Plastens verdikjede er problemet

I en kronikk i Dagens Næringsliv den 8. mai, viser Kristian R. Andersen til hvordan plastproblemet er så stort at det ikke bare kan ryddes bort.

Dette har vært Samfunnsbedriftenes Avfall og ressurs sitt budskap over tid til både Stortinget og regjeringen. Myndighetene pålegger kommunene heftige krav om utsortering og ansvar for rydding. Og selv om vi tar ansvaret, blir det aldri nok.

Vi opplever å stå nederst i en elv og rydder unna alt som renner på. Men problemet er at ingen stiller nødvendige krav oppover i elven for å stoppe alt som kastes uti. Tvert imot bare øker mengdene. Hele verdikjeden må få helt nødvendige krav, om endring skal skje. Det gjøres åpenbart ikke frivillig og fort nok.

Vi trenger å stoppe salget av plast som bare må brennes. Og vi må sørge for at det finnes et velfungerende marked for den plasten som kommunene har krav om å sortere ut. Det kan eksempelvis gjøres ved å stille krav om innblanding av resirkulert plast i nye produkter.

Vi kommer heller ikke utenom at ny plast også altfor billig. Det må koste mye mer. Det er disse delene av verdikjeden som politikere og deres byråkrater snart må ta på alvor. Tøffere krav må stilles til de som faktisk kan stenge plastkrana.

Det er vanskelig å se hvordan mengdene plast som selges skal bli håndterbart - om man bare skal løse det med rydding. Vi trenger handling – ikke mer venting på at «noen andre» løser problemer for oss.