Det er på tide med en alvorsprat

Torsdag legger EØS-utredningen frem sin rapport – 12 år etter den første. På den lange lista over hva regjeringen ønsker at utredningen skal omfatte, har utvalget også tatt for seg energi og hva EØS-avtalen har å si for norsk energipolitikk og forsyningssikkerhet.

Utredningen vil utvilsomt føre til diskusjoner om Norges tilknytning til EU. Før den legges frem, er det uansett på tide med en alvorsprat før vi risikerer å la nok en mulighet til satsing på energiomstilling gå fra oss.

Saken har blitt enda mer aktuell etter at EUs energikommissær har sagt at Norge må innføre fornybardirektivet innen fem måneder. Budskapet er ikke til å misforstå: Nå har vi somlet nok, og det forventes at vi forholder oss til våre EØS-forpliktelsene. Hvis ikke, vil det få konsekvenser. Flere bransjeaktører har også bedt innstendig om at EUs fjerde energimarkedspakke innføres i norsk lov så snart som mulig.

EØS-utredningens anbefalinger vil selvfølgelig bli viktige, men vi er bekymret for at rapporten vil fyre oppunder en allerede opphetet debatt, og ikke bidra til løsninger. Med et stadig mer utfordrende debattklima om Kraft-Norge, frykter vi at også EØS-utredningen havner i en skuff, og dermed ikke vil føre til noen endringer.

Vi må derfor ta alvorspraten om hvor vi er på vei. Vi har på kort tid fått et debattklima hvor ingen tør å diskutere nye vindmøller på land, og hvor havvind og kjernekraft seiler opp som de nærmeste løsningene. Dette blir bare forsterket ved at norske myndigheter ikke er tydelige i sine standpunkter om Norges forhold til EU på klima- og energifeltet.

Vi har det travelt om vi skal nå våre klimamål. EU har siden 2020 satt opp et voldsomt tempo i den grønne omstillingen. Samtidig sier EU at dette kommer til å koste, og at ikke alle avgjørelser kommer til å bli populære. Men EU legger i alle fall til rette for en omstilling med tydelig regelverk, rammeverk og støtte.

Det er lett å havne i debatter om hvorvidt ACER er bra eller dårlig for norsk selvråderett. Samtidig vil flere politiske partier at energimarkedspakken ikke skal innføres i norsk lov. I en slik situasjon må vi heve blikket og se hvilke muligheter og konsekvenser et tett samarbeid med EU vil gi oss på energiområdet.

I dag er Norge i ferd med å komme bakpå som energinasjon. Verden løper nemlig fra oss mens vi krangler om et byrå som de fleste europeere aldri har hørt om, heller ikke de som jobber i Brussel. Hvis vi skyver på en tydelig satsing i et grønt energiskifte, får det store konsekvenser for oss på hjemmebane.

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO sa det godt på et seminar på Gardermoen tidligere i år: Hvis vi ikke lykkes med å elektrifisere industri og sokkel, vil alle de selskapene legge ned eller flytte ut. Det betyr utflytting av norske arbeidsplasser. Man kan si mye om at det grønne skiftet kommer til å koste mange penger og mye areal, men tap av arbeidsplasser og eksportinntekter vil koste Norge mye mer.

Når EØS-utredningen legger fram sin rapport på torsdag, bør den leses med en tanke om hva må gjøre for å få en økt satsing på energiomstilling i Norge. Vi må også tenke over konsekvensene av ikke å samarbeide med EU. Det kan godt tenkes at EU har løsninger vi i Norge kan dra nytte av, om vi er villige til å snakke sammen.