Daglig leders rolle

Arbeidstid • Energi | Havn | Avfall | Andre bransjer | Brann og redning

Det å være daglig leder byr på en rekke utfordringer. Blant annet det å forstå sin egen rolle og arbeidstidsbestemmelser.

Arbeidstid

Arbeidsmiljølovens § 10-12 (1) unntar i hovedsak daglig leder fra arbeidstidsbestemmelsene i loven. Det betyr at daglig leder egentlig hverken har daglig eller ukentlig arbeidstid og dermed heller ikke overtid. Som følge av dette er det blant annet meningsløst at daglig leder skal omfattes av en fleksitidsordning.

Ansvar

Daglig leder har det øverste ansvaret for den daglige driften og skal påse at alle oppgaver løses rett og rett-tidig. Også sine egne oppgaver, selvfølgelig. Siden daglig leders ansvar først og fremst er knyttet til oppgaver og er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene, kan daglig leder selv bestemme når og hvordan dette skal gjøres.

Det kan være at styret setter frister, og da må daglig leder forholde seg til dem. For øvrig kan daglig leder ta seg fri eller avspasering når som helst, og det kan ingen komme med innvendinger mot, så lenge oppgavene utføres som de skal.

Lønn

I alle tariffavtaler vi forholder oss til, går det fram at lønn til daglig leder skal fastsettes av styret. Det innebærer i prinsippet at det ikke skal være forhandlinger om daglig leders lønn.

Noe helt annet er det at daglig leder skal gis anledning til å fremme og begrunne lønnskrav overfor styret, men resultatet kommer ikke som følge av forhandlinger.

Daglig leders lønn skal gjenspeile det ansvaret og den arbeidsinnsatsen som ligger i stillingen, og hvilke resultater som oppnås for bedriften. Noen lederavtaler opererer med konkrete resultatmål som kan utløse ekstra lønn når de innfris helt eller delvis.

Beredskap

Det å ha det øverste daglige ansvaret for at alle nødvendige funksjoner i driften blir ivaretatt, innebærer også å etablere nødvendige ordninger for beredskapsvakt i virksomheter som er avhengige av det.

Dersom bemanningen i bedriften er slik at det ikke er mulig å få til en beredskapsordning uten at også daglig leder tar del i den, er det daglig leders ansvar å oppfylle behovet ved selv å delta – når daglig leder har de nødvendige kvalifikasjonene.

Dette skal i seg selv ikke utløse hverken særskilt betaling eller avspasering, men det kan være et argument for daglig leder i samtaler med styret om egen lønn.

Vi har imidlertid sett flere eksempler på at daglig leder har disponert seg selv inn i beredskapsordninger – ikke fordi det har vært nødvendig på grunn av bemanningen, men ut i fra ønsket om mer i lønn og avspasering.

Dette er å misforstå sin rolle både med hensyn til lønn og arbeidstid.

En forutsetning for at daglig leder skal ha rett til godtgjøring for å delta i beredskapsvakten må være at styret har gitt aksept for dette. På lik linje med at ingen ansatte selv kan bestemme at de skal inngå i vaktordningen.

Siden daglig leder ikke har "ordinær arbeidstid" vil ikke avspasering være en naturlig del av en slik godtgjøring, styret bør derfor også sørge for at arbeidsavtalen eller eget vedtak beskriver hva godtgjøringen skal bestå av.

Alt som er nevnt ovenfor, kan måtte vurderes annerledes i konkrete tilfeller der styret har innskrenket daglig leders frihet blant annet gjennom arbeidsavtalen – for eksempel ved å pålegge særskilt arbeidstid eller funksjoner.