Branner i avfallsanlegg - veilederen

Ekspander alle / Skjul alle
Branner i avfallsanlegg - veilederen

KS Bedrift organiserer blant annet avfallsbedrifter og brann- og redningstjenester i kommunalt eie. Det er et uttalt ønske om at vi legger til rette for synergier mellom våre bransjer. Kommunalt eide bedrifter har tradisjon for å dele erfaringer og utnytte ressurser til fellesskapets beste.

KS Bedrift mener at et godt samarbeid mellom brann- og redningstjenestene og avfallsanleggene er avgjørende både for å forebygge og for å håndtere brann i avfallsanlegg. Denne veilederen skal gi begge bransjene innsikt i beste praksis, primært på forebyggingssiden, men også på håndtering av brann.

Det er KS Bedrift som står bak denne veilederen, med god hjelp fra både medlemmer, forsikringsbransjen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Vi vil understreke at den ikke er noen fasit. Det er viktig å se an lokale forhold og tilpasse tiltakene. Det overordnede målet er å redusere antall branner og dermed:

  • sikre folk mot unødig påvirkning av skadelig stoffer
  • unngå unødige miljøbelastninger
  • sikre verdiene som anleggene og avfallet representerer

De som eier et avfallsanlegg har ansvar for å redusere brannrisiko. Et viktig verktøy er et godt samarbeid med brann- og redningsvesenet. Hvis du går gjennom punktene nedenfor kan kunnskapen om risiko øke betraktelig. Dette er noe eiere av et avfallsanlegg bør ha gått gjennom før en brann oppstår.

Få oversikt over virksomheten!

  • Er det flere anlegg/eiendommer som omfattes?
  • Hvilke avfallstyper - og hvor store mengder - er oppbevart?
  • Er det foretatt analyse av brannrisiko for alle anlegg?
  • Er lokale forhold og forholdet til naboene ivaretatt?
  • Hvilket brann- og redningsvesen vil ha ansvar for slokking hvis det blir brann?
  • Har brann- og redningsvesenet utarbeidet en beredskapsplan hvis det blir brann?

Samle erfaringer!

  • Har dere risikoanalyser?
  • Har dere hatt brann/branntilløp som er håndtert på en god/dårlig måte?
  • Kan noen ansatte allerede særskilt mye om branner i avfallsanlegg?

 Lag øvelser og etablér dialog

  • Har dere sikret at alle nivåer i bedriften er involvert?
  • Har dere vurdert økt involvering av ansatte og/eller andre etater?

En viktig del av et godt brannvern er organiseringen internt og samarbeidet mellom avfallsanlegget og brann- og redningstjenesten. Nedenfor finner du en ikke-uttømmende liste over organisatoriske tiltak som bør gjennomgås, samt stikkord til hva du bør ha tenkt på. Har du dette på plass? Virker rutiner og utstyr etter hensikten? Ikke minst er det viktig å ha jevnlig gjennomgang av egne rutiner og øvelser både internt og sammen med brann- og redningstjenesten.

I en annen del av denne veilederen finner du erfaringer fra KS Bedrifts medlemmer i ulike deler av landet samt forslag til tiltak.

Organisatoriske tiltak:

  • Driftsrutiner tilfredsstillende etablert (mottakskontroll, usortert avfall, lagring, varmearbeid osv.)
  • Internkontroll etablert og fungerer
  • ROS-analyser gjennomført og tiltak for å fjerne uakseptabel risiko gjennomført
  • Beredskapsplaner
  • Opplæring og øvelser
  • Elkontroll/Termografering av elektriske anlegg
  • FDV – rutiner for tekniske anlegg, maskiner/arbeidsmaskiner
  • Orden – Renhold
  • Systematisk avviksrapportering
  • Rutiner for bruk av maskiner/arbeidsmaskiner

Tekniske tiltak:

  • Brannvarsling med alarmoverføring
  • Slokkevann – Manuelt slokkeutstyr
  • Slokkesystem – Type – Kontroll og vedlikehold
  • Seksjonering
  • Overvåking og temperaturmåling
  • Kartlegging av tennkilder
  • Stopp i transportbånd
  • Plassering og sikring av kritiske maskiner
  • Områdesikring

Driftsstans/avbrudd:

Ved en driftsstans er førsteinnsatsen er svært viktig. Den er ofte god dersom den håndteres av industrivernet, som har fått opplæring. Fokus er først og fremst på å slukke brann og begrense risiko. Det er også viktig å ha tenkt gjennom hvilke maskiner, utstyr og områder som bør prioriteres å redde, slik at driften kan tas opp igjen så raskt som mulig. Avfallsbedriften vet dette, og denne informasjonen bør være en viktig del av forebyggende tiltak.

  • Beredskapsplaner for fortsatt drift
  • Alternativer for produksjon
  • Kritiske maskiner – Leveringstid
  • Reservelager av kritiske komponenter

Noen ganger må man ta utgangspunkt i det man har, men om man har mulighet, så bør avfallsanlegget plasseres i et område som er egnet. Sørg også for at det settes av nok areal.

 

ROS- og konsekvensanalyser

Sørg for medvirkning fra ledelse og ansatte i avfallsbedriften og benytt et kompetent konsulentselskap. Her følger noe av det risikoanalysen bør omfatte:

  • konsekvenser for personer som skal oppholde seg på anlegget
  • konsekvenser for økonomiske verdier
  • konsekvenser for miljø
  • konsekvens for tredjepart

En risikoanalyse bør lages for alle anlegg. Analysen skal også beskrive konsekvens for tredjepart. Utgangspunktet må være et scenario der det bryter ut storbrann under svært ugunstige forhold med tanke på tidspunkt, vind og temperatur. Legg vekt på nærhet til boliger, offentlige bygg og annen næring. En risikoanalyse må ende opp med anbefalte tiltak som kan innlemmes i handlingsplan og gjennomføres fortløpende i virksomheten din.

Avpass analysen til type anlegg. Det vil være ulike konsekvenser for deponier, kompostanlegg og omlastestasjoner. Forskjellige aktiviteter som kverning og håndtering av farlig avfall krever ulike tiltak. Ikke la risikoanalysen bli en «klipp-og-lim»-rapport fra tidligere analyser, eller fra andre anlegg.

Ta hensyn til lokale forhold. For eksempel vil avstand til brannstasjonen spille inn. Det vil også størrelsen på brannstasjonen og andel frivillig brannmannskap.

Erfaring fra Rogaland viser stor variasjon i omfanget på risikoanalysene, men at de ga overraskende like forslag til tiltak.

 

Rutiner

I konsekvensanalysene fra Rogaland ble det anbefalt at anleggene innførte nye rutiner for plassering og lagring av avfall. I Troms har de god erfaring med nye rutiner for kverning av restavfall: Ved driftsstans er det krevende å unngå at brennbart avfall blir liggende over natten, med risiko for selvantenning. Dette kan løses på behovsbasis ved å etablere en rutine med brannvakt gjennom natten. Det ble også anbefalt ny branninstruks for evakuering.

 

Ryddighet

Gode systemer for ryddighet reduserer risiko for at avfall befinner seg på steder som øker risiko for selvantenning og brann. Disse tiltakene for ryddighet har vist seg effektive:

  • Påse at det ikke lagres brennbart materiale i nærheten av bygninger eller beholdere som inneholder farlig stoffer
  • Tenk gjennom plassering av containere
  • Lag oppdeling i båser/celler for ulike avfallstyper
  • Lag også barrierer som hindrer at brannen sprer seg: brannvegger, branncellebegrensninger og branngater
  • Sett opp skilt med «Røyking forbudt»

 

Deteksjon

Det finnes mange ulike teknologiske løsninger. De anbefalte tiltakene utelukker ikke andre tiltak. Her skjer det en utvikling som det er verd å følge med på. Tiltakene som bør være på plass er:

  • Brannalarmanlegg - fortrinnsvis brannalarmanlegg med direktekobling til brannvesenet og varsling av industrivern
  • Påse at det god vannforsyning til brannslokking
  • Talevarslingsanlegg

 

Øvelser

Brannøvelser, både planlagte og ikke-varslede, hjelper på å skape bevissthet, forbedre rutiner og på å stanse branntilløp. Også brannvernopplæring bidrar i så måte. Utarbeid en orienteringsplan med møteplass slik at brann- og redningstjenesten raskt kan orientere seg når de kommer – også når de bare skal øve.

Internt
Variér brannøvelsen og lag relevante scenarier.

Med brann og redning
Rogaland brann og redning IKS oppfordrer til felles arbeidsgruppe for forebygging og beredskap innenfor brann og redning. Dette innebærer å sende ut informasjon til alle avfallsanlegg innenfor regionen – se eksempelet deres…

  • Gjennomfør uanmeldte besøk/tilsyn og presentér ulike scenarier: Snakk med – og ikke om – bransjen
  • Sørg for god nok egenberedskap: det vil si opplært og øvet personell som har vedlikeholdt utstyr. Samordning av beredskapsplaner og samøvelser mellom industrivern og brannvesen er viktig
  • Merking, oppkobling til 110-sentral og ansvarsfordeling gjennom å utveksle kontaktinformasjon til de som er ansvarlige hos brann og redning og de som er ansvarlige på avfallsanleggene
  • Direktekobling og nøkkelboks – og tren på å finne frem til disse

 

Beredskap og håndtering

Når det først oppstår en brann som skal håndteres, er det viktig å ha jobbet målrettet med tiltakene for forebygging. Det vil si å ha øvet på situasjonene, lært av det som skjer og forbedret det som ikke fungerte. Erfaringene nedenfor er tiltak som du kan vurdere på eget anlegg ut fra risikoanalysen som gjelder der.

Det er også viktig å bruke sunn fornuft: Der tiltak er til hinder for daglig drift, kan egne kompenserende løsninger gjennomføres.

 

Ulik teknologi som vann- og/eller skumkanoner

  • Viktigst er kompetente medarbeidere som er drillet i å bruke utstyret
  • Deteksjon koblet til brannvesenet
  • SMS-varsling til eget nøkkelpersonell ved brannalarm
  • Installer aktive systemer som brannventilasjon og/eller stasjonære slokkeanlegg, det vil si automatisk brannbekjempelse ved hjelp av vann, slokkegass eller skum
  • Brannslanger på tromler som rekker over hele bygget
  • Egen vannkanon som spyler inn i kverneanlegget
  • Pulverapparater og branntepper
    • Installasjon av automatisk slokkeanlegg
    • Varmesøkende kamera

 

Tilkomst, nøkkelskap, oversikt over bygningsmasse og materialer for brann og redningstjenesten mm.

  • Merking og oppkobling til 110-sentral
  • Påse at brannvesenet har gode adkomstforhold (kjørebredde, oppstillingsplass for høyderedskap, nøkkelboks, åpning av bom)
  • Sørg for god informasjon til brannvesenet (kjentmann, merking/skilting, orienteringsplaner, oversikt over farlige stoffer)
  • Husk å varsle endringer i adkomst dersom det skjer ombygginger på anlegget, eller andre forhold som endrer adkomsten. 

 

Skjerme tredjepart

Forebyggende brannvernarbeid vil redusere omfanget av branner/tilløp til branner og redusere konsekvensen for tredjepart. Dette innebærer for eksempel å arbeide med forslag til tiltak ut i fra risikoanalyse.

 

 

Har du erfaringer å dele med andre? Send dem til ksbedrift@ksbedrift.no. 

Juridiske rammer for drift av avfallsanlegg

Regler for drift og tilsyn med avfallsanlegg er nedfelt i ulike lover. Brannsikkerhet ved avfallsanlegg er ikke regulert på et samlet sted. Nedenfor gis en oversikt over sentrale regler om plikter og ansvar knyttet til brannsikkerhet ved avfallsanlegg. Oversikten er ikke uttømmende.

Brann- og eksplosjonsvernloven

Lovens hovedformål er å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon. Loven og tilhørende forskrifter, særlig forskrift om brannforebygging, fastsetter plikter, rettigheter og fullmakter som ulike aktører har for å bidra til at lovens formål blir oppfylt. Mange av pliktene er utformet som et «sørge for»-ansvar. Det innebærer at det åpnes for ulike måter å organisere og gjøre ting på, både for virksomhetene selv og for offentlige myndigheter.

Når det gjelder drift av avfallsanlegg er det særlig lovens kapittel 2 og 4 og forebyggingsforskriften som står sentralt. Her fastsettes en rekke krav knyttet til virksomhetens generelle drift som kan innebære risiko for brann. Kravene omhandler blant annet kartlegging, forebygging og beredskap, fysiske, organisatoriske og tekniske tiltak som skal hindre og begrense brannhendelser. Brudd på pliktene kan medføre pålegg om retting og bruk, stans av virksomheten og tvangsmulkt, og føre til ansvar i form av bøter og straff.

Tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernloven er fastsatt i kapittel 7. Her reguleres både statlig og lokalt tilsyn, og hvilke virkemidler som kan benyttes i tilsynssammenheng.

Plan- og bygningsloven

Loven regulerer kort sagt alt statlig, regionalt og kommunalt planarbeid, ulike (fysiske) tiltak knyttet til natur og bygninger, og kommunal byggesaksbehandling.

Med hjemmel i loven er det gitt forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggeteknisk forskrift, TEK17). Forskriften har egne bestemmelser i kapittel 11 om krav til sikkerhet og tiltak mot brann i byggverk. I hovedsak vil det være eieren av byggverket eller avfallsanlegget som er ansvarlig for at kravene i lov og forskrift er oppfylt. Brudd på pliktene kan medføre pålegg om retting, stans eller opphør av virksomheten, og ansvar i form av gebyr og straff.

Tilsyn i byggesaker lagt til kommunene, jf. plan- og bygningsloven kapittel 25. Tilsynet omfatter også byggeteknisk forskrift.

Forurensningsloven

Loven skal bidra til reduksjon av og vern mot forurensning, redusere mengden avfall og en bedre avfallsbehandling. Loven inneholder en rekke plikter for ulike aktører knyttet til innsamling og håndtering av avfall. For avfallsanlegg vil alle pliktene i loven som tar sikte på å forebygge og forhindre forurensning fra virksomheten, herunder forurensing i forbindelse med brann, være gjeldende. Forskrift om begrensning av forurensning vil også gjelde. Brudd på pliktene kan etter forurensingsloven og forskrifter medføre blant annet pålegg om retting og stans av virksomheten, samt ansvar både i form av bøter, erstatning og straff.

Tilsyn etter loven er regulert i kapittel 7 og gjelder både tilsyn med forurensning og håndtering av avfall i et miljøperspektiv.

Hvem har ansvar for hva?

I dette delkapittelet kan du lese mer om ansvar som du har, og ansvar som andre har, for å forebygge og begrense risiko for branner i avfallsanlegg. Det er delt opp først i aktører som direktorat, fylkesmannen osv. Deretter finner du ulike oppgaver og roller innunder hver aktør, slik at det som for eksempel avfallsanlegget har ansvar for ligger samlet under «avfallsanlegget - virksomheten». Husk at veilederen ikke er uttømmende.

Helt generelt dreier ansvar seg om disse punktene:

  • Tilsynet - Ansvaret er delvis overlappende (staten v/DSB fører tilsyn med kommunene, kommunene fører tilsynet med virksomhetene, herunder egne virksomheter, osv.)
  • Sørge for-ansvaret som lovgivningsteknikk: Loven oppstiller (kun) resultatkrav (noe skal være forsvarlig, rimelig, ut fra risiko osv.) Dette gir handlingsrom for bruk av virkemidler og utforming av tiltak for det enkelte avfallsanlegget
  • Tilsyn som forebyggende branntiltak og læring – både virkemiddel for legalitetskontroll, men også læring/påvirkning
  • Plikter – motsatsen til pliktene er (ofte) ansvar og risiko. Dette bør virksomhetene være klar over. Styreansvaret er dessuten personlig. Hvis styret i en kommunalt eid bedrift ikke påser at virksomheten overholder brannvernlovgivningen, og det oppstår brann med stor skade og økonomisk tap, kan styremedlemmene i verste fall bli ansvarlige.

Direktoratet for sikkerhet og beredskap - DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet og skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. DSB er sentral tilsynsmyndighet etter brann- og eksplosjonsvernloven og skal videre arbeide med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, samt sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

DSB har ingen oppgaver direkte relatert til brannsikkerhet for avfallsanlegg. De har derimot et generelt forvaltningsansvar for brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter. På den bakgrunn skal de blant annet gi informasjon og veiledning om brannvernregelverket, føre tilsyn, utforme forskrifter der det er gitt myndighet til dette samt formidle behov for lovendringer til departementet. Arbeidet med brann og redning er organisert i egen seksjon i avdeling for forebygging og sikkerhet.

Fylkesmannen

Fylkesmannen er tillagt tilsynsmyndighet overfor kommunene på en rekke områder, herunder etter brann- og eksplosjonsvernloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Tilsyn er en kontroll med at regler og plikter overholdes av den som er ansvarlig, og innebærer således en lovlighetskontroll.

Brann- og eksplosjonsvernloven
Fylkesmannen fører tilsyn med kommunens plikt til etablering og drift av brannvesen. I mange kommuner er brannvesenet organisert i et IKS. Fylkesmannen har ingen oppgaver etter brannvernlovgivningen som er direkte relaterte til brannsikkerheten for avfallsanlegg. Dette tilsynet føres av brann- og redningstjenesten som har kompetansen på fagfeltet.

Forurensingsloven
Fylkesmannen fører videre tilsyn med kommunenes og virksomhetens plikter etter forurensingsloven knyttet til behandling av avfall. Dette tilsynet skal bidra til forebygging, vern og begrensning av forurensning, og er ikke innrettet mot brannforebygging eller brannsikkerhet. Samtidig kan brann i et avfallsanlegg skade miljøet. Hvis Fylkesmannen ved tilsyn på avfallsanlegget avdekker fysiske, tekniske eller organisatoriske forhold som medfører forurensing ved brann, så antas det at Fylkesmannen kan pålegge virksomheten retting og (brannvern-)tiltak som reduserer miljørisikoen.

 

 

Brann- og redningstjenesten

Etter brann- og eksplosjonsvernloven § 9 skal alle kommuner ha et brannvesen, og mange kommuner har organisert brannvesenet i et interkommunalt samarbeid i form av et IKS. Uavhengig av organiseringen har det kommunale brannvesenet ansvar for å ivareta forbyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven.

En av oppgavene er å gjennomføre brannforebyggende tilsyn med virksomheter og husstander i sitt område, jf. lovens § 11 første ledd bokstav b). Avfallsanlegg er i denne sammenheng en virksomhet det er viktig at brannvesenet fører tilsyn med. Branntilsynet innrettes mot fysiske, tekniske og organisatoriske tiltak ved avfallsanlegget som skal bidra til å forebygge brann og redusere risikoen for skade når brann oppstår.

Brannvernlovgivningen og forskrift om brannforebygging stiller krav til byggeier/avfallsanlegget. Under et tilsyn vil brannvesenet kontrollere om disse kravene er oppfylt eller ei. Det kan for eksempel være tilsyn med om eieren 1) kan dokumentere kunnskap om kravene til brannsikkerhet som gjelder for avfallsanlegget, og 2) om bygningsdeler, installasjoner og utstyr i anlegget som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt av eier slik at de fungerer som forutsatt.

Dersom tilsynet avdekker forhold ved avfallsanlegget som bryter med lovgivningen, kan brannvesenet pålegge retting av forholdene, stansing av drift og gebyr. Ved alvorlige brudd på lovverket kan brannvesenet bringe informasjon inn til politiet for videre etterforskning.

Brannvesenet er innsatsstyrke og har ansvaret for slokking dersom det oppstår brann i avfallsanlegget, jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 11. God forhåndskunnskap om anleggets fysiske beskaffenhet og avfallet som behandles kan i denne sammenheng være meget nyttig.

Brann- og eksplosjonsvernloven

Kommunen har flere roller når det gjelder brannforebygging. For det første har kommunen en plikt til å etablere og drive et brannvesen som ivaretar forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven. Disse reglene går frem av brann- og eksplosjonsvernloven kapittel 3. Kommunen er videre, som enhver annen virksomhet, bundet av de alminnelige pliktene til å innrette sin drift og virksomhet i tråd med de kravene brannvernlovgivningen fastsetter. I tillegg har kommunen etter loven flere tilsynsoppgaver.

Aktørplikter
Kommunen har ansvaret for brannsikkerheten i egne bygninger. Kommunen har også et overordnet ansvar for at brannsikkerheten ved avfallsanlegg som kommunen helt eller delvis eier eller driver er forsvarlig og fyller lovkravene. Drift av avfallsanlegg som skal ta seg av det lovpålagte husholdningsavfallet er ofte lagt til et kommunalt eid selskap (IKS, AS). For å sike at avfallsanlegget er innrettet i samsvar brannvernreglene må kommunen sørge for økonomisk handlingsrom som gjør dette mulig. Kommunen må som eier sikre god eierstyring og ledelse av selskapet/anlegget. I praksis er det selskapet ved ledelsen som står juridisk ansvarlig for at avfallsanlegget har forsvarlig brannsikkerhet, se pkt. 5 nedenfor. Det er videre selskapet ved ledelsen som er adressat og mottaker av pålegg om retting, tvangsmulkt eller andre reaksjoner etter tilsyn, eller sanksjoner i form av bøter og straff ved brudd på brannvernlovgivningen.

Tilsyn
Det kommunale brannvesenet fører tilsyn etter brann- og eksplosjonsvernloven med offentlige og private avfallsanlegg, enten brannvesenet er organisert i etat eller et interkommunalt selskap (IKS). Brannvesenet fører tilsyn med om brannvernreglenes krav er oppfylt ved avfallsanlegget.

Det er også kommunen som skal vurdere om avfallsanlegget skal regnes som et særskilt brannobjekt, jf. lovens § 13. Dersom oppgavene som ligger til kommunen i brannforskriften kapittel 3 er lagt til et interkommunalt brannselskap, er det selskapet som i praksis gjør denne vurderingen. Status som særskilt brannobjekt kan medføre mer regelmessig tilsyn ved avfallsanlegget som omfatter alle forhold av betydning for brannsikkerheten.

Plan- og bygningsloven

Kommunen har tilsynsansvaret for byggesaksdelen i del 4. Loven og byggeteknisk forskrift (TEK 17) inneholder fysiske og tekniske krav til bygninger som skal prosjekteres og settes opp, men også i noen grad til eksisterende bygninger.

Kapittel 11 i TEK 17 regulerer generelle krav til byggverk for ivaretakelse av sikkerhet ved brann. Dette kan være krav til bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon ved avfallsanlegget. Videre kan det være krav til tiltak mot antennelse, utvikling og spredning av brann og røyk, fysisk tilrettelegging for rømning og redning og tilrettelegging for slokking. Kommunen kan føre tilsyn med om avfallsanlegget fyller lovkravene. Hvis det påvises mangler ved avfallsanlegget etter lov og forskrift som er innrettet for å forebygge, hindre og begrense brann, kan kommunen gi pålegg om at forholdene rettes. Brudd på byggesaksreglene kan også medføre pålegg om stans eller vedtak om tvangsmulkt.

Forurensningsloven

Kommunen har et lovpålagt ansvar for innsamling og håndtering av husholdningsavfallet. Kommunen må legge til rette for en avfallssortering der brannfarlig avfall holdes atskilt fra annet avfall, og at brannfarlig avfall behandles på forsvarlig måte ved avfallsanlegget. 

Videre har kommunen som lokal forurensningsmyndighet hjemmel til å føre tilsyn med forurensing og avfall etter forurensingsloven kapittel 7. Kommunen kan på den bakgrunn føre tilsyn med avfallsanlegget for å påse at det ikke oppstår unødig forurensing ved brann. Eksempler på forurensing ved brann kan være gassdannelse, røyk og forurenset slokkevann. Om tilsynet avdekker at avfallsanlegget ikke har etablert tiltak for å hindre slike skader, kan kommunen gi pålegg om retting.

Ansvaret for at et avfallsanlegg samlet har en forsvarlig brannsikkerhet ligger til eieren av virksomheten. Eier kan være én kommune, flere kommuner eller private. Uansett hvem som eier avfallsanlegget er virksomheten bundet av de samme pliktene etter brannvernlovgivningen.

Det betyr at eier må sikre at alle plikter etter brann- og eksplosjonsvernloven, forurensningsloven og relevante deler av plan- og bygningsloven er oppfylt. For eksempel skal eier av virksomheten etter brann- og eksplosjonsvernloven iverksette og installere tiltak som bidrar til å forebygge og hindre brann i anlegget. Dette omfatter tiltak for å begrense skadevirkningene dersom det oppstår brann.

Etter brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om brannforebygging har eier av en virksomhet (avfallsanlegget) flere grunnleggende plikter (ikke uttømmende):

  • Kunnskap om hvilke regler som gjelder for brannsikkerheten i virksomheten og bygningen
  • Utvise generell aktsomhet slik at brann og eksplosjon ikke oppstår
  • Ha forebyggende sikringstiltak og regelmessig vedlikehold
  • Kontroll og vedlikehold av bygningsdeler og sikkerhetsinnretninger
  • Tilfredsstillende sikkerhetsnivå for håndtering av farlig stoff/gods
  • Systematisk HMS-arbeid
  • Dokumentasjonsplikt om lovpålagte og forebyggende branntiltak i virksomheten

Forskrift om tekniske krav til byggverk kapittel 11 (hjemmel i plan- og bygningsloven) fastsetter flere krav som må være oppfylt ved avfallsanlegget med tanke på brannvern når det prosjekteres og utføres, blant annet (ikke uttømmende):

  • Dimensjonering av byggverket for tilfredsstillende bæreevne og stabilitet ved brann og eksplosjon
  • Fysiske tiltak mot brannspredning mellom byggverk (avstand)
  • Inndeling i brannseksjoner og brannceller ut fra brannrisiko
  • Bruk av materialer og produkter for å redusere risiko for at brann oppstår, utvikler og sprer seg
  • Tekniske installasjoner som ikke øker faren for at brann oppstår eller at brann og røyk sprer seg

Videre gir forurensingsloven plikter for eier av avfallsanlegget i forbindelse med forurensing som følge av virksomheten selv eller akutte hendelser, blant annet (ikke uttømmende):

  • Generell plikt for eier av virksomheten til å sørge for tiltak som hindrer at forurensing kan oppstå (f.eks. ved brann og eksplosjon i anlegget)
  • Beredskapsplikt for akutt, fare for akutt eller betydelig forurensing (for eksempel ved brann i avfallsanlegget)
  • Varslingsplikt til nærmeste politimyndighet ved akutt, eller fare for akutt, forurensning (for eksempel ved brann)