Trygve Slagsvold Vedum Foto Celine Lyse Augdal Finansdepartementet For Nett (1)
BUDSJETT: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) la i dag fram forslag til statsbudsjett for 2023. En av overraskelsene var en ekstra arbeidsgiveravgift på lønninger over 750.000 kroner. Foto: Celine Lyse Augdal/Finansdepartementet
Statsbudsjettet 2023:

Bekymret for økt arbeidsgiveravgift

Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

– Vi er bekymret for regjeringens forslag om ekstra arbeidsgiveravgift for alle inntekter over 750.000 kroner. På mange måter blir det en ekstra skattlegging av erfaring og kompetanse, sier Øivind Brevik.

Regjeringen la i dag frem forslag til statsbudsjett for 2023. Blant de mer oppsiktsvekkende nyhetene var et forslag om 5% ekstra arbeidsgiveravgift på alle lønnsinntekter over 750.000 kroner.

– Vi har stor forståelse for at situasjonen i norsk økonomi krever et stramt budsjett, og at regjeringen derfor leter etter nye inntektskilder for å få plass til sine prioriteringer, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene.

Negative konsekvenser

– Men her frykter jeg at regjeringen kun har sett på inntektspotensialet, og ikke vurdert de negative virkningene i tilstrekkelig grad. En slik ekstra arbeidsgiveravgift kan dempe nødvendig omstilling og investeringer i bedriftene.

Samfunnsbedriftenes arbeidslivsundersøkelse viser et stort udekket behov for arbeidskraft med høyere teknisk utdanning i kommunale selskaper.

– Dette er kompetanse bedriftene er avhengig av for å kunne yte gode framtidsrettede tjenester i årene som kommer, ikke minst for å bidra i den grønne omstillingen. Dette er også den kompetansen som er mest etterspurt, og som dermed vil koste mer. Da kan det være en en utfordring at regjeringens forslag i praksis blir en ekstra skattlegging av høy kompetanse, sier Brevik.

Han er også bekymret for at bransjeprogrammene for kompetanseutvikling får redusert rammen med 60 millioner kroner.

– Vi synes det er bra at regjeringen har en satsing for å få flere til å fullføre videregående opplæring, at det blir flere læreplasser og bedre læreplassformidling, og at det kommer 500 nye fagskoleplasser. Men vi savner en satsing for å sikre kompetansen til de som allerede er i arbeidslivet gjennom bedre etter- og videreutdanningstilbud. Det er helt nødvendig for at vi skal løse de oppgavene arbeidslivet står overfor framover, sier Brevik.

«Grønn bok»

I forbindelse med forslag til statsbudsjett la regjeringen også fram det de kaller «Grønn bok». Det er et styringsverktøy for klima som skal legges fram som del av budsjettet hvert år.

– Det er veldig positivt at regjeringen vil innlemme klima bedre i budsjettprosessen. Både den forrige og den nåværende regjeringen har vært flinkere til å sette hårete mål enn å følge opp med konkrete og effektive tiltak. Derfor har vi et håp om at en årlig «Grønn bok» skal bidra til at man faktisk når målene, sier Brevik.

Planen skal vise utslippseffekten for statsbudsjettet, og tydeliggjøre hvilke budsjettposter som gir økte eller reduserte klimagassutslipp. Det er ennå ikke satt egne mål for utslippskutt for enkeltsektorer, men dette skal komme senere.

Endelig stortingsmelding

Det har lenge vært klart at regjeringen vil gjennomføre en helhetlig gjennomgang av brann- og redningstjenesten, men det var først i forbindelse med forslaget til statsbudsjett at det ble klart at det kommer i form av en stortingsmelding.

I budsjettdokumentene står det:

«For å møte dei nye utfordringane har regjeringa bl.a. sett i gang eit arbeid med ein heilskapleg gjennomgang av brann- og redningsområdet. Ein tek sikte på å leggje fram ei stortingsmelding om dette».

– Dette er vi svært glade for, siden det er noe vi har jobbet tungt med de seks siste årene. Vi ser fram til å delta i dette arbeidet med stortingsmeldingen sammen med medlemmene våre, sier direktør Øistein Gjølberg Karlsen i Samfunnsbedriftene Brann og redning. 

Han slår fast at statsbudsjettet bærer preg av at vi opplever et krevende nasjonalt og internasjonalt utfordringsbilde med krig i Europa og krevende samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer nasjonalt.

– En generell satsing på samfunnssikkerhet og beredskap vil nødvendigvis også få konsekvenser for brann- og redningstjenesten, uten at det er eksplisitt omtalt i budsjettet. Dette er noe vi regner med vil bli drøftet i den varslede stortingsmeldingen for brann- og redningstjenesten, sier Karlsen.

Les også: