Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp

500 milliarder kroner! Det er anslaget på investeringsbehovet for opprustning av vann og avløp de neste 15-20 årene. Det er behov for store investeringer i renseanlegg, alternativ forsyning, overvannstiltak, fornyelse av ledningsnettet og nødvendige utvidelser av kapasiteten for å møte befolkningsveksten. Opprustningen skal også redusere sårbarhet og styrke beredskap i kommunene. 

Siden vann- og avløpstjenestene dekkes av selvkost, vil kommunene måtte øke gebyrene. Landets boligeiere må derfor regne med et gebyrsjokk på vann og avløp – som kommer i tillegg til økte renter og generell prisoppgang.

Bokostnadsindeksen til Huseierne viser at vann- og avløpsgebyrene økte med opptil 50 prosent i perioden 2010-2021, noe som er nær det dobbelte av den vanlige prisveksten. Men det er bare begynnelsen. «Mulighetsstudie for VA-sektoren med samfunnsøkonomiske analyser» som er utarbeidet av Oslo Economics, COWI og Kinei, viser at gebyrene skal dobles enda en gang. Bor du i Nord-Norge, kan det bli en tredobling.

Vi mener politikerne må sørge for å dempe kostnadsveksten slik at det fortsatt blir mulig for husholdninger med ordinær økonomi å kjøpe, eie og ta vare på hjemmet sitt.

Når kommunene skal i gang med en historisk dugnad på vann og avløp, er det behov for bedre regulering. Det må stilles klare og målbare krav til effektivisering, slik at veksten i vann- og avløpsgebyrene blir så lave som mulig. Staten må legge til rette for samarbeid på tvers av kommunegrensene. Slik vil man kunne skape større og mer robuste kompetansemiljøer, og utnytte tilgjengelige ressurser på en kostnadseffektiv og bærekraftig måte. Det er på sin plass å be om en nasjonal handlingsplan.

En rekke rapporter viser at norske kommuner er best når de samarbeider om store oppgaver. Både «Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger» og Sluttrapporten for Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene viser at tjenestekvalitet øker og gebyrer synker når større enheter leverer tjenestene. 

På Østlandet og i Rogaland finner vi flere eksempler på samarbeid gjennom interkommunale selskaper (IKS), mens denne modellen er langt mindre utbredt ellers i landet. Faktisk finnes det ikke ett eneste interkommunalt vann- og avløpsselskap nord for Mjøsa, og det er nettopp nordover i landet det største gebyrsjokket kommer. Mens 97 prosent av norske kommuner samarbeider om renovasjon i IKS, er det bare 13 prosent som samarbeider om et interkommunalt selskap innen vann og avløp.

Bedre organisering av vann- og avløpstjenestene er helt nødvendig for å unngå en størrelse på gebyrene som husholdningene ikke kan bære. Huseierne, Norsk Vann og Samfunnsbedriftene ønsker ingen statlig overstyring av kommunene – vann- og avløpstjenestene skal fortsatt være et kommunalt ansvar. Men staten må bry seg mer. Nasjonale myndigheter må sørge for incitamenter som gjør at kommunene velger de samfunnsøkonomisk mest gunstige løsningene, blant annet gjennom styrket samarbeid.