Ønskeliste fra de som rydder etter jula

Landets kommunale avfallsselskaper vet veldig godt hvordan de fleste av oss bommer med innkjøp av gaver og julemat. Desember er høytid for overfylte avfallsbøtter.

Vi tillater oss derfor å komme med en aldri så liten ønskeliste til folk flest før jula setter inn. Og politikerne? Ja, vi har en ønskeliste til dere også.

La oss begynne med gavene. Avfallsselskapene elsker gaver som blir brukt, arvet, byttet eller slitt ut – ikke gaver som går rett fra gavepapir til restavfall.

Ønskelister er smart. Hvis du har en ønskeliste, reduserer du sjansen for at det nettopp er din gave som ender rett i avfallet. Husk å skrive at du ønsker deg brukte ting. Det er ikke bare helt i orden å ønske seg og gi brukt, det er trendy.

Så er det maten. Vi sier ikke at du skal kutte ut ribba, pinnekjøttet eller medisterkakene – bare at du skal redusere matsvinnet. Lag nok mat, men ikke for mye. Restemat er heller ikke nederlag – det er en juletradisjon som gjerne kan styrkes.

Og når noe faktisk skal kastes – gjør det riktig. Ribbefett i avløpet er en dårlig julegave til vann- og avløpsselskapet, og kanskje en godt betalt helligdagsjobb for rørleggeren. Kjøl det ned, bruk det i sauser, og kast det til slutt som matavfall. Gavepapir? Mye av det skal faktisk i restavfallet, ikke i papirdunken. Den billige elektronikkdingsen som gikk i stykker før romjula var over? Den leveres til butikker som selger slikt, eller til gjenvinningsstasjonen. Tekstiler som er våte eller skitne? Restavfall. Er du usikker, sjekk sortere.no. Det er enklere å sortere avfall enn å sette sammen legobilen du fikk til jul.

Norge er et samfunn der innbyggerne gjør en strålende jobb med kildesortering, selv om noen av oss trenger litt veiledning for å få alt riktig. Vi er dessverre ikke like imponert over de som legger til rette for oss. Ja, nettopp – det er dere politikere. Vi hadde ikke glemt vår ønskeliste til dere.

Øverst på vår liste står en produsentansvarsordning for tekstiler som virker – ikke en papirversjon, men en faktisk verdikjede der klær designes for å vare, samles inn, sorteres og materialgjenvinnes. I dag rakner systemet før det i det hele tatt er sydd sammen.

Produsentansvaret er en viktig brikke, men det trengs mer. Kommunene kan ikke sortere seg ut av overforbruket alene. Vi trenger at ansvar flyttes dit det hører hjemme. De som produserer mengdene av klær som fyller våre avfallsstrømmer, skal også betale for konsekvensene. Prinsippet er politikerne enige om, men de klarer likevel ikke helt å få det til å virke.

Når vi andre går inn i byttesesongen i romjula og over nyttår, kan politikerne gjerne slenge seg med – og bytte mening. Da får vi et produsentansvar og en verdikjede som faktisk fungerer, og der den som forurenser, også betaler.

Men før vi kommer så langt, ønsker vi alle en riktig god og ryddig jul. De kommunale avfallsselskapene klarer å håndtere avfallet som kommer. Vi hadde bare ønsket at noe av det aldri ble avfall i utgangspunktet.