Forsyningssikkerhet, strømstøtte, makspris, havvind nett- og kraftutbygging. Alt ble dekket i energirelaterte debatter og diskusjoner under Arendalsuka. Noen arrangement vekket så stor interesse at ikke alle fikk plass i salen, mens andre knapt hadde tilhørere. Temaene innen kraftbransjen favnet vidt og engasjerte dermed også noe forskjellig. Blant arrangører og tilhører fant vi både bransjeaktører, politikere, media, og det man vil kalle helt vanlige folk. Og nettopp mangfoldet og spennet er viktig på en arena som dette.

Naturligvis er mange opptatte av den ekstreme situasjonen vi befinner oss i. Det er derfor ikke så merkelig at energi, kanskje ved siden av helse, var det som fikk mest oppmerksomhet under årets event i sørlandsbyen. Og til tider kjente man kanskje at det ble i meste laget og at noen debatter, debattanter og historier gikk igjen.

Totalt sett ble det trukket frem mange viktige temaer og fokusert mye på hva man nå bør og kan gjøre fremover. Der er imidlertid forslagene omtrent like mange og sprikende som arrangementene under Arendalsuka. Noen fasit kom ikke frem, men mange tips kunne politikerne og kraftselskapene ta med seg hjem

Det vi med tilfredshet kan merke oss etter å ha fått intensiteten fra Arendalsuka litt på avstand, er at Samfunnsbedriftene Energi nå ser ut til å ha fått et betydelig gjennomslag for noen av de viktigste tiltakene vi har argumentert for en stund. Ny og mer kraftproduksjon må på plass, men det krever mer nett – og der henger vi allerede etter. Vi kan ikke vente på at alle utbyggingsprosjekter skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme per i dag. Da vil vi fortsette å henge etter i utbyggingen. Derfor må det gis rom for forskuttering av nettutbygging, slik Cecilie Bjelland, direktør i SBE, har snakket om siden tidlig i våres.

Vi må få på plass forskuttering av nett slik staten forskutterte utbyggingen av gassinfrastrukturen på 70-tallet. Vi trenger et solid sentralnett i hele landet og her må Statnett bli gitt muligheten fra sin eier til å foreta de nødvendige utbygginger så raskt som mulig. Det er også et ønske i fra Statnett selv, og noe også konsernsjef Hilde Tonne pekte på ved flere anledninger. De vil bygge nett og har definitivt økonomien til det, men må bli gitt rammer og instrukser fra sin eier. Tonne viser blant annet til hva som er gjort i Sverige, der Svenska Kraftnät ikke lenger skal vise til årlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet når det skal bygges ut nett i forbindelse med havvindsatsingen. De vil bli målt på om de kan levere effekten i 2040.

Et annet grep som Samfunnsbedriftene Energi har spilt inn til Olje- og energidepartementet (OED) ved flere anledninger, gjelder prioritering av effektuttak i nettet. Svært mange nettselskap sliter med lange køer av kunder som ønsker nettilknytning.

Fortsatt må de håndtere disse etter «først til mølla» prinsippet. Det holder ikke lenger når mange modne industriprosjekter står på vent. Noen må foreta prioriteringer og det kan ikke være nettselskapene. Her må departementet trå til. Også dette hørte vi flere ta opp under Arendalsuka, både flere kraftselskap og fra politisk hold.

Disse to temaene ble også berørt i forbindelse med Samfunnsbedriftene Energi  eget arrangement, selv om hovedtemaet var noe litt annet. Vi hadde vi inviterte Eivind Reiten, som også omtales som Energilovens far, for å høre hva han tenker om nettopp energiloven frem til 2050. Kan den fortsatt brukes, eller må den enten endres eller forkastes, som også enkelte har vært inne på.

Reiten selv var tydelig på at Energiloven har fungert vel i 30 år, og fikk heller ikke den store motstanden rundt akkurat det fra debattpanelet som besto av statssekretær Elisabeth Sæther (Ap), Sofia Marhaug (Rødt) og Terje Halleland (Frp), i tillegg til Cecilie Bjelland fra Samfunnsbedriftene Energi. Debatten ble ledet av Gert Ove Mollestad fra Montel.

Det spesielle i energidebatten for tiden er at partiene som er lengst ut på flankene, Rødt og Frp, stadig lander på felles argumentasjon, både når det gjelder makspris og eksportbegrensning. Reiten var tydelig skeptisk til begge deler og minnet også Marhaug om at kraftsektoren allerede var en av de mest gjennomregulerte bransjene i Norge.

Reiten pekte på at det ikke er Energiloven som er årsaken til den situasjonen vi nå er i og at det neppe er den man må se til og endre på for å få løst utfordringene. Han så klart for seg at det må ta handles fra politisk side, men advarte sterkt mot å foreta forhastede løsninger i det som er en helt ekstrem og spesiell situasjon. Som Cecilie Bjelland, peker også Reiten på at løsningen ligger i nettet, både utnyttelse av det eksisterende innenlandsnettet, smartere bruk av utenlandskabler og ikke minst en raskere prosess for å få bygget mer nett.

- Vi må orke å ta en del investeringer i nettet, påpekte reiten, som frykter at det er større fare for underutbygging enn overutbygging av strømnettet.

Både vår egen debatt og flere andre var både nyttige og interessante. Utfordringen var at det kanskje ble litt i overkant i antall.

Kommer det noe konkret ut av alle samtalene, debattene og diskusjonene? I hvert fall har mange blitt er opplyste om både bakgrunn og ulike løsninger. Så grunnlaget for at det skal skje noe er absolutt til stede, men det krever handling og ikke minst politikere som er både villige og tøffe nok til å ta beslutninger og gjøre valg.

Vi er optimister og håper at ikke ansvarlige politikere druknet i energi-debatter i Arendal, men at de fikk med seg viktige retningslinjer å jobbe med fremover.

Druknet vi i energi-arrangement under Arendalsuka? - Ikke helt

Det var den 16. august under Arendalsuka at sentrale politikere fra Stortingets justiskomite og to ordførere ble utfordret på hvordan brann- og redningstjenesten bør se ut i 2035.

«Brann og redning fram mot 2035: Er vi rigget for å møte fremtidens utfordringer»? ble arrangert av Samfunnsbedriftene Brann og redning og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i felleskap.

Samfunnsbedriftene og DSB innledet med å gå igjennom utfordringsbildet sett både fra brann- og redningstjenesten og fra myndighetsnivå. Det var direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning og avdelingsdirektør Johan Marius Ly fra DSB som sto for innledningene til debatten.

Det var betryggende å se at virkelighetsoppfatningen stort sett var den samme.

Ser frem til gjennomgang av brann og redning

Panelet besto av stortingsrepresentantene Sveinung Stensland (H) og Maria Aasen-Svendsrud (Ap), ordfører Gyro Heia (Sp) fra Birkenes kommune, og varaordfører Lene Langemyr (FrP) fra Grimstad kommune.

De så alle fram til den helhetlige gjennomgangen av brann- og redningstjenesten som justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) skal starte i løpet av høsten 2022.

I denne gjennomgangen er det varslet at man vil se på blant annet roller, myndighet, oppgaver, økt samarbeid på tvers av kommunegrenser, finansiering regionale/nasjonale styrings- og støttestrukturer med mer.

I tillegg til full sal var vi så heldig å få besøk av vaktlaget til Østre Agder brannvesen.

Panelet var stort sett enige om virkelighetsbeskrivelsen. De var også enige om at det vil være et økende behov for samarbeid på tvers av kommunegrenser for å løse framtidige oppgaver. Ikke overraskende var det større uenighet mellom partiene når det gjaldt hvordan man skulle nå målet om økt samarbeid.

Direktør Øistein Gjølberg Karlsen var glad for at det var en omforent forståelse for både utfordringsbildet og behovet for samarbeid.

- Denne debatten viser at vi har et godt tverrpolitisk grunnlag for å få til nødvendige endringer i kjølvannet av den helhetlige gjennomgangen av brann- og redningstjenesten.

- Vi i Samfunnsbedriftene og våre brann- og redningsmedlemmer ser fram til å bidra inn i dette viktige arbeidet, avslutter han.

«Framtidens brann og redning» - folkevalgte har nokså lik problemforståelse

Brann og redning på Arendalsuka:

Det sier direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner.

Rett før sommeren ble det klart at regjeringen vil legge fram forslag til ny Nasjonal transportplan (NTP) allerede i 2024. Mange har pekt på at NTP vanligvis legges fram i valgår, og tolker det som et tegn på at regjeringens transportplan kommer til å bli langt slankere og med færre samferdselsprosjekter enn normalt.

– Samtidig innebærer det at vi har ett år mindre til å drive påvirkning. Derfor er det viktig at vi får løftet kyst og sjøtransport allerede under Arendalsuka, sier Gammelsæter.

Arendalsuka er en årlig nasjonal arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møtes for debatt og utforming av politikk. I løpet av en arbeidsuke skal det debatteres på mer enn 1000 arrangementer, og ikke minst på kafeer, barer og 200 stands.

– Det er mange som kjemper om oppmerksomheten, men erfaring tilsier at vi får mange politikere og andre beslutningstakere i tale på våre møteplasser. Vi ser på Arendalsuka som en flott mulighet til å fremme havnenes rolle i det grønne skiftet, sier Gammelsæter.

Han tar turen til Arendal sammen med nyvalgt styreleder i Norske Havner, Ingvar M. Mathisen. De skal begge delta på flere debatter under Arendalsuka.

– De siste årene har kyst og havner blitt konsekvent nedprioritert i statsbudsjettene, til tross for at det er lovet en satsing i den eksisterende transportplanen. Når signalene tyder på en slankere transportplan, blir det bare enda viktigere å vise hvilken sentral rolle kyst, havner og sjøtransport har for at Norge skal innfri sine klimaforpliktelser.

Tirsdag 16. august klokka 12.00 – 13.00
Impact Hub Agder Arendal


Direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner deltar på arrangement i regi av Godsalliansen. Her stilles spørsmålet om norsk transportpolitikk er bærekraftig. Er Nasjonal transportplan (NTP) blitt en prosess som evner å ta inn hensyn til resten av samfunnet i planverket? Eller har transportpolitikken i Norge utviklet en egen dynamikk som går på tvers av klima?

– Dagens modeller for samfunns- og transportplanlegging tvinger frem gårsdagens løsninger. I stedet må viktige samfunnsmål bli 

 for utviklingen av transportsystemet og transport politikken, sier Gammelsæter.

Når sjøveien er miljøveien – hva kreves av en effektiv og fremtidsrettet havn?

Onsdag 17. august klokka 14.30 – 15.15
Rygerelektra


Direktør Kjell-Olav Gammelsæter i Norske Havner har med sin styreleder og havnedirektør i Oslo Havn KF, Ingvar M. Mathisen, på arrangement i regi av Stavangerregionene Havn IKS. Her spør man hvilke grep havnene må ta for å styrke sjøveien som den grønneste veien for gods. Spørsmålet belyses fra politisk og havnefaglig hold, og i et standardiseringsperspektiv. Stavangerregionen Havn IKS vil vise hvilke konkrete tiltak en framtidsrettet havn gjør i 2022. Blant tiltakene er verdens første elektriske containertruck og Norges første elektriske hurtigbåt. Havnen produserer også egen strøm med mulighet for strømdeling.

– Regjeringen bør merke seg at nye grønne arbeidsplasser langs kysten ofte er knyttet til havnene. Det kan være elektrifisering av transportsektoren, vindmøller, batteriproduksjon, fangst og lagring av CO2, samt andre typer karbonfri energi, sier Kjell-Olav Gammelsæter. Les mer om dette i denne artikkelen.

Torsdag 18. august klokka 11.00 – 12.00
Lille Andevinge


Styreleder i Norske Havner og havnedirektør i Oslo Havn KF, Ingvar M. Mathisen, deltar på dette arrangementet i regi av Norges Rederiforbund. Skip og offshorekonstruksjoner utvikles og bygges for en nullutslippsfri nær framtid. Norsk maritim næring ligger helt i tet i verden med nye utslippsfrie løsninger til havs. Flytende havvind er dessuten lansert som et industrielt satsingsområde i Norge. Det krever mye av skipsfarten som næring. I denne paneldebatten diskuterer vi hva som kreves av arealer, havner, næringsliv, kommuner og infrastruktur 

. Vi spør: Er kysten klar for det grønne skiftet?

– I tillegg til nye grønne arbeidsplasser, kan havnene bidra til arbeidsplasser som både utgjør en vesentlig del av norsk økonomi, og som kan vokse seg enda større: Fiskeri- og havbruksnæringen. OECD mener at 50 prosent av veksten i verdensøkonomien frem mot 2030 vil komme fra havet. Det understrekes av FNs bærekraftsmål, som mener havnæringene må utvikles for å skaffe mat til verdens befolkning. Infrastrukturen i havnene er en forutsetning for effektiv transport mellom havets ressurser og markedene, sier Kjell-Olav Gammelsæter.

Grønt veiskille i Arendal

Arendalsuka 2022:

Arendalsuka er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Arendalsuka vil på denne måten bidra til å styrke kraften i vårt levende demokrati.

– For Samfunnsbedriftene er det viktig å være synlige og til stede der det skjer. I Arendal vil vi møte mange beslutningstakere som vi kan påvirke gjennom formelle og uformelle samtaler slik at våre medlemsbedrifter har gode rammevilkår, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Samfunnsbedriftene hadde ingen egne arrangementer under Arendalsuka i 2021, men valgte i stedet å delta på andres arrangementer.

– Det var nyttig å ha god tid til å gå rundt på ulike debatter og stands. De ga god erfaring som vi tar med oss inn i årets utgave av Arendalsuka. Dessuten var det veldig hyggelig å kunne slå av en prat med mange av våre medlemmer som hadde tatt turen til Arendal. Det skal vi få tid til i år også, selv om vi igjen skal ha egne arrangementer. Så det er bare å ta kontakt, sier Brevik.

I år er det tirsdag som blir den store dagen for Samfunnsbedriftene. Ved siden av å arrangere tre egne arrangementer, skal også Biogass Norge (som Samfunnsbedriftene er sekretariat for) ha to arrangementer denne dagen. Alle holdes i Kirkekjelleren, som ligger sentralt i sentrum under Trefoldighetskirken i Arendal.

Tirsdag 16. august klokka 10.00 – 10.50


Alle kan gjøre noe for at tekstiler skal belaste klima og miljø mindre, enten det er designere, produsenter, varehandelen, gjenvinningsindustrien eller forbrukere. Stortinget kan også gjøre mye for at tekstilene varer lenge og kan gjenvinnes. Det kan lage nye lover for skatt og merverdiavgift.

På vårt arrangement vil bransjestemmer fra hele verdikjeden fortelle Stortinget hva som hindrer oss i bedre utnyttelse av tekstilene. Politikerne svarer på hva de skal gjøre for å sikre bedre produksjon, mer ombruk, bedre vilkår for nye forretningsmodeller og reparasjoner.

Det blir innlegg fra Regnskap Norge, Fretex, Oslo MET, NF&TA (Næringsklyngen for tekstiler i Norge) og Samfunnsbedriftene.

Tirsdag 16. august klokka 12.30 – 13.15


I år har myndighetene endelig bestemt seg for å ta den helhetlige gjennomgangen av brann- og redningstjenesten som mange av oss har jobbet lenge for å få på plass.

Brannstudien har tiårsjubileum i 2023, og den siste stortingsmeldingen om brann og redning er fra 2008. Mye har skjedd på samfunnsikkerhets- og beredskapsfeltet de siste ti årene uten at man har tatt den grunnleggende diskusjonen om hvilken rolle brann- og redningstjenesten skal spille i nasjonal, regional og ikke minst lokal beredskap framover.

Samfunnsbedriftene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) inviterer i felleskap til en debatt om de store spørsmålene om hva denne tjenesten skal løse av beredskapsoppgaver for samfunnet fram mot 2030.

Tirsdag 16. august klokka 14.05 – 14.50


Norge har hatt en energilov i 30 år som har tjent oss godt. For at vi skal nå våre nasjonale klimamål innen 2050, må imidlertid elektrifiseringen og energiomleggingen av samfunnet gå enda fortere enn i dag.

Spørsmålet er om vi har en energilov som er rede for den utviklingen som må skje de neste 30 årene? Med andre ord: Er energiloven egentlig «fit for 2050»?

På vårt arrangement møter energilovens far, Eivind Reiten, dagens politikere, nærmere bestemt Elisabeth Sæther (Ap), Sofia Marhaug (Rødt), Terje Halleland (Frp) og Cecilie Bjelland (Samfunnsbedriftene). Debatten blir ledet av Gert Mollestad fra Montel.

Møt oss på Arendalsuka!

Justisdepartementet har varslet at de vil ha en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten og vi stiller spørsmålene om hvordan organiseringen bør være for å møte fremtidens oppgaver.

Sist tjenesten ble gjennomgått var i 2013 noe som resulterte i «Brannstudien». Hovedfunnene her er dessverre fortsatt relevante. Mye har skjedd på samfunnsikkerhets- og beredskapsfeltet de siste ti årene uten at det er tatt helhetlige grep for å møte lokale, regionale og nasjonale utfordringer.

Hovedspørsmålet denne dagen er derfor hvordan vi bør organisere fremtidens brann- og redningstjeneste for å løse dagens og morgendagens beredskaps og forebyggingsoppgaver og gi folk beredskap og trygghet i hele landet.

Programmet denne dagen vil bestå av faglige innledninger med påfølgende politisk debatt. I panelet vil det være både justispolitikere på Stortinget og ordførere som står i de beredskapsmessige utfordringene i hverdagen. De som dere vil møte i Arendal er:

, direktør Samfunnsbedriftene Brann og redning

, (V) justiskomiteen (ennå ikke bekreftet)

Noen av temaene vi tar opp i debatten med politikerne er:

Hvilke oppgaver skal brann og redning løse framover?

Hvilke skal rolle skal tjenesten ha i organiseringen av norsk beredskap lokalt, regionalt og nasjonalt?

Hvordan få på plass nasjonale og regionale styrings- og støttestrukturer for brann og redning?

Er vi best hver for oss eller tjener vi på samarbeid over kommunegrensene?

Hvilken rolle skal DSB ha som brannfaglig myndighet og tilsynsmyndighet?

#arendalsuka

Druknet vi i energi-arrangement under Arendalsuka? - Ikke helt

«Framtidens brann og redning» - folkevalgte har nokså lik problemforståelse

Grønt veiskille i Arendal

Møt oss på Arendalsuka!

Brann og redning fram mot 2035: Er vi rigget for å møte fremtidens utfordringer?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!