Regjeringen overkjører Stortinget på tiltaksplasser

I mai 2025 ba Stortinget regjeringen om å trappe opp antallet varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) med 1000 plasser i året. Vedtaket var tydelig. Opptrappingen skulle skje hvert år, med start i budsjettet for 2026.

Regjeringen har ikke fulgt opp. I budsjettet for 2026 ble det 800 nye plasser, men 300 av dem måtte et flertall presse fram i revidert budsjett. Nå bruker regjeringen de ekstra plassene til å forsvare et lavere tall i 2027.

I statsbudsjettet for neste år foreslår den 29 millioner kroner, som gir rom for rundt 300. I det samme budsjettet ber den om å få vedtaket opphevet. I våre øyne utfordrer regjeringen Stortingets vilje.

VTA er et arbeidstilbud for personer som har eller snart får uføretrygd, men som kan og vil jobbe med god tilrettelegging og tett oppfølging. For mange er dette den eneste veien til en arbeidsplass, kolleger og en hverdag med innhold.

I dag finnes det om lag 15 000 slike plasser. De fleste er i arbeidsinkluderingsbedrifter, og mange av dem er eid av kommunene.

Når opptrappingen uteblir, blir ikke behovet borte. Det er kommunene som sitter igjen med det. De må gi innbyggerne et annet tilbud, ofte dyre aktivitets- og dagtilbud. Resultatet blir lavere arbeidsdeltakelse og høyere kommunale utgifter.

Disse kostnadene synes ikke i statsbudsjettet. De kommer i kommunebudsjettene, år etter år, for hver plass som ikke blir opprettet. Staten sparer litt på sitt budsjett, mens kommunene betaler mer på sitt.

Regjeringen vil bruke mye av økningen på tilrettelagt arbeid i ordinære virksomheter. For noen er en vanlig arbeidsplass med god støtte det beste tilbudet. Det støtter vi.

Men det er ikke nødvendigvis den samme gruppen. En kartlegging som Oxford Research gjorde for Nav i 2021, viste at de fleste som får tilrettelagt arbeid i en vanlig bedrift, kommer inn på andre måter enn fra de skjermede plassene. Når en stor del av opptrappingen går dit, blir det færre plasser til dem som trenger tettest oppfølging.

Nav mener satsingen vil frigjøre skjermede plasser, fordi flere kan gå over til en vanlig arbeidsplass. Den samme kartleggingen viste at få gjør det. Effekten blir derfor i beste fall liten.

I tillegg har Nav signalisert at de som skal følge opp deltakerne i ordinære virksomheter, bør ha minst tolv plasser. Det gir et mer sentralisert tilbud, som mange steder i distriktene ikke vil finnes. Der mister deltakerne i skjermede virksomheter muligheten til å få oppfølging i en ordinær bedrift.

Det er Stortinget som har bestemt opptrappingen. Da må Stortinget også sørge for at vedtaket blir fulgt i budsjettet for 2027. Det betyr 1000 nye plasser, og plassene i ordinære virksomheter må komme i tillegg.