– Det var ikke sånn at vi tenkte at det stod kjempebra til med informasjonssikkerheten hos oss før denne hendelsen inntraff. Men vi mente at vi hadde god nok kontroll.

– Vi hadde forholdt oss til nasjonale føringer på feltet. Men det er bare en sårbarhet som skal til, så er du ute i det, sier Sagengen.

Som kommunalsjef stab og støtte fikk hun mye i fanget da Gran ble angrepet av hackere rett før juleferien i fjor. Hun satt faktisk i ledermøte og drøftet informasjonssikkerhet da fagansvarlig IKT-drift plutselig fikk en melding og måtte gå.

Alarmen ble utløst fordi en IKT-konsulent oppdaget et kommandovindu med en blinkende cursor i et «remote desktop»-verktøy.

– Det bra at vår konsulent var såpass våken og slo alarm. Da kunne vi sperre en tilgang helt innledningsvis.

Tidlig varsling bidro trolig til å spare kommunen for mange problemer i tiden som fulgte. Likevel ble det tøft. For alle får kjørt seg når alarmen går.

– Den psykososiale biten er krevende. Det er ekstreme arbeidsdager og netter for de som står i stormens øye. Og det er uvant med så mye oppmerksomhet. Plutselig er det mye medieomtale.

– Med mye usikkerhet, er det lett å spørre seg: Gjør vi det riktige nå? Og hva er det vi egentlig har gjort for å havne her? Å stå i dette, det er belastende.

Det gjaldt selv om Gran kommune hadde gjort mye riktig i forkant. Blant annet med tanke på opplæring av ansatte og ved å fordele roller og ansvar gjennom en sikkerhetsorganisering.

– Likevel opplever vi at vi kom sterkt ut av det. Det var aldri noen panikkstemning. Det var lagfølelse og samarbeid hele veien. Det opplevde vi som veldig positivt.

– For meg var det viktig å være «skjold». Jeg måtte bidra til gode veivalg, involvere meg i hvordan ting ble kommunisert og hvordan vi håndterte mediene.

Mye dreide seg om å skape tillit og handlingsrom. Og en lærdom var at en leder med et betydelig håndteringsansvar, ikke trengte å forstå alle IKT-detaljene.

– Jeg opplevde at det hele tiden var god samhandling mellom linjeledelse og kriseledelse. Det er viktig å la de rette folka få gjøre jobben de må gjøre.

De første timene var hektiske. Etter først ha å ha sperret noen tilganger, søkte IKT bistand hos Helse- og KommuneCERT. Så ble andre i organisasjonen involvert så flere kunne stikke hodene sammen.

– Vi tok frem beredskapsplanene våre for å se hva som er naturlig å gjøre. Samtidig var vi nødt til å handle en del på instinkt. For det er ikke alt som står nedfelt i planene.

Ut fra en liste med anbefalte selskaper, tok de kontakt med Defendable, som de nylig hadde inngått en rammeavtale med gjennom Digi Innlandet. 

– Da begynte snøballen å rulle. Defendable gikk raskt i gang med å undersøke og å få på plass avtaler for samarbeidet. De har sin rigg som de kjører på slike hendelser.

– På samme tidspunkt var det nødvendig for meg å varsle kriseledelsen i kommunen. For vi begynte å se konturene av at dette her kan være noe stort.

Utover kvelden ble mye jobbing med dokumentasjon og planer. Blant annet ble det avholdt et Teamsmøte mellom IKT-avdelingen, Helse- og KommuneCERT og Defendable.

– Det ble raskt skapt en del digitale plattformer for å samarbeide. Det var viktig å dele informasjon, logger og skjermbilder.

Da ledelsen skjønte at det gikk mot stengning av internettforbindelsen, var det mye som måtte forberedes. For eksempel måtte hjemmetjenesten skrive ut kjørelister og medisinlister.

– Det var viktig å ta bort de verste skadevirkningene. Vi var særlig opptatt av å varsle de 24/7 helsetjenestene vi har.

Klokken ti på kvelden var det første møte i kriseledelsen. De besluttet å stenge ned internettforbindelsen. Neste steg var å gi beskjed til alle ledere og ansatte.

– Vi måtte ut med veldig konkret informasjon om hvordan folk skulle forholde seg. Det handlet mye om nedstengning av nettforbindelsen. Folk kunne komme på rådhuset å jobbe, men da på 4G. Eller de kunne jobbe hjemmefra på egne nett.

Etter å ha gjort mange endringer i brannmuren, kunne de stenge av nett-tilgangen. Klokken var da 04:00 natt til onsdag.

De følgende dagene ble det gjort avbøtende tiltak for at kommunen skulle kunne levere sine tjenester så godt som mulig. Og da de kunne sette det meste i bero på lille julaften, hadde mange ansatte jobbet mer eller mindre kontinuerlig.

Da folk kom tilbake til jobb 2. januar, fikk de en liste med tiltak som de måtte gjennomføre. Blant annet måtte passord byttes rund baut. Og den 6. januar kunne de på ny åpne internettforbindelsen og teste og rette feil.

Kommunen brukte to tjenester i avtalen de hadde med 

. Det ene gikk på bistand under selve hendelsen. Og den andre var Nød-MDR, som er en 24/7-vaktordning der IKT-systemet blir overvåket på en helt annen måte enn før.

– Denne ordningen varer i tre måneder. Og det kjøpte oss tid med å områ oss og finne ut hva som skal være vårt sikkerhetsnivå på sikt.

Sagengen legger vekt på at de hele tiden opplevde et godt samarbeid mellom 

Gran kommune hadde alt ganske mye erfaring med kriseledelse. Blant annet ble de hardt rammet av uværet «Hans». Kriseledelsen består av ledergruppen, ordfører, andre som har ansvaret for sentrale samfunnsfunksjoner og de som samkjører beredskapsarbeidet.

– Vi går aldri fra et slikt møte før vi har en felles situasjonsforståelse, og tenker at «ja, nå har vi oversikten som vi trenger per nå».

Det er også viktig å kontakte myndighetene. Dessverre er det enkelte som nøler med å kontakte Politiet dersom de blir utsatt for et cyberangrep. Kanskje frykter de å tape omdømme.

– Men et eventuelt omdømmetap ligger jo i hvordan du håndterer det. Og det er svært viktig for Politiet å være tidlig på ballen. For slike bevis er ferskvare.

Politiet har i etterkant greid å lete seg frem til dem som de mener stod bak angrepet på Gran. Heldigvis tyder ingenting på at de greide å stjele eller spre noen data.

Sagengen avslutter med en oppfordring til de som skulle bli utsatt for et cyberangrep:

– Koble på Politiet! Skal vi bekjempe kriminalitet, så må vi sørge for at myndighetene kommer i inngrep med ting.

Den 17. desember 2024 ble Gran kommune angrepet av hackere. Kommunens folk var tidlig ute med å kontakte fagmiljøer for å få bistand.

Hackerne lyktes ikke med å plassere løsepengevirus, noe de trolig forsøkte å gjøre. Det er heller ingen tegn til at de greide å stjele data.

Gran kommunes håndtering kan oppsummeres slik:

tidlig varsling og kontakt med fagmiljøer

god informasjonsflyt til ansatte og media

finne rette nivå for fremtidig IKT-sikkerhet

Sagengen deltok på Samfunnsbedriftenes webinar «Når kjeltringer tar over IKT-systemene» den 10. april. 

Hackerne angrep – slik red Gran kommune av stormen

Fra ledermøte til krisestab

– Det er viktig at alle skjønner sin rolle. Det er like viktig for de som står for den daglige driften som det er for styret og de folkevalgte, sier Sunniva Tusvik Sæter.

Som forvaltningsrevisor i Revisjon Midt-Norge SA har hun sett utfordringene som kan oppstå. Mye skyldes en manglende forståelse av sitt ansvar.

– Vi kommer gjerne inn når det har skjedd noe i selskapet som politikerne ønsker å se nærmere på. Ofte ser vi at styret har jobbet etter uklare retningslinjer.

Et styre som ikke forstår sin rolle, følger heller ikke opp ansvaret sitt. Og det hender at hverken styret eller eierkommunen har skjønt sine roller og plikter.

– Ofte har ikke de folkevalgte selv fått så god opplæring. Og om de velger styre ut fra andre hensyn enn kompetanse, så kan selskapet sitte igjen med et svakt styre som ikke er tilpasset selskapets behov.

Det kan skape veldig krevende situasjoner for daglig leder og andre i administrasjonen.

Den 30. april holder Samfunnsbedriftene et styrekurs som tar for seg nettopp denne tematikken. Se faktaboks. 

– Styrekurset var helt klart relevant for min arbeidshverdag, sa daglig leder Eirik Rismyhr i Midtre Romerike Avløpsselskap IKS 

– I etterkant av saken med Nedre Romerike Vannverk, har vi på Romerike vært bevisste på dette med eierstyring og rolleforståelse. Det ble jo veldig synlig hvor galt det kan gå når det svikter i flere ledd.

– Jeg opplevde at kursene var relevante uansett hvilken «side» man sitter på, sier Tusvik Sæter som deltok på styrekurs i regi av Samfunnsbedriftene i fjor høst. 

Hun synes at både stoffet og de ulike problemstillingene som kan oppstå, ble fremstilt på en forståelig måte. Og at det var mange gode eksempler.

– Det er viktig at man alltid har søkelyset på dette, sier Sæter, som vil anbefale både styrer og daglige ledere å ta et slikt kurs.

Neste sjanse til å delta på Samfunnsbedriftenes styrekurs er 30. april. 

Samfunnsbedriftene holder styrekurs den 30. april. Det skal bidra til en god rolleavklaring mellom styret, bedriftsledelsen og eierne.

Målgruppen er ansatte i administrasjonen, styremedlemmer og folkevalgte. Man kan velge å delta fysisk eller digitalt.

Kurset finner sted i Kommunenes Hus, Haakon VIIs gate 9 i Samfunnsbedriftenes lokaler i 6. etasje fra kl. 10.00–15.00. Lunsj er inkludert.

Medlemspris: 3.500,- for å delta fysisk / 3.000,- for å delta digitalt. 

Våre advokater tilbyr også skreddersydde styrekurs for enkeltbedrifter. Da er det en fordel om styret, bedriftsledelsen og representanter for eierne deltar.

Ta gjerne kontakt med juridisk direktør 

 om dere ønsker at vi holder et skreddersydd kurs for din bedrift.

Styrer som ikke forstår rollen, er ansvarsløse

Styrekurs for alle bransjer

I samarbeid med velrennomerte Vissa tilbyr vi lederutvikling for våre medlemmer. De ulike kursene og programmene spenner fra én samling til gjentatte samlinger over ni måneder.

Hele tilbudet i «Lederakademiet» er knyttet opp mot hverdagen til deg som er leder i en samfunnsbedrift.

Samlingene er altså skreddersydd for ledere i en kommunalt eid virksomhet som leverer grunnleggende tjenester til innbyggerne og næringslivet i sitt lokalsamfunn.

De erfarne kursholderne legger vekt på at opplegget skal være praktisk, konkret og nyttig. Selv om kursene har et godt teoretisk grunnlag, er mye av innholdet direkte overførbart til din hverdag som leder.

Vårt tilbud for lederutvikling omfatter «Ny som leder», «Bevisste ledere», «Toppleder» og «Ledergrupper». Du kan lese mer om de ulike tilbudene ved å klikke på lenkene i faktaboksen.

intervju med Horisont-sjef Tove Flobergseter

 som nylig deltok på Samfunnsbedriftenes topplederprogram. Som en svært erfaren leder tok hun med seg mye som hun umiddelbart kunne bruke i sin arbeidshverdag. 

Er du nysgjerrig på hverdagen til andre ledere? Det kan være mye å lære på tvers av bransjer. Derfor anbefaler vi å ta en kikk på vår samleside med intervjuer av ulike ledere: 

Om du er interessert i å delta, eller vil vite mer om et av programmene i «Lederakademiet», må du gjerne 

. Da kan vi besvare dine spørsmål og sette deg på en liste for å sikre at du får plass på det aktuelle kurset. 

For deg som er ny i  lederrollen, eller på tur inn i den. Neste kurs holdes 31. mars og 1. april. 


Blir en bedre leder gjennom refleksjon og nye erfaringer.


Mestringstro, tydelig lederidentitet, ny kunnskap og nye ferdigheter. Neste kurs starter opp med en samling 23.–25. april. 


Effektive og strategisk orienterte ledergrupper.


Lederakademiet styrker deg i hverdagen

Lederutvikling: 

– Jeg har en tendens til å være litt utålmodig, medgir Flobergseter som i snart to år har sittet i sjefsstolen i selskapet som håndterer avfallet til 80.000 innbyggere og deler av næringslivet i Gjøvikregionen.

Tidlig i 2024 var hun en av tolv ledere som startet opp i Samfunnsbedriftenes topplederprogram. Og det er hun glad for at hun gjorde.

– Som toppledere er vi jo opptatt av resultater. Og vi lever ofte med en liten usikkerhet: Kjører jeg på for mye? Da er det viktig å kunne heve blikket litt, og sette av tid til å bevisstgjøre seg hvordan man utøver sitt lederverv.

Enhver leder bør ha et bevisst forhold til nøkkelord som endringsledelse, gruppedynamikk og kommunikasjon. For erfaringen er at det kan oppstå utfordringer på nettopp disse feltene. 

Ikke minst er dette viktig for toppledere. Derfor blir det også gjennomført en 360-lederevaluering på alle kursdeltagerne.

– Hver for oss gikk vi gjennom denne evalueringen sammen med kursholderne. De ga oss individuelt tilpassede råd basert på tilbakemeldingene fra våre respektive styrer, ledere og medarbeidere.

– Man må kjenne sin egen lederstil, være klar over egne styrker og ting man kan jobbe litt med. Det er viktig for å ta ut sitt fulle potensial som leder.

– Selv om jeg har bakgrunn fra både det private og det offentlige, så er det annerledes å lede et IKS. Med folkevalgte på eiersiden, blir det viktig at alle er bevisste på rolledelingen mellom styret, administrasjonen og eierne.

– Vi så at noen av deltagerne på kurset hadde politisk valgte styrer, og noen hadde profesjonelle styrer. Så lever man gjerne i det spennet. Men alle må forstå sine ansvarsområder.

– I alt var vi tre toppledere fra avfallsbransjen som sammen fikk drøfte flere problemstillinger. Vi definerte strategiske mål som vi nå pusher og jobber med gjennom de ulike selskapene som vi leder.

– Samtidig er det også positivt å få et nettverk fra andre bransjer som brann og redning og energi. Det var såpass mye likt at vi kunne sitte og diskutere ulike problemstillinger «langt nede i puddingen». Så det var nyttig å dele erfaringer.

– Det var også satt av tid til «coaching», både for hver av oss og sammen som gruppe. Jeg opplevde de to kurslederne, Elisabeth og Ståle, som kunnskapsrike, erfarne og samkjørte.

Med teorier om ledelse og søkelyset på forskningsresultater, har topplederkurset et godt teoretisk grunnlag i bunnen. Likevel legger kursholderne stor vekt på at dette er ting som skal omsettes i praksis.

– Når man kommer tilbake til selskapet sitt, så får man en arena for å prøve ut tingene. Og her var det mye som jeg har tatt med meg og kan bruke i hverdagen min, fortsetter Flobergseter.

– For når man jobber med problemstillinger over lang tid, er det lett å få følelsen av at man står litt fast. Men plutselig løsner det. Og da er det gøy å være leder. Da får man lov til å fremme innovasjon.

Det interkommunale avfallsselskapet er eid av de fem kommunene Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land og Nordre Land.

Selskapets om lag 60 ansatte leverer tjenester til nær 80.000 innbyggere.

Datterselskapet Horisont Renovasjon AS hentet avfallet i eierkommunene.

I 2024 deltok daglig leder Tove Flobergseter i Samfunnsbedriftenes topplederprogram. 

Samfunnsbedriftene tilbyr også andre lederkurs som er skreddersydd for ledere av kommunalt eide bedrifter. 

En leder med resultatfokus og gangsyn

Topplederprogrammet 2025

En ledergruppe har mye å hente på å utvikle seg sammen. Det er noe Samfunnsbedriftene ønsker å bistå med. Og helt siden oppstarten har tilbakemeldingene vært svært gode for vårt ledergruppeprogram, som er skreddersydd for kommunalt eide bedrifter. 

, enn en gruppe, sier Anders Løberg, brann- og redningssjef i Asker og Bærum. Sammen med sin ledergruppe deltok han i programmet i 2022.

Organisasjonspsykologene Elisabeth Østrem og Peder Lykke fra Vissa har sett på resultatene fra ledergruppene som tidligere har vært med på Ledergruppeprogrammet.

– Allerede etter første økt har lederne koblet seg på hverandre og deler masse erfaringer. Gruppene ser ut til å sette stor pris på å møte grupper fra både sin egen bransje og andre bransjer, sier Peder Lykke.

Ledergruppeprogrammet er utviklet av det velrenommerte selskapet Vissa, som også står bak våre andre lederkurs.

Programmet bygger på forskningen og tankegodset til professor Henning Bang, som er tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. 

Bang forsker blant annet på hvordan man kan skape mer effektive og velfungerende team. Han har også bidratt med å utvikle kurset vårt.

Kostnadene for å delta kan delvis dekkes av de såkalte OU-midlene. Dette er penger som fordeles av KS og som skal gå til arbeidsgiverrelatert ledelsesutvikling.

– Vi søker om OU-midler på vegne av våre medlemsbedrifter. Det gjør at ledergruppene får et treffsikkert program til en betydelig lavere kostnad enn markedsprisen for lignende tilbud, sier rådgiver Bjørg Åse Wølneberg.

Som Samfunnsbedriftenes kontaktperson besvarer hun gjerne spørsmål om ledergruppeprogrammet. 

, som er en vifte av tilbud til ledere som vil utvikle seg. 

Dette er et tilbud for hele ledergrupper som vil utvikle seg sammen. 

Det blir to felles samlinger for de fire ledergruppene som skal delta. Disse går over to dager:

I tillegg vil hver enkelt bedrift ha tre dagssamlinger hos seg. Disse datoene avtales nærmere. 

Hver ledergruppe disponerer også tre timer med lederkonsulent fra Vissa til individuelle samtaler.

Kostnadene dekkes delvis gjennom OU-midler, som Samfunnsbedriftene søker om på vegne av medlemmene.

Pris per ledergruppe er kr. 80.000. Kostnader for reise og opphold for konsulentene kommer i tillegg. 

Har du spørsmål? Ta gjerne en prat med rådgiver 

Ledelse er ikke rakettvitenskap, men lagidrett

Ledergruppeprogram

Ledere vi har blitt kjent med har ønsket å utvikle seg som mennesker, arbeidstakere og ledere. Gjennom vår kontakt med ledere i samfunnsbedrifter har vi blitt kjent med den kompleksiteten lederne står i, enten det er som daglig leder, mellomleder eller teamleder.

Kompleksiteten er knyttet til alt fra samarbeid med styrer, eiere og representantskap, til omveltninger og store endringsprosesser i den enkelte bransje. Økte krav til samarbeid på tvers, utfordringer knyttet til prioriteringer og selvivaretakelse, samt forventninger fra nye og eksisterende generasjoner av arbeidstakere, er noen av temaene lederne har brakt på banen.

Lederprogrammet «Samfunnsansvarlige bedrifter – bevisste ledere» har siden oppstart utviklet seg i takt med ønsker og tilbakemeldinger fra deltakere, samt forskning og utvikling innen faget ledelse og ledelsesutvikling.

Vi er stolte av å kunne tilby et program som gir lederne et solid påfyll om tema som: indre bærekraft, psykologisk fleksibilitet, relasjonelle ferdigheter, psykologisk trygghet, paradokser, tilstedeværelse, prioritering, fokus i hverdagen, teamledelse, endrings-, organisasjons- og samfunnsforståelse, verdibevissthet, coachende ledelse og mye mer.

Ny forskning på lederutvikling anbefaler at minst 50 prosent av programmets innhold knyttes direkte til den enkelte deltakers lederhverdag.

I programmet jobber lederne med to konkrete prosjekter gjennom hele programmet: et utviklingsprosjekt knyttet til lederens personlige utvikling, og et utviklingsprosjekt i bedriften. Deltakerne jobber med dette på samlinger, på arbeidsplassen og i coachingsamtaler mellom samlingene.

Videre vil lederne motta tilbakemeldinger fra kollegaer i en forsknings- og styrkebasert 360 graders lederevaluering. Til sammen får lederen et program nært knyttet opp til egen arbeidsplass.

Innsikten og magien vi ønsker at den enkelte leder skal erfare, oppstår i settinger hvor det er rom til refleksjon og ettertanke.

I spennet mellom trygghet og utfordring vil du få utforske nye måter å forstå deg selv på samt din virkning på de rundt deg.

I programmet er det satt av godt med tid til refleksjon i mindre læringsgrupper. Erfaringsmessig er det å bruke naturen rundt oss godt egnet for at deltakerne skal komme nærmere hverandre og evne å se helhet og menneskers grunnleggende behov.

Vi tilstreber å legge dette til rette slik at du som leder i større grad kommer i kontakt med deg selv og de rundt seg, og kan by på glede og entusiasme, men også sårbarhet, tvil og usikkerhet.

Kursholderne presenterer grunnleggende ideer, teorier og verktøy for deltagerne. 

Deretter går de i dybden av temaer ved å diskutere, erfare, prøve ut, dele og presentere for hverandre.

Dette gir verdifull erfaringslæring som kan integreres med eksisterende kunnskap på en naturlig måte på arbeidsplassen.

Programmet avholdes én til to ganger i året avhengig av etterspørsel

En digital oppfølgingssamling en tid etter programmets slutt

Det arrangeres ett kurs årlig. Kurset starter opp 

Så snart pris og endelig dato er avklart, legger vi ut kurset på vår «Kurs- og arrangementskalender», som du finner ved å skrolle deg ned på 

Interessert i å delta? Da må du gjerne 

 alt nå. Så kan vi sette deg på en liste og sikre at du får plass på kurset. 

Samfunnsansvarlige bedrifter – bevisste ledere

Lederutvikling:

Samfunnsbedriftenes lederprogram «Samfunnsansvarlige bedrifter – Bevisste ledere» har nå etablert seg som en standard for ledere av kommunalt eide selskaper.

Vi har tatt en prat med to tidligere deltagere for å høre hva de tenker om det populære programmet.

Bente Gansum Daazenko, som daglig leder for BIR Nyverdi AS har du mye ansvar. Hvorfor vil du sende ledere på dette lederprogrammet?

- Jeg er opptatt av at lederne i BIR har en god forståelse av hva lederrollen går ut på, og at de forstår ansvaret som kommer med lederrollen, sier Gansum Daazenko.

- Og så tenker jeg det er viktig å kjenne seg selv for å kunne lede andre. Lederne skal utvikle og ta ansvar, og da er det avgjørende at lederen klarer å ta andres perspektiv og formidle budskap på en måte som er med på å skape mening for den enkelte.

- Det er også viktig at lederne får konkrete verktøy til å håndtere lederhverdagen. Og sist, men ikke minst, at lederen får reflektert over egen praksis sammen med andre i samme eller tilsvarende bransjer.

Hva var mest nyttig for deg da du gikk på pilotprogrammet?

- I tillegg til tingene jeg alt har nevnt, opplevde jeg det som spesielt nyttig å få kunnskap om mine egne styrker og preferanser, slik at jeg kan vite hva jeg kan, og hva jeg trenger av andre som komplimenterer meg. 

- Og det å møte og bli kjent med andre ledere i en annen kontekst.

Therese Constant-Stangeland, du er avdelingsleder verdikonsepter i BIR Nyverdi AS. Hva var mest nyttig for deg?

- For meg var den delen som handlet om endringsledelse veldig nyttig. Det gav meg en forståelse for hvordan jeg kan lede for å få med meg alle, forklarer Constant-Stangeland. 

- Dette ser jeg som spesielt viktig med tanke på bærekraft og samfunnsoppdraget vårt.

- Ellers så var 360-evalueringen veldig nyttig, i og med at jeg er ganske ny som leder. Det var spennende å se hvordan jeg ble oppfattet i de ulike rollene. 

- Det var nyttig å høre hva medarbeiderne mente, men ikke minst hvordan jeg ble oppfattet av de andre i ledergruppen.

- Og så var det veldig positivt at det var andre samfunnsbedrifter med en miks fra både min og andre bransjer. Fint å kunne resonnere over egen virkelighetsforståelse i møte med andre bransjer. 

- Jeg ble mer bevisst hva vi gjør som er bra, og hva vi kan lære og la oss inspirere av hos andre, avslutter Constant-Stangeland.

I alt 300 ledere i ulike samfunnsbedrifter har nå gjennomført dette lederprogrammet, som er skreddersydd for ledere av kommunalt eide bedrifter.

Vissa står for det faglige innholdet. Konsulentene fra dette selskapet kjenner våre bransjer godt, og er svært erfarne med å utvikle ledere. 

For kull 20 er programmet i enda større grad tilpasset lederhverdagen. Det gjelder med tanke på bedriftenes søkelys på bærekraft, behovet for at team fungerer samt ledernes «indre bærekraft».

Alle ledere må utvikle seg

«Samfunnsansvarlige bedrifter – Bevisste ledere»

- God ledelse er avgjørende for at en bedrift skal kunne utvikle og levere kvalitetstjenester, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene. 

- Ved å starte opp Lederakademiet, får ledere på ulike nivåer nå muligheten til å bli enda bedre lederversjoner av seg selv. 

Samfunnsbedriftenes lederakademi tilbyr en vifte av program som skal styrke alle typer ledere over tid. Tilbudet omfatter:

- I fjorårets medlemsundersøkelse ønsket dere som medlemmer at vi skulle prioritere ledelse først, med arbeidsliv som en god nummer to. Lederakademiet er et svar på det, sier Brevik. 

På lanseringswebinaret møter du Øivind Brevik i samtale med Elisabeth Østrem og Peder Lykke fra vår samarbeidspartner Vissa.

Dette er kjente ansikter for mange. De dyktige konsulentene fra Vissa har lang erfaring med å holde lederkurs spesielt rettet mot ledere i ulike samfunnsbedrifter.

Samtalen på lanseringswebinaret skal ta for seg flere kjernespørsmål om lederutvikling: 

Virker lederutvikling, og hva fungerer i så fall best?

Hva er fordelene med et program som er målrettet mot medlemsbedrifter?

Hvordan er programmene bygget opp, hva kan deltagerne forvente seg, og hvilket program passer for hvem?

Det blir mulighet for å stille spørsmål og delta i dialogen. 

- Vi ønsker alle varmt velkommen til et webinar der vi lanserer et nytt og skreddersydd tilbud til dere som ledere, avslutter Brevik.

Hvorfor delta: Du får oversikten over vårt skreddersydde

Alle ledere bør gjøre som Ada, Martin og Erling

Lanseringswebinar for Samfunnsbedriftenes Lederakademi

Programmet er utviklet av Vissa, med bistand fra førsteamanuensis Henning Bang ved Universitetet i Oslo. Programmet er skreddersydd for medlemsbedriftene, og det er hentet inspirasjon fra 

 i regi av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. 

Det faglige innholdet tar utgangspunkt i at ledergruppene skal fungere effektivt og at de skal være et sentralt strategisk organ for bedriften. Andre temaer knyttet til ledergruppens fungering vil også utforskes.

Mye av det faglige fundamentet for programmet er oppsummert i boken Effektive ledergrupper (2. utgave, Bang & Midelfart 2019), hvor forskning og erfaring fra jobbing med ledergrupper presenteres. Boken tar utgangspunkt i en anerkjent modell for arbeid med utvikling av grupper Input – Prosess – Output (IPO) (Hackman m.fl., 1987):

Som strategisk organ skal ledergruppen klare å identifisere og håndtere sentrale strategiske utfordringer for organisasjonen.

Dette innebærer blant annet å skille viktige fra mindre viktige saker, klare å innta forskjellige perspektiv, ta informerte og gode beslutninger, vite når man trenger ekstern bistand, lage realistiske og ambisiøse planer, mm.

Samtidig skal ledergruppene følge opp den daglige driften i organisasjonene, og det må skapes en balanse mellom det kortsiktige og det langsiktige fokuset i ledergruppene, hvilket programmet vil fokusere på.

Ledergruppens utviklingsområder og formål

Hver gruppe disponerer 3 timer med en lederkonsulent fra Vissa til individuelle samtaler.

Hvis du vil vite mer om programmet kan du kontakte rådgiver Bjørg Wølneberg i Samfunnsbedriftene på 

Du kan også kontakte konsulentene som er ansvarlige for programmet hos Vissa:

 alt nå. Så kan vi sette deg på en liste og sikre at dere får plass på kurset. 

Program for ledergrupper

Vi bidrar til mestringstro, tydelig lederidentitet, ny kunnskap og nye ferdigheter tilpasset utfordringene du står i. Sammen med andre i tilsvarende roller, skaper vi en arena for engasjement og lyst til å forme framtiden med ditt lederteam. 

Programmet er for deg som er toppleder eller som leder ledere. Det er skreddersydd for lederroller med utfordrende rammebetingelser, høy endringstakt, politisk styring og med trykk både fra befolkningen og media.

Programmet går over 9–12 måneder med fysiske og digitale samlinger, fri coaching med din gruppekonsulent, samling med din egen ledergruppe og tilgang på nyttige kartleggingsverktøy. 

Ledelse

Hackerne angrep – slik red Gran kommune av stormen

Styrer som ikke forstår rollen, er ansvarsløse

Lederakademiet styrker deg i hverdagen

En leder med resultatfokus og gangsyn

Ledelse er ikke rakettvitenskap, men lagidrett

Samfunnsansvarlige bedrifter – bevisste ledere

Alle ledere må utvikle seg

Alle ledere bør gjøre som Ada, Martin og Erling

Program for ledergrupper

Topplederprogram

Ny som leder

Svært god effekt i ledergruppene

– Ledergruppen ble et team

– Vi ser en dramatisk endring i lederes fokus på kompetanse

Kan ledergruppen din gjøre som Japans landslag i fotball?

Bærekraftig folkehelsearbeid

Klimavennlig parkering

Søknadsskjema OU-midler

Søknadsskjema OU-midler – når andre enn Samfunnsbedriftene forestår ledelsesutviklingen

Kan en arbeidsgiver være «utlært»?

Søknadsskjema OU-midler - når bedriftens egne ansatte holder kurs

Retningslinjer for OU-midler under Energiavtalene

Fokus på både fortid og framtid

Fra lineær til sirkulær forretningsmodell

– Må omfavne nye teknologiske muligheter

– Avhengige av både pådrivere og skeptikere

– Må speile samfunnet og eierkommunene

– Bærekraft er retningsgivende for alle veivalg

Trenger digital kunnskap og endringsledelse

– Menneskene er viktigst

Forventer mer profesjonelle bedrifter og eiere

Vil bli best på godt og inkluderende arbeidsmiljø

Skal realisere eiernes miljøambisjoner

Lær mer om OU-midler

Retningslinjer for OU-midler under hovedtariffavtalen og Bedriftsavtalen

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!