De nye reglene trer i kraft fra 2026, og innebærer at maksimal avskrivningstid for vann- og avløpsnett økes fra 40 til 80 år. Dette påvirker grunnlaget for selvkost, og dermed også vann- og avløpsgebyrene.
Kommunene skal også vurdere tidligere investeringer i vann- og avløpsnett, og eventuelt forlenge avskrivningstiden. I tillegg skal kommunen revurdere og eventuelt justere avskrivingstid for investeringer i forbrenningsanlegg, renseanlegg, pumpestasjoner og høydebasseng som ble foretatt i 2019 og tidligere, innenfor maksimal avskrivningstid på 40 år.
Dermed kan det gå mot lavere vekst for både vann- og avløpsgebyr og renovasjonsgebyr.
I en pressemelding fra KDD, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Selnes Skjæran (Ap) at det er viktig å kommunisere endringene raskt til kommunene, som er i gang med budsjettprosessene for 2026.
Mindre merkbart
Hovedmålet med de nye reglene er å fordele kostnadene ved investeringer i vann- og avløpsinfrastruktur over en lengre periode, slik at gebyrene blir mer håndterbare for innbyggerne.
Tanken er at innbyggerne kun skal betale for den delen av tjenestene de faktisk bruker. Siden infrastruktur som ledningsnett har en levetid på flere tiår, anses det som rettferdig at kostnadene fordeles over tid, slik at også fremtidige generasjoner bidrar til å dekke investeringene.
Skjæran mener at den nye avskrivningstiden vil gjøre fremtidige investeringer mindre merkbare for husholdningene enn de ville vært under dagens regelverk.
Endring i rentekostnader
I tillegg til endringene i nedbetalingstid, justeres også renten som brukes til å beregne gebyrene. Fra 2026 skal kommunene bruke en rente basert på tre måneders NIBOR (Norwegian Interbank Offered Rate) pluss et påslag på 0,7 prosentpoeng.
Denne endringen reduserer kommunenes renterisiko, ettersom gebyrene nå vil samsvare bedre med de faktiske rentebetingelsene på kommunenes lån. Dette gir en mer stabil og forutsigbar kostnadsstruktur for både kommunene og innbyggerne.
Forventede effekter
De nye reglene forventes å ha flere positive effekter:
- Redusert gebyrvekst for innbyggerne: I pressemeldingen skriver KDD at man vil få en gjennomsnittlig reduksjon i gebyrene på 450 kroner per innbygger på kort sikt, og at dette vil lette den økonomiske byrden for husholdningene. Det er imidlertid lite sannsynlig at gebyrene settes ned, men at det snarere er snakk om at veksten i gebyrene blir lavere de neste årene.
- Økt forutsigbarhet for kommunene: Endringen i rentekostnader gir kommunene en mer stabil økonomisk planlegging.
- Rettferdig kostnadsfordeling: Forlengelsen av nedbetalingstiden sikrer at kostnadene fordeles over flere generasjoner, i tråd med prinsippet om at brukerne betaler for tjenestene de mottar.
- Mulig positiv effekt på avfallssektoren: Revurdering av avskrivningstiden for forbrenningsanlegg kan bidra til at det også blir lavere vekst i avfallsgebyrer.
Ifølge advokat Camilla Sandvik Grande i Samfunnsbedriftene, er det usikkert om de reduserte gebyrene vil gjøre det enklere for kommunene å finansiere nødvendige oppgraderinger av ledningsnett og renseanlegg.
Hun uttrykker imidlertid håp om at lavere gebyrvekst kan lette presset på kommunene.
Les også: Nytt regelverk demper gebyrene (regjeringen.no)
Les også: Reduserer moms på vann og avløp (regjeringen.no)