Må knuse det kommunale glasstaket

– Det går fremover, men det går veldig sakte, sier direktør for samfunnskontakt Anna Ljunggren i Samfunnsbedriftene.

I sluttspurten av forberedelsene til andre kull av "Kvinner i samfunnsbedriftene", registrerer hun stadige drypp i mediene som avdekker at det er langt igjen.

Denne uka kunne Kommunal Rapport fortelle at vi er langt unna målet om kjønnsbalanse på øverste nivå i kommunene. I 2005 satte KS mål om at halvparten av kommunedirektørene skulle være kvinner ti år senere. 

Nå nærmer vi oss 20-årsjubileum for målsetningen, men det er fortsatt bare 95 av 356 kommunedirektører som er kvinner, knapt 27 prosent. Blant fylkeskommunedirektørene er Tine Sundtoft i Agder en ensom svale.

– Vi vet at kvinnelige toppledere er gode forbilder som bidrar til at andre kvinner tar steget opp. Hvis kommunal sektor henger etter i å oppnå bedre kjønnsbalanse, kan det også gi negative ringvirkninger nedover i systemene, sier Anna Ljunggren.

Undersøkelsene til Kommunal Rapport viser at flere kvinner enn før blir toppledere i kommunene, men samtidig slutter de raskere. Og mens mannlige kommunedirektører gjerne slutter for å starte som kommunedirektør et annet sted, velger kvinnelige kommunedirektører å gå til andre lederstillinger i offentlig sektor.

SSB kan rapportere at kvinner fortsatt dominerer i offentlig sektor, hvor 70 prosent av alle ansatte er kvinner. Både på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå har det vært forbausende lite endring de siste ti årene.

SSBs indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene viser også at andelen kvinnelige ledere i kommunal sektor bare er 36,8 prosent. 

– I en sektor med et enormt flertall av kvinner, er det fortsatt et enormt flertall av menn i lederposisjoner. Da har vi fortsatt en jobb å gjøre, sier Ljunggren.

Kjønnsforskjellene er størst i mindre kommuner og særlig i landbrukskommuner. I og rundt de store byene er kjønnsbalansen best. Det er her det er flest jobber som krever høy utdannelse, og det er også her det er minst forskjell på utdanningsnivå mellom kvinner og menn.

Ljunggren sier at Nordland og Troms og Finnmark skiller seg ut med en klart bedre kjønnsbalanse blant ledere de siste årene.

– Men det som kjennetegner disse fylkene, er at det er flere høyt utdannede kvinner i forhold til menn. Det er trist hvis det skal være slik at kvinner bare bryter gjennom glasstaket i områder hvor menn har lav utdannelse, sier hun.

– Heldigvis ser vi at det er en utvikling mot jevnere kjønnsbalanse blant ledere i samtlige fylker og i et flertall av kommunene. Dette kan være et signal om at kvinner med høy utdannelse har fått bedre muligheter i det lokale og det regionale arbeidsmarkedet. Som sagt: Det går fremover, men det går sakte.

Administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene ønsker at kommunalt eide selskaper skal være gode eksempler som driver frem bedre kjønnsbalanse blant ledere i kommunal sektor.

– Men vi skal innrømme at det er en vei å gå. På energiområdet er hele 97 prosent av topplederne menn, og det er ikke veldig mye bedre innen brann/redning (94 prosent), avfall (88 prosent), havner (88 prosent) og vann og avløp (83 prosent), sier Brevik.

Selv styrer han en arbeidsgiverorganisasjon som har kommet langt på dette området.

– Ja, jeg er stolt av å ha en ledergruppe som består av like mange kvinner og menn, og at lønnsforskjellen i hele organisasjonen er 0,2 prosent i kvinnenes favør. Det kan vi kalle likelønn. Men nå er jo ikke vi en tradisjonelt mannsdominert bransje som mange av bransjene vi organiserer, sier han.

Brevik håper at "Kvinner i samfunnsbedriftene" skal bidra til bedre kjønnsbalanse. I en kronikk som ble publisert på Kvinnedagen 8. mars, skrev han om usynlige systemer og strukturer som gjør at menn fortsatt har en fordel ved rekruttering.

– Dette handler mye om bevisstgjøring. Og ikke bare hos menn, men også hos kvinner. Jeg tror at vi må jobbe systematisk med å fjerne de usynlige strukturene som favoriserer menn. Men vi må også sørge for en verktøykasse som gjør at flere kvinner vil ta på seg mer ansvar. Vi håper at nettverket "Kvinner i samfunnsbedriftene" nettopp kan bidra til å knuse det kommunale glasstaket, sier han.