Hvilke arbeidstakere kan ikke kreve betalt for overtid?

Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet alle arbeidstakere, men i arbeidsmiljøloven er det gjort unntak for arbeidstakere i «ledende» og «særlig uavhengige» stillinger. Disse unntakene gjelder også etter Hovedtariffavtalen § 6.3 og Bedriftsavtalen § 6.3.

For energiavtalene er det de lokale partene som skal definere hvilke stillinger som faller utenfor arbeidstidsbestemmelsene, se energiavtalene § 5-1. Selv om dette er tariffestet i energiavtalene, må partene gjøre vurderingen med utgangspunkt i arbeidsmiljølovens bestemmelser i § 10-12 (1) og (2).

Arbeidstakere som faller inn under disse kategoriene har ikke krav på overtidsbetaling. Arbeidsgiver bør ideelt sett avgjøre om en stilling skal unntas fra arbeidstidsbestemmelsene før ansettelse, da en så vidt grunnleggende omgjøring av et eksisterende arbeidsforhold kan være vanskelig, og vil ofte utløse krav om kompensasjon.

Hvis forholdet ikke er spesielt regulert i arbeidsavtalen eller i andre avtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, gjelder hovedregelen om arbeidstid og overtid.

Om en stilling er «ledende», beror på en helhetsvurdering av stillingens faktiske funksjon og arbeids- og stillingsområde. I en slik vurdering er det relevant å se på andelen lederoppgaver, graden av ansvar og myndighet til å treffe selvstendige avgjørelser. Ofte vil de selv kunne avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats og i stor grad styre sin egen arbeidstid.

Eksempler på slike stillinger kan være administrasjonssjefer, avdelingsledere og andre som ofte har personal- og økonomiansvar, og som i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten.

Uttrykket «særlig uavhengig stilling» er ment å omfatte arbeidstakere som ikke innehar lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger.

En særlig uavhengig stilling må innebære en åpenbar og tydelig «selvstendighet» eller «uavhengighet» med tanke på hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres. I vurderingen vil det være sentralt om arbeidstaker har betydelig frihet til å bestemme omfanget av og tidspunktene for arbeidet.

Det er ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid/ha fleksibel arbeidstid eller å arbeide i et prosjekt, dersom ytre rammer reduserer den reelle friheten til å ta slike selvstendige beslutninger. Det er heller ikke avgjørende hvilken tittel som brukes på stillingen. Eksempler kan være spesialrådgiver, personalsjef, assisterende direktør og revisor.

Det er viktig å være bevisst på at unntaket fra arbeidstidsbestemmelsene er ment å være snever. Arbeidsgiver må foreta konkrete og individuelle vurderinger av arbeidstakerens reelle stilling før de konkluderer med at en arbeidstaker er unntatt arbeidstidskapittelet i arbeidsmiljøloven § 10-12 (1) eller (2).

Det er også viktig at arbeidsgiver kan redegjøre for hvilke kriterier som har blitt lagt til grunn for vurderingen.