Store datagap gir risiko for feil politikk

Norsus-rapporten som ble presentert 13. mai 2026 er en oppdatert oversikt over hvor mye tekstiler som settes på markedet, hvor mye som samles inn, selges på bruktmarkeder, gjenvinnes og hvor mye som havner i restavfallet når det kastes.

Rapporten kan kort oppsummeres slik: det er store usikkerheter i datagrunnlaget.

Politiske prioriteringer baserer seg ofte på tall og man stiller seg gjerne spørsmålet "hvor mye samfunnsnytte kan vi få for pengene?" I forkant av utsorteringskravet som kommunene fikk fra 1.1.2025, hadde myndighetene vurdert at dette er en kostnad som kommunene skal klare å bære. Folkelig sagt: Det er verd det.

Etter den tid har det blitt vanskeligere å bli kvitt innsamlede, ødelagte tekstiler og det er blitt svært mye dyrere. Samfunnsbedriftene hører om opptil 20 000 kroner per tonn.

Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs' medlemmer er de som tar regningen for det som skal bidra til en bærekraftig verdikjede for tekstiler: Kommunene skal sortere ut ødelagte tekstiler, så de ikke havner i restavfallet. Siden husholdningsrenovasjonen er omfattet av selvkostregelverket betyr dette at regningen sendes videre til innbyggerne.

I dag materialgjenvinnes kun 364 tonn tekstiler i Norge, samtidig som titusenvis av tonn sorteres ut som egnet for materialgjenvinning.

Samfunnsbedriftene mener at myndighetene må tilpasse mål og krav til reell kapasitet og samtidig aktivt bidra til å utløse ny kapasitet gjennom forutsigbare rammer og økonomiske virkemidler.

Rapporten beskriver også at svært mange tekstiler som kastes i restavfallet kunne vært brukt om igjen eller gjenvunnet. På spørsmål om ikke kommunen burde sortert bedre svarer fagsjef i Samfunnsbedriftene, Marianne Haugland:

- Mer sortering - i dagens marked - gir ikke mer gjenvinning – bare høyere regning til kommunen. Problemet er ikke at kommunene ikke sorterer, men at systemet rundt dem ikke er ferdig bygget.

- Det viktigste nå er at hele verdikjeden fungerer sammen. Rapporten fra Norsus peker på at myndighetene må sikre et godt og riktig datagrunnlag som er basis for politikkutviklingen, sier Haugland.

Miljødirektoratet gjennomførte landsomfattende tilsyn med kommuner og virksomheter i 2025, for å se om regelverket ble fulgt opp. Direktoratet skrev i sin rapport at "de (kommunene) har gjort faktiske forsøk på å innfri kravet om forberedelse til ombruk eller materialgjenvinning, men at det er problemer med å finne gode nedstrømsløsninger innen rimelighetens grenser".

I andre avfallsstrømmer spiller store gjenvinningsaktører en avgjørende rolle i å koble kommuner til behandling og gjenvinning.

For tekstiler er dette leddet i stor grad fraværende. Myndighetene må derfor tydeliggjøre hvilke signaler som skal gjelde og redusere risikoen for aktører som ønsker å investere, i følge Samfunnsbedriftene.

Under presentasjonen av rapporten etterlyste Samfunnsbedriftene hvilke tall som kan egne seg som styringsindikatorer og hvilke bør myndighetene være varsomme med å bruke i målkrav og rapportering. Samtidig bør det fastsettes standarder, eller avklaringer, så aktørene måler det samme.

Sett fra et systemperspektiv etterlyste også Samfunnsbedriftene hva myndighetene bør prioritere å få på plass først når det gjelder data, rapportering og kontroll. Slik at vi får treffsikre og rettferdige løsninger.