Kvoteplikt for avfallsforbrenning fra 2031

Avfallsforbrenning inn i kvotesystemet

EU-kommisjonen vil fase avfallsforbrenning inn i EUs kvotesystem fra 2031. Da må den nasjonale CO₂-avgiften tilpasses i takt med innfasingen, så norske anlegg ikke betaler mer enn europeiske konkurrenter.

Forslaget er en del av EU-kommisjonens revisjon av EUs klimakvotesystem (EU ETS). Målet er å styrke klimainnsatsen, utløse investeringer i utslippskutt og sikre likere konkurransevilkår i Europa.

Avfallsforbrenningsanlegg med kapasitet over tre tonn i timen foreslås omfattet. Kvoteplikten skal fases inn over fire år:

2031: Kvoteplikt for 25 prosent av utslippene

2032: 50 prosent

2033: 75 prosent

Fra 2034: 100 prosent

Forslaget fra EU-kommisjonen inneholder flere punkter som berører rammevilkårene til norske energiutnyttelsesanlegg.

Fjernvarme og gratiskvoter

Fjernvarme produsert ved energiutnyttelsesanlegg skal fortsatt kunne få en viss andel gratis tildeling av klimakvoter (frikvoter) etter 2030.

Dette er særlig viktig i land, som Norge, hvor avfallsforbrenning er tett integrert med fjernvarmeforsyningen.

Støtter karbonfangst

Anlegg som investerer i karbonfangst og -lagring, kan få tilgang til EU-finansiering. Og det er tre programmer som er nevnt i EU-kommisjonens forslag.

Av disse programmene så har norske anlegg tilgang til Innovasjonsfondet, mens Moderniseringsfondet er forbeholdt EU-land med lavere inntektsnivå. Det er ennå ikke avklart om Norge skal delta i den nye Industrial Decarbonisation Bank.

Plikt til å rapportere

Et av de store spørsmålene i diskusjonen frem mot forslaget, har vært: Hvordan unngå at avfallsbehandling flyttes lenger ned i verdikjeden når forbrenning innlemmes i kvotesystemet?

EU-kommisjonen har nå landet på at deponering av ikke-farlig avfall bør bli en rapporteringspliktig aktivitet under EU ETS, men uten kvoteplikt.

Hensikten er å følge metanutslippene og motvirke at avfall flyttes fra forbrenning til deponi.

Friere bruk av inntekter

Landene skal få større fleksibilitet til å bruke inntekter fra salg av klimakvoter på avfallsforebygging, ombruk og materialgjenvinning.

Samfunnsbedriftene ser det som svært positivt at flere midler fra kvotesalg vil kanaliseres tilbake til bransjen på denne måten.

Unngå høyere kostnad

I Norge er avfallsforbrenning i dag underlagt en særskilt nasjonal CO₂-avgift. Når EU nå foreslår felles kvoteplikt, kan det gi likere konkurransevilkår mellom norske og europeiske energiutnyttelsesanlegg.

For Samfunnsbedriftene er det avgjørende at den norske avgiften ikke overstiger karbonprisen i EU ETS i overgangsperioden fram mot 2034. Avgiften bør fases ned i takt med at kvoteplikten fases inn.

Slik kan norske anlegg unngå dobbel eller uforholdsmessig høy karbonkostnad sammenlignet med konkurrentene i EU.

Det må også avklares hvordan norske anlegg skal få likeverdige vilkår dersom fjernvarmeproduksjon i EU fortsatt får gratiskvoter.

Norske myndigheter bør derfor se avgiftsregimet, kvoteplikten og støtteordningene i sammenheng før innfasingen starter.

Følger prosessen

Forslaget skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet. Målet er å komme fram til enighet i løpet av 2027.

Samfunnsbedriftene vil følge behandlingen gjennom egne nettverk i Brussel og i samarbeid med nordiske søsterorganisasjoner.

Vi vil arbeide for at norske interesser blir ivaretatt, og for at både avfallsbransjen for øvrig og energigjenvinningsanleggene får konkurransedyktige og forutsigbare vilkår i overgangen til det nye regelverket.

Les mer om

Avfall og ressurs

#sirkulær økonomi

#avfallsberedskap

#EU

#klimapolitikk

Joakim Sandvik Gulliksen

Næringspolitisk rådgiver

980 05 608

Send en e-post

Fakta: Hva er EU-ETS

• EU ETS er EUs system for handel med klimakvoter og har vært i drift siden 2005.
• Systemet setter et samlet tak på utslippene fra virksomhetene som omfattes. Taket reduseres over tid.
• Én klimakvote gir rett til å slippe ut ett tonn CO₂-ekvivalenter. Virksomhetene må hvert år levere kvoter som dekker de rapporterte utslippene sine.
• Kvotene kan kjøpes og selges. Det gir en pris på utslipp og skal gjøre det mer lønnsomt å kutte dem.
• EU ETS gjelder i EU-landene samt Norge, Island og Liechtenstein gjennom EØS-samarbeidet.

Lenke til EU-kommisjonens sider med forslaget og annen informasjon