Ombruk i den sirkulære økonomien

Kjært barn har mange navn, både ombruk og gjenbruk er helt legitime begreper. Regjeringen sier gjenbruk, mens forurensningsloven omtaler det som ombruk. Dessverre er det fortsatt mindretallet som velger ombruk fremfor noe nytt.

Ombruk står høyt i avfallshierarkiet, etter avfallsforebygging. Ombruk er avfallsforebyggende dersom det hindrer nykjøp, og kan derfor redusere klimautslippene betydelig. Ikke minst kan det være godt for lommeboka. Avfallsforebygging handler i mindre grad om avfall og mer om forbruk.

Paradoksalt har det vært liten politisk vilje til å innføre effektive tiltak rettet mot målene øverst i avfallshierarkiet. Målet om å øke materialgjenvinning til 65 prosent innen 2035 omfatter også ombruk. Da må det innføres effektive tiltak og tydelige rammebetingelser, ikke minst innføre gode målemetoder også for ombruket.

Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) opplyser i en fersk forskningsartikkel at årsakene til at folk velger ombruk, er økonomi, miljø og jakten på de unike gjenstandene. Fortsatt velger de fleste nytt fremfor brukt. Det fremkommer også i SIFOs undersøkelse at unge mennesker er mest skeptisk til ombruk.

Mange kommunale aktører er spesielt opptatt av hvordan de kan bidra til mer ombruk, men dagens rammebetingelser gir kommunene begrensede virkemidler til å iverksette avfallsreduserende tiltak. Deres lovpålagte oppgave er først og fremst å sikre forsvarlig håndtering av avfall som oppstår i husholdningene.

I forbindelse med behandlingen av Meld. 45 om avfallspolitikk og sirkulær økonomi utfordret KS Bedrift derfor miljømyndighetene på å tydeliggjøre gråsonene i selvkostregelverket.

Et av resultatene i behandlingen av nevnte stortingsmeldingen, var at Stortinget ba regjeringen gi kommunene større ansvar for å legge til rette for ombruk. Etter forespørsel fra KS Bedrift gjorde deretter Miljødirektoratet et forsøk på å tydeliggjøre gråsonene i selvkostregelverket med den hensikt at kommunene i større grad kan prioritere ombruksaktiviteter. Les mer om disse avklaringene i vår artikkel Lopper til selvkost.

KS Bedrift mener at selvkostregelverket og tilhørende veiledning fortsatt ikke er tydelig nok, fordi Miljødirektoratet ikke ønsker å oppdatere veilederen for beregning av avfallsgebyr. Heller ikke Regjeringen ser behov for lovendring etter at de vedtok at kommunene skal tilrettelegge mer for ombruk.

KS Bedrift mener at selvkostregelverket må endres mer i tråd med målene innen sirkulær økonomi. Krav om økt materialgjenvinning og ombruk vil medføre endringer i dagens systemer. I tillegg vil det være behov for både investeringer og nye økonomiske virkemidler dersom forbruksmønsteret vårt skal bli mer sirkulært.

Kommunene har en nøkkelrolle i den sirkulære økonomien fordi de er tett på både innbyggerne, lokalt næringsliv, materialselskaper og behandlingsanlegg for avfall. KS Bedrift oppfordrer kommunale aktører til å prøve seg frem for å finne gode løsninger innenfor gråsonene i dagens rammeverk.

KS Bedrift minner om at kommunene allerede har hjemmel til å utarbeide egne forskrifter i dagens forurensningslov. Når målet er mer materialgjenvinning, og ombruk er en del av dette målet, kan kommunene ha mye å hente på å få mer kontroll på hvor mye husholdningsavfall som går til ombruk. Vi minner også om kommunenes rett til å kreve samtykke fra aktører som ønsker å hente avfall direkte fra husholdningene. Les mer om samtykke i våre artikkel.