – mange bransjer som skriker etter arbeidskraft.

– Når antallet uføre og antallet ledige stillinger stiger samtidig, så styrer vi sakte mot en krise. Nettopp derfor er det så viktig å gi muligheten til noen som sliter med å komme seg i jobb.

Et av Kvarmes råd er å ta kontakt med den lokale arbeidsinkluderingsbedriften.

– De er veldig gode på å få mennesker ut i produktivt arbeid. Og de er ressurser som nettopp din bedrift kan spille på.

Samfunnsbedriftenes veileder gir en oversikt over aktuelle tiltak og støtteordninger. Den tar blant annet for seg:

Å sette ut delproduksjoner til en arbeidsmarkedsbedrift

Å bruke innkjøp/anbudsprosesser til å fremme sosial bærekraft

Bærekraftig sykemeldingsoppfølging og bedriftsintern omskolering/omplassering

Kvarme understreker at dette ikke bare dreier seg om å hjelpe andre. Det kan også gagne bedriften selv.

– Ved å ha et strategisk søkelys på arbeidsinkludering, vil man også få et fortrinn når det gjelder å dekke behovet for arbeidskraft i fremtiden.

– Ved å ta inn personer som i utgangspunktet står utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, kan man rekruttere lojale medarbeidere med stor verdi for virksomheten i et langsiktig perspektiv.

Dette er et felt der samfunnsbedrifter virkelig kan bidra. Sosial bærekraft blir mer enn et fancy begrep; det blir noe som gagner enkeltmennesker, bedriften og lokalsamfunnet.

– Da vil det også ha ringvirkninger for storsamfunnet.

Utenforskapet vokser samtidig som behovet for arbeidskraft øker. Det er en utvikling som ikke går i lengden.

Å inkludere noen i arbeidslivet, er et tiltak som styrker den sosiale bærekraften.

Samfunnsbedriftene har laget en veileder om hvordan kommuner og bedriftene deres kan gå frem.

Å få noen i jobb, er bærekraft i praksis

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i dag, er det lagt inn 250 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak. Økningen skal ifølge arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) bidra til å inkludere flere fra utsatte grupper inn i arbeidslivet.

– Regjeringens mål er full sysselsetting. Da må vi bidra til at de som trenger litt mer opplæring eller arbeidserfaring får det, slik at de kan komme seg ut i arbeidslivet, sier Persen.

 sier hun at arbeidsmarkedstiltakene skal få flere utsatte grupper i arbeidslivet, som personer med nedsatt arbeidsevne og fordrevne fra Ukraina.

– Mange mennesker står utenfor arbeidslivet, samtidig som bedrifter mangler arbeidskraft. Særlig er jeg bekymret for de unge som tidlig falt ut eller ikke har kommet seg inn i arbeidsmarkedet. Disse midlene vil bidra til at enda flere nå får en mulighet til å prøve seg i arbeidslivet, sier Persen.

Fagsjef Rune Kvarme i Samfunnsbedriftene er positiv til økningen, men mener at det fortsatt er langt igjen før tiltakene møter behovet.

– 140 av de 250 millionene skal gå til nye tiltaksplasser, mens de resterende 110 går til å betale aktiviteter fra i fjor. Det betyr ifølge regjeringen rundt 1.500 ekstra plasser per måned i år. Men det er fortsatt uklart hva slags plasser det er snakk om. Vi mener det er viktigst å styrke varig tilrettelagt arbeid (VTA) og arbeidsforberedende tiltak (AFT). Dette gir best effekt, sier Kvarme. 

Med regjeringens forslag vil det i andre halvår være gjennomsnittlig 57.000 tiltaksplasser per måned. 

– Det er bra med økt innsats på arbeidsinkludering, men det er fortsatt langt under behovet. 660.000 nordmenn i arbeidsfør alder står nå utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet, sier Kvarme.

Han mener en større satsing på arbeidsinkludering ville bidratt til å løse to av de største utfordringene de neste årene.

– Vi går inn i en tid med betydelig mangel på arbeidskraft. NAV sier at vi per i dag mangler 70.000 arbeidstakere for å få fylt opp de ledige stillingene som finnes. Samtidig har vi det raskt økende utenforskapet. 60 prosent av de 660.000 som står utenfor, vil bli værende i et langvarig utenforskap. Omtrent 300.000 vil sannsynligvis bli uføretrygdet. Det sier seg selv at dette ikke bærekraftig

Direktør for samfunnskontakt i Samfunnsbedriftene, Pia Farstad von Hall, sier at regjeringen har lagt opp til et ekspansivt budsjett. 

– Det er kanskje mer enn det som var forventet i et revidert statsbudsjett, men for kommunale bedrifter er det positivt at kommunesektoren tilføres 5,6 milliarder kroner for å kompensere for økt pris- og lønnsvekst. Det gir rom for å levere viktige tjenester til innbyggerne, sier von Hall.

Hun forteller at Samfunnsbedriftene ved flere anledninger har etterspurt større bevilgninger til Miljødirektoratet. 

– Miljødirektoratet er en viktig fagetat som skal legge til rette for den grønne omstillingen slik at vi kan nå klimamålene vi har satt oss. Det er positivt at Miljødirektoratet får utvidet sine rammer for 2023, selv om det er beskjedent. Alle monner drar, sier von Hall.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) hadde i forkant varslet at det var et større beløp enn vanlig som ville bli flyttet på i budsjettet. 

Regjeringen har tidligere slått fast at skatter og avgifter ikke skal øke i forhold til det som er vedtatt tidligere, og det medfører at oljepengebruken økes i budsjettet. I formiddag har flere økonomer kritisert regjeringen for å pumpe opp økonomien med hele 56 ekstra oljemilliarder. Det mener de vil legge et større press på renta.

Blant de store postene på budsjettet, økes pengene som settes av til trygder og pensjoner, siden trygdeoppgjøret reguleres av pris- og lønnsveksten.

Det er også en ekstraordinær priskompensasjon til offentlig sektor, siden prisveksten har vært betydelig høyere enn de 2,8 prosent som regjeringen la til grunn i det opprinnelige budsjettet. 

Politi og helse blir prioritert i det reviderte budsjettet. Blant annet settes det av hele 6,2 milliarder kroner mer til sykehusene. 

Regjeringen har beregnet at utgiftene til direkte og indirekte kostnader av krigen i Ukraina vil ende på over 40 milliarder kroner i år, og det samme neste år. De ekstraordinære utgiftene vil i all hovedsak finansieres av oljepenger. 

Ellers er det en rekke andre tiltak som får penger i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjettet. For eksempel økes bevilgninger til drift og vedlikehold av riksveier med en drøy milliard kroner, mens ENØK-midler øker med 100 millioner kroner. 

Revidert nasjonalbudsjett (RNB) er en stortingsmelding som oppdaterer statsbudsjettet som ble vedtatt før jul.

RNB inneholder en beskrivelse av hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen og den økonomiske politikken.

RNB legges fram for Stortinget senest 15. mai hvert år, og vedtak fattes i slutten av juni.

Stortingsmeldingen om revidert najsonalbudsjett (Meld. St. nr. 2) følges av to proposisjoner til Stortinget: «Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet» inneholder regjeringens forslag til endringer i statsbudsjettet for inneværende år, mens «Endringar i skatte- og avgiftsreglane» inneholder regjeringens forslag til skatteendringer.

Mer penger til arbeidsinkludering, men ikke nok

Revidert nasjonalbudsjett 2023:

- Det er dessverre ingen blå himmel i horisonten når det gjelder mangel på arbeidskraft, sa Rune Kvarme, Samfunnsbedriftenes fagsjef for arbeidsinkludering, da han åpnet frokostmøtet.

- SSB antyder at vi mangler 35.000 arbeidstakere bare innenfor helsesektoren om fem år, fortsatte han, og pekte på et stort paradoks:

- 660.000 nordmenn i arbeidsfør alder står nå utenfor arbeidslivet og utdanningssystemet. 60 prosent av disse vil bli værende i et langvarig utenforskap. Omtrent 300.000 vil sannsynligvis bli uføretrygdet. Det sier seg selv at dette ikke bærekraftig.

– Mye av svaret ligger i samarbeid mellom NAV, kommunene og arbeidsinkluderingsbransjen. Vi må få bort dagens silotankegang, og heller samle ressursene for å jobbe sammen om målene. Da kan arbeidsinkluderingsbedriftene få flere folk i arbeid.

På kort sikt bør kommunene og arbeidsinkluderingsbedriftene ha et kompetansesamarbeid om dagsenter, arbeidssenter, aktivitetspliktprogram, prosjekter rundt ungt utenforskap og voksenopplæringen. – Det gir merverdi, slo han fast.

– Og vi må få slutt på at kommunen og arbeidsinkluderingsbedriftene driver lignende tiltak og prosjekter parallelt. Det er for ressurskrevende.

Politisk frokostmøte om arbeidsinkludering

– Alle godkjente arbeidsinkluderingsbedrifter må få levere på alle nivåer innenfor aktivitet og tilrettelagt arbeid under varig tilrettelagt arbeid (VTA). Det gjelder også det vi kaller varig oppfølging i ordinært arbeid (VTO).

Kvarme fremmet flere forslag på vegne av Samfunnsbedriftene. Blant annet bør VTA-tiltak endres til «tilrettelagt arbeid», det bør lages en kravspesifikasjon for alle nivåer i tilrettelagt arbeid og alle kommuner må ha et tilbud om AFT.

#arbeidsinkludering

Partnerskap mot utenforskap

Byråkratiet forsterker utenforskapet

Arbeidsinkluderingsbedriftene kan vise vei

Vil samarbeide om arbeidsinkludering

Veileder for arbeidsinkludering

Å få noen i jobb, er bærekraft i praksis

Mer penger til arbeidsinkludering, men ikke nok

660.000 står utenfor. De må redde velferden vår

Bli kjent med Tove Auren

Følg politisk frokostmøte om arbeidsinkludering

– Hjelper ikke de svakeste

«Vi har ingen politikk på at kommunene skal overta oppgaver som i dag utføres av vekst- og attføringsbedriftene»

– En jobb med mening i en bransje med mening

Slik kan kommuner kjøpe tjenester fra vekst- og attføringsbedrifter

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!