God ledelse dreier seg mye om bevisstgjøring. Om å utvikle seg litt som menneske. Og i mars får 16 ledere begynne på Samfunnsbedriftenes lederprogram «Samfunnsansvarlige bedrifter – Bevisste ledere». Oppstart er 11. og 12. mai.

Programmet inneholder tre heldagssamlinger som holdes på et hotell i nærheten av Gardermoen. I tillegg blir det to kortere digitale samlinger. Vi tilbyr dette lederprogrammet til en konkurransedyktig pris.

Gjennom programmet er det fokus på deg, dine utfordringer i lederrollen, og hvordan du kan utvikle deg. Vi tar utgangspunkt i gjenkjennbare problemstillinger, i det man kan kalle «hverdagsledelse».

De over 280 lederne som har gjennomført programmet er jevnt over svært fornøyde. Vi tar inn 16 deltakere denne gangen. Og som vanlig er det førstemann til mølla, så vær rask!

Les mer om Samfunnsbedriftenes lederprogram

I samarbeid med Vissa tilbyr vi et lederprogram for ledere av våre medlemsbedrifter.

Vårt neste lederprogram starter opp 11.-12. mai.

Det blir tre heldagssamlinger, og to digitale samlinger.

Heldagssamlingene holdes på et hotell i Oslo-, Gardermoenregionen.

Vi gjennomfører dette programmet i tett samarbeid med selskapet Vissa.

280 ledere kan ikke ta feil!

Samfunnsbedriftenes lederprogram

Er du i startgropen og trenger en push for å komme i gang med å jobbe systematisk med bærekraft anbefaler vi at du får med deg kurset 

, slik at du kan få med deg både kurset og 

Samfunnsbedriftenes bærekraftsdag 7. mars

, uten å gjøre flere reiser enn nødvendig.

- Vi opplever en sterk økning i behovet for kompetanse på bærekraft. Vi lanserer derfor en helt ny kursrekke på dette, fortrinnsvis til våre medlemmer. «Kom i gang med bærekraft» kurset gir en praktisk innføring i hvordan du kan jobbe systematisk og strategisk med bærekraft i din virksomhet. Du får en innføring i hvordan du kan bruke FNs bærekraftsmål i arbeidet med å gi samfunnsansvar en helhetlig og operativ ramme, samt metoder for identifisering og prioritering av tema, sier Jill Johannessen, fagsjef for bærekraft i Samfunnsbedriftene.

Her finner du mer info og påmelding til kurset.

 Det retter seg mot ledere i samfunnsbedrifter som ønsker å bidra til at virksomhetene jobber proaktivt med strategi, bærekraft, innovasjon og omstilling.

- Kurset gir deg som leder eller styremedlem innsikt i ditt ansvar for hvordan sikre at virksomheten har tilstrekkelig fokus på bærekraft og samtidig at det skal være økonomisk bærekraftig å levere samfunnsoppdraget, sier kursleder Ole Sverre Spigseth.

Spigseth har lang erfaring fra konsulentarbeid og kursing i strategi, forretningsutvikling og omstilling. Gjennom de siste årene har han spesialisert seg på bærekraft og holdt mange kurs for ledergrupper og styrer i både små og store virksomheter. Han har videre bakgrunn fra en rekke lederstillinger, som mellomleder, toppleder og styreleder.

Kurset strekker seg over 3-3,5 timer og leveres digitalt via Teams.

Bærekraftrapportering for samfunnsbedrifter

Det er lett å gå seg vill i ulike rammeverk og standarder når man skal rapportere om bærekraft i virksomheten. Vi arrangerer derfor kurs i 

 som er et nettkurs live. Det gir deg oversikt over hvilke verktøy, standarder og metoder som finnes innen rapportering av bærekraft og inspirasjon til å komme i gang med rapporteringen i egen virksomhet.

- Vi vil gå igjennom bærekraftsrapporten steg for steg, og du får en innføring i viktige prinsipper for rapportering, med utgangspunkt i standarden Global Reporting Initiative, som er den mest brukte standarden for rapportering. Vil vil også se på nåværende og forventede krav fra EU, deriblant en ny europeisk rapportering standard ESRS (European Sustainability Reporting Standards), som forventes vedtatt medio 2023, sier Spigseth.

Vi har valgt å begrense antallet deltakere til 16 på fysisk kurs og 12 på live nettkurs for å sikre god dialog mellom kursholder og deltagere og erfaringsutveksling blant deltagerne. Deltagerne vil også få tilgang til en OneDrive mappe med kursmateriell, faglig stoff og dokumentmaler vi bruker på kurset.

- I tillegg stiller kursholder seg til rådighet for deltagerne for spørsmål som dukker opp i etterkant. Det syns vi er en fantastisk god service, sier Johannessen.

Hun har tidligere vært på kurs hos Spigseth og var veldig fornøyd med utbytte.

- Vi er kjempefornøyde med å ha fått med oss Spigseth som kursholder. Han har lang erfaring og kurset mange hundre deltagere på tilsvarende kurs. Nå håper vi at mange av medlemmene finner tilbudet interessant.

- Jeg gleder meg til å ta fatt på bærekraftskursene rettet mot samfunnsbedriftene. De har en sentral rolle for at Norge skal nå sine bærekraftsmål og for å skape gode bærekraftige tjenester i lokalsamfunnene, sier Spigseth.

Kursene kan tas uavhengig av hverandre, som i første omgang er satt opp i mars 2023. 

Her finner du oversikt over alle våre kurs.

Er du i startgropen på bærekraft eller kjenner på ditt ansvar som leder?

Ny kursrekke i bærekraft

Samfunnsbedriftenes medlemmer som har ansvar for industrivern, HMS, internkontroll, brannøvelser o.l.

Er du medlem i Samfunnsbedriftene og vil ha tilgang til Teams-gruppen til Nettverk for brann i avfall? Send oss en melding.

Aktuelle temaer for erfaringsdeling kan være

Samfunnsbedriftene har utviklet en veileder som avfallsanlegg og brann- og redningsvesen kan bruke for å etablere et godt samarbeid lokalt.

Brann i avfallsanlegg: Veileder om risiko

Rolf Møller, nettverksleder, ROAF, tlf. 456 33 726

Asbjørn Solberg-Eriksen, Østfold Avfallssortering, tlf. 466 09 307

Ståle Tonheim, BIR Privat, tlf. 948 22 895

Marianne Haugland, Samfunnsbedriftene, tlf. 97 17 88 17

Nettverk for brann i avfall

For første gang arrangerer Samfunnsbedriftene en bærekraftsdag 

, og har valgt å gjøre dette i samarbeid med advokatfirmaet 

. Konferansen skal gi deg inspirasjon, innsikt og gjøre deg i bedre i stand til å møte bærekraftskravene – enten det er ved lov eller behov.

– Mange av våre medlemmer etterspør mer kunnskap om bærekraft. Dette tar vi på stort alvor, og har derfor bestemt oss for å arrangere en egen bærekraftsdag. Dagen er både for deg som er i startgropen på bærekraftsarbeidet, for deg som lurer på lovverket, for deg som trenger et spark for å komme i gang med bærekraftsrapportering eller rett og slett trenger inspirasjon til å løfte bærekraftsarbeidet til nye høyder, sier administrerende direktør Øivind Brevik i Samfunnsbedriftene. Og legger til:

– Hold av dagen nå. Her kommer mange flotte innledere som gir deg både det store bildet og praktisk innsikt, sier Brevik.



7. mars, Nationaltheatret konferansesenter, Oslo

Meld deg på og bli klokere på bærekraft!

Når: 7. mars 10:00 - 15:45 (registering fra 9.15)

Hvor: Nationaltheatret konferansesenter, Haakon VIIs gate 9

Hvem bør melde seg på? Daglige ledere og alle som har en bærekraftsrolle i kommuner og kommunale bedrifter.

I den første delen ser vi på det store bildet. Hvem er vel bedre til å åpne ballet og gi oss et overblikk over den internasjonale utviklingen enn Erik Solheim? Han har viet livet til grønn politikk, først her hjemme som miljøvernminister, senere internasjonalt som fredsmekler og forkjemper for grønn business og bærekraftig utvikling.

I denne bolken utforsker vi også hvilke følger den internasjonale utviklingen får for regjeringens politikk, og hva økt fokus på bærekraft betyr for kommuner og kommunale virksomheter.

I den andre delen gir advokatfirmaet Bull & Co. deg oversikt over krav og regler som gjelder. Hvem må rapportere på bærekraft først? Hvordan være best mulig forberedt til å rapportere ved lov eller forventninger fra ulike interesser, enten det er eiere, banken eller innbyggerne?

- Jussens krav til bærekraft er i kontinuerlig utvikling. Taksonomi og åpenhetslov er stikkord for nye og bindende krav. Åpenhetsloven skal sikre sosial bærekraft, med krav til menneskerettigheter og et anstendig arbeidsliv. Vi vil gi en oversikt over hva som i dag er et lovkrav – og peke i retning av hva som kommer, sier Cathrine Hambro, partner og advokat i Bull & Co.

Helhetlig bærekraftsarbeid og rapportering

I den tredje delen ser vi på verdien av helhetlig bærekraftsarbeid og rapportering. Christine Lundberg Larsen fra Amesto Footprint skal blant annet snakke om digitale løsninger for bærekraftsrapportering som tar hensyn til den triple bunnlinjen. Selskapet er kåret til Norges tredje mest innovative virksomhet.

I tillegg får vi høre flere inspirerende caser fra våre medlemsbedrifter.

– Vi gleder oss stort til å samle flest mulig av våre medlemmer til faglig påfyll og diskutere viktige bærekrafttemaer. Meld deg på allerede nå, oppfordrer Brevik.

Samfunnsbedriftene arrangerer også for første gang ulike kurs i bærekraft. Først ut er kurset «Kom i gang med bærekraft». Det er lagt til 

, slik at du kan få med deg både kurset og bærekraftsdagen uten å gjøre flere reiser enn nødvendig. Mer informasjon kommer snart.


Øivind Brevik, administrerende direktør i Samfunnsbedriftene

10.05-11.25 Bærekraftige samfunn – det store bildet

«Plantenes tilstand – nærmer vi oss vippepunktet?» 

Minidokumentar med Kikki Kleiven, direktør på Bjerknesenteret for klimaforskning, produsert av Jill Johannessen, Samfunnsbedriftene

Klima -og naturkrise som drivere for endring – hva betyr det for Norge?

Erik Solheim, Erik Solheim, tidligere Norges klima- og miljøvernminister og Utviklingsminister, og med solid internasjonal erfaring fra bl.a. OECD og FN, samt som fredsmekler.

Hva betyr den for offentlige virksomheter?

Stortingspolitiker Marianne Sivertsen Næss (AP), leder av Energi- og miljøkomiteen

Omstilling i praksis: Slik jobber Stavanger kommune med bærekraftig omstilling

Ordfører i Stavanger Kari Nessa (AP), (ikke bekreftet)

Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren? Hvilken rolle har de kommunale selskapene i deres bærekraftsambisjoner?

12.15-13:45 Ansvarlige virksomheter – kravene kommer

Taksonomi - hva er det? Gjelder kravene din virksomhet?

Advokat Andreas Wahl i Bull & Co Advokatfirma

Åpenhetsloven og krav til kartlegging av menneskerettigheter. Hva omfattes av menneskerettighetene og hvordan gjøre en kartlegging?

Advokat Cathrine Hambro i Bull & Co Advokatfirma

Hvordan sikrer gjenvinningsselskapet Ragn-Sells AS og IKEA Norge i praksis at kravene til anstendig arbeidsforhold oppfylles?

 HR-leder i Ragn-Sells AS, Susanne Schumann (ikke bekreftet)

Fontenehuset – hvordan bidra til at de som ellers faller utenfor arbeidslivet kan få en meningsfylt arbeidshverdag?

14.00-15.40 Verdien av helhetlig bærekraftsarbeid -og rapportering

People, Planet og Profit henger på greip:

 Digitale løsninger for bærekraftsrapportering. Ny nordisk standard for bærekraftsrapportering for SMB v/ Christine Lundberg Larsen, Head of Amesto Footprint, kåret til Norges tredje mest innovative virksomhet.

 Bærekraftig strategi, resultater og fokus fremover gjennom sin bærkraftsrapportering (innleder ikke bekreftet)

Smutringsøkonomi som metode og i praksis: 

Bærekraftssjef i HAV Eiendom, Oslo Havns eget eiendomselskap,

, tar oss igjennom reisen deres så langt i Grønlikaia-prosjektet i Oslo for å realisere smultringøkonomi i moderne, norsk byutvikling.

 Med sirkularitet i pannebrasken: Fra strategi til handling. Bærekraftsjef Arne J. Tuvin og Kommunikasjonssjef Eva Skjold i Renovasjonsselskapet BIR

15.40-15.45 Oppsummering av dagen og veien videre

 v/ adm.dir. Øivind Brevik, Samfunnsbedriftene

Bærekraftskravene skjerpes – er din virksomhet forberedt? 

Bærekraftsdagen 2023:

– Havnen er navet for mange samfunn langs kysten vår. Derfor anbefaler vi å ta turen til Haugesund og få med seg en hyggelig samling med et svært aktuelt og matnyttig program.

– Dette er en arena for å drøfte de store spørsmålene for hele det maritime miljøet.

På vegne av Norske Havner sitter Litsheim i konferansens programkomité. Haugesundkonferansen har utviklet seg til å bli den toneangivende maritime konferansen i Norge.

Målet er å samle alle i miljøet. I tillegg til havner, møter bedrifter, forskningsmiljøer, studenter, rederier, tjenesteleverandører samt politiske beslutningstagere.

- Både vår historie og vår fremtid er nært knyttet til havet. Og det satses bevisst på å fremme Norges maritime posisjon også i den digitale tidsalder, sier Litsheim.

Konferanseavgift 2022 er kr 5.800,- eks. mva. I konferanseavgiften er inkludert oppførte lunsjer og middag. Konferanseavgiften er eksklusiv hotellopphold.

Overnatting på Quality Hotel Maritim bestilles via eget påmeldingsskjema.

Haugesundkonferansen 2023 samler hele det maritime Norge til kompetanseutveksling, debatt og nettverksbygging. Konferansen går av stabelen den 31. januar til 1. februar.

– Havner bør dra på Haugesundkonferansen

Sjøfarts-Norge samles 31. januar til 1. februar

Så vel havneansatte som andre havninteresserte samlet seg til årets fagseminar i Haugesund den 6. - 8. september. Fra onsdag morgen var det et godt faglig program med fordredrag innenfor marked, næring, energi, bærekraft og beredskap.

Gjennom dagen, som ble åpnet av ordføreren i Haugesund, Arne-Christian Mohn, var det flere innholdsrike innlegg, slik som administrerende direktør i NCL, Bente Hetland, og «Hva skjer i Sjøfartsdirektoratet» ved sjøfartsdirektør Knut Arild Hareide.

Det var også en del fokus på havvind med «Er havvind løsningen?» ved Knut Vassbotn fra CEO Deep Wind Offshore, og «Havvind», ved prosjektleder Mads Arild Vedøy fra Norwegian Offshore Wind.

Til slutt var økonomi og organisering tema. Her tok Morten Frustøl fra PWC opp temaet «Organisering og finansiering av havner» og Runar Skarstein fra SR Bank «Er havner et finansieringsobjekt for bankene?».

Senere på dagen var det omvisning i Haugesund sentrum og Karmsund sine havneområder, Haugesund Subsea- og Offshorebase på Killingøy og Haugesund Cargo Terminals på Husøy.

Denne omvisningen ble ledet av Tore Gautesen, havnedirektør i Karmsund havn, der han delte informasjon om havnen samt prosjekter og utbyggingsplaner for havneområdet. Han hadde også en orientering om havna tidligere på dagen.

Dagen etter startet det med parallelle sesjoner i regi av våre fagnettverk. I den ene sesjonen var innholdet rettet mot fagnettverk for maritim sikkerhet og beredskap, der deltagerne blant annet besøkte Kystverket og deres innledere.

Den andre sesjonen var for fagnettverk til grønne og smarte havner. Her var det innlgg om blant annet «Den digitale havna» av prosjektleder Hege Thurman, Oslofjordprosjektet – veien videre ved prosjektledelsen og «Strengere krav til skip fra 2023– muligheter og konsekvenser» ved Vidar A.T. Thorsen som er seniorrådgiver for internasjonalt miljøarbeid i Sjøfartsdirektoratet.

I den tredje sesjonen var det innhold for fagnettverk til kommunikasjon og samfunnskontakt, og fagnettverk for rammebetingelser og godsoverøring. Den startet med «Digital godsoverføring» - Hvordan få mer gods på sjø gjennom digital effektivisering i havn.

Her var det tre innlegg: «Nytt helintegrert datasystem i havn» ved Kenneth Mathiesen, terminalsjef i Borg havn IKS, «Schedules 2.0» ved Kjell-Olav Gammelsæter, Direktør Norske Havner, samt Safe Sea Net ved Jarle Hauge, sjefsingeniør i Kystverket.

Videre i programmet var «Logistikk 2030 – Hvilke muligheter gir ny logistikk- og terminalstruktur i Europa for norsk skipsfart?» holdt av Vidar Karlsen fra Grønt Skipsfartsprogram.

Årets fagseminar fikk igjen samlet deltagerne med havneinteresse til innholdsrike og faglig innlegg. I tillegg til dette var det gode muligheter til å fokusere på det sosiale, samle de med felles interesser til å slå av en prat med gamle og nye bekjente.

Vellykket samling i Haugesund

Norske Havners fagseminar 2022:

To hele dager, fullstappet med interessante foredrag, spennende diskusjoner og nettverksbygging. Transport & Logistikk er blitt den ene møteplassen som man ikke kan la være å ikke delta på.

– Vi har brukt vår og sommer på å lage et spennende program som bør fenge de fleste i vår næring. Med nærmere 50 utstillere fra hele landet vil vi få en god utstilling.

– Tilbakemeldingene har vært gode, og vi vet at mange aktører innen transport og logistikknæringen har savnet en arena å møtes på det siste året. Det er derfor hyggelig at så mange har valgt å delta, forteller prosjektleder for konferansen, sier Jo Eirik Frøise. Han er krystallklar på at programmet og rammene aldri har vært bedre.

– Det har vært en veldig tøff periode for mange så når næringen endelig kommer sammen igjen, blir det selvsagt lagt opp til en festmiddag for konferansedeltakerne, forteller Frøise.

En av de sesjonene som fanger stor interesse er de foredragene som gir et øyeblikksbilde på hvilke trender som skjer ute blant både vareeiere og transportører. Her vil vi høre foredragsholdere som forteller om trender mellom to virksomheter og mellom bedrift og forbruker.

Det er en god grunn til at man legger Transport & Logistikk til nettopp oktober. Transport & Logistikk-konferansen på Gardermoen har blitt en viktig konferanse for alle med en interesse for samferdsel i Norge. Her møtes både politikere og lederne av transport- og logistikkbedriftene til felles meningsutveksling.

Når vi i år treffes på Gardermoen, vil vi ha et nytt statsbudsjett på plass som er klar for å drøftes av transportkomitéen, våre medlemsbedrifter og politisk ledelse i Samferdselsdepartementet.

– Invitasjonene til både departement og partiene er for lengst sendt av gårde. Både samferdselsministeren og transportkomiteen tradisjonen tro følger sine forgjengere og benytter konferansen som sitt første store møte med en næring de skal jobbe sammen med de neste årene.

– I programmet har vi lagt opp til politiske dueller også på området de fleste transportområdene. forteller Frøise.

– Vi har snakket mye om grønn logistikk i mange år allerede og det kommer vi til å fortsette med. Nå kan vi endelig være litt mer konkrete på hva næringene kan bidra med for å få ned utslippene med 50 prosent innen 2030.

– NHO har sammen med flere andre har lansert et prosjekt som kalles 

, og dette vil få mye fokus under konferansen.

På årets konferanse blir det vanskelig å unngå at vi tar ett tilbakeblikk på hvordan verden har vært det siste halvannet året. En verden i krise har også hatt sine konsekvenser for godstransport, også på sjø.

Vi har i flere måneder opplevd en mangel på kontainere fra Asia til Europa, mangel på sjåfører, og transportutfordringer som følge av krigen i Ukraina. I tillegg har også prisen på den interkontinentale transporten økt.

Hva dette har gjort for handelsbalansen mellom Europa, USA og Asia, er noe vi vil komme inn på, blant annet med økonomiske analyser fra NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.

– Vi gleder oss allerede til to spennende dager på Gardermoen den 24. og 25. oktober, ikke minst ser vi frem til å treffe havnene rundt om i landet som har vært trofaste aktører på konferansen. Har man ikke meldt seg på allerede, er tiden inne nå, avslutter Frøise.

– Norske Havner er svært delaktig i flere av programpostene på konferansen meddeler Arnt-Einar Litsheim i Norske Havner.

Transport & Logistikk samler transportbransjen, sentrale folkevalgte og andre aktører til debatt.

Norske Havner er en av fire arrangører, sammen med Norsk Industri, NHO Logistikk og Transport og Logistikkforeningen.

Årets konferanse går av stabelen den 24.-25. oktober på The Qube, Gardermoen.

Havnene stiller sterkt på Transport & Logistikk 2022

Samferdselskonferanse med godt havneprogram

Det var stinn brakke da tidligere statsminister og nåværende høyreleder Erna Solberg snakket til nettverket «Kvinner i samfunnsbedriftene» den 24. august på Kommunenes Hus i Oslo. «Hvilke hindringer møter kvinner for å ta steget opp og frem?» var tema for samlingen.

Og Solberg fokuserte mye på ting som kvinner ofte selv kan gjøre noe med: Sørg for å være synlig. Si «ja» når det dukker opp en god mulighet. Sørg for at du har erfaring fra kjernevirksomheten. Det var hennes tre råd til kvinner som har lyst å bli leder.

Særlig to ting holder kvinner tilbake, mente hun. - For det første tar jenter jevnt over for lite ære for det de har gjort. De er ofte gode lagbyggere, men det gjør at ikke alle lenger opp ser det. Og gutter gjør gjerne motsatt.

- For det andre føler jenter som regel at de må kunne ting 100 prosent før de sier ja. Jeg har spurt flere om å være komitéleder og fått nettopp slike svar.

- Vi har kommet ekstremt langt i Norge. Likevel har vi en stor utfordring: Vi har et av verdens meste kjønnsdelte arbeidsmarkeder. Det forplanter seg i all annen likestillingsstatistikk.

- For det er gjerne folk som har erfaring fra kjernevirksomheten, som ender i lederstolen. Og ofte har kvinner mer erfaring fra de ulike støttetjenestene som jus og HR.

- Det er ofte lett å forklare underrepresentasjon av kvinner med «glasstaket». Men jeg tror ikke på det. Vi må fokusere på utdanning og erfaring. Det er en systemulikhet som folk er for lite bevisst på.

- Færre kvinner utdanner seg innen teknologi. Færre jobber med teknologi innen selskaper. Og det er et langsiktig arbeid å få jenter til å ta utdanning som gjør at de kan ta lederstillinger.

- Det er flere kvinnelige ledere i offentlig sektor. Særlig innen forvaltningen. Men det blir færre jo lengre du kommer opp. Det er et tankekors at menn i førstelinjen har en tendens til å gjøre karriere raskt. Så det er en systemforskjell.

Solberg pekte på to utfordringer for den fremtidige likestillingen. Den første er at mange gutter faller ut av skolen. Og «skoletapere» vil slite med å få fotfeste på arbeidsmarkedet.

Den andre utfordringen er at flere kvinner må bli gründere. Dette går tilbake til utdanning, mente hun, og påpekte at menn tar mye data – som igjen driver mye av utviklingen.

Likevel kan man se det samme mønsteret i mer kvinnedominerte bransjer. Og det er et paradoks. - Kvinnelige gründere i felt der det er mange kvinner, det bør være naturlig.

Den tidligere statsministeren pekte på at kvinner ofte tar mer ansvar i hjemmet. Og noen år kan nok mange føle at de strekker seg for langt. Da er kvinner avhengige av å ha støtte på hjemmefronten.

Det er dessuten stor forskjell på å ha barn med utfordringer og å ha barn som er sunne og friske, betonet hun.

- Med friske barn og en mann som henter i barnehagen, så er det ikke så vanskelig.

- Får du en sjanse, det kan være et styreverv, nye oppgaver og lignende, så still deg frem og vis hva du kan! Slik lød Ernas oppfordring til de lydhøre deltagerne på årets andre nettverkssamling.

-Si «ja», sa Erna

Erna Solberg på «Kvinner i samfunnsbedriftene»:

Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022. Loven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsvilkår, i tillegg til å sikre lett informasjonstilgang for utenforstående.

Loven er enda et godt steg i retning mot å møte FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid - og økonomisk vekst, og mål nr. 12 om ansvarlig forbruk og produksjon.

Samfunnsbedriftene rettet en henvendelse til blant annet Barne- og familiedepartementet for å avklare om interkommunale selskaper (IKS) var omfattet av åpenhetsloven.

I Barne- og familiedepartementets svar, datert 30. juni 2022, bekreftes det at også IKS-er er omfattet av åpenhetslovendersom de anses som «større» virksomheter etter åpenhetsloven.

«Større virksomheter» er definert i åpenhetsloven § 3 a, og gjelder virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider grensene for to av tre følgende vilkår:

Samfunnsbedriftene har kartlagt at flere av våre medlemsvirksomheter oppfyller to av tre vilkår i åpenhetsloven § 3 bokstav a. Vår oppfordring er imidlertid at hver enkelt virksomhet, som muligvis kan være omfattet av de tre overnevnte vilkårene, selv sjekker dette.

Det er i denne sammenheng også viktig å påpeke at «

morselskaper skal regnes som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskaper sett som en enhet»

Virksomheter som er omfattet av åpenhetsloven er pliktig til å gjennomføre en såkalt «aktsomhetsvurdering». Denne vurderingen er man også pliktig til å publisere/oppdatere innen 30. juni, hvert år fremover. Den første redegjørelsen må derfor offentliggjøres innen juni 2023.

Det er Forbrukertilsynet som har ansvar for kontroll - og håndheving av åpenhetsloven. Forbrukertilsynet har myndighet til å fatte vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr, 

 inngrep mot virksomheten(e) tilsier det.

Forbrukertilsynet har imidlertid gjentatte ganger uttalt at det ikke er noe mål å sanksjonere raskest mulig, men at 

dialog og veiledning vil være deres hovedarbeidsmetode

Samfunnsbedriftene har invitert Forbrukertilsynet til et webinar hvor tema vil være aktsomhetsvurderingen, og hvilke aktive grep virksomheten kan ta for å imøtekomme pliktene i åpenhetsloven.

Bli med oss, sammen med Forbrukertilsynet, og ta enda et steg videre i retningen mot å oppnå FNs bærekraftsmål. 

Tåler du avisoverskrifter om leverandørene dere bruker?

Åpenhetsloven:

ESA har raslet med sablene en stund. Og nå melder flere spørsmål seg: Vil det bli umulig å drive økonomisk aktivitet i et kommunalt foretak (KF) eller et interkommunalt selskap (IKS)? Må enkelte bransjer skille ut selskaper, og få en byråkratisk «gjøkunge» i fanget?

Nå kan du høre ledende eksperter, viktige beslutningstagere og sentrale politikere belyse temaet «det offentlige i konkurranse med privat næringsliv».

Denne fagdagen om statsstøtterett og konkurranse på like vilkår er et samarbeide mellom Samfunnsbedriftene og Deloitte Advokatfirma.

Problemstillingene er høyaktuelle for både folkevalgte og ledere av kommunale bedrifter som virker i grensen mellom lovpålagte oppgaver og kommersiell virksomhet.

For når offentlige og private aktører konkurrerer i samme marked, setter statsstøtteregelverket begrensninger. Disse begrensningene går både på hvordan det offentlige kan organisere seg, og på hva det offentlige kan gjøre.

I siste instans er det de folkevalgte som beslutter hvordan kommuner og fylkeskommuner organiserer sine tjenester. Nå har de anledning til å bli bedre kjent med rammene som gjelder, og den siste utviklingen på feltet.

Formålet med regelverket er å hindre at offentlige midler (statsstøtte) tilgodeser enkelte aktører eller næringer fremfor andre. Dette skal sikre like konkurransevilkår og et velfungerende marked.

Statsstøtteregelverket er komplekst og til tider vanskelig tilgjengelig. Fagdagen gir deltakerne en praktisk innfallsvinkel på de statsstøtterettslige problemstillinger som oppstår i grensesnittet mellom offentlig og kommersiell aktivitet.

På fagdagen vil du møte foredragsholdere fra både Brussel og Norge, med variert bakgrunn og ulik tilnærming til konkurranseflatene mellom offentlig og privat virksomhet.

På fagdagen retter vi et særlig fokus mot ESA-saken om «like vilkår». Til høsten er det 1,5 år siden norske myndigheter foreslo sektorvise tiltak for å avhjelpe ESAs bekymringer om at det oppstår ulovlig statsstøtte ved at offentlige aktører får skattefritak og har konkursimmunitet når de konkurrerer med private aktører.

Ulike løsninger på de statstøtterettslige utfordringene ESA reiser, er utredet og diskutert i detalj. Blant løsninger som er foreslått, finner vi alt fra utskillingsplikt til AS basert på terskelverdier, til skatteplikt og regnskapsmessig skille, og til etablering av egne tilsyn med mer.

I sitt brev til ESA av 3. mai 2021 tar Norge til orde for at noen bestemte bransjer bør undersøkes nærmere, slik som havner, parkering, bredbånd og avfallshåndtering. Hva er egentlig status for arbeidene? Er det avklart hvilke sektorer og aktiviteter som skal være del av sektorgjennomgangen?

På fagdagen får vi ESA og Jon Loge Ramstad på besøk og kanskje får vi vite mer om hvilke bransjer ESA tenker det er naturlig å undersøke nærmere.

Mens Norge og ESA diskuterer hvordan statsstøtteregelverket skal ha betydning for hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet, må kommunene ta beslutninger om organisering av sin virksomhet. Skal man - og kan man - skille ut havnevirksomheten som et eget rettssubjekt?

I så fall: Hvilken organisasjonsform passer best? Hva skal virksomheten drive med? Kan det at brannselskapet selger automatiserte brannalarmer, innebære at en driver økonomisk aktivitet?

Kan det valget som synes riktig i dag, være i strid med statsstøtteregelverket i morgen? Hvordan påvirker usikkerheten rundt hva stat og ESA blir enige om, muligheten til å finne gode løsninger?

Slike spørsmål ønsker vi å utfordre våre paneldeltakere på.

Hvordan det offentlige organiserer sin virksomhet kan ha stor betydning for å sikre et velfungerende marked. Men, det kan også betyr mye for det tilbudet som kommunen og lokalsamfunnet kan tilby sine innbyggere.

Hva skjer dersom private tilbydere ikke finner det lønnsomt å tilby sine tjenester? Kan det offentlige da tre inn og etablere dette tilbudet til sine innbyggere? Kan statsstøtteregelverket gjøre det komplisert for kommunen å gi dette tilbudet, slik at de heller lar være?

Samfunnsbedriftene og Deloitte utfordrer Erika Karttinen fra Menon Economics til å si noe om betydningen av statstøtteregelverket for markedet, men også som begrensning for et godt tilbud for innbyggerne, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Fagdagen er spesielt relevant for fylkeskommuner, kommuner og offentlig eide selskap som har virksomhet i grensen mellom lovpålagte oppgaver og kommersiell virksomhet.

De folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner beslutter hvordan kommunen organiserer sine tjenester. Nå har de anledning til å bli bedre kjent med hvilke rammer som gjelder.

ESA vil ha «konkurranse på like vilkår» - hva betyr det for din bedrift?

Fagdag om statsstøtterett

- Vi oversvømmes daglig av formaninger om at vi må redusere miljø- og klimaavtrykkene fra vår virksomhet. Det mangler ikke på gode intensjoner og mål om at transporten skal blir mer bærekraftig, sier Arnt-Einar Litsheim.

- Skal vi lykkes på veien må vi se til at transportformene er effektive, sier Arnt-Einar Litsheim. Vi setter lupen på hvordan teknologi vil påvirke transportsektoren fremover i Kristiansand.

- Dette arrangementet er en videreføring av fjorårets serie om havnerollen i endring. Vi tar et steg videre og påpeker viktigheten av effektive løsninger for å skape en mer bærekraftig transportsektor. I en slik utvikling vil teknologi ha en fremtredende plass.

Møteplasser

280 ledere kan ikke ta feil!

Er du i startgropen på bærekraft eller kjenner på ditt ansvar som leder?

Nettverk for brann i avfall

Bærekraftskravene skjerpes – er din virksomhet forberedt?

– Havner bør dra på Haugesundkonferansen

Vellykket samling i Haugesund

Havnene stiller sterkt på Transport & Logistikk 2022

-Si «ja», sa Erna

Tåler du avisoverskrifter om leverandørene dere bruker?

ESA vil ha «konkurranse på like vilkår» - hva betyr det for din bedrift?

Transport må være effektivt for å være bærekraftig

Grønt veiskille i Arendal

Møt oss på Arendalsuka!

Brann og redning fram mot 2035: Er vi rigget for å møte fremtidens utfordringer?

Er du sertifisert innkjøper?

Mangfold lønner seg

– Kvinner må gripe mulighetene som byr seg

Positivt med et spark bak!

Må knuse det kommunale glasstaket

Bærekraft + digitalisering = sant

Forurenset sjøbunn krever spleiselag der kommunene er med

Styrekurs for din bedrift

Forurenset sjøbunn – et lokalt eller nasjonalt problem?

- Kvinner bør inn i ledelse og styrer

Er ledergruppen din effektiv nok?

Les mer om ...

Hold deg oppdatert!