Kommunene ser realiteten
Kommunale avfallsselskaper over hele landet mottar enorme mengder brukbare gjenstander hvert eneste år. Bare i IVAR-kommunene (Jæren, Stavanger og Sandnes) gjelder det rundt 175 000 gjenstander årlig, og minst 30 prosent av disse er fullt brukbare.
R:Elsk – IVARs eget ombrukssenter – er etablert nettopp fordi volumene er så store. Her selges varer som ellers ville blitt kastet, og gir dem et nytt liv i markedet. Samtidig viser erfaringene noe viktig: Selv gode tiltak klarer bare å håndtere en del av problemet. R:Elsk «redder» rundt 10 prosent av det brukbare.
Resten? Det blir avfall. Altså etter at andre bruktaktører har plukket det de vil ha.
Et system som ikke henger sammen
Dette peker på et tydelig dilemma:
- Vi bruker tid og ressurser på å reparere elektriske produkter
- Vi utvikler regelverk for å styrke reparasjon
- Samtidig kaster vi fullt brukbare produkter
EU og Norge er i ferd med å styrke “retten til reparasjon”, nettopp for å forlenge levetiden på produkter. Men i praksis ser kommunene at mange produkter aldri burde blitt avfall i utgangspunktet.
Vi bygger altså systemer for å reparere det som allerede er kastet – i stedet for å sørge for at det blir brukt.
Mangler virkemidler der problemet faktisk er
«Ikke rett fram»-rapporten er resultat av arbeidet til en ekspertgruppe regjeringen oppnevnte for å se på virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. I rapporten pekes det på mange gode tiltak for ombruk. Men ett sentralt spørsmål står igjen: Hva gjør vi med alt det brukbare som ingen etterspør?
For det er her flaskehalsen ligger. Ikke i tilgang på varer, men i markedet.
- Det er ofte enklere å kjøpe nytt enn brukt
- Nye produkter er billigere og mer tilgjengelige
- Ombruk taper i konkurransen
Løsningen: Gjøre brukt til førstevalget
Skal vi lykkes, må vi snu dette: Det må bli enklere å velge brukt enn å velge nytt. Det krever mer enn gode intensjoner og enkeltstående tiltak. Det krever virkemidler som faktisk flytter etterspørselen. Men hvilke virkemidler er det?
Hva virker – pisk eller gulrot?
På Arendalsuka stiller vi derfor det grunnleggende spørsmålet:
Hva slags regelverk, hvilke krav og hvilke insentiver må til for å få fart på ombruk – i praksis? De kommunale avfallsselskapene og renovasjonsetatene sitter på erfaringene. Nå trenger vi politikk og virkemidler som faktisk tar dem på alvor.