Ny grønn giv med Biden?

USAs rolle på den internasjonale arenaen endres når Joe Biden blir president. På nettsiden «Biden-Harris transition» står det at Joe Biden vil sette USA på «et irreversibelt spor for å oppnå netto nullutslipp, gjennom hele økonomien, ikke senere enn 2050». Dette vil trolig også få store konsekvenser for EUs klimapolitikk og for Norge, som ligger tett opp til EU i klimapolitikken.

Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, kaller valget av Joe Biden som president i USA et vippepunkt i klimakampen. Han tror at Bidens klimaambisjoner på hjemmebane og vilje til internasjonalt samarbeid betyr at sjansen for at verden skal lykkes i klimakampen øker vesentlig. Tyvetallet kan bli tiåret hvor utslippskuttene for alvor skyter fart.

– Uten global felles innsats – der både EU, Kina og USA deltar – har det vært svært vanskelig å se for seg en utvikling der omstillingen mot «netto null» får nødvendig tempo og styrke. Med valget av Joe Biden og Kamala Harris er det nå mulig å se for seg at de tre virkelig store spillerne i det globale klimastrevet kan finne sammen om mål og tiltak som bidrar til å gjennomføre Paris-avtalens ambisjoner om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.

– Med løfte om «netto null» innen 2050 fra USA, slutter amerikanerne seg nå til en stor og mektig gruppe av land som har satt slike ambisjoner. EU, Storbritannia, Japan, Sør-Korea og Kina (riktignok i 2060) har fra før satt mål om «netto null». Valget av Biden vil gi en ny og positiv impuls, som vil ha virkninger verden over. Mange land vil melde seg på banen, både med forsterkede mål om kutt, og med tiltak som fremmer egne interesser på veien mot nullutslipp.

– I tillegg til utøvelsen av internasjonalt klimalederskap, ønsker Biden-administrasjonen en forsterket klimapolitikk, grønn omstilling og utslippskutt internt i USA. Teknologien gjør store fremskritt, næringsliv og finans er på rett side, men det globale politiske lederskapet må også være på plass. Under Donald Trump har USA vært en destruktiv kraft. Valget av Joe Biden vil representere et vendepunkt: Samarbeid, ikke splittelse. Vitenskap, ikke løgn og dikt. Tillit, ikke mistro. Det er dette klimakampen trenger, både globalt og i hvert enkelt land.

– Norske politikere bør gripe muligheten som valget av Biden representerer. Det er i norsk interesse å bidra til at EU og USA lykkes best mulig i klimapolitikken. Derfor er tiden nå god for å drøfte hvordan Norge best mulig kan «spille med». Å støtte våre «likesinnede» naboland og allierte er rett vei å gå. Jo tettere EU og USA samarbeider om klimapolitikken, jo bedre er det. At de to store aktørene i den vestlige verden blir tettere lenket til hverandre, betyr at de gjensidig vil dytte hverandre fremover – og at effekten av midlertidige tilbakeslag dempes.

Bjartnes peker på flere områder der Norge kan spille med og ta en internasjonal rolle, blant annet innenfor grønn skipsfart og karbonfangst.

– Lag en allianse av land som jobber med tiltak i såkalte «hard to abate sectors» (industriutslipp, drivstoff til fly og skip); kanskje Australia, USA, Tyskland, Chile, Marokko, Sverige og Norge er gode partnere. Her kan karbonfangst inngå, sammen med for eksempel grønn hydrogen- og ammoniakkproduksjon. Norge må unngå at karbonfangst blir oppfattet som et tiltak som skal holde oljesektoren i live lengst mulig. Målet er å få ned utslippene, ikke å verne oljeindustrien.

Biden har lovet en storsatsing på grønn energi, klimavennlig infrastruktur og grønne arbeidsplasser. NUPI-forsker og USA-ekspert Guri Bang beskriver Bidens klimaplan som historisk, ambisiøs og omfattende, som skal munne ut i netto null utslipp i 2050. I tillegg skal elektrisitetssektoren være karbonfri allerede i 2035. Hun tror begge deler blir svært krevende, men ikke umulig.

– Men det blir veldig vanskelig å nå halvannengradersmålet. Utslippene fortsetter å øke i verden som helhet, og store endringer må til i de store utslippslandene som Kina, USA, India og EU. Med USA på banen igjen kan det kanskje gå.

– Biden har lovet en historisk satsing på forskning og utvikling av ny teknologi som skal gjøre det mulig å få i gang omstilling av energisektoren, slik at målet om en karbonfri strømproduksjon innen 2035 kan nås. Det trengs mye finansiering for å forske på f.eks. batterier som kan lagre strøm fra fornybare energianlegg, eller et nytt og smart strømnett som er fleksibelt nok til å nyttiggjøre all strøm som skal produseres fra vind- og solkraft i framtida. Biden har også snakket mye om store investeringer i infrastruktur: ikke bare oppgradering av veier og broer, men også bygge ut høyhastighetstog mellom store byer, få bedre kollektivtransport i alle byer med mer enn 100 000 innbyggere, og bygge ut ladenett for elbiler – alle disse tiltakene vil kreve at pengene faktisk blir bevilget i nasjonalbudsjettet eller gjennom vedtak av spesifikke lover i Kongressen. Biden har også knyttet grønn omstilling til krisepakken som Kongressen er forventet å vedta etter nyttår, slik at offentlige investeringer går til å skape nye jobber og økonomisk aktivitet på en måte som samtidig kutter klimagassutslippene.

– Hva skal til for at en grønn omstilling i USA skal lykkes på sikt?

– Gode løsninger på klimaproblemet krever langsiktig tenkning, harde prioriteringer og samarbeid på tvers av land. Det er vanskelig å få til i praksis, fordi andre politiske prioriteringer haster like mye eller mer. Ofte blir mer umiddelbare utfordringer viktigere enn klimaproblemet – økonomisk krise, helse, utdanning, fattigdom, osv. Internasjonalt samarbeid kan også være krevende å få til, og har generelt hatt dårlige kår de siste åra. Kanskje kan valget av Biden og nytt engasjement fra USA i internasjonalt klimasamarbeid føre til en ny giv. Klima har kommet stadig høyere på dagsorden i flere land de siste åra, flere land innfører klimapolitikk, og særlig i EU er det gjort mye for å få til en bred politikkpakke som skal kutte utslippene kraftig framover.

Biden sier han skal starte allerede på dag én i sitt presidentskap ved å skrive ut såkalte presidentordrer for å komme raskt i gang. Siden er målet å få lovgivning gjennom Kongressen i løpet av 2021.

– Biden vil sannsynligvis foreslå politikkpakker som spesifisere tiltak, milepæler og delmål for å sikre at de overordnete utslippsmålene skal overholdes. I valgkampen snakket han om å etablere håndhevingsmekanismer basert på prinsippet om at forurenser betaler. Det som står helt sentralt blir å sikre finansiering av investeringer i grønn teknologi og innovasjon som går mye lenger enn tidligere. Til sammen skal det bevilges to tusen milliarder dollar som skal investeres i omstillingstiltak. Biden vil også foreslå lovgivning som skal sikre at grønn teknologi og innovasjon tas raskt i bruk i stor skala.

– Men en slik storstilt samfunnsomstilling krever selvsagt støtte fra befolkningen og interessegrupper. Det vil bli en stor utfordring for Biden å sikre seg støtte i det polariserte amerikanske samfunnet. Dersom han klarer det kunststykket å få klimapolitisk lovgivning vedtatt i Kongressen, vil det bli vanskeligere for delstatene å sette seg på bakbeina og sabotere.

Mange av Samfunnsbedriftenes medlemmer er kommunale og interkommunale selskaper som er svært viktige for en bærekraftig utvikling lokalt. Men det haster å få på plass større, strukturelle endringer for å redusere utslippene. Oslo Havn har en ambisiøs, men realistisk målsetning, om å bli verdens første utslippsfrie havn. Miljøsjeft Heidi Neilson føler et stort ansvar for å lykkes.

– USA vil være en tung pådriver for ny teknologi, som også kan komme Europa til gode. Elektrifiseringen har på flere områder kommet langt i Norge med blant annet løsninger for batteridrevne lokale ferger som nå eksporteres til USA og resten av verden. Det er mye god læring i å gå foran som et godt eksempel. Biden sa i sin tale at det er viktig å ikke bare se opp til et godt eksempel, men å være et godt eksempel. Hans budskap var nok å leve opp til viktige demokratiske prinsipper, men kan også overføres til det grønne skifte.

– Med en økende befolkning må vi også innse at utslipp fra transportsektoren vil fortsette å øke, dersom vi ikke gjør dramatiske endringer i nær framtid. Dette kan bynære havner bidra til å løse. Tenk hva vi kan få til i bynære havner rundt om i verden om det bygges utslippsfrie løsninger for skip i havn, samtidig som godsleverandører og veisektoren bygger ladeinfrastruktur til tunge kjøretøy og tilbyr fossilfrie drivstoff.

– Det haster med å bygge infrastruktur for nullutslippskjøretøy både på land og sjø for å tilpasse oss transportveksten uten at utslippene øker. Politikere må fortsette å beholde og utvikle havnene nære folk. Fraktes godset nær tett befolkede områder med skip, kan utslipp fra dagens godstransport på vei mer enn halveres. Det gir også bedre plass på innfartsveiene til tett befolkede byer. Flyttes godset fra Europa til Norge over på sjø, får vi lautslipp på sjøen og større mulighet for å fase inn nullutslipp på land, fordi avstandene fra havna til sentrallagre og direkte til kundene blir mye kortere.

– Jeg vet at jeg har havneledelsen med meg når jeg sier at en av nøkkelfaktorene for å nå ambisiøse klimamål er samarbeid, som er FNs bærekraftsmål nr. 17. Her mener jeg Oslo by og havn går foran som et godt eksempel, og vi deler våre erfaringer med andre klimabyer i verden gjennom C40 samarbeidet.

– Vi har faktisk vårt første møte i et nytt C40 samarbeid mellom havnebyer i dag og tema er nullutslippsbyggeplass. Det er kanskje nærliggende å tro at det ikke har noe med en bynær havn å gjøre, men også i denne sammenheng er havna viktig. Det brukes mye betong på byggeplasser. Betong er litt sement og mye sand, grus og vann. Alt fraktes til Oslo med skip, blandes på kaia og kjøres ut til byggeplass. Disse sementbilene har en gjennomsnittlig rundtur på 5 kilometer fra havna, fordi havnen er i nærheten av byutvikling og storstilt bygging.

– Oslo Havn er godt i gang med ulike tiltak som skal gjøre havna til verdens første nullutslippshavn. Vi har en fordel sammenliknet med mange andre havnebyer fordi vi både har økonomien, gode støtteordninger gjennom Enova, og politisk støtte til å gjennomføre planene og ambisjonene våre. Hvis vi får det til i Oslo, vil andre også se at det er mulig.

– Dette er arbeid som må gjøres nå, uavhengig av hvem som regjerer i det hvite hus. Vi har ikke tid til å nøle eller vente, for da skaper vi en verden vi ikke vil gi videre til barna våre.

Til slutt, kan det nevnes minst tre viktige politiske saker hvor den norske regjeringen har kommet til kort. For det første, viser en ny rapport som bransjeforeningen Elektro og Energi i Norsk Industri har bestilt fra DNV GL at Norge kommer ikke til å nå klimamålene i 2030 eller 2050. Faktisk vil Norge bare være halvveis til målet i 2030, skriver E24. For det andre, den etterlengtete strategien for sirkulær økonomi er igjen utsatt, til tross for at regjeringen vil at Norge skal bli ledende på sirkulær økonomi. For det tredje, regjeringen refses av Riksrevisjonen for dårlig oppfølging av FNs bærekraftmål.

Dersom alle verdens vekstøkonomier nå skrur opp farten på avkarboniseringen er det vanskelig å tro annet enn at dette også vil legge press på norske politikere om å finne tiltak som gjør at vi kan nå målene om å bli et lavutslippssamfunn; inkludert en sterkere offensiv på sirkulær økonomi og få mer godstrafikk over fra vei til sjø, samt utvikling av grønnere drivstoff til sjøs, på land og i luften. Med Trump ute og Biden inne i det hvite hus gir i alle fall håp om en grønn giv. Men som miljøsjefen i Oslo Havn forfekter; det er ingen grunn til å vente.