Søk

Lederintervjuet: Hege Kristine Edvardsen

– Avhengige av både pådrivere og skeptikere

Hege Kristin Edvardsen sittende på huske foran kontorlokaler.
– Jeg er nok en visjonær ledertype som liker å se inn i glasskula og se for meg verden lenger fremme. Hvordan skal vi rigge selskapet for fremtiden? Hvilke behov og krav møter oss i fremtiden? sier Hege Kristine Edvardsen ved Romerike krisesenter IKS.
|
Publisert:
25. september 2020

– Jeg har forventninger til de ansatte og heier på dem. Jeg elsker kreative løsninger og mener vi er avhengige av både pådriverne og skeptikerne for å finne de beste løsningene, sier daglig leder Hege Kristine Edvardsen ved Romerike krisesenter IKS.

– Jeg har ingen tro på at det er én løsning eller én sannhet på ulike utfordringer, og jeg er heller ikke opptatt av å vite best, sier Edvardsen og forteller hva som er hennes aller største motivasjon for å være leder:
– Å få de ansatte til å finne sitt potensial, bli motiverte og engasjerte, og sammen skape de resultatene som selskapet er avhengig av.
Hege Kristine Edvardsen har hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo, og har de siste årene tatt Executive Master of Management ved Handelshøyskolen BI. Hun har lang erfaring med pedagogisk-psykologisk rådgivning og tverrsektorielt arbeid for barn og unge i Lørenskog kommune. Der var hun også prosjektleder for innovasjon og seksjonsleder for lederstøtte og folkevalgte før hun rett over nyttår startet ved Romerike krisesenter.
Krisesenteret gir tilbud til innbyggerne på vegne av alle de 12 kommunene på Romerike, og har siden oppstarten i 1979 vokst til 20 årsverk med ulik fagutdanning og høy kompetanse på vold og traumer.
Hvilken type leder er du?
– Som ny daglig leder på Romerike krisesenter IKS (RKS) reflekterer jeg mye over hvordan de ansatte oppfatter meg. Jeg tror jeg kan bruke ulik lederstil avhengig av situasjon. Likevel er det noen karakteristikker som kanskje er mer fremtredende enn andre. Jeg er nok en visjonær ledertype som liker å se inn i glasskula og se for meg verden lenger fremme. Hvordan skal vi rigge selskapet for fremtiden? Hvilke behov og krav møter oss i fremtiden?
Hvilke fremtidsvisjoner har du for selskapet?
– Min fremtidsvisjon er at selskapet leverer den riktige tjenesten i en helhetlig tiltakskjede sammen med de ulike kommunene på Romerike. Skal vi lykkes med å være et kostnadseffektivt og bærekraftig senter som hjelper innbyggere i en ekstremt vanskelig livssituasjon, må vi ha på plass en smidig tiltakskjede der vi leverer tjenester av den beste kvalitet.
– Min visjon handler også om at selskapet skal bidra med kunnskap, forskning og erfaringer om vold og overgrep i nære relasjoner slik at sentrale bærekraftsmål får gode lokale løsninger. Dette mener jeg vil bidra til å redusere omfanget av vold og overgrep i nære relasjoner.
Hva er det mest inspirerende i jobben din?
– Det mest inspirerende i jobben er samfunnsoppdraget. Å legge til rette for at de ansatte på Romerike krisesenter skal kunne bidra sammen med andre tjenester til å gjøre en forskjell –både for enkeltmennesker og samfunnet. Jeg er ydmyk og imponert over kunnskapen hver og en av de ansatte besitter, og hvor dedikerte de er i jobben. Å skape et miljø og en kultur der de ansatte utvikler seg og leverer tjenester av den beste kvalitet inspirer meg. Det er også det mest krevende for en leder med høye ambisjoner på egne prestasjoner.
Hvordan jobber dere med kompetanseutvikling i din bedrift?
– Som ny leder kan jeg snakke om hvilke mål jeg ønsker for kompetanseutvikling i selskapet fremover. Våre forutsetninger er befolkningsvekst, en krevende økonomisk situasjon og store krav til utvikling og innovasjon i tjenesteproduksjon. Målet for den videre kompetanseutviklingen er å nyttiggjøre den kompetansen som allerede fins i selskapet. Det blir sentralt å etterspørre, kartlegge og jobbe med erfaringsdeling. 
– Jeg er av den tro at de ansatte besitter kompetanse som trenger andre forutsetninger for å komme frem, og at det derfor ligger et uforløst potensial her. Deretter er det viktig med kompetanse som gir et felles språk for bedriften, og som er rettet mot nye oppgaver for å nå strategiske mål i planperioden. Å ha en bevisst plan for kompetanseutvikling er sentralt i et samfunn der man er i konkurranse om de beste arbeidstakerne. Ett mål er å være en attraktiv arbeidsgiver som tar vare på de ansatte og gir dem mulighet for å utvikle seg i tråd med ønsket retning.
Og med bærekraft og samfunnsansvar?
– Vi bidrar til bærekraft i alt vi gjør. Vold og overgrep i nære relasjoner er definert som et folkehelseproblem av regjeringen. Dersom vi kan bidra til at våre brukere får muskler nok til å komme seg videre, mestre livet og igjen bidra i samfunnet, forebygger vi fattigdom, utenforskap, psykiske lidelser og i verste fall død.
– Vi bidrar til å bryte volden som går i arv til neste generasjon. Romerike krisesenter jobber også målrettet med likestilling mellom kjønn, og er opptatt av å gi like tjenester uavhengig av hva og hvem man er.
Hvordan tror du arbeidslivet vil endre seg fremover, og hvordan vil dette påvirke ledelse?
– Arbeidslivet er i konstant bevegelse, og endrer seg raskere enn tidligere. Mye skyldes globale trender og digital transformasjon. Lederstiler har også kommet og gått, men jeg tror likevel noe essensielt i ledelse vil bestå selv om rammer og forutsetninger endres. Dette handler blant annet om relasjoner, tillit, forventninger og kommunikasjon. Jeg tror at noen lederegenskaper er konstante, men må utføres på nye arenaer og plattformer.
Hva tenker du om framtidsutsiktene til kommunalt eide bedrifter?
– Uten at jeg har fordypet meg i fremtidsutsiktene til selskaper som oss ennå, ser jeg både styrker og utfordringer ved organiseringsformen. Jeg har ikke lang fartstid i et interkommunalt selskap, men har fått forståelse for at både styreform og eierskap kan være utfordrende. Det stilles store krav til selskapet og styret for å øke forankringen av samfunnsoppdraget i eierkommunene. 
– De opplevde fordelene ved at krisesenteret er interkommunalt, er at det vil kunne fungere som en krumtapp i arbeidet med vold og overgrep i nære relasjoner mellom eierkommunene. Selskapet vil kunne opplyse om ulike suksessfaktorer mellom kommunene og være samlende i den helhetlige innsatsen på feltet og inn mot blant annet tjenester som politi, Nav og familievernkontor.
– Det er mange fordeler ved at brukerne våre kan motta hjelp andre steder enn i hjemkommunen. Det kan i tillegg være flere fordeler ved å ikke være plassert sentralt i hver kommune, og det er lønnsomt med tanke på å samle ressursene fra alle eierkommunen til ett felles senter. Når det gjelder krisesenteret som kommunalt eid bedrift tror jeg at både vi, styret og eierkommunene mener vi har en sterkere stemme og kan løse flere samfunnsutfordringer ved denne organiseringsformen. Jeg mener og tror den er kommet for å bli en god stund fremover.
Har du hatt nytte av medlemskapet i Samfunnsbedriftene, og i så fall hvordan?
– Samfunnsbedriftene har vært en sentral støttespiller for meg som nytilsatt leder rett før koronapandemien. Jeg er takknemlig både for informasjonen som har kommet regelmessig til oss på e-post, og for hjelp og bistand i enkeltsaker. Jeg har et veldig godt inntrykk av de ansatte i Samfunnsbedriftene – både når det gjelder å være imøtekomne, hjelpsomme og kunnskapsrike.

Les mer om

Hold deg oppdatert!

Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
E-postadresse
post@samfunnsbedriftene.no
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern