Søk

EØS-utredningen:

Det er på tide med en alvorsprat

Truls Wickhom i helfigur foran EU-parlamentet.
– Vi må også tenke over konsekvensene av ikke å samarbeide med EU, skriver Truls Wickholm i denne kronikken. I morgen kommer EØS-utredningen med sin rapport – 12 år etter forrige. Foto: Steinar Q. Andersen
|
Publisert:
10. april 2024

Hva taper vi om Norge ikke lenger skal ha et tett energisamarbeid med EU? Det er langt mer enn energibyrået ACER som står på spill. Vi må for alvor ta innover oss hvor dagens kraftdebatt er på vei.

Torsdag legger EØS-utredningen frem sin rapport – 12 år etter den første. På den lange lista over hva regjeringen ønsker at utredningen skal omfatte, har utvalget også tatt for seg energi og hva EØS-avtalen har å si for norsk energipolitikk og forsyningssikkerhet.
Utredningen vil utvilsomt føre til diskusjoner om Norges tilknytning til EU. Før den legges frem, er det uansett på tide med en alvorsprat før vi risikerer å la nok en mulighet til satsing på energiomstilling gå fra oss.
Saken har blitt enda mer aktuell etter at EUs energikommissær har sagt at Norge må innføre fornybardirektivet innen fem måneder. Budskapet er ikke til å misforstå: Nå har vi somlet nok, og det forventes at vi forholder oss til våre EØS-forpliktelsene. Hvis ikke, vil det få konsekvenser. Flere bransjeaktører har også bedt innstendig om at EUs fjerde energimarkedspakke innføres i norsk lov så snart som mulig.

Behov for å løfte blikket

EØS-utredningens anbefalinger vil selvfølgelig bli viktige, men vi er bekymret for at rapporten vil fyre oppunder en allerede opphetet debatt, og ikke bidra til løsninger. Med et stadig mer utfordrende debattklima om Kraft-Norge, frykter vi at også EØS-utredningen havner i en skuff, og dermed ikke vil føre til noen endringer.
Vi må derfor ta alvorspraten om hvor vi er på vei. Vi har på kort tid fått et debattklima hvor ingen tør å diskutere nye vindmøller på land, og hvor havvind og kjernekraft seiler opp som de nærmeste løsningene. Dette blir bare forsterket ved at norske myndigheter ikke er tydelige i sine standpunkter om Norges forhold til EU på klima- og energifeltet.
Vi har det travelt om vi skal nå våre klimamål. EU har siden 2020 satt opp et voldsomt tempo i den grønne omstillingen. Samtidig sier EU at dette kommer til å koste, og at ikke alle avgjørelser kommer til å bli populære. Men EU legger i alle fall til rette for en omstilling med tydelig regelverk, rammeverk og støtte.

Norge havner bakpå

Det er lett å havne i debatter om hvorvidt ACER er bra eller dårlig for norsk selvråderett. Samtidig vil flere politiske partier at energimarkedspakken ikke skal innføres i norsk lov. I en slik situasjon må vi heve blikket og se hvilke muligheter og konsekvenser et tett samarbeid med EU vil gi oss på energiområdet.
I dag er Norge i ferd med å komme bakpå som energinasjon. Verden løper nemlig fra oss mens vi krangler om et byrå som de fleste europeere aldri har hørt om, heller ikke de som jobber i Brussel. Hvis vi skyver på en tydelig satsing i et grønt energiskifte, får det store konsekvenser for oss på hjemmebane.
Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO sa det godt på et seminar på Gardermoen tidligere i år: Hvis vi ikke lykkes med å elektrifisere industri og sokkel, vil alle de selskapene legge ned eller flytte ut. Det betyr utflytting av norske arbeidsplasser. Man kan si mye om at det grønne skiftet kommer til å koste mange penger og mye areal, men tap av arbeidsplasser og eksportinntekter vil koste Norge mye mer.
Når EØS-utredningen legger fram sin rapport på torsdag, bør den leses med en tanke om hva må gjøre for å få en økt satsing på energiomstilling i Norge. Vi må også tenke over konsekvensene av ikke å samarbeide med EU. Det kan godt tenkes at EU har løsninger vi i Norge kan dra nytte av, om vi er villige til å snakke sammen.
(Denne kronikken er tidligere publisert i blant annet Energiteknikk.)

Les mer om

Truls Wickholm
Truls Wickholm i halvfigur.
Direktør
970 87 284
Send en e-post

Hold deg oppdatert!

Meld deg på våre nyhetsbrev for å motta siste nytt om politikk, arbeidsliv, juss og møteplasser.
© 2022 Samfunnsbedriftene.
Fakturaadresse
EHF:
Samfunnsbedriftene er registrert i ELMA-registeret med organisasjonsnummer 912868222.
Vi ønsker fortrinnsvis å motta fakturaer i EHF-format.
Dersom dette ikke er mulig, benyttes e-post til følgende adresse: samfb@faktura.poweroffice.net
Besøksadresse
Haakon VIIs gate 9
0161 Oslo
Postadresse
Postboks 1378 Vika
0114 Oslo
Org.nr 912868222
Sosialemedier
Linkedin
Gå til toppen
Personvern