Fem grep for lavere utslipp og avfallsgebyrer

OMBRUK: Vi må fjerne merverdiavgift på brukte varer, reparasjoner og utlån, slik at bruktvirksomhet blir mer lønnsomt. Det er ett av fem avfallspolitiske grep som kan bringe oss nærmere et lavutslippssamfunn, skriver Svein Kamfjord i denne kronikken. Bildet viser administrerende direktør Grethe Olsbye på ombrukslageret ved Sirkula IKS på Hamar. De har laget et eget bruktkjøpesenter med mange butikker. Foto: Steinar Q. Andersen

Skrevet av:

Svein Kamfjord

Publisert:

27. februar 2024

Ofte kommer klimatiltak med en pris hvor man må vurdere om det koster mer enn det smaker. For avfallshåndtering kan lavere utslipp følges av økonomisk gevinst.

Klimautvalget 2050 skal redegjøre for veivalg for å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Som arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunale avfallsselskaper, mener vi det legger grunnlag for etterlengtet politisk handling. På avfallsområdet kan fem klimagrep til og med sikre innbyggere og næringsliv lavere avfallsgebyrer.

Vårt utgangspunkt er en mer effektiv bruk og gjenbruk av ressurser. Tiltakene må sørge for at vi gjenbruker, reparerer og eier færre ting i stedet for stadig å kjøpe nye. Og så må vi gjøre mer enn bare å late som om vi følger prinsippet om at «den som forurenser, skal betale».

Innbyggerne må få bidra til klimakutt hver dag, og systemendringer må forberede norsk næringsliv på konkurranse i et marked der produktenes sirkulære egenskaper blir viktigere. Da trenger vi regelverksendringer, finansieringsordninger og krav om mer bærekraftige produkter.

1. Endring av forurensningsloven

Effektiv avfallshåndtering krever volum. I motsetning til EU, har Norge splittet ansvar for avfall fra husholdningene og helt identisk avfall fra næringsliv og offentlige institusjoner. Det gir for små volum til å skape økonomi i løsninger for økt utnyttelse av avfallet. Det bør være enkelt å harmonisere våre avfallsdefinisjoner med EU.

2. Bedre ordninger for produsentansvar

Mangelfulle produsentansvarsordninger legger kostnader på kommunene (og dermed innbyggerne) i stedet for å gi produsenter og importører et insitament til å lage produkter som kan gjenbrukes og gjenvinnes. Hvis produsentene ikke MÅ betale for å lage produkter som ikke kan gjenvinnes, vil de bare fortsette med det.

3. Materialavgift og innblandingskrav

For å bli et lavutslippssamfunn må markedene for materialgjenvinning bli større. Vi må stimulere etterspørselen etter resirkulerte materialer. En materialavgift på produksjon eller import av det som ikke kan gjenvinnes vil være rettferdig. Et krav om innblanding av resirkulerte materialer i nye produkter vil også øke etterspørselen.

4. Finansiering av sirkulær økonomi

Virkemiddelapparatet kan bidra mer til sirkulær økonomi. Omfattende krav til utsortering og materialgjenvinning hos kommunale avfallsaktører krever store investeringer. Likevel er det bare private aktører, som ikke får samme krav, som får investeringsstøtte. Gode klimatiltak bør støttes uavhengig av hvilken sektor de kommer fra.

5. Fjerne merverdiavgift på ombruk og reparasjon

Bruktvirksomhet må bli mer lønnsomt. Da må vi fjerne merverdiavgift på brukte varer, reparasjoner og utlån. Hvis vi samtidig fjerner brukthandelloven, vil det legge til rette for mer ombruk. Vi må etablere nye forretningsmodeller for ombruk, slik at det blir mulig å konkurrere med nye varer.

Disse fem tiltakene vil gi insentiver for forlenget bruk, ombruk og materialgjenvinning. Dermed bidrar de vesentlig til at vi blir et lavutslippssamfunn i 2050, slik myndighetene forventer. Det er rart å se at kommunale avfallsaktører settes i sentrum for alle tiltak, mens andre deler av verdikjeden slipper det som burde være helt nødvendige krav.

Vi mener innbyggere blir belastet med unødvendig høye avfallsgebyrer. Det skjer fordi produsentene som forurenser, faktisk ikke betaler det de skal. Skal nå våre ambisiøse klimamål, må det skje uten at kommunene sitter igjen med nesten hele regningen.