Energikommisjonen har satt ambisiøse og tydelig mål for kraftproduksjon og energisparing innen 2030. Den er imidlertid langt i fra like tydelig på hvordan disse skal nås. 

For måloppnåelse mener Samfunnsbedriftene Energi at det kreves en tydelig omlegging av dagens politikk. Vi kommer tilbake til konkrete innspill for dette. 

Generelt er Samfunnsbedriftene Energi fornøyde med retningen, og at vi har fått gjennomslag for flere av våre innspill som å:

gjennomgå nettreguleringen på alle nettnivåer

forenkle konsesjonsprosesser og øke bruk av «fast track»

etablere kriterier for prioritert tilknytning

gi nettselskapene anledning til å redusere kravet til N-1

opprette nasjonalt kompetansesenter innen energi, til støtte for kommunene

Samfunnsbedriftene Energi er helt enige med kommisjonen i at det er behov for et taktskifte, og at det må komme raskt. 

Det er et uomtvistelig faktum at kraftforbruket vil øke kraftig frem mot 2030, selv om det er usikkert hvor stor økningen vil bli. Det må derfor settes inn tiltak for energisparing, men ikke minst legges til rette for at kraftproduksjonen kan øke raskt i årene fremover.

Energikommisjonen har satt som mål å nå 40 TWh ny kraftproduksjon og 20 TWh i energisparing, for å kunne dekke opp forventet forbruk og samtidig ha noe kraftoverskudd innen 2030. 

Det er et ambisiøst mål som vil bli krevende å nå, men det er nødvendig for å nå de nasjonale mål vi har satt for fornybarsamfunnet.

Vi savner imidlertid en enda tydeligere plan på hvordan og hvor vi skal få ulik fornybar produksjon på plass, sammen med en forsering av nettutbygging. 

Dette påpeker vi i punktet om nasjonal energiplan. Man må tørre å ta konkrete valg. Det forventer vi at regjeringen og Stortinget nå vil følge opp.

Dette er oppsummert hvilke punkter vi har spilt inn til Olje- og energidepartementet i forbindelse med rapporten til Energikommisjonen:

Kommisjonen selv nevner behov for en helhetlig plan for energieffektivisering og rapportering til Stortinget om utvikling i landene rundt. I tillegg har Statnett lagt frem sine områdeplaner, samt at det finnes en rekke andre planer for både produksjon, nett og forbruk. Dette må sees i sammenheng og vi foreslår derfor en nasjonal energiplan.

Vi har i dag en rekke kjente flaskehalser i nettet og det mangler mye overføringskapasitet i forhold til forventet framtidig forbruk. Skal vi få alt på plass før 2030, må nettselskapene få muligheter og incentiver til å forsere nettutbyggingen.

Vi trenger økt kraftproduksjon og det bør tilrettelegges for alle aktuelle typer produksjon selv om det ikke er åpenbart i dag hva som vil være den beste løsningen på lang sikt. Myndighetene må være forutsigbare på rammebetingelser, både når det gjelder skatt, eventuelle subsidier og utbyggingsmuligheter. Dette inkluderer også tilstrekkelig betaling til kommuner for de byrdene som innbyggerne der får som følge av kraftutbygging.

Det må sikres tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet, samt rutiner for raskest mulig behandling av alle søknader. Kriterier for prioritering av kunder må også på plass.

Utviklingen bør så langt det er mulig være markedsstyrt.

Her finner du hele høringssvaret fra Samfunnsbedriftene Energi

- Nå kreves det omlegging i politikken

Høringssvar Energikommisjonens rapport

 Energi, stilte med både næringspolitisk rådgiver, Mona Adolfsen, og direktør Truls Wickholm, der sistnevnte presenterte våre synspunkter og overordnede innspill. Utvidede og mer detaljerte innspill sendes inn til departementet før høringsfristen 2. mai.

- Ambisjonsnivået for energiforbruk og faktisk forventet produksjon henger i dag ikke sammen. Vi etterlyser derfor en helhetlig nasjonal energiplan, påpekte Wickholm, som ett av de sentrale punktene i Samfunnsbedriftene Energi sitt innspill.

I tillegg understreket han viktigheten av å foreta en endring i inntektsreguleringen.

- Vi må få på plass et inntektssystem for nett som gjør det lettere å ligge i forkant, og der lokale energiselskap kan spille en viktigere rolle i utbygging av ny kraft, sa han.

For Samfunnsbedriftene er det viktig at man ser den viktige rollen lokale energiselskap kan spille for å få på plass ny kraft. Kompetansen på energi og nærheten til kommunen gjør at disse selskapene vil bli viktige for å lykkes. Dersom norske kommuner får mulighet til å delta på eiersiden i ny kraftutbygging vil dette også være med på fremskynde utviklingen vi trenger.

Samfunnsbedriftene Energi er positive til at kommisjonen er ambisiøs i sine mål, men er som mange andre skeptiske til om det er mulig å nå målene som er satt. Utgangspunktet er imidlertid lagt og nå må det handling til. Forslag og innspill vil det ikke mangle på. Bare på dette innspillsmøtet møtte over 50 organisasjoner og selskap. Svært mange var generelt positive til retningen på rapporten og pekte også på viktigheten av energieffektivisering.

I likhet med oss var også flere inne på områdene som forskuttering av nett og prioritert tilgang fremfor prinsippet om «førstemann til mølla». Også skattepolitikk og inntektsfordeling mellom stat og kommune ble trukket frem.

I tillegg var flere naturvernorganisasjoner fremme med argumenter for bevaring av natur og klima.

- Det er uansett en styrke i det norske demokratiet at regjeringen setter av en hel dag til å lytte til over femti innlegg, avslutter Wickholm.

Maratonløp med innspill på Energikommisjonen rapport

Innspillsmøte til OED

I sin rapport har Energikommisjonen tatt for seg behovet for å forskuttere utbyggingen av nett, slik Samfunnsbedriftene Energi har påpekt flere ganger tidligere. Dette er avgjørende for å få fremdrift. Kortere ledetid for prosjektene er viktig, men kun en del av løsningen. Nettselskapene må i tillegg gis muligheter og motivasjon til å bidra.

– Det er vanskelig å se for seg at man vil lykkes i å forsere nettutbyggingen dersom man ikke gjør endringer i nettreguleringsregimet, sier Truls Wickholm, direktør i Samfunnsbedriftene Energi.

Olje- og energiminister Terje Aasland har varslet at det snart vil komme en handlingsplan for nett. Samfunnsbedriftene Energi har i den forbindelse sendt inn konkrete anbefalinger til statsråden. Dette er tiltak som regjeringen anmodes om å sette i gang umiddelbart dersom de har forventninger om å nå Energikommisjonens målsettinger innen 2030. Vi foreslår:

Forskuttering av nettutbygging gir økte kostnader og lav effektivitet på kort sikt, selv om det kan være samfunnsøkonomisk fornuftig. Det gir i tillegg utfordringer når det gjelder hvem som skal betale for utbyggingen. Nye kunder og eventuelle oppgraderte tilkoblinger vil være fritatt for anleggsbidrag dersom nettet allerede er bygget eller forsterket.

Det bør derfor vurderes å gjeninnføre en form for tilknytningsavgift for slike tilfeller. Denne løsningen kan virke parallelt med dagens ordning med anleggsbidrag.

Rendyrket sammenligning med selskap som har andre utfordringer enn en selv kan gi urimelige resultater. Dette forsterkes ytterligere ved større forskjeller i utfordringene. Forskuttering av nettutbygging er et slikt eksempel.

Mindre vektlegging av normkostnadene vil gi en riktigere inntektsramme for selskapene som forskutterer bygging, og oppleves som mer rettferdig. I dag blir inntektsrammen gitt med 70 prosent vekt på normkostnaden. Hvis dette ble snudd til 30 prosent på norm og 70 prosent på egne kostnader, ville selskapene i mye større grad få dekket egne kostnader.

Samfunnsbedriftene Energi mener dette bør være en del av den varslede handlingsplanen for nett og et av grepene fra Energikommisjonen som kan følges opp med en gang.

– Statsråden varslet under fremleggelsen av Energikommisjonens utredning at enkelte av kommisjonens forslag kunne bli i iverksatt før den helhetlige behandlingen av kommisjonens arbeid. Vi mener forskuttering av nett må være en slik sak. Vårt forslag vil garantert utløse at vi får mer nett på plass raskere, sier Wickholm.

– Vi oppfordrer Olje- og energidepartementet til umiddelbart å starte endringsarbeidet i samarbeid med NVE/Reguleringsmyndigheten for energi, avslutter Wickholm.

– Slik kan vi få mer nett - raskere

Til debatten hadde vi følgende i panelet:

Marianne Sivertsen Næss - stortingsrepresentantene Ap

Sofie Marhaug - stortingsrepresentantene Rødt

Truls Wickholm - direktør i Samfunnsbedriftene Energi

Ole Petter Pedersen - redaktør Europower (debattleder)

Debatt om Energikommisjonen

Energikommisjonens Lars Sørgard stilte til debatt

Politisk debatt om Energikommisjonens rapport:

Energikommisjonens leder, Lars Sørgard, åpnet dagens pressekonferanse med å påpeke at kommisjonens mandat var å se på langsiktige løsninger og ikke å løse dagens akutte strømkrise. Uansett vil også de langsiktige planene innvirke på dagens prisbilde.

Samfunnsbedriftene Energi er enige med kommisjonen i at det kreves mer kraft, mer nett og mer energieffektivisering så raskt som mulig. Hvordan vi får dette til innen 2030 er et mye større spørsmål og en utfordring som vil kreve tøffe prioriteringer. Dette er et politisk ansvar å løse.

Kommisjonens flertall mener det er realistisk at vi skal nå et mål på 40 TWh ny fornybar kraft innen 2030, og i tillegg spare 20 TWh i form av energieffektivisering. Konkret hvor og hvordan man skal klare å få på plass 40 TWh, er det imidlertid sagt lite om.

– Vi savner en enda tydeligere plan på hvordan og hvor vi skal få ulik fornybar produksjon på plass, sammen med en forsering av nettutbygging. Man må nå tørre å ta konkrete valg. Det forventer vi at regjeringen og stortinget nå vil følge opp, kommenterer Truls Wickholm, direktør i Samfunnsbedriftene Energi.

Han etterlyser en nasjonal plan der man ser nettutbygging i sammenheng med kraftproduksjon og forbruk, noe tilsvarende nasjonal transportplan.

– Vi kunne ikke hatt en nasjonal transportplan der vi kun sier at vi trenger mer vei, togforbindelse og flystrekning, uten å konkretisere hvor og uten prioritering.

Så er også kommisjonen splittet i sitt syn på flere felt. Det gir regjeringen en utfordring, men også en klar beskjed om å ta valg og prioritere.

Så gleder vi oss over at Samfunnsbedriftene Energi har fått gjennomslag for flere av våre innspill til kommisjonen. Særlig gjelder dette vårt gjentatte budskap om at man må forskuttere utbygging av strømnettet.

Vi opplever også at kommisjonen har lyttet til våre innspill om:

å gjennomgå nettreguleringen på alle nettnivåer

å forenkle konsesjonsprosesser og øke bruk av «fast track»

å etablere kriterier for prioritert tilknytning

å gi nettselskapene anledning til å redusere kravet til N-1

å opprette nasjonalt kompetansesenter innen energi, til støtte for kommunene

Energikommisjonens rapport "Mer av alt - raskere"

 sendes nå ut på høring med frist 2. mai. Samfunnsbedriftene Energi vil involvere medlemmene i det videre arbeidet med høringssvar til departementet.

Vi minner samtidig om at vi avholdt et vårt webinar med utvalgsleder Lars Sørgard den 2. februar.

Energikommisjonen fastslår et akutt behov for mer kraft og nett

Spørsmålet er om Energikommisjonen 1. februar legger frem den planen vi trenger for å unngå kraftunderskudd. Og blir forslagene noe det går an å samle et bredt politisk flertall bak?

energiministeren sammen med LO og NHO var enige

 om at svaret på våre utfordringer er mer produksjon av kraft og mer nett for å flytte kraften til rett sted og tid. Nå sitter mange med forventninger om at Energikommisjonen skal gi oss oppskriften vi må følge for å nå målet.

Kommisjonen fikk så sent som i februar i fjor i oppdrag fra regjeringen å se på nær sagt «hele energisystemet» fremover. Kommisjonen skal vurdere alt fra energimarkedene og forsyningssikkerhet til interessekonflikter og forbruk- og tilbudssiden i kraftsystemet. Ikke minst skal den kartlegge og foreslå økt energiproduksjon.

Det haster, for vi styrer mot et underskudd både i energi- og effektbalanse. Kanskje allerede ifra 2027, ifølge Statnett. I sin analyse viser de til at forbruket forventes økt med 24 terawattimer (TWh) frem til 2027, mens kraftproduksjonen i samme periode forventes økt med rundt seks TWh. Dagens overskudd forsvinner og i tillegg vil Sør-Norge få et kraftunderskudd på syv TWh, og hele Norge et underskudd på totalt to TWh. I tillegg ser forbruksveksten ut til å eksplodere frem mot 2050.

Det haster altså med å få på plass mer kraftproduksjon – og det tar tid å bygge.

Alle som har prøvd å planlegge noe vet at man må gjøre de riktige grepene til rett tid. Hvis du inviterer til bryllup må du sørge for å ha nok stoler før gjestene kommer, ikke telle opp i ettertid akkurat hvor mange du trenger. De fleste er også enige om at det er lurt å ha nok mat og at det er bedre at gjestene har litt for mye å spise enn litt for lite. Samtidig må de ikke få altfor mye å drikke. Klarer man å fintune dette, blir festen en suksess.

Der vi er nå, ser det ut som vi har invitert alle vi kjenner på fest, men uten at vi har noen aning om hvor vi skal være, hvor mye mat vi trenger, eller hvordan vi skal få tak i stolene som gjør at gjestene ikke blir sittende på gulvet. Kort sagt, hvis gjestene dukker opp er det duket for katastrofe.

En klar plan på hvordan dette skal løses, håper vi kommisjonens leder, professor Lars Sørgard, og resten av Energikommisjonen vil presentere. Hovedspørsmålet er riktignok ikke relatert til de energirelaterte spørsmålene, men om Kommisjonen i det hele tatt vil klare å mene noe konkret – tatt i betraktning av deres heftige mandat og knappe tidsramme.

Får vi løsninger som kan redde Norges energipolitiske fremtid?

Ingen ønsker å havne i en situasjon som britene nå har fått smake på, der husholdninger må rasjonere, eller skru strømmen helt av i perioder. Forstår politikerne hvor dette bærer og hvor alvorlig situasjonen er?

Det siste Norge trenger er enda en rapport som ikke byr på større tiltak for å snu situasjonen. Utvalg, rapporter, veikart og intensjonsavtaler har vi nok av. Allerede nå er det varslet at det vil bli nedsatt enda et utvalg når Energikommisjonen har levert sitt arbeid. Det utvalget skal se på prisdannelsen.

Energipolitikk er fullt av interessemotsetninger som gjør den til et politisk minefelt. Politikere kvier seg nok for å ta vanskelige valg, i frykt for stormen av negative velgerreaksjoner.

Konsekvensene av at vi ikke fikk til en vindkraftutbygging i 2019, betaler vi prisen for nå. Vi kan spørre oss om motstanden blant folk den gang er verre for politikerne en opprøret mot strømprisen.

Vi trenger politikere som tør å se det lange bildet sammen med det korte. Og vi har ikke tid til å utrede oss inn i neste krise.

Norges energibalanse er i ferd med å tippe feil vei. Og det holder ikke å være i balanse, for da havner vi straks i dagens situasjon. Vi trenger kraftoverskudd. For å sikre oss det må vi legge en helhetlig energiplan som setter tydelige mål for kraftproduksjonen sett opp mot forventet forbruk. Samtidig må det befestes større kontroll over tilbudssiden.

Når det er knapphet og kø, må vi faktisk prioritere. Myndighetene må prioritere.

Vi kan ikke lenger la alle strømkrevende prosjekter få tilgang til så mye strøm de ønsker, hvis det betyr at vi samtidig setter vår nasjonale kraftbalanse i fare. Det har vi hverken nok kraft eller strømnett til.

Vi må få på plass kriterier som er forankret i beslutningssystemet og ikke bare regjeringens planer, slik at strømmen først går til de beste samfunnsmessige prosjektene.

Energikommisjonen har helt sikkert sett de samme tegnene, og de burde dele vår oppfatning om at landet trenger en nasjonal energiplan. Likevel har vi ikke de store forventningene til 1. februar og det som blir presentert, men håper vi tar feil og at Sørgard blir husket som «mannen med en nasjonal energiplan».

Og dersom han har planen, har vi politikere i regjering og på Stortinget som legger kjepphester til side og følger opp?

 11. februar 2022 en energikommisjon som skal kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft og at norske strømkunder fortsatt skal ha rikelig tilgang på fornybar kraft.

Kommisjonen har blitt ledet av professor Lars Sørgard ved Institutt for Samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole.

Energikommisjonen skulle opprinnelig levere sin rapport 15. desember 2022, men har 

Kan han berge strømprisen og hindre kraftmangel?

Kommisjonen er i full gang med sitt omfattende arbeide og skal levere sin rapport til OED innen 15.desember. Den 10. mai var flere aktører, inkludert organisasjoner, selskap og enkeltpersoner, invitert til å komme med sine muntlige innspill til kommisjonen. De skriftlige innspillene skal være innsendt kommisjonen innen 25. mai.

Bjelland pekte innledningsvis på at medlemmene i Samfunnsbedriftene Energi har vært med på å skape norsk energihistorie og at det er noe de vil fortsette med, ettersom strømnett og fornybar energiproduksjon er viktige verktøy i framtidens klima- og energipolitikk.

- Men det er ikke nok at vi fortsetter som før. For å lykkes med energitransformasjonen må vi også åpne for nye tanker og arbeidsmetoder, påpekte Bjelland til kommisjonen og oppsummerte dette i tre punkter:

1) Vi trenger en forskuttert utbyggingen av sentralnettet

Til nå har det fungert bra at utbygging av strømnettet vært styrt av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Men endringstakten er skjerpet og vi har ikke lengre tid til å vente i 10 år fra behovet oppstår til linjen står klar. Våre produsenter og nettselskap er samstemte i at vi både trenger mer effektive prosesser for utbygging og en stat som forskutterer utbygginger der det er samfunnsmessig rasjonelt. Det har vært gjort før – da staten i sin tid tok risiko og delvis forskutterte utbygging av gassinfrastruktur mot Europa. Nå kan staten gjøre det samme på land for å sikre bedre flyt mellom nord og sør i Norge – og sikker overføring til de næringsområdene som skal huse framtidens grønne arbeidsplasser.

2) Vi har forpliktende klimamål og det har skjerpet oss. Er tiden inne for langsiktige, forpliktende mål også for energiproduksjon?

Alle vil ha mer fornybar energi, men hvem tar ansvar for at vi får produsert denne energien? I klimapolitikken har vi lært at modige og langsiktige mål setter retning på det politiske arbeidet. Det trenger vi også for å forsikre oss om at vi kan møte forventninger til tilbud og etterspørsel. Vi trenger mål for energiproduksjon, og samtidig en prioritering av forbruket. På den måten opprettholder vi forsyningssikkerheten og skaper rom for de nye, grønne jobbene.

3) EU utvikler sin energipolitikk i ekspressfart – hvilke rolle skal Norge ta?

Samfunnsbedriftene Energi mener det er naturlig at energikommisjonen ser på vårt internasjonale energisamarbeid og da særlig med EU. For vi kan like eller mislike det, men ønsker vi medvirkning på energiarbeidet i EU, så holder det ikke med passiv implementering av direktiv. Vi må ta større plass og delta i EUs energiarbeid i «sanntid».

Samfunnsbedriftene Energi sender også skriftlige innspill til kommisjonen som utdyper disse punktene ytterligere.

- Ikke nok at vi fortsetter som før

Melding til Energikommisjonen:

Av Cecilie Bjelland (Samfunnsbedriftene Energi), Pia Farstad von Hall (Biogass Norge), Ingebjørg Telnes Wilhelmsen (Norsk Hydrogenforum) og Robert Kippe (Norwea) 

I et normalår har vi et kraftoverskudd på omtrent 15 terrawattimer (TWh). Det er bred enighet om at dette vil endre seg dramatisk i årene som kommer, uten at man kan anslå helt nøyaktig hvor stort energibehovet i Norge vil bli.

I «Langsiktig kraftmarkedsanalyse» anslår Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at kraftforbruket vil øke fra 138 TWh i 2021 til et sted mellom 174 og 200 TWh i 2040. Statnett forventer at forbruket øker med 19 TWh allerede de neste fem årene. Til sammenligning har vi brukt omtrent 140 år på å bygge ut de 150 TWh vi produserer i dag. 

Med dagens sikkerhetsutfordringer, EUs offensiv for mer fornybar energi og behovet for mer energi, bør en samlet energiplan stå høyt på agendaen når Stortinget skal behandle regjeringens tilleggsmelding om energipolitikk. Energikommisjonen ser på dette, og vi har store forventninger til kraftselskapenes muligheter til å bygge ut lønnsom fornybar energi fremover.

Aktørene i energimarkedet er klare for å jobbe sammen, men da må også retningslinjene og rammene fra myndighetene ligge på plass. Vi trenger mer enn vyer – vi trenger en tydelig anbefaling med klare krav og mål, som kan realiseres om kort tid.

Det har vært full stans i vindkraftutbygging på land, nye miljøkrav gir lavere kraftproduksjon fra eksisterende vannkraftverk, og vi har et skattesystem som bidrar til at ny vannkraft (småkraft) ikke bygges ut til det nivået vi burde. Regjeringen ønsker en storstilt satsing på havvind, men heller ikke her er det satt et mål. Norwea har utfordret regjeringen til å sette et mål om minst 15 GW i 2035. 

Hydrogen er et vekstområde som skal levere både grønn og blå energi til transportsektor og industri i fremtiden, men hva er regjeringens ambisjoner på kort og lang sikt? Vi trenger et konkret mål for produksjon og bruk av minimum 400 000 tonn hydrogen innen 2030. Norge er snart det eneste landet i Europa som ikke har satt seg produksjonsmål for hydrogen.

Innen biogass har vi løsninger som kan benyttes her og nå. Med biogass kan vi raskt skifte ut fossil energi både i landtransport, maritim sektor, landbruk og industri. Hvis vi satser på bærekraftig biogass er det fullt mulig å nå målet om 10 TWh, noe som samtidig vil kutte tre millioner tonn CO2-ekvivalenter.

De ulike energiformene må sees i sammenheng. Vår oppfordring til Stortinger er derfor å be om mål for vindkraft, vannkraft, hydrogen og biogass, slik at bransjen kan holde tempoet oppe i det grønne skiftet.

Norge mangler en konkret, grønn energipolitikk

«Mens vi venter....» er nemlig også en fristende oppsummering av dagens energipolitiske situasjon. Det utredes, nedsettes kommisjoner og varsles lovendringer mens ikrafttredelser utsettes i tid (se liste i faktaboks). Alt dette for å få bedre grunnlag – mer informasjon, om mye vi allerede har kunnskap om. Det er da fristende å spørre: Venter vi mest av alt på politisk vilje og mot i energipolitikken? En vilje til å ta overordnede, viktige og kanskje upopulære energivalg? En vilje til politisk styring?

Utfordringsbildet er krevende, med rekordhøye strømpriser i Sør-Norge, stadige strammere prognoser for tilgjengelig fornybar kraft, underinvesteringer i strømnettet og et europeisk kraftmarked i spagat mens en grusom og uforståelig krig raser i Ukraina. Så mangler det da heller ikke på politiske stemmer i den offentlige debatten med stadige nye og «enkle» løsningsforslag. Kreativiteten er til tider stor, hvert parti – sin energipolitikk. Men har vi fortsatt evne til å danne levedyktige og langsiktige kompromisser i energipolitikken, slik vi historisk har bygget grunnmuren i energinasjonen Norge?

Energipolitikk treffer nå folk flest. Det handler både om den enkeltes mulighet til å få dekket sitt strømbehov til en rimelig kostnad og etablering av nye grønne arbeidsplasser i lokalsamfunn som trues av fraflytting. Det er naturlig at dette hemmer den politiske kompromissviljen, året før et kommunevalg. Det som er helt sikkert, er at energikompromisser ikke vil gi alle alt, og da er frykten stor for at man straffes gjennom stemmeseddelen. 

Positivt er det derfor at regjeringen har fått på plass en midlertidig, og nå forlenget, strømstøtteordning. Den demper debattene noe. I tillegg er det satt i gang en rekke utredninger som kan, men etter vår mening ikke bør, gi muligheten til å «trø vannet» i mange måneder, kanskje år.

Mens vi venter er vi mange som gir innspill til kommisjoner og utvalg som arbeider i sine lukkede rom der bare byråkrater og (kanskje) styrende politikere vet hva som tenkes. Samtidig pågår en umenneskelig krig. En krig som også utløser energikriser, setter EU på regulatorisk hurtigspor og trigger en kreativ og åpen energidebatt i store deler av Europa. Nye og tidligere «uhørte» tanker undersøkes nå i største alvor enten det er makspriser på elektrisitet til husholdningene, minimumskrav for gasslagring eller superskatt på superprofitt i krigens kjølvann. Vi opplever nå europeiske utredninger i ekspressfart, åpne debatter som inkluderer tidligere «unevnelige» alternativ og en regulatorisk fremdrift som perler på en snor.

Hva vi vil i Norge? Vi vet ikke enda, vi venter. Men det er lov å håpe på gode løsningsforslag og politikere som kan enes om langsiktige retningsvalg, og stå fast ved disse, slik at vi kan forsterke og fornye en solid – og framtidsrettet grunnmur for energinasjonen Norge.

Det blir en spennende vår – god påske!

 Opprinnelig varslet før jul, så januar, nå påske og dermed tidskritisk for at stortinget skal kunne behandle energimeldingen denne vårsesjonen



 Nedsatt vår 2021 med frist 14 juni 2022. Varslet at arbeidet skal legges til grunn for energikommisjonens arbeid



 Ap og SV ble overraskende enige om å utsette ikrafttredelse 14. dager før det skulle tre i kraft. For å få fremdrift i denne saken har en rekke forbruker- og kraftorganisasjoner, inkludert Samfunnsbedriftene tatt til orde for en omforent løsning



 Det er betydelige løfter i Hurdalsplattformen som ikke kom med i 2022 budsjettet. Nå venter vi på oppfølgningen, herunder utjevning av nettleie som er viktig for våre medlemmer



 – ny start på konsesjonsbehandling, men nødvendige endringer i plan og bygningsloven forventes tidligst i 2023



 «Alle» vil ha havvind, «ingen» er fornøyd med premisser og arealomfang. Vi venter på utredning av områder og hybridkabler

Mens vi venter 

- Vi har ventet utålmodig på Energikommisjonen en stund nå, så vi er glade for at regjeringen endelig har oppnevnt kommisjonen og gitt den et mandat. Nå er det viktig at arbeidet kommer raskt i gang. Vi kommer til å følge arbeidet tett, sier direktør Cecilie Bjelland i Samfunnsbedriftene Energi.

Det kom tydelig fram på pressekonferansen at det ikke er noen liten oppgave Energikommisjonen får i fanget av regjeringen. Blant dens oppgaver er å se på de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050.

Energikommisjonen får også i oppdrag å vurdere hvordan Norges kraftforsyning blir påvirket av de andre energimarkedene. Samtidig skal kommisjonen se nærmere på erfaringene fra vinterens høye strømprisene og resultatene fra den midlertidige nye strømstønadsordningen.

Olje- og energiministeren varslet at regjeringen vurderer å innføre en permanent strømstønadsordning som blir jobbet med parallelt med kommisjonens arbeid. Energikommisjonen skal levere sitt endelige arbeid før 15. desember 2022.

Kommisjonen skal se på følgende fem overordnende hovedområder:

Hvordan Norge påvirkes av energimarkeder i rask endring

Perspektiver for utviklingen i kraftforbruket

Potensialet for samfunnsøkonomisk lønnsom kraftproduksjon

Sentrale interessemotsetninger i energipolitikken

Innen det neste året venter vi nå på mange og store energimeldinger. Samfunnsbedriftene ser det som viktig at dette ikke blir «skrivebord utredninger» og er derfor glad for at det forventes at Strømnettutvalgets analyser inngår i kommisjonens arbeid.

Dette er i tråd med Samfunnsbedriftenes innspill om å viktigheten av at overlappende utvalg og kommisjoner koordinerer seg godt, for å skape et robust og sammenhengende faktagrunnlag.

Det knytter seg alltid spenning til hvem som skal sitte i et sentralt utvalg som energikommisjonen. Kommisjonen skal ledes av professor, og tidligere konkurransedirektør, Lars Sørgard.

Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør, Oslo

Silje Ask Lundberg, kampanjeleder, Trondheim

Helene Seim, administrerende direktør, Odda

Gudrun Rollefsen, administrerende direktør, Hammerfest

Arve Ulriksen, administrerende direktør, Utskarpen

- Det er interessant å se at statsråden har lyttet til kravene om variert representasjon, enten det er forbruker-, naturvern-, bransje-, lokalpolitisk eller industrierfaring.

- Vi ser med glede at Gudrun Rollefsen som vi kjenner fra Samfunnsbedriftenes energistyre er oppnevnt. Vi gratulerer – og ser fram til å arbeide tett med kommisjonen i deres viktige arbeid fremover, sier Bjelland.

Se på de grunnleggende dilemmaene i norsk energipolitikk fram mot 2030 og 2050

Vurdere hvordan Norges kraftforsyning blir påvirket av de andre energimarkedene

Se på erfaringene med den midlertidige nye strømstønadsordningen

Energikommisjonen skal levere endelig rapport før 15. desember 2022.

#energikommisjonen